KMVA 4024

Saken gjelder: Skjønnsmessig etterberegning av utgående merverdiavgift og ileggelse av 50% tilleggsavgift. Virksomheten var ikke registrert i avgiftsmanntallet. Det var ikke ført regnskap.

Bransje: Salg av fisk og skalldyr

Stikkord: Skjønnsmessig fastsettelse av omsetning -ikke ført regnskap -ikke registrert i avgiftsmanntallet

Merverdiavgiftsloven: § 55 første ledd nr. 2

Investeringsavgiftsloven:

 

 

Dato for Skattedirektoratets  innstilling: 20. mars 1998

 KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Skattedirektoratet har avgitt slik

 i n n s t i l l i n g :

Klager har etter fylkesskattekontorets oppfatning i en årrekke, uten å føre regnskap eller å registrere seg i avgiftsmanntallet, drevet virksomhet med salg av skalldyr/fisk fra mobile utsalgssteder.

Samlet etterberegning utgjør kr 182 926. Renter er beregnet frem til 10. mai 1995 i henhold til merverdiavgiftsloven § 37, første ledd. Tilleggsavgift er ilagt med 50%  i henhold til merverdiavgiftsloven § 73.

Klage til Klagenemnda for merverdiavgift er datert 2. mai 1995.

Fylkesskattekontorets redegjørelse er sendt klager v/ adv.. Tilsvar til redegjørelsen fra adv. er datert 9. august 1995.

 Saken ble mottatt i Skattedirektoratet den 16. juli 1996.  Saken ble imidlertid stilt i bero i Skattedirektoratet fordi klagesaken 19.10.95 ble besluttet overført til søksmåls former.

Klagefristen er overholdt.

Saken er delvis avgjort ved Gulating lagmannsrettsdom av 19. september 1997. (vedlegg)

../.   Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen til nemndsmedlemmene: Dok.nr.  1: Næringsmiddeltilsynets godkjenning av salgsbod 09.02.90-31.12.94 Dok.nr.  2 : Næringsmiddeltilsynets godkjenning av salgsbod 09.02.90-09.02.91 Dok.nr.  4 : Inspeksjonsrapport Næringsmiddeltilsynet 18.09.92 Dok.nr.  5 : Inspeksjonsrapport Næringsmiddeltilsynet 18.09.92 Dok.nr.  9: Inspeksjonsrapport Næringsmiddeltilsynet 08.07.94 Dok.nr.10: Godkjenning av næringsmiddelbedrift  Dok.nr.16: Inspeksjonsrapport Næringsmiddeltilsynet 17.09.94 Dok.nr.20: Notat av 15.02.95 fra møte med K Dok.nr.21: Brev av 20.02.95 fra PS, ÅS Dok.nr.23: Brev av 24.02.95 fra fylkesskattekontoret Dok.nr.27: Brev av 09.03.95 fra K Dok.nr.28: Fylkesskattekontorets brev av 16.03.95 Dok.nr.29: Brev fra adv.  datert 04.04.95 Dok.nr.30: Brev av 06.04.95 fra K Dok.nr.31: Vedtak om avgiftsøkning av 21.04.95 Dok.nr.32: Vedtak om avgiftsøkning av 26.04.95 Dok.nr.33: RF-103, skjema for øking av merverdiavgift av 26.04.95 Dok.nr.35: Klage av 02.05.95 fra adv. Dok.nr.38: Brev av 12.05.95 fra fylkesskattekontoret Dok.nr.39: Brev av 23.05.95 fra adv. Dok.nr.40: Brev av 31.05.95 fra fylkesskattekontoret Dok.nr.42: Brev av 09.06.95 fra adv. Dok.nr.46: Brev av 09.08.95 fra adv. Dok.nr.48: Dom av Sandnes namsrett av 20. mai 1996 Dok.nr.49: Dom av 19.09.97 fra Gulating Lagmannsrett Dok.nr.50: Fylkesskattekontorets redegjørelse av 17. juli 1995 Dok.nr.51: Brev av 17. desember 1997 fra KK

SAKEN GJELDER :

1. Fylkesskattekontorets etterberegning av utgående merverdiavgift for årene 1990 - 1994.

2. Fylkesskattekontorets ileggelse av tilleggsavgift for samme periode.

Klagen gjaldt prinsipalt spørsmålet om hvorvidt KK hadde deltatt i virksomheten, og dermed var ansvarlig for avgiften jfr. merverdiavgiftsloven §12 fjerde ledd.  Dette spørsmålet er imidlertid rettskraftig avgjort ved dom i Gulating lagmannsrett (dok.49), idet retten slo fast at virksomheten var drevet av ektefellene i fellesskap.  Skattedirektoratet legger derfor til grunn at virksomheten var drevet av Klager  i fellesskap.

I perioden 1986-1989 har fylkesskattekontoret lagt til grunn at virksomheten har vært drevet av A K alene. Fylkesskattekontoret har også for denne perioden fastsatt omsetningen skjønnsmessig jfr. merverdiavgiftsloven. § 55 annet ledd nr.2. Skjønnsfastsettelsen er ikke påklaget.

Klagen gjelder således kun spørsmålet om hvorvidt fylkesskattekontorets skjønnsfastsettelse for perioden 1990-1994 er rimelig. Når det gjelder ileggelsen av tilleggsavgift slo Sandnes namsrett fast at vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift var tilstede jfr. merverdiavgiftsloven. §73. Klagen gjelder således kun selve utmålingen av tilleggsavgiften. Det kan ikke sees at ileggelsen av tilleggsavgift er omfattet av anken til lagmannsretten.

Etterberegningen skyldes at ekteparet K har drevet virksomhet med omsetning av fisk/skalldyr i perioden 1990-1994 fra flere mobile utsalgssteder i kommunene A, B og C.  Det er ikke ført regnskap for virksomheten, og virksomheten har heller ikke vært registrert i avgiftsmanntallet.

Det har ikke vært avholdt ordinært bokettersyn i virksomheten ettersom det ikke har vært ført noen form for regnskap. Fylkesskattekontorets vedtak er basert på opplysninger fra klager, dokumentasjon fra næringsmiddeltilsynet og opplysninger fra leverandører o.l.

Det vises til godkjenningsbevis for vogn til bruk ved mobil handel med næringsmidler for perioden 9. februar 1990 til 31. desember 1994 (dok.1), og for perioden 9. september 1990 til 9. februar 1991 (dok.2), samt godkjenning av næringsmiddelbedrift for perioden 11. juli 1994 til 1. august 1995. (dok.10)  Det vises videre til inspeksjonsrapporter fra næringsmiddeltilsynet jfr. bl.a. rapport av 18. september 1992 (dok.4), 8. juli 1994 (dok.9) og 17. september 1994 (dok.16).  Når det gjelder klagers egne opplysninger vises det til notat fra møte på fylkesskattekontor den 15. februar 1995 som er undertegnet av klager. ( dok.20)   

Av notatet fremgår at klager drev virksomhet med salg av reker fra buss på Lura i perioden mai/juni 1993 og ut året.  Virksomheten pågikk også ifølge notatet i hele 1994. For øvrig vises det til opplysninger fra leverandør i brev av 20. februar 1995 fra PS vedrørende leveranser til klager i perioden 11. juni 1993 til 30. desember 1994. (dok.21) Fylkesskattekontoret bygger også på opplysninger gitt fra innehaveren av VC om at klager fra 1988 og frem til mars 1993 kjøpte tildels betydelige mengder (inntil 100 kg. pr. uke) reker mot kontant betaling. Det fremgår også av inspeksjonsrapport fra Næringsmiddeltilsynet datert 18. september 1992 at klager har handlet krabbe hos V på K.(dok.5)

Fylkesskattekontoret har videre lagt vekt på at klager i perioden har disponert et stort antall kjøretøyer som antas å ha vært benyttet i virksomheten.  Det er således lagt til grunn at klager i perioden 1990- 1994 har disponert 26 biler. Fylkesskattekontoret bygger sin antagelse på opplysninger fra næringsmiddeltilsynet som gir tillatelse til salg av skalldyr fra mobilt utsalgssted. Tillatelsen gjelder etter det opplyste kjøretøyet og ikke salgsstedet.  En har videre lagt til grunn biler som har vært omfattet av klagers forsikring. Det har ifølge fylkesskattekontoret vært vanskelig å finne frem til de biler og campingvogner som har vært eiet av klager fordi biltilsynets registre er basert på kjennemerke og ikke eier. I den grad det har vært benyttet uregistrerte vogner fremgår dette ikke av biltilsynets register. To av de vognene som konkret er påvist har ikke vært registrert på klager. Det er videre vist til at klager har gitt skiftende forklaringer når det gjelder kjøretøyene. Klager har dog bekreftet at det dreier seg om totalt 23 kjøretøy jfr. klage av 2. mai 1995 fra adv.  (dok.35)

Det har ifølge fylkesskattekontoret ikke latt seg gjøre å beregne hvordan det omfattende bilholdet har virket inn på familiens privatøkonomi. Dette på grunn av mangelfulle og tildels uriktige  opplysninger vedrørende finansieringen av bilene. Det vises til at opplysninger som gis er svært omtrentlige både mht. kjøpe- og salgssum og hvem bilene er solgt til. Det vises i denne forbindelse til fylkesskattekontorets brev av 31. mai 1995 (dok. 40 s. 2 øverst). Fylkesskattekontoret har allikevel foretatt en enkel privatforbruksberegning for 1993, der det er lagt til grunn at klager med årsavgift, forsikring og tap i forbindelse med kjøp og salg av 6 biler har hatt utbetalinger på tilsammen kr. 57 000 før driftsutgifter. Det disponible beløp i 1993 før skalldyrsalg har da vært omlag 62 000. (119 000 - 57 000). Familien bestod ifølge folkeregisteret i A av fem personer, derav tre barn i alderen 16, 17 og 20 år i 1993.

 I det samme året har klager utført påbyggingsarbeider på boligen. Dette gjelder bl.a. arbeider på takkonstruksjon og bygging av nye yttervegger. Klager har fremlagt en oppstilling over utgiftene i denne forbindelse jfr. brev av 6. april 1995.(dok 30) I følge klager beløper utgiftene til påbyggingen seg til kr. 8 186, samtidig som det opplyses at klager mottok kr. 9000 i gave fra en slektning. Fylkesskattekontoret anser klagers oppstilling som lite realistisk i det arbeidene anses å være ganske omfattende.

Fylkesskattekontoret har på bakgrunn av ovennevnte fastsatt klagers omsetning skjønnsmessig jfr. merverdiavgiftsloven. § 55 annet ledd nr. 2.

Fra fylkesskattekontorets redegjørelse hitsettes:

«Virksomhetens omfang - omsetning

Vi har i våre vedtak lagt til grunn at ektefellen, A K i årene 1986 - 1989 kjørte rundt og solgte fisk i et relativt beskjedent omfang. Vi har lagt til grunn at han har vært alene om dette og at han i 1990, sammen med sin kone gikk over til å selge reker. Under behandlingen av klagen er det imidlertid kommet frem opplysninger som indikerer at dette fiskesalg fortsatte og at det har hatt et langt større omfang enn det vi har lagt til grunn for årene 1986 - 1989. Vi viser til vår redegjørelse vedr. størrelsen på det skjønn som er foretatt for årene 1990 - 1994.

All virksomheten er etter det opplyste avviklet i februar/mars 1995.

Omsetningens størrelse - utgående avgift

Ut over fremlagte opplysninger fra PS for deler av 1993 og 1994, dok. 21, har vi ingen salgsdokumenter m.m. som kan si noe eksakt om varekjøp og salg. Kjøp av reker i 1993 og 1994 herfra utgjorde hhv. kr. 61.207,- og kr. 142.508,- inkl. mva. A K har imidlertid redegjort for at han også har kjøpt krabbe fra V i 1994 for kr. 21.557 inkl. mva.

A K har ikke kunnet redegjøre for kjøp ut over dette.

Det må legges til grunn at det er kjøpt til dels betydelige mengder reker fra VC a/s i B. VC har, ettersom kontantsalget ikke er reskontroført hatt vanskelig for å si noe eksakt om hvilke kvanta som er solgt til K, men at dette neppe har vært mindre enn 4000 kg. pr. år, eller omlag 100 kg. pr. uke de aktuelle år frem til mars 1993. Dette stemmer for så vidt også med de opplysninger A K gir i brev av 06.04.95, dok. 30, om salget i perioden 1990 - 1991. A K har imidlertid i sin forklaring av 15.02.95, dok. 20, nektet for at han noen gang har kjøpt reker fra VC.

 A K har opplyst at han holdt en utsalgspris på kr. 75,- pr. kg. Vi har for vår del fremholdt at vi mener en utsalgspris på kr. 80,- fremstår som mer sannsynlig ettersom vi både av samtaler med VC og Fiskesalgslaget ikke har fått inntrykk av at utsalgsprisene i de mobile rekevognene avvek fra torgpris i B  på kr. 80,- pr. kilo de aktuelle år.

Et kvantum på 4000 kg. reker vil således alene gi en samlet omsetning på kr. 320.000,-. Hertil kommer at det har vært solgt en ukjent mengde krabbe og fisk. Sett hen til at holdbarheten på krabbe er svært kort må nødvendigvis omfanget av krabbesalget ha vært av en viss størrelse for at det skulle lønne seg med ukentlige turer til K for å hente krabbe. Vi viser til de relativt betydelige utgifter dette medfører i form av fergebilletter/bompenger. De ukentlige turer til K for å hente krabbe er for øvrig nevnt i adv. s brev av 23.05.95, dok. 39, hvor det fremgår;

"Jeg kan overhodet ikke se at det har noen interesse for saken å avgjøre hvorvidt hans kone for å hjelpe ham med hentingen har stillet sine personkjøretøyer til disposisjon for A K slik at han kunne hente skalldyrene."

A Ks opplysninger om at han bare har solgt krabbe i 1994 kan således ikke være riktige. Det fremgår også av godkjenningen i 1990, dok. 2, og av inspeksjonsrapport dat. 18.09.92, dok. 4, at det foruten reker også har vært solgt krabbe.  

Rekesalget har fortrinnsvis funnet sted i helgene. Det er imidlertid grunn til å tro at A K de øvrige dager har fortsatt den virksomhet han tidligere drev med salg av fisk. Dels har K selv redegjort for at han periodevis kan ha solgt noe fisk i tillegg til reker og krabbe men det fremgår også av adv. s klage dat. 23.05.95, dok. 39, i tilknytning til AA-1, kjøpt 1992, at bilen har vært benyttet ved kjøp og salg av fisk.

Vi viser også til at AA-2 og AA-3 skal ha vært benyttet til fiskesalg, jfr. vårt brev av 31.05.95, dok. 40. Adv.  har kommentert dette slik i sitt brev av 09.06.95, dok. 42 s. 2;

"Grunnen til at AA-2 og AA-3 er trukket frem er nettopp for å vise at i denne tid så hadde ikke A K noe annet salg enn salg av fisk. Jeg forstår ikke hvorfor man da uten videre skal kunne sette likhetstegn mellom salg av fisk og salg av skalldyr."    De nevnte biler er registrert hhv. 17.09.90 og 04.10.91. Ettersom det ikke er bestridt at det har vært solgt reker fra oktober 1990 har vi vanskelig for å forstå dette på annen måte enn at det i tillegg til skalldyr også må ha vært omsatt en hel del fisk.

K har for øvrig opplyst at han periodevis også solgte hummer.

På denne bakgrunn fremstår det, etter vår mening,  ikke som urimelig å legge til grunn en gjennomsnittlig omsetning på kr. 420.000,- pr. år.

Det er da også tatt høyde for at virksomheten kan ha variert noe gjennom årene pga. av A K sykdom. I klagen er det anført at virksomheten lå nede store deler av 1992 etter at A K ble syk påsken dette år. Etter hva vi kan se av Næringsmiddeltilsynets inspeksjonsrapporter må der ha vært virksomhet både i H og M i september dette år.   Dette har medført en etterberegning av utgående avgift på kr. 70.000,- for hvert av årene 1990 - 1992 og kr. 75.738,- for hvert av årene 1993 og 1994.

Varekjøp, inngående avgift.

En forutsetning for fradrag for inngående avgift er at denne kan legitimeres med bilag, jfr. merverdiavgiftslovens § 25. Inngående avgift er kun legitimert med bilag for kr. 10.068,- i 1993 og kr. 36.427,- i 1994.

Det må likevel legges til grunn at kjøpet fra VC har vært avgiftsberegnet. Ut over dette har vi imidlertid ingen holdepunkt for verken hvor varene er kjøpt eller i hvilken grad disse salg har vært avgiftsberegnet.   Vi finner derfor å ha strukket oss langt når vi har innrømmet fradrag for inngående avgift basert på en bruttofortjeneste på omlag 32 %. Vi har hos Fiskesalgslaget, jfr. bla. dok. 24, fått opplyst at pris fra fisker til oppkjøper hele perioden har vært omlag kr. 38,- eksl. mva. Utsalgspris fra oppkjøper har i snitt ligget 3 - 5 kr. over dette. Noen ganger mer og andre ganger mindre.

Det har etter vår oppfatning ikke noe for seg i en slik situasjon å særskilt ta hensyn til svinn ved å legge til grunn et høyere vareforbruk, dvs. gi et større fradrag for inngående avgift. Det er intet som tyder på at virksomheten jevn over skal ha hatt et så ekstraordinært stort svinn. For alle år må det antas at vårt skjønn innebærer et større fradrag for inngående avgift enn det som har vært krevd opp av leverandørene. Vi viser til den sparsomme dokumentasjonen som er gitt for varekjøpet sammenholdt med opplysningene om at dette er foretatt både «her og der».

Vi har i tillegg til dette også gjort et ikke urimelig fradrag for inngående avgift vedr. drift og vedlikehold av de vogner som har vært benyttet.

Det kan utledes av skjønnet at virksomheten har gitt familien K et disponibelt beløp på rundt kr. 100.000,- pr. år. Heller ikke dette fremstår etter vår oppfatning som urimelig.

Etter fylkesskattekontorets oppfatning fremstår derfor det foretatte skjønn når det gjelder avgiften som svært rimelig. «

Når det gjelder ileggelsen av tilleggsavgift med 50% viser fylkesskattekontoret til at klager for lang tid tilbake fikk tilsendt registreringsskjema og således må ha vært godt kjent med plikten til å la seg registrere. Det vises også til at det ikke er blitt ført regnskap for virksomheten.

Klager anfører at det ikke skulle vært etterberegnet avgift for 1990 fordi virksomheten ikke kom opp i tilstrekkelig omsetning.  Når det gjelder 1991 hevder klager at virksomheten må deles på to i og med at det var to som sto for driften. Klager hevder at det i dette året var drevet virksomhet sammen med EG.

Klager anfører videre når det gjelder 1992 at halve virksomheten dette året falt bort p.g.a. A Ks hjerteinfarkt den 11. april 1992.

For øvrig når det gjelder alle år hevder klager at det har vært et betydelig svinn ved salg av reker. Årsaken til dette har ifølge klager vært at innkjøpet har vært for stort i forhold til det som kunne selges. Det hevdes således at klager har måttet kvitte seg med 1/4 av de innkjøpte varer.

SKATTEDIREKTORATET SKAL BEMERKE: Det er ikke omtvistet at skjønnsgrunnlag er tilstede jfr. merverdiavgiftsloven § 55 annet ledd nr. 2.  Klager har drevet virksomhet i flere år uten å registrere virksomheten i merverdiavgiftsmanntallet, og uten å føre regnskap for virksomheten. Klager har heller ikke på annen måte fremlagt dokumentasjon eller kommet med  opplysninger som har vært egnet til å inngi slik tillit at de kan danne grunnlag for avgiftsoppgjøret. Det vises til at klager i perioder hevder å ikke ha drevet virksomhet samtidig som det motsatte fremkommer av dokumentasjon fremlagt av fylkesskattekontoret.  Som eksempel på dette vises til klagers brev av 9. mars 1995 der klager hevder at bortsett fra salg av skalldyr i to helger i 1990 ble det ikke solgt skalldyr før sommeren-93.( dok.27)  Dette samsvarer ikke med fremlagte godkjenningsbevis og inspeksjonsrapporter fra Næringsmiddeltilsynet, og er heller ikke i overensstemmelse med det som fremkommer i klage fra advokat  datert 2. mai 1995 (dok. 35), der det hevdes at virksomheten med salg av skalldyr startet opp i oktober 1990 og fortsatte til desember 1991.

Det vises videre til at klager har kommet med uriktige opplysninger når det gjelder anskaffelsen av kjøretøy. Det vises til at klager på forespørsel fra fylkesskattekontoret når det gjaldt biler som var eiet av familien K i perioden 1988 - 1994 (dok. 23) i svarbrev av 9. mars 1995, (dok.27) opplyste å ha kjøpt en buss i 1993, og en bil i 1994 til tross for at det senere har vist seg at familien i denne perioden har eiet et stort antall kjøretøyer.

 Skattedirektoratet anser at fylkesskattekontoret i denne saken har utvist et rimelig skjønn. Klagers anførsel om at klager bare er ansvarlig for halve omsetningen i 1991 kan ikke føre frem.  Det vises til at det er klager v/ ekteparet K som er ansvarlig for virksomheten også i 1991. Dette er også slått fast i lagmannsrettsdommen. For øvrig vises det til at fylkes-skattekontoret ved skjønnsfastsettelsene har tatt høyde for at virksomheten kan ha variert noe gjennom årene p.g.a.  A Ks sykdom, og til at virksomheten har vært drevet som en familiebedrift slik at det har vært mulig å holde virksomheten i gang til tross for sykdommen. Det vises videre til at det fremgår av Næringsmiddeltilsynets inspeksjonsrapporter at det har vært drevet næringsvirksomhet også i 1992.(dok.4 og 5)

Skattedirektoratet kan for øvrig ikke se at det er grunnlag for å anta at inngående merverdiavgift må økes ytterligere på grunn av svinn. Klager er allerede blitt innrømmet fradrag for inngående merverdiavgift til tross for at man i stor grad ikke har holdepunkter for hvor varene har vært kjøpt eller i hvilken grad disse har vært avgiftsberegnet. Det kan for øvrig heller ikke sees at det er grunnlag for å anta at svinnet er ekstraordinært.

Utmålingen at tilleggsavgiften jfr. merverdiavgiftsloven §73 er i samsvar med praksis. En legger vekt på at det er blitt drevet avgiftspliktig virksomhet gjennom flere år uten at registrering i avgiftsmanntallet har funnet sted, og uten at regnskap er blitt ført.       Skattedirektoratet tilrår etter dette at det treffes slikt

 v e d t a k :

Den påklagede etterberegningen stadfestes. 

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE: Nemndsmedlemmene Dons Heinfjell,Martinsen,Gundersen,Andersen og Haugerud har alle sluttet seg til Skattedirektoratets innstilling.

v e d t a k:

Som innstilt.