KMVA 4046A

Saken gjaldt fylkesskattekontorets tilbakeføring av fradragsført inngående avgift på kjøp av transporttjenester fra tilknyttede ikke registrerte sjåfører. Klagenemnda fant enstemmig at klager hadde utvist kvalifisert uaktsomhet ved sin fradragsføring av beløp uriktig betegnet som merverdiavgift.

Bransje:     Transport, spedisjon, lagring og handel 

Stikkord:

- Ikke registrerte sjåfører - Tilbakeføring av fradragsført inngående avgift - Kvalifisert uaktsomhet

Mval:            § 55 første ledd nr 2 jf § 21           

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse 23. oktober 2001 i sak nr 4046A vedrørende AT AS.     

Skattedirektoratet har avgitt slik

 i n n s t i l l i n g :

AT AS ble registrert i avgiftsmanntallet med virkning fra og med 6. termin 1990 for transport, spedisjon, lagring, handel og agenturvirke.

Etter avholdt bokettersyn for perioden 1990 tom 1992, fattet fylkesskattekontoret 6. august 1993, med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 55 nr 2, vedtak om etterberegning av avgift, renter og tilleggsavgift overfor selskapet med til sammen kr 1 192 692. Ved vedtak av 26. april 1994 ble etterberegnet avgift, inklusive renter og tilleggsavgift minket med tilsammen kr 83 454 (dok 10 og 11). Etter gjennomført minkingsvedtak gjenstår følgende:

Renter er iht merverdiavgiftsloven § 37 beregnet frem til 10. september 1993 og tilleggsavgift er under henvisning til merverdiavgiftsloven § 73 ilagt med 30%.

Klage til Klagenemnda for merverdiavgift er datert den 23. november 1993 (dok 7).       

Påklaget beløp utgjør kr 590 616 med tillegg av renter på kr 191 167 og ilagt tilleggsavgift med kr 177 185, til sammen kr 958 968 (dok 9, 13). Klagers materielle innsigelser mot etterberegningen er utdypet i hans brev av 7. juni 1994 (dok 18).

Fylkesskattekontorets redegjørelse er sendt klager. Tilsvar er etter det opplyste ikke mottatt.

 Saken ble mottatt i Skattedirektoratet 27. februar 1998.

Klagefristen anses overholdt og saken er ikke brakt inn for domstolene.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen til nemndsmedlemmene: Dok nr   1 : Bokettersynsrapport datert 27.04.93  Dok nr   2 : Varsel om etterberegning av avgift datert 17.06.93 Dok nr   5 : Vedtak om etterberegning av avgift datert 06.08.93 Dok nr   6 : Følgeskriv til vedtak datert 09.08.93 Dok nr   9 : Klage fra advokaten datert 24.11.93 Dok nr 10 : Vedtak om minking av avgift datert 25.04.94 Dok nr 11 : Følgeskriv til vedtak om minking datert 26.04.94 Dok nr 13 : Foreløpig klage fra advokaten datert 06.05.94 Dok nr 18 : Ytterligere klage fra advokaten datert 07.06.94 Dok nr 23 : Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 30.06.94 Dok nr 24 : Frostating lagmannsretts kjennelse av 05.05.94 Dok nr 25 : Høyesteretts dom av 20. april 1999 Dok nr 26 : Brev fra advokatfirmaet B av 21.07.01 Dok nr 27 : Klagesak nr 4046 AT AS

Skattedirektoratet skal bemerke: I brev av 24. november 1993 fra advokaten ble ovennevnte vedtak påklaget til Klagenemnda for merverdiavgift. Den 7. mai 1997 ble det åpnet konkurs i AT AS og i brev til Skattedirektoratet av 15. mars 1998 opplyste konkursboet at boet ikke ville opprettholde klagen. Skattedirektoratet antok at konkursboets beslutning innebar at klagen ikke skulle realitetsbehandles. Klagenemnda fant imidlertid at saken skulle realitetsbehandles, idet nemnda mente at selskapet v/styreformannen hadde rettslig klageinteresse uavhengig av boets beslutning. Klagenemnda påpekte imidlertid at avgiftsmyndighetene som følge av boets beslutning måtte kunne kreve at selskapet v/styreformannen positivt tilkjennega at klagen ble opprettholdt (dok 27). På denne bakgrunn skrev Skattedirektoratet til selskapet v/styreformann, som i brev av 21. juli 2000, gjennom sin advokat, bekreftet at klagen ble opprettholdt (dok 26).

Bokettersynet viste at AT AS hadde kjøpt tjenester fra sjåfører/transportører som ikke var registrert i avgiftsmanntallet. På grunnlag av avregningsnotaer som AT AS selv hadde utferdiget, var det likevel utbetalt beløp betegnet som merverdiavgift til disse (dok 1). På grunnlag av avregningsnotaene fradragsførte ATr AS nevnte beløp som inngående merverdiavgift. Beløpene som ble utbetalt til sjåførene/transportørene, og som korresponderer med beløpene som ble fradragsført av AT AS, ble ikke innbetalt til staten.

Det er klart at sjåførene/transportørene i den foreliggende sak verken hadde plikt til å beregne eller rett til å motta avgiftsbeløp for de tjenestene som ble uført for AT AS, jf merverdiavgiftsloven § 44 annet ledd annet punktum. Uenigheten refererer seg til om avgiftsmyndighetene har rett til å tilbakeføre det korresponderende beløpet som er fradragsført av AT AS som inngående avgift.

Dersom selger ikke er registrert i avgiftsmanntallet, men likevel inkluderer et beløp betegnet som merverdiavgift i sine salgsdokumenter, og kjøper gjør fradrag for dette beløpet, skal avgiftsmyndighetene som utgangspunkt tilbakeføre beløpet. I relasjon til fradragsretten for inngående avgift, bør imidlertid den avgiftspliktige kunne forholde seg til et formelt korrekt utfylt salgsbilag. I praksis har derfor avgiftsmyndighetene lagt til grunn at etterberegning overfor kjøper kun skal skje i de tilfellene hvor han har kjent til eller har utvist kvalifisert uaktsomhet mht selgers manglende rett til å fakturere med merverdiavgift.

 I den foreliggende sak bygger fylkesskattekontorets vedtak på at AT AS i det minste utviste kvalifisert uaktsomhet mht det faktum at sjåførene ikke var registrert i avgiftsmanntallet og følgelig ikke hadde rett til å inkludere merverdiavgift i salgsdokument. Fradragsført inngående merverdiavgift ble tilbakeført under henvisning til merverdiavgiftsloven § 55 første ledd nr 2 (dok 2, 5 og 6).

Når det gjelder selskapets aktsomhet, viser vi til at AT AS selv utferdiget sin egen legitimasjon for fradragsrett gjennom å sette opp avregningsnotaen på vegne av sjåførene. Den valgte fremgangsmåten, som må karakteriseres som irregulær, innebærer etter vår oppfatning at AT AS hadde en særlig sterk oppfordring til å kontrollere om sjåførene faktisk hadde rett til å beregne merverdiavgift. Det at dette ikke ble gjort, tatt i betraktning at det på dette tidspunktet var vel kjent blant aktørene i transportbransjen at det verserte flere tvister som gjaldt registrering av sjåfører i avgiftsmanntallet, må få betydning for aktsomhetsvurderingen. Selskapet synes for øvrig å ha blitt gjort oppmerksom på problemstillingen av sin egen valgte revisor, se bokettersynsrapporten pkt 3.1. I fylkesskattekontorets brev av 26. april 1994 er det for øvrig opplyst at blant annet styreformannen tidligere hadde kjørt for et annet transportselskap hvor det også var utbetalt oppgjør til ikke registrerte sjåfører med beløp betegnet som merverdiavgift (dok 11). Om aktsomhetsvurderingen, se Høyesteretts kjennelse av 30. juni 1994 (dok 23 og 24) og Høyesteretts dom av 20. april 1999 (dok 25). Sistnevnte dom omtaler for øvrig også nevnte tvister.

Ved vurderingen av selskapets aktsomhet legger vi for øvrig stor vekt på at AT AS’ styreformann, var blant de uregistrerte sjåførene som fikk oppgjør inkludert beløp betegnet som merverdiavgift i den angjeldende periode (vedlegg 3 til dok 1 og dok 11).

Skattedirektoratet finner det på grunnlag av sakens opplysninger ikke tvilsomt at AT AS utviste kvalifisert uaktsomhet da selskapet fradragsførte som inngående avgift, beløp uriktig betegnet som merverdiavgift i avregningsnotaer fra nevnte sjåfører.

Tilleggsavgift er iht merverdiavgiftsloven § 73 og interne retningslinjer ilagt med 30%. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift anses oppfylt. Den anvendte sats er i samsvar med praksis.

Skattedirektoratet tilrår etter dette at det treffes slikt

     v e d t a k:

Den påklagede etterberegning stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Klagenemndas medlemmer (Dons Heinfjell, Martinsen, Haugerud, Omdal og Dybsjord) har alle sagt seg enig i Skattedirektoratets innstilling til vedtak.

V e d t a k:

Som innstilt.