Klagenemnda for merverdiavgift
KMVA 4437
Klagenemndas avgjørelse av 5. mai 2000.
Klage innkommet vel 2 måneder etter at fylkesskattekontorets vedtak ble fattet. Klagefristen etter forskrift nr 17 § 2, jf forvaltningslovens § 29 var således oversittet. Nemnda mente klager var den som måtte lastes for å ha å ha drøyd for lenge med klagen og således oversittet fristen. Vilkårene for oppreisning etter forvaltningsloven § 31, første ledd bokstav a var således ikke oppfylt. Vilkårene for å gi oppreisning for fristforsømmelsen, jf forvaltningsloven § 31, første ledd bokstav b, ble heller ikke ansett for oppfylt og klagen ble derfor avvist. Nemndas avgjørelse var enstemmig.
Bransje: Kafè og restaurantdrift
Stikkord: Klage - fristoversittelse - oppreisning for oversittelse av fristforsømmelse
Mval: § 55
Forskrift: nr 17
Dato for Skattedirektoratets innstilling: 10.mars 2000
KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT
Avgjørelse den 5. mai 2000 i sak nr 4437 vedrørende A AS.
Skattedirektoratet har avgitt slik
i n n s t i l l i n g :
Selskapet ble registrert i avgiftsmanntallet med virkning fra og med 3. termin 1994 for drift av restauranter og kafèer.
På bakgrunn av bokettersynskontroll foretatt for perioden 3. termin 1994 -1996 fattet fylkesskattekontoret den 8. desember 1998 under henvisning til merverdiavgiftsloven § 55 nr 2 følgende vedtak om etterberegning av avgift:
Renter er beregnet frem til 10. januar 1999 ihht merverdiavgiftsloven § 37 og tilleggsavgift er ilagt med 40% under henvisning til merverdiavgiftsloven § 73.
Klage til Klagenemnda for merverdiavgift fra er datert den 17. februar 1999.
Fylkesskattekontorets redegjørelse er sendt klager. Tilsvar datert 10. februar 2000 er mottatt.
Saken ble mottatt i Skattedirektoratet den 19. januar 2000. Saken er ikke brakt inn for domstolene.
./. Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen til nemndsmedlemmene: Dok nr 1: Bokettersynsrapport datert 26. mars 1998 Dok nr 2: Notat fra revisor B Dok nr 3: Varsel om etterberegning av avgift datert 10. august 1998 Dok nr 4: Brev fra C datert 27. august 1998 Dok nr 5: Fylkesskattekontorets brev av 1. september 1998 Dok nr 6: Fylkesskattekontorets brev av 30. september 1998 Dok nr 7: Brev av 10. oktober 1998 ved D Dok nr 8: Vedtak om etterberegning av avgift datert 8. desember 1998 Dok nr 9: Klage datert 17. februar 1999 Dok nr 10: Avvisningsvedtak datert 25. februar 1999 Dok nr 11: Klage datert 18. mars 1999 Dok nr 12: Fylkesskattekontorets redegjørelse datert 18. januar 2000 Dok nr 13: Tilsvar datert 10.02.2000
Saken gjelder : Fylkesskattekontoret har lagt til grunn at klager har oversittet klagefristen. Saken gjelder således fylkesskattekontorets vedtak om ikke å gi klager oppreisning for fristoversittelsen.
Nærmere om saksforholdet: A AS ble stiftet med målsetting om å drive med import og salg av pitabrød fra Hellas. I tillegg ble det drevet kafè- og cateringsvirksomhet. C eier 100% av aksjene i selskapet. Hun stod ansvarlig for driften sammen med sin mann E. C hadde heltidsjobb i tillegg til driften av virksomheten.
Etter ca. 6 måneders drift ble halvparten av kafelokalene fremleiet til en pizzeria. Dette grunnet omsetningssvikt. I mai 1994 ble det importert et større parti pitabrød for salg på det norske markedet. Det viste seg å bli vanskelig foren liten bedrift å konkurrere med de store brødleverandørene. dette resulterte i at store mengder av innkjøpt pitabrød måtte kastes. Cateringsvirksmheten har vært drevet i beskjedent omfang. Det er ikke bokført lønn i regnskapet.
Omsetningsoppgaver og selvangivelser er innsendt for den kontrollerte periode.
Det er påvist følgende regnskapsmangler:
- Varetellingslister mangler beskrivelse av kvantum for en del av varene, listene er ikke daterte eller signerte. Virksomheten har tatt med kontorrekvisita i varebeholdningen. varebeholdningen er for årene 1994 og 1995 talt opp til en kombinasjon av anskaffelseskost og utsalgspris.
- Det er funnet mange hull i nummerrekkefølgen når det gjelder paragons og fakturaer/regninger fra cateringsvirksomheten. I 1994 hadde virksomheten bokført kontantsalg fra egen kafé. dette salget er legitimert ved A-4 ark der omsetningen totalt i en periode er notert ned. For september er dagens omsetning skrevet inn i en kassakladd. Det finnes ikke bok for utregning av kontantomsetningen, daterte summeringsstrimeler fra kassaapparat eller forhåndsnummerrerte paragongjenparter som kan legitimere salget i kafeen. Virksomheten ar ikke kassaapparat.
- Det er ikke ført privatuttaksbok
Bokettersynsrevisor har beregnet korrigert bruttofortjeneste til å utgjøre: 1994: - 12,38% 1995: 2,53% 1996: - 94,66%
Under bokettersynet ble det opplyst at det i perioden ble benyttet et påslag på 30% ved salg av mat fra catering. Bokettersynsrevisor har på bakgrunn av foreliggende opplysninger beregnet avansen ved salg av pitabrød til å utgjøre 54,29%. Avanse sats for pitabrød er beregnet ut fra opplysninger i regnskapet, blant annet innkjøpsfaktura, salgsfaktura og varetellingslister. ved oppbyggingen av skjønnet er det tatt hensyn til svinn med 5% totalt. I tillegg er opplysningene om pitabrød som er utgått på dato spesielt tatt hensyn til.
Beregnet netto salgssvikt utgjør:
Netto salgssvikt 49.604 12.686 42.474
Fylkesskattekontoret etterberegnet på bakgrunn av bokettersynet utgående merverdi-avgift med tilsammen kr 23.473.
Fylkesskattekontoret har ansett den oppnådde bruttofortjeneste uantakelig lav. Dette sett hen til de kalkyler som er oppgitt under bokettersynet. Som eneste naturlige forklaring på det svake resultatet finner de at omsetning/uttak må være uteholdt fra regnskapene, og heller ikke innberettet til avgiftsmyndighetene. Sett i sammenheng med de påviste regnskapsmangler er fylkesskattekontoret av den oppfatning at det foreligger grunnlag for å fastsette beregningsgrunnlaget for utgående avgift ved skjønn.
I vedtak av 25. februar 1999 har fylkesskattekontoret avvist innkommet klage. Det vises til forskrift nr 17 § 12, jf forvaltningsloven § 29.
Fylkesskattekontoret kunne videre ikke se at det forelå momenter som skulle tilsi at det burde gis oppreisning for oversittelse av klagefristen, jf forvaltningsloven § 31. Det vises til at det i perioden fra varsel til vedtak om etterberegning ble gitt fristutsettelse hele tre ganger og at det til tross for dette ikke ble mottatt tilsvar i saken. I klage datert 17. februar 1999 ble det også kun bedt om utsatt tilsvarsfrist uten noen nærmere begrunnelse for klagen.
Klager anfører at virksomhetens svar har trukket ut fordi man ikke har hatt hjelp av regnskapskyndige personer. Virksomheten har derfor selv måttet gå gjennom regnskapet og alle bilag til tross for manglende utdannelse eller erfaring innen regnskapsførsel.
Når det gjelder det materielle innhold anføres at omsetning av meierivarer ikke er uteholdt. Det presiseres at det må skilles mellom meierivarer i små kartonger og i større. Literskartonger melk, smør og yoghurt naturell har vært brukt til matlaging. Små kartonger har gått til kantinesalg og dette salget er med i flere samlefakturaer.
Netto innkjøp av matvarer i det teoretiske regnskapet for 1994 og 1995 stemmer ikke. Etter å ha gjennomgått alle fakturaene kommer virksomheten frem til følgende netto vareforbruk (tall i parentes er de tall bokettersynsrevisor fant bokført i regnskapet vedr «annen mat»)
1995 37.614 (47.420) 1996 23.337 (55.156)
Videre anføres at det ikke er slik at all cateringmat er solgt med 30% fortjeneste. Med «catering» i denne forbindelse menes levering av mat til private selskaper. Kantinesalg av meierivarer er solgt med tap. Det var liten forskjell mellom innkjøpspris og salgspris. Forholdet hevdes å være det samme når det gjelder salg av brød og baguetter pga konkurranse med Samvirkelaget vegg i vegg. Det var heller ikke 30% fortjeneste på salg av mat til andre butikker for videresalg. Fortjenesten hevdes å ha vært minimal.
Svinn av pitabrød hevdes å ha vært minimum 20%. Det vises til at brød og baguetter er ferskvarer som må selges samme dag de er stekt og at meierivarer bare har noen dagers varighet. Klager på dårlige pitabrød på slutten av perioden medførte at disse måtte erstattes.
Til sist anføres at selskapets hovedformål var import og salg av pitabrød, fortrinnsvis til grossister og storforhandlere. Demonstrasjon var nødvendig og det ble gitt bort prøver bestående av 1 pose pitabrød à 24 stk til hver bedrift som ble besøkt.
Det konkluderes med bokettersynsrevisors skjønn bygger på feil premisser.
Skattedirektoratet skal bemerke at etter forskrift nr 17 § 12, jf forvaltningsloven § 29 første ledd er fristen for å klage over et vedtak 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket kom frem. Det skal samtidig presiseres at adgangen til å klage over et vedtak om etterberegning av avgift fremgår av "Vedlegg til vedtak om minking/økning av merverdiavgift/investeringsavgift", blankett RF-0200, som er vedlagt vedtaket. Klagen skal som hovedregel fremsettes skriftlig og sendes fylkesskattekontoret.
I nærværende sak er fylkesskattekontorets vedtak av 8. desember 1998, mens klage er datert 17. februar 1999. Denne er således innkommet vel 2 måneder etter at fylkesskattekontorets vedtak ble fattet. Klagefristen etter forskrift nr 17 § 2, jf forvaltningslovens § 29 er således oversittet.
Hjemmel for å gi oppreisning er forvaltningsloven § 31, jf forskrift nr 17 § 12, annet ledd. Bestemmelsen slik den er formulert gir ikke klager et krav på oppreisning. Avgjørelsen er tillagt forvaltningsmyndighetenes frie skjønn, jfr ordlyden "kan klagen tas under behandling".
Bestemmelsen stiller opp to alternative vilkår for at oppreisning kan gis hvor et av dem må være oppfylt for at oppreisning skal kunne gis:
a. parten eller hans fullmektig må ikke kunne lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd for lenge med klagen etterpå, eller
b. det må foreligge særlige grunner som gjør det rimelig at klagen blir prøvd.
I nærværende sak har klager begrunnet fristoversittelsen med at man ikke har hatt hjelp av regnskapskyndige personer og derfor selv måtte gå gjennom regnskap og bilag. Dette på tross av manglende utdannelse eller erfaring innen regnskapsførsel.
Skattedirektoratet vil til dette bemerke at det i perioden fra varsel om etterberegning av avgift (10. august 1998) og frem til klagefristens utløp (ca 1. januar 2000) burde vært mulig å ta stilling til fylkesskattekontorets merknader. Mangel på bistand fra regnskapskyndig person kan ikke aksepteres som begrunnelse for klagers fristoversittelse.
Vi kan heller ikke se at det er godtgjort andre forhold som har forhindret klager i å påklage etterberegningen innen den fastsatte frist.
Skattedirektoratet mener således at klager er den som må lastes for å ha å ha drøyd for lenge med klagen og således oversittet fristen. Vilkårene for oppreisning etter forvaltningsloven § 31, første ledd bokstav a er således ikke oppfylt.
Spørsmålet blir da om det foreligger slike særlige grunner som gjør det rimelig at klagen likevel kan prøves, jf forvaltningsloven § 31, første ledd bokstav b. Ved denne vurderingen skal det også legges vekt på om en endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre, jf § 31, annet ledd.
Etter § 31, første ledd bokstav b kan oppreisning gis selv om parten eller hans prosessfullmektig kan klandres for fristforsømmelsen.
I lovforarbeidene er det pekt på at det ofte vil være rimelig å behandle klager over rettsanvendelsen.
I nærværende sak er det slik Skattedirektoratet ser klagers anførsler kun fremmet innsigelser når det gjelder selve skjønnet. Innsigelser når det gjelder skjønnsadgangen kan ikke ses å foreligge.
Skattedirektoratet har derfor kommet til at det ikke foreligger slike særlige grunner som gjør det rimelig at klagen blir prøvd.
Vilkårene for å gi oppreisning for fristforsømmelsen, jf forvaltningsloven § 31, første ledd bokstav b, finnes derfor ikke å være oppfylt og det tilrås derfor at klagen avvises.
Skattedirektoratet tilrår etter dette at det treffes slikt
v e d t a k :
Klagen tas ikke til følge.
KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:
Nemndas medlemmer ( Dons Heinfjell, Martinsen, Omdal, Andersen og Haugerud) har alle sagt seg enig i Skattedirektoratets innstilling.
V e d t a k:
Som innstilt.