KMVA 5041

For sent innkommet avgiftsoppgave. Klagen gjelder forhøyelse av utgående avgift med kr 760,- for 2. termin 2003. Fylkesskattekontorets vedtak ble stadfestet av Skattedirektoratet.

Bransje:

Oppføring av bygninger.

Stikkord:

Forhøyelse av utgående avgift.

Mval:

§ 54 første ledd 

KLAGE TIL KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse den 21. oktober 2003 i sak nr. 5041 vedrørende org.nr. x.

Klager leverte omsetningsoppgaven for 2. termin 2003 27. juni 2003 mens fristen for innlevering var 10. juni 2003.

Fylkesskattekontoret fattet på denne bakgrunn 30. juni 2003 vedtak om forhøyelse av avgift, kr 760,- jf. merverdiavgiftsloven § 54. 

Vedtaket ble påklaget 4. juli 2003 av registrert revisor/autorisert regnskapsfører xx. Klagen er rettidig.

Fylkesskattekontorets redegjørelse til Klagenemnda er mottatt i Skattedirektoratet 5. september 2003, etter at klagers tilsvarsfrist på to uker utløp. Det er ikke mottatt tilsvar fra klager.

Klagegjenstandens verdi er under kr 15 000. Det fremgår av merverdiavgiftsloven § 57 første ledd at dersom klagegjenstandens verdi er under kr 15 000, renter ikke medregnet, avgjøres saken av Skattedirektoratet.

Klager viser til at Sentralmottaket fikk oppgaven for 2. termin 17 dager etter fristen, men tre dager før vedtaket om fastsettelse. Det anføres at selskapet bestreber å følge fristene for innlevering av oppgavene. I forhold til at 1. termin også ble purret, vises det til at dette ikke skyldes at oppgaven ikke var innlevert, men at det forelå en ubetydelig feil ved den innsendte oppgaven. Følgelig nektet datamaskinen å godta oppgaven for denne terminen og ny oppgave ble sendt.

På vegne av den avgiftspliktige bes det om at man hensyntar den innsendte oppgave. Det anføres at det virker urimelig at et vedtak om fastsettelse settes så hurtig etter opprinnelig frist og det i tillegg 3 dager etter at oppgaven er mottatt.

Fylkesskattekontoret viser til at vedtak om forhøyelse av avgift iht. mval. § 54 etter praksis er en sjablonregel som forutsettes brukt uavhengig av subjektiv skyld.

Det anføres at dersom individuelle forhold i større grad skal tas hensyn til vil dette komplisere og gjøre avgiftsfastsettelsen mer kostbar. Føres i tillegg en lempelig praksis hvor forsinket innlevering av oppgaver i større grad godtas, anføres det at dette kan forsinke fastsettelsen av avgiften, og den senere innfordringen av denne.

Fylkesskattekontoret viser til at det iht. gjeldende retningslinjer skal reageres hvis oppgavene kommer for sent, første gang med advarsel og senere med tilleggsavgift etter mval. § 54.

Det vises til at avgiftspliktige tidligere er blitt orientert fra fylkesskattekontoret om følgene av manglende eller forsinket innlevering av terminoppgaver.

I forbindelse med for sen innlevering av 4. termin 2001, ble det 11. november 2001 i følge fylkesskattekontoret sendt ut en advarsel med orientering om regelverket. Forhøyelse ble senere ilagt for 3. termin 2002, da med minstebeløp kr 250,-.

Fylkesskattekontoret anfører at de i denne sak har fulgt praksis ved først å ha gitt advarsel, deretter foretatt minimumsforhøyelse før de har gått til det skritt å gi ytterligere forhøyelse.

Skattedirektoratet skal bemerke:

Iht. merverdiavgiftsloven § 54 første ledd første punktum kan utgående avgift for vedkommende termin forhøyes med minst kr 250 eller med inntil 3 prosent av avgiftsbeløpet når omsetningsoppgaven ikke er innkommet i rett tid eller i foreskreven form.

Som fylkesskattekontoret påpeker er dette en sjablonregel som forutsettes brukt uavhengig av skyld hos den avgiftspliktige. Det er tilstrekkelig at omsetningsoppgaven er forsinket eller at den ikke er i foreskreven form.

Fylkesskattekontoret har i tråd med den etablerte praksis foretatt en gradvis strengere reaksjon ved de gjentatte forsinkelser. Vi kan ikke se at klager har kommet med opplysninger som tilsier at fylkesskattekontorets vedtak bør endres, og vi slutter oss til fylkeskattekontrets begrunnelse for å fastholde forsinkelsesavgiften.

Skattedirektoratet har etter dette fattet slikt

vedtak:

Fylkesskattekontorets vedtak av 30. juni 2003 stadfestes.