KMVA 3997

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Skattedirektoratet har avgitt slik  i n n s t i l l i n g : Klager ble engangsregistrert i avgiftsmanntallet 2. juli 1997 for 5. termin 1994. Fylkesskattekontoret har ansett A og S som ansvarlig for virksomheten.   Klagers virksomhet er oppgitt til å være detaljhandel med motorkjøretøyer, deler og rekvisita.

Fylkesskattekontor foretok bokettersyn for 1994.  Bokettersynsrapporten er datert 13. november 1996.

Som følge av bokettersynsrapporten fattet fylkesskattekontoret den 2. juli 1997 følgende vedtak om etterberegning av avgift:

 

                     Samlet etterberegning utgjør kr 134 303. Fylkesskattekontoret fattet den 20. november 1997 vedtak om minking av utgående avgift med kr 6 545, renter med kr 3 196 og tilleggsavgift med kr 1 963. Videre er det fattet vedtak om minking datert 2. desember 1997. Utgående avgift ble minket med kr 25 529, renter med kr 12 539 og tilleggsavgift med kr 7 658.  Samlet etterberegning utgjør etter dette kr 76 873.

Renter er beregnet frem til 10. august 1997 i henhold til merverdiavgiftsloven § 37, første ledd. Tilleggsavgift er ilagt med 30 % iht merverdiavgiftsloven § 73.   Klage til Klagenemnda for merverdiavgift er datert 29. juli 1997.

Fylkesskattekontorets redegjørelse er sendt klager v/advokatfullmektig den 20. november 1997. Tilsvar til redegjørelsen fra advokatfullmektig er datert 28. november 1997, samt brev datert 15. desember 1997 og 7. juli 1998.

Saken ble mottatt i Skattedirektoratet den 25. november 1997.

Klagefristen er overholdt.

Saken er ikke brakt inn for domstolene.

../.   Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen til nemndsmedlemmene: Dok nr   3:  Bokettersynsrapporten datert 13. november 1996. Dok nr   5:  Tilsvar til varsel fra Advokat datert 27. januar 1997. Dok nr   6: Fylkesskattekontorets brev datert 21. april 1997 Dok nr   7:  Foreløpig klage fra Advokat datert 20. mai 1997. Dok nr   8:  Fylkesskattekontorets vedtak om etterberegning datert 2. juli 1997. Dok nr   9:  Klage fra Advokat datert 29. juli 1997. Dok nr 10:  Brev fra Advokat datert 18. september 1997. Dok nr 11:  Brev fra Advokat datert 6. oktober 1997. Dok nr 12:  Brev fra Advokat datert 7. november 1997 (med vedlegg). Dok nr 13:  Brev fra Advokat datert 7. november 1997. Dok nr 14:  Brev fra Regnskap AS datert 14. november 1997. Dok nr 15:  Fylkesskattekontorets brev av 20. november 1997 til Advokat. Dok nr 17:  Fylkesskattekontorets brev av 20. november 1997 til  Skattedirektoratet. Dok nr 18:  Fylkesskattekontorets redegjørelse datert 20. november 1997. Dok nr 19:  Telefaks fra Advokat m/vedlegg datert 28. november 1997. Dok nr 20:  Fylkesskattekontorets vedtak om minking datert 2. desember 1997. Dok nr 21:  Brev fra Advokat datert 15. desember 1997. Dok nr 22:  Brev fra fylkesskattekontoret datert 22. januar 1998. Dok nr 23:  Brev fra Advokat datert 7. juli 1998 med vedlegg. Dok nr 24:  Brev fra fylkesskattekontoret datert 14. juli 1998. Dok nr 25:  Oversendelse fra fylkesskattekontoret m/vedlegg datert 21. juli 1998. Dok nr 26: Brev fra Advokat datert 2. september 1998 Dok nr 27:  Rt 1994 side 1064. Dok nr 28: Fylkesskattekontorets vedtak av 2. september 1998 Dok nr 29: Kjøpekontrakt   Klagen gjelder fylkesskattekontorets etterberegning av utgående avgift med kr 42 904 henført til 5. termin 1994. Etterberegningen er foretatt med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 55 første ledd nr 2. Videre er det klaget over ilagt tilleggsavgift.

Klager startet i 1994 opp med kjøp og salg av bruktimporterte motorsykler, samt kjøp og salg av bruktbiler. Hans personlige foretak F  ble registrert i Foretaksregisteret 8. juni 1994, og videre i merverdiavgiftsmanntallet med virkning fra 2. termin 1995. Virksomheten ble i 1994 drevet sammen med S.

Den etterberegnede utgående avgift refererer seg til klagers omsetning av brukte, importerte motorsykler fra USA for 1994. På dette tidspunkt hadde hverken A eller S tollkredit. De kontaktet da daglig leder i M AS som var registrert i avgiftsmanntallet for reklamevirksomhet fra 3. termin 1994 tom 6. termin 1996. Daglig leder i M AS har opplyst at firmaet stilte sitt navn til disposisjon for A og S da aksjesel-skapet hadde tollkreditt. Dette ble gjort mot at M AS skulle få kr 1 000 i fortjeneste pr importerte motorsykkel. Syklene ble importert og fortollet av firmaet M AS. A og S har disponert firmaets bankkonto, men det har kun vært bevegelse på kontoen i juni og juli 1994. Det foreligger ingen fakturering eller pengestrøm mellom A/S og firmaet.

Videre er det klager som har reist til USA for å kjøpe syklene, og betaling av de importerte syklene er foretatt av klager. Det foreligger således ingen bokførte betalinger i regnskapet til aksjeselskapet. Både A og S har i henhold til skriftlig avtale (vedlegg 1 til rapporten) lånt kr 150 000 hver til M AS. Avtalen går ut på at A og S selv skulle forestå salget av motorsyklene. Fylkesskattekontoret har ikke funnet at selskapet har mottatt disse pengene, og daglig leder i selskapet har ikke skrevet under avtalen.

Etter fylkesskattekontorets mening tyder dette på at klager og S selv har foretatt kjøp av syklene i USA for senere salg i Norge. Omsetning til kundene er imidlertid skjedd i M AS sitt navn, og det er ved salget av syklene beregnet utgående avgift. Syklene er førstegangsregistrert på kjøper.

Fylkesskattekontoret er av den oppfatning at det er det reelle, og ikke det formelle, som det må legges avgjørende vekt på. Fylkesskattekontoret har ansett klager for å være ansvarlig for den drift som fremkommer i regnskapet til M AS.

Fylkesskattekontoret avholdt bokettersyn i klagers virksomhet for perioden 1994-3. termin 1996. Videre ble det avholdt ettersyn hos M AS for 1994 og 1995, og hos I AS ved F for 1996. Det ble fattet vedtak om etterberegning av avgift den 2. juli 1997 for M AS for 1994. Her gjøres A og S solidarisk ansvarlige for avgiften, kr 74 978.

Videre er det etterberegnet avgift vedrørende F AS for 1995 og 1996 i vedtak av 21. april 1997, og det vises i denne forbindelse til klagesak nr 3996.

Fra bokettersynsrapporten hitsettes følgende vedrørende salgsdokumenter og bokført salg:

«Det er bokført 9 salgsnotaer i regnskapet, jfr. b.nr. 1-13/94. Disse salgsnotaene, det vil si kjøpekontraktene, er alle kopier og viser samme forhåndsnummer 11196. I kontraktens felt for salgsrepresentant fremgår signatur av A. Som selger fremgår imidlertid M A/S. Det er bokført utgående merverdiavgift av salget. Når det gjelder salgsbeløpene kan det imidlertid synes som at disse ikke samsvarer med reell markedsverdi. Total salgssum i følge salgsnotaene utgjør kr 465.000. Se kommentarer vedrørende omsetningen under rapp. pkt.7.2.» 

Videre hitsettes fra rapportens pkt 7.2:

 

Bokettersynsrevisor har anført i rapporten at det må kunne legges til grunn at salgsbeløpene ifølge salgsnotaene ikke er det reelle salgsbeløp for motorsykler, og at mottatt salgsvederlag pr motorsykkel må antas ha vært tilnærmet de samme beløp som ovennevnte priser. Revisor har i rapporten foreslått at de annonserte priser legges til grunn som den alminnelige omsetningsverdi for motorsyklene. Avgiftsgrunnlaget kr 415 785 fremkommer slik: Salgssum brutto     kr 851 000 - kost pris inkl frakt, toll og avgifter   kr 435 215- kr 415 785 22% merverdiavgift    kr  74 978

Følgende hitsettes fra fylkesskattekontorets redegjørelse (dok 18): «På bakgrunn av ovennevnte faktumbeskrivelse, er fylkesskattekontoret av den oppfatning at virksomheten med import og omsetning av brukte motorsykler i 1994 i virkeligheten er A og Ss. De to mår derfor holdes solidarisk ansvarlige for avgiften.

  A og S har ikke ført forskriftsmessig regnskap for virksomheten med import og omsetning av motorsykler i 1994. Det er således ikke ført kassebok, kasseoppgjørsbok, posteringsjournal, hovedbok, reskontro og årsoppgjørsbok. Fylkesskattekontoret har derfor kommet til at avgiften kan fastsettes ved skjønn etter merverdiavgiftsloven § 55, 1. ledd nr 2. Fylkesskattekontoret er av den oppfatning at grunnlaget for beregning av utgående avgift er satt for lavt, jf rapport vedr M AS for 1994, punkt 7.2. Under bokettersynet fant fylkesskattekontoret at en motorsykkel var betalt over bankkonto. Denne motorsykkelen ble solgt for det beløp den var annonsert for. For de øvrige motorsyklene er det kun beskjeden fortjeneste, eller til og med tap, dersom man sammenholder salgssum (ifølge salgsbilagskopiene) med kjøpsverdi tillagt toll og frakt samt annonserte priser. På bakgrunn av dette har fylkesskattekontoret lagt til grunn at annonsert pris må legges til grunn ved skjønnsfastsettelsen av utgående avgift.»   Klager anfører prinsipalt at det foreligger saksbehandlingsfeil da bokettersynsrapport m v er stilet til galt rettssubjekt. Det foreligger brudd på utrednings- og saksopplysningsplikten i henhold til forvaltningsloven § 17, jfr veiledningsplikten i forvaltningsloven § 11.

Bokettersynsrapporten skulle vært sendt til M AS, og ikke til A og S. Selskapet kan etter klagers oppfatning ikke tilsidesettes som en juridisk person.

Videre hevder klager at det foreligger brudd på taushetsplikten overfor aksjesel-skapet i henhold til merverdiavgiftsloven § 7, jfr forvaltningsloven § 13 flg.

Subsidiært anfører klager at det foreligger feil ved lovanvendelsen. Det hevdes at det ikke foreligger hjemmelsgrunnlag verken i merverdiavgiftsloven eller i annet materielt grunnlag for å kunne hevde debitoransvar for klager i henhold til merverdiavgiftslovens bestemmelser.

Dersom avgiftsmyndighetene likevel skulle komme til at det foreligger hjemmelsgrunnlag for å gjøre klager ansvarlig, hevdes det atter subsidiært at det ikke foreligger grunnlag for skjønn.

Klager hevder ikke å ha vært involvert i driften på en slik måte at personlig debitoransvar kan gjøres gjeldende overfor han. M AS er en selvstendig juridisk person som har forestått importen av syklene.

 Det vises til Rt 1994 side 1064 når det gjelder aksjeselskapets stiftelse, bokføring, vareeierfunksjon og regnskapsførsel av kjøp og salg. Fylkesskattekontoret kan etter denne dommen ikke tilsidesette aksjeselskapet ved avgiftsfastsettelsen.

Klager mener videre at aksjeselskapet var vareeier ved importen, og det vises til tolloven § 1. Videre vises det til at det hos aksjeselskapet foreligger et regnskap med bokført fortjeneste vedrørende salg av motorsykler. Aksjeselskapet har omsatt syklene til de aktuelle forbrukere. Det forhold at A og S har deltatt ved kontraktsinngåelsene, kan ikke føre til at de blir ansvarlige for avgiftsøkningen. Det vises til at det av bokettersynsrapportens punkt 6.2.2.1 fremgår at kjøpsbilag knyttet til de ti innførte syklene er bokført i selskapets regnskap. Seks av syklene er dokumentert gjennom tolldeklarasjoner, og både regninger samt deklarasjon stilet til selskapet foreligger for de resterende fire syklene. Det at de fire fakturabilag er merket/signert av S/A viser etter klagers oppfatning kun at de to har opptrådt som salgsrepresentanter.

I bokettersynsrapporten vedrørende aksjeselskapet fremgår det at virksomheten ikke har omfattet markedsføringstjenester (som er det selskapet er registrert for å drive med), men kjøp og salg av motorsykler. Avgiftsmyndighetene synes etter klagers oppfatning å forutsette at det har funnet sted en handelsvirksomhet i selskapet. Det er uklart hvorledes og på hvilket grunnlag det kan gjøres gjeldende avgiftsmessig solidaransvar for to personer uten eiertilknytning eller annen formell eller annen tilknytning til M AS.

Påstanden om at klager har lånt aksjeselskapets navn for å benytte seg av dets tollkreditt er en udokumentert påstand som er fremlagt muntlig av aksjeselskapet. Klager kan i høyden ses på som salgsrepresentanter for selskapets omsetning, og valget av selskapet som samarbeidspartner beror på en rekke vurderinger.

Det foreligger ingen pengestrøm mellom selskapet og klager/S, og dette skyldes at de i høyden kan ses som salgsrepresentanter, men ikke næringsdrivende med egen omsetning. Et eventuelt skjønn måtte i så fall gjelde en skjønnsmessig økning av inntekt, og ikke en henføring av debitoransvar for avgift.

Videre er den påstand at selskapet mottok kr 1 000 pr solgte motorsykkel ikke dokumentert. Fylkesskattekontoret har foreslått en inntektsøkning for selskapet med kr 1 000 pr sykkel (10 stykker), og selskapet har etter klagers mening fraskrevet seg noe ansvar  for avgift og inntekt tilknyttet dets bokførte omsetning av disse syklene.

Bokettersynsrapporten tar i punkt 6.2.5 opp det forhold at A og Shver skulle låne kr 150 000 til M AS. Det vises også til at det foreligger to avtaler som er stilet til M AS. Disse til låneavtalene brukes av fylkesskattekontoret som et argument til støtte for at A og S reelt sett er de som har drevet virksomheten. Klager tilbakeviser dette ved å vise til at låneavtalene innebar at de to skulle forestå salg for selskapet. Avtalene innebar imidlertid ikke at de to skulle sies å ha overtatt næringsvirksomheten i selskapet. Lånet skulle tilbakebetales når omsetningen var registrert og bokført i regnskapet. Videre hevdes det at avtalene ikke ble gjennomført, og dette understøtter  at klager ikke kan gjøres ansvarlig for selskapets omsetning.

Etter dette hevdes det at klager i 1994 ikke drev egen virksomhet med omsetning av motorsykler. Det var aksjeselskapet som drev virksomheten, og det vises til at omsetningen er bokført i selskapets regnskap og avgift er innberettet til fylkesskattekontoret.

Atter subsidiært hevder klager at det ikke foreligger grunnlag for en skjønnsmessig økning av omsetningen for 1994. Det vises til at det ikke er uvanlig at bokført omsetning avviker fra annonsert pris. Kundene i bil- og sykkelbransjen forhandler seg svært ofte frem til en gunstigere pris.  Det er etter klagers oppfatning ikke påvist andre forhold som gir grunnlag for å tilsidesette de utstedte salgsbilag og den foretatt bokførsel av omsetning i aksjeselskapet på til sammen kr 465 000.

Det hevdes at det er et for svakt grunnlag for skjønn kun å se hen til at den ene sykkelen som er betalt via bankkonto er bokført med samme pris som annonseprisen. Fylkesskattekontoret har ut fra dette foretatt den slutning at de resterende ni syklene er omsatt til samme pris som annonseprisen, men klager hevder at dette ikke er tilstrekkelig grunnlag for å foreta et skjønn.

Klager anfører videre at det fastsatte skjønn er vilkårlig og uforholdsmessig høyt. Det vises til det som er sagt over når det gjelder anførselen om at det ikke er uvanlig at kundene forhandler seg frem til en gunstigere pris. Videre vises det til at det var dårlig marked for omsetning av motorsykler i 1994 og 1995.

Klager har i brev av 7. juli 1998 fremlagt Kommune ligningsnemnds vedtak datert 17. juni 1998 (dok 23). Følgende hitsettes fra klagers brev:

«Som det fremgår av vedtakets side 5-6, fremgår det at likningsnemnda har imøtekommet våre anførsler om at annonsert pris gir et for høyt teoretisk skjønnsgrunnlag, idet det må hensyntas at syklene, under den subsidiære anførsel om et redusert skjønn, med sannsynlighet er omsatt til en redusert pris basert på forhandlinger med den potensielle kunde.

Likningsnemnda har i sitt vedtak lagt til grunn et prisavslag med 10% i skjønnsutmålingen. Basert på nemndas standpunkt, bes fylkesskattekontoret om å endre sin tidligere avgiftsfastsettelse i tråd med likningsnemndas skjønnsutmåling.

 Etter dette skulle avgiften bli å endre som følger:

Avgiftsreduksjon      kr   13 935,-

Vi ber etter dette om at merverdiavgift reduseres med kr 13 935,-, samt at renter minkes med kr 6 844,-. Videre at tilleggsavgift minkes med 30%, dvs, kr 4 180,-. Minkingen antas derved tilsammen å utgjøre kr 24 959,- inklusive renter og tilleggsavgift basert på likninsnemndas vedtak om 10% reduksjon i omsetningsskjønnet.»

Fylkesskattekontoret anfører at det ikke foreligger saksbehandlingsfeil. Det hevdes at fylkesskattekontoret har veiledet om de aktuelle avgiftsreglene i rapporten, og de enkelte faktiske forhold er forklart i rapporten. Fylkesskattekontoret har videre sendt ut rapporten sammen med varsel hvor de tallmessige forslagene til avgiftsendringer er oppstilt.

Videre er fylkesskattekontoret av den oppfatning at det ikke foreligger brudd på reglene om taushetsplikt. Det vises til at det som er bokført i aksjeselskapet i realiteten gjelder A virksomhet. Brudd på reglene om taushetsplikt kan under enhver omstendighet ikke ha betydning i forhold til klager.

Følgende hitsettes fra fylkesskattekontorets redegjørelse (dok 18):

«Klager har pekt på at det kan ha vært et kommisjonsforhold. Fylkesskattekontoret kan ikke si seg enig i dette. Vi mener at importen gjennom M AS kun er en konstruksjon, og ikke noe reelt kommisjonsforhold.

Det forhold at MAS er et gyldig stiftet aksjeselskap kan ikke frita A og S for avgift i tilknytning til deres virksomhet med import og omsetning av motorsykler.»

Fylkesskattekontoret viser videre til at klagers fullmektig har fått tid til å fremskaffe dokumentasjon for at motorsyklene er videresolgt for lavere priser enn de annonserte prisene. Dette er imidlertid ikke gjort.   Når det gjelder ligningsnemndas vedtak, er fylkesskattekontoret av den oppfatning at vedtaket ikke gir grunnlag for å endre etterberegningen. Det vises til at det ikke er ført forskriftsmessig regnskap da det ikke er ført kassebok, kasseoppgjørsbok, posteringsjournal, hovedbok, reskontro og årsoppgjørsbok. Klager er etter fylkesskattekontorets mening nærmest til ha risikoen for tvil med hensyn til hva motorsyklene faktisk er solgt for.

Skattedirektoratet vil bemerke at etterberegningen på A personlig er foretatt med den begrunnelse at det er han som i realiteten har importert de brukte motorsyklene fra USA. A er altså gjort ansvarlig for den etterberegnede avgift, og ikke M AS som kun i navnet har stått for importen og videresalget av syklene.

En antar at fylkesskattekontorets avgjørelse om å gjøre A ansvarlig for avgiften er korrekt. I denne forbindelse vil en også vise til Kommunen ligningsnemnds vedtak (vedlegg til dok 23) som sier seg enig med fylkesskattekontorets avgjørelse.

A (sammen med S) må etter dette anses å være den som i realiteten har stått for kjøp og salg av ti motorsykler fra USA. Aksjeselskapet har, etter det en kan se, ikke hatt noen befatning verken med importen eller salget av syklene. A og S reiste selv til USA for å kjøpe syklene, og det er også de som har forestått salget av syklene i Norge.

Når det gjelder klagers påstander med hensyn til saksbehandlingsfeil, vil en vise til det som er sagt over.

Når det så gjelder den etterberegnede avgift, antar Skattedirektoratet at de salgsbeløp som fremkommer av salgsnotaene mest sannsynlig ikke er overensstemmende med den reelle salgspris. En viser i denne forbindelse til de feil som foreligger med hensyn til inntektslegitimasjon, og ved å sammenholde bokført salgssum med annonsert pris, ser en at det dreier seg om store avvik.

 Det vises også til at det ikke foreligger fakturaer, kun kjøpekontrakter, og at de alle har samme nr, nr 11196. Kontraktene er ikke datert og noen er ufullstendig utfylt.

Fra ligningsnemndas vedtak hitsettes:

«Bokettersynet har avdekket feil og mangler ved regnskap og inntektslegitimasjon. Ved å sammenholde oppført salgssum på motorsyklene med annonserte priser framkommer store avvik, som også etter ligningsnemndas mening gir grunn til å anta at salgsbeløpene i følge salgsnotaene ikke er de reelle salgsbeløp for motorsyklene, jfr. rapportens punkt 7.2.

A og S har ikke ført forskriftsmessig regnskap for den virksomhet de har drevet i 1994 med innførsel og salg av motorsykler. Det er således ikke ført kassebok, kasseoppgjørsbok, posteringsjournal, hovedbok, reskontro eller årsoppgjørsbok.

På bakgrunn av dette mener ligningsnemnda at det foreligger grunnlag for å bruke skjønn ved fastsettelsen av inntekten, jfr. ligningslovens § 8-2, nr.1

Rogaland fylkesskattekontor har i sitt skjønn lagt til grunn at A og S har oppnådd et salgsbeløp for motorsyklene lik de annonserte priser. Skattyter har kommet med subsidiære merknader til skjønnets størrelse, hvor det er påpekt at det er vanlig at forhandler ikke oppnår annonsert pris grunnet prisforhandlinger med kunden. Etter det ligningsnemnda også erfarer er det få selgere som oppnår annonsepris på brukte motorkjøretøy uten at kundene har forhandlet seg til prisavslag.

Ligningsnemnda finner etter dette som et gjennomsnitt å anvende et prisavslag på 10 % i skjønnsutmålingen.»

Fylkesskattekontor har i vedtak av 2. september 1998 på grunnlag av ligningsnemndas vedtak minket etterberegningen tilsvarende, jf dok 28.

Etter en helhetsvurdering finner Skattedirektoratet å kunne slutte seg til fylkesskattekontorets vedtak om at de annonserte priser minus 10% legges til grunn for avgiftsberegningen.

Tilleggsavgift Tilleggsavgift er ilagt med 30 %.   Skattedirektoratet vil bemerke at det etter merverdiavgiftsloven § 73 er et vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at det ved overtredelse av loven eller dennes forskrifter er utvist forsett eller uaktsomhet. Det er således tilstrekkelig at det er utvist simpel uaktsomhet.

Skattedirektoratet oppfatter det slik at det er tale om en bevisst unndragelse av avgift, jfr det som er sagt foran i innstillingen. Etter det Skattedirektoratet kan se, er det tale om en bevisst omgåelse av merverdiavgiftslovens regler. Statskassen er videre unndratt avgift.

Det er ilagt 30 % tilleggsavgift, og dette må anses forsvarlig i denne saken.          Skattedirektoratet tilrår etter dette at det treffes slikt

 v e d t a k :

Den påklagede etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE: Nemndas medlem Gundersen har votert slik: «Myndighetene har i denne saken lagt vekt på sakens reelle sider og sett bort i fra de formelle. Myndighetene har ingen hjemmel for å foreta etterberegning på dette grunnlag.

Man har i avgiftsretten ingen lovhjemmel eller sedvane som tilsier at man kan tilsidesette en transaksjons formelle sider. Snarere tvert imot, har myndighetene i klagesaker i meget stor utstrekning lagt avgjørende vekt på formaliteter i saker der realiteter kunne ha tilsagt at klager burde ha blitt hørt med sine argumenter.

Avgiftsretten skiller seg her fra f.eks skatteretten, der myndighetene er gitt adgang til gjennomskjæring etter bl.a. skattelovens § 54-1.

Et vedtak i tråd med direktoratets innstilling vil medføre en betydelig endring i praktiseringen av avgiftsretten, og vil kunne medføre konsekvenser som jeg ikke er i stand til å se følgene av.  Det er lang og sikker praksis i avgiftsretten at formalitetene er de som er avgjørende, jeg kan ikke se at det skulle være tungtveiende grunner til å endre på dette. Jeg oppfatter at det uansett ikke bør være klagenemndas oppgave å initiere en endring i rettstilstanden på området.   På dette grunnlag voterer jeg for at den påklagede etterberegning oppheves.»

Nemndas formann Dons Heinfjell og nemndas medlemmer  Martinsen, Andersen og Haugerud har alle sagt seg enig i Skattedirektoratets innstilling.

I samsvar med flertallets votering ble det fattet slikt  V e d t a k:

Som innstilt.