Klagenemnda for merverdiavgift

KMVA 5382

  • Publisert:
  • Avgitt 13.06.2005
Saksnummer KMVA 5382

Klagenemndas avgjørelse av 13. juni 2005.

Saken gjelder fylkesskattekontorets vedtak om etterberegning av merverdiavgift, renter og tilleggsavgift. Bakgrunnen for etterberegningen var manglende beregning av merverdiavgift som ved uttak, uriktig fradragsføring av inngående avgift og investeringsavgift på grunn av utdeling i reklameøyemed.

Skattedirektoratet innstilte på at den påklagede del av etterberegningen vedrørende manglende uttaksberegning ved utdeling av reklameartikler måtte oppheves, da ytelsene var av bagatellmessig verdi. Klagenemnda sluttet seg enstemmig til Skattedirektoratets innstilling.

Stikkord: Uttak  Utdeling i reklameøyemed  Vareprøver  Verdigrense på kr 50  Investeringsavgift    Bransje: Engroshandel med sykepleievarer og apotekvarer   Lov/forskrift: Mval § 14 annet ledd nr. 4  Mval § 22 første ledd nr. 3  Mval § 55 første ledd nr. 2  Mval § 73

 

 Dato for Skattedirektoratets innstilling: 27. mai 2005

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse den 13. juni 2005 i sak 5382 vedrørende org. nr. xxx xxx xxx – X AS.   Skattedirektoratet har avgitt slik

i n n s t i l l i n g :

Klager ble frivillig registrert i avgiftsmanntallet fra 1. termin 1970 som vareagent. Fra 4. termin 2001 er selskapet avgiftspliktige etter ordinære regler.

Selskapets bransje er registrert som engroshandel med sykepleie- og apotekvarer.

Etter et bokettersyn i virksomheten, fattet A fylkesskattekontor den 18. november 2004 vedtak om etterberegning av avgift, tilleggsavgift og renter.

Det er sendt inn klage på vedtaket den 13. januar 2005. Klagen ble opprinnelig ved en feil sendt Skattedirektoratet 6. januar, og klagefristen anses således overholdt.

Deler av vedtaket er påklaget og utgjør:

 

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

 Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato 1 Bokettersynsrapport 30. august 2004 2 Varsel om etterberegning 20. september 2004 3 Tilsvar fra klager  19. oktober 2004 4 Vedtak 18. november 2004 5 Utsatt klagefrist 8. desember 2004 6 Klage 13. januar 2005 7 Oversendelse av innstilling 17. februar 2005 8 Kommentarer til innstilling 25. februar 2005 9 Oversendelsesbrev - profileringsartikler 28. april 2005

Klagen gjelder

1. Etterberegning av uttaksmerverdiavgift da utdelte reklameartikler ikke kan anses å ha bagatellmessig verdi, jf mval § 14 annet ledd nr 4. 2. Tilleggsavgift vedrørende etterberegning under punkt 1 samt den del av etterberegningen som ikke er påklaget.

Ad 1. Etterberegning av uttaksmerverdiavgift ved utdeling i reklameøyemed

Fylkesskattekontorets vedtak og begrunnelse

Vedtakets punkt 2.2 er inntatt i sin helhet, se følgende:

2.2 – Reklameartikler, jf. rapportens punkt 8.1.2

2.2.1 – Rettslig grunnlag Etter merverdiavgiftsloven § 14 annet ledd nr. 4, skal det svares avgift som ved uttak når varer og tjenester fra virksomheten brukes til gave og til utdeling i reklameøyemed. Etter merverdiavgiftsloven § 22 første ledd nr. 3 er tilsvarende fradragsretten for inngående avgift avskåret når anskaffelsen utelukkende er skjedd til formål som gave eller til utdeling i reklameøyemed.

Bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 14 annet ledd nr. 4 har ikke til hensikt å ramme utdeling i reklameøyemed av varer og tjenester av bagatellmessig verdi. Finansdepartementet har satt verdigrensen til kr 50 inklusive merverdiavgift. Inntil 1. oktober 2002 skulle det svares investeringsavgift for slike varer.

2.2.2 – Faktum Selskapet deler ut reklameartikler til kunder og forretningsforbindelser. Gavene som gis bort kan være kulepenner med produktnavn, notisblokker, hudkrem etc.

Ved konsulentbesøk hos et legekontor/legesenter, gis i de fleste tilfeller reklameartikler, som blant annet kulepenner, i et antall fra 1 stykk per ansatt samt notisblokker eller eventuelt hudkrem og ofte i tillegg til vareprøver. Legene mottar ved lunsjmøte ofte vareprøver eller de kun signerer for mottakelse for at vareprøvene kan bli lagt i legenes posthylle ved at konsulenten stikker innom senere.

Ved konsulentbesøk på sykehus, samles mange leger til informasjonsmøte, og det opplyses at det deles ut 1 penn til hver pluss notisblokker. Det opplyses at vareprøver deles ut ved fellesmøter eller ved gjenbesøk til den enkelte lege på sykehuset.

I hovedsak blir grensen på kr 50 overskredet i hvert enkelt tilfelle.

2.2.3 – Selskapets tilsvar Selskapet har for hvert av årene i ettersynsperioden kjøpt inn profileringsartikler for utdeling til kunder og forretningsforbindelser. Det er gjort fullt fradrag for inngående avgift på disse varekjøpene, og av de anskaffelsene som er gjort før 1. oktober 2002 er det i enkelte tilfeller beregnet investeringsavgift.

Anskaffelsene gjelder i første rekke produkter med enhetspris fra ca. kr 12 til 23 inklusiv avgift. I langt mindre grad er det gjort innkjøp hvor enhetsprisen overstiger kr 50.

Fylkesskattekontoret har lagt til grunn at retten til fradrag for inngående avgift ved anskaffelse av profileringsartikler anses avskåret når det på samme tid deles ut enheter hvor samlet verdi overstiger kr 50.

Selskapet anfører at fylkesskattekontorets forståelse av regelverket ikke er korrekt. Det vises til Ot. prp. nr. 17 (1968-1969) side 56 og til Skattedirektoratets melding nr. 14/1985.

Det anføres at fortolkningen som er lagt til grunn av fylkesskattekontoret om at grensen på kr 50 ikke gjelder dersom det deles ut flere enheter på samme tid, og dette samlet representerer et høyere beløp, ikke kan forankres i lovens forarbeider eller fortolkningsuttalelse fra departement/direktorat.

Fylkesskattekontoret viser til kommentarer i Thor Refslands ”Merverdiavgiftsloven med kommentarer”, femte utgave side 291.

Det anføres at denne uttalelsen refererer seg til uttak av varer som omsettes i vedkommende virksomhet og ikke til profileringsartikler som kjøpes inn for utdeling.

I samme kommentarutgave vises det til uttalelse på side 590 om retten til fradrag for inngående avgift ved kjøp av slike profileringsartikler.

Det anføres at denne uttalelsen slår fast at det foreligger rett til fradrag for inngående avgift når enhetsprisen på de artikler som kjøpes ikke overstiger kr 50. Det er således ikke gitt uttrykk for at utdelingen av flere enheter fører til at fradragsretten er avskåret selv om det vises til kommentarene til merverdiavgiftsloven § 14.

Det vises til Merverdiavgiftshåndboken side 386 angående fradragsretten ved kjøp av varer til bruk eller til utdeling i reklameøyemed.

Det anføres at verken forarbeidene til merverdiavgiftsloven eller de uttalelsene som er gitt av Finansdepartementet eller Skattedirektoratet støtter opp om fylkesskattekontorets forståelse av regelverket. Tvert i mot er det helt entydig uttalt at det er enhetsprisen som er avgjørende for om det foreligger fradragsrett. Når det gjelder uttalelsen fra Refsland, gjelder uttak av et vareparti noe helt annet enn innkjøp av profileringsartikler til utdeling til kunder og forretningsforbindelser.

Det anføres at det ikke stilles noe krav om at de enkelte profileringsartiklene må deles ut til forskjellige tidspunkter for at beløpsgrensen skal komme til anvendelse, og at fylkesskattekontorets tilleggskrav mangler forankring i uttalelser eller avgjørelser.

Retten til fradrag for inngående avgift foreligger på det tidspunkt hvor det foretas anskaffelse av en avgiftspliktig vare eller tjeneste. Når det på anskaffelsestidspunktet er på det rene at anskaffelsene er til bruk i virksomheten, og at fradragsretten heller ikke er avskåret etter noen av bestemmelsene i merverdiavgiftsloven, skal det innrømmes rett til fradrag. I det aktuelle tilfellet betyr det at det foreligger fradrag for inngående avgift når det er på det rene at enhetsprisen ikke overstiger kr 50. Det vises til klagesak nr. 4603 av 13. desember 2001 hvor Klagenemnda tok stilling til avgiftsbehandlingen ved utdeling av kontaktlinser fra grossist til detaljist. Klagenemndas avgjørelse stadfester selskapets syn om at verdien av den enkelte enhet er avgjørende for avgiftsbehandlingen, og at det ikke har betydning om to eller flere enheter til en samlet verdi over kr 50 deles ut samtidig til samme mottaker.

Selskapet har i kontrollperioden også gitt gaver hvor enhetsprisen overstiger kr 50, og for disse anskaffelsene foreligger det ikke rett til fradrag for inngående avgift. For de anskaffelsene hvor enhetsprisen er kr 50 eller lavere skal det frem til 1. oktober 2002 beregnes investeringsavgift. Selskapet har utarbeidet en oversikt som viser følgende avgiftsberegning:

 Merverdiavgift

  2000   Inngående avgift   69 255 herav ikke fradrag     9 096

  2001   Inngående avgift 159 830 herav ikke fradrag   50 263

  2002   Inngående avgift 335 719 herav ikke fradrag 120 360

  2003   Inngående avgift 168 628 herav ikke fradrag     8 993

  2004   Inngående avgift 106 875 herav ikke fradrag            0

  Sum for meget fradragsført inngående avgift   188 712

 Investeringsavgift

  2000   Beregningsgrunnlaget (sum enheter under kr 50)  231 853   Investeringsavgift         16 229   Tidligere beregnet           2 768   For lite beregnet         13 461

  2001   Beregningsgrunnlaget (sum enheter under kr 50)  456 520   Investeringsavgift         31 956   Tidligere beregnet           4 784   For lite beregnet         27 172

  2002   Beregningsgrunnlaget (sum enheter under kr 50)  490 135   Investeringsavgift         34 309   Tidligere beregnet           4 419   For lite beregnet         29 890

  Sum for lite beregnet investeringsavgift      70 523

Selskapets oversikt viser at fylkesskattekontorets varsel om etterberegning av merverdiavgift er for høyt, men at det skal beregnes mer investeringsavgift enn det som er lagt til grunn i varselet.

Selv om det er beregnet for lite avgift i kontrollperioden, må dette etter selskapets oppfatning anses som unnskyldelig feil ved praktiseringen av et komplisert regelverk. Selskapet ber derfor om at det ikke anvendes tilleggsavgift ved avgiftsfastsettelsen.

 

2.2.4 – Fylkesskattekontorets begrunnelse Det ble varslet om at inngående avgift skulle tilbakeføres for 65 % av reklameartiklene fordi de ble delt ut til kunder eller forretningsforbindelser som mottok varer for en verdi på over kr 50.

Når det benyttes begrepet varer nedenfor, gjelder det kun reklameartikler som ikke omsettes. Det avgrenses mot salgsvarer for selskapet.

Selskapet har rett i at fradragsretten på anskaffelsestidspunktet i utgangspunktet er avhengig av enhetsprisen på reklameartiklene. Varer med en verdi på kr 50 eller mindre, vil gi selskapet en fradragsrett for den inngående avgift.

Varer med en verdi over kr 50 gir ikke selskapet en fradragsrett, og fylkesskattekontoret legger selskapets oversikt til grunn for fastsettelsen av minking av inngående avgift. Beregningen vil bli tatt med nedenfor.

Spørsmålet blir hvilken avgiftsberegningen som skal foretas for varer, hvor enhetsprisen er kr 50 eller mindre, og som deles ut sammen med andre varer til en kunde med totalverdi over kr 50.

Fradragsretten for inngående avgift vurderes på anskaffelsestidspunktet, og det virker som om partene er enige om denne vurderingen. Fylkesskattekontoret er av den oppfatning at uttalelsene fra Refsland og skatteetaten er i tråd med denne vurderingen. Det betyr at et selskap har fradragsrett på anskaffelsestidspunktet for alle varer med enhetspris på kr 50 eller mindre. Denne forutsetning blir lagt til grunn for vurderingen nedenfor.

Fylkesskattekontoret er av den oppfatning at det må skilles mellom fradragsføring av inngående avgift og beregning av uttaksmerverdiavgift. Når selskapet tar ut varer til bruk i reklameøyemed, er det fylkesskattekontorets oppfatning at vurderingstemaet er om en mottaker får varer med verdi for over kr 50 til sammen. Fylkesskattekontoret kan ikke se at det bør skilles mellom salgsvarer og reklameartikler. Begge typer varer har medført fradragsrett for inngående avgift, da det ikke har vært grunnlag for at fradragsrett ble avskåret etter merverdiavgiftsloven § 22, jf. merverdiavgiftsloven § 14 annet ledd første punktum. Når det i henhold til Refslands eksempel på side 291 skal beregnes uttaksmerverdiavgift for utdeling av to eller flere salgsvarer hvor enhetsprisen er kr 30, er det fylkesskattekontorets oppfatning at det blir samme avgiftsberegning for reklameartikler. Det er også i tråd med flere saker hvor fylkesskattekontoret har fattet lignende vedtak, og fylkesskattekontoret kjenner ikke til andre rettskilder som vurderer sakens avgiftstema.

Selskapet har vist til klagesak nr. 4603. I klagesaken hadde avgiftsmyndighetene etterberegnet investeringsavgift. Det fremgår ikke hvorfor uttaksmerverdiavgift ikke ble vurdert.

I klagesak nr. 4800 av 16. desember 2002 ble det blant annet stadfestet etterberegnet utgående avgift (uttaksmerverdiavgift) på dagslinser. Det ble lagt til grunn at en utdeling av 20 enkeltlinser med enhetspris per linse under kr 50 til samme kunde ble vurdert som om at enhetsprisen oversteg kr 50. Sakens faktum kan anses å være litt lite tydelig når det gjelder enhetspris per linse og per remse, men det er fylkesskattekontorets klare oppfatning at det var linsenes samlede verdi som ble lagt til grunn for etterberegningen.

Fylkesskattekontoret legger til grunn at selskapet skal beregne uttaksmerverdiavgift ved utdeling av reklameartiklene når verdien på varene samlet overstiger kr 50 per mottaker, jf. merverdiavgiftsloven § 14 annet ledd nr. 4.

Siden selskapet ikke har dokumentasjon for utdelingene av reklameartiklene, legger fylkesskattekontoret til grunn at 35 % av reklameartiklene er delt ut til kunder eller forretningsforbindelser som har mottatt varer for under kr 50, og at 65 % er delt ut til kunder eller forretningsforbindelser som har mottatt varer for over kr 50.

Inngående merverdiavgift for de sistnevnte 65 % må derfor tilbakeføres. Det er beregnet noe investeringsavgift, denne må sees i sammenheng med at selskapet skulle ha beregnet investeringsavgift på 35 % av reklameartiklene.

Selskapet har lagt frem en oversikt over reklameartikler, den er noe omarbeidet, og det vises til tabellen:

 

Beløpene fastsettes på 3. termin for alle årene med unntak av 2004 der beløpet fastsettes på 2. termin, jf. merverdiavgiftsloven § 55 annet ledd.

Fylkesskattekontoret etterberegner følgende beløp, jf. merverdiavgiftsloven § 55 første ledd nr. 2, jf. investeringsavgiftsloven § 7 tredje ledd:

Minking inngående merverdiavgift 3. termin 2000 kr 9 096 Økning uttaksmerverdiavgift 3. termin 2000 kr 35 920 Økning investeringsavgift 3. termin 2000 kr 4 609 Minking inngående merverdiavgift 3. termin 2001 kr 50 263 Økning uttaksmerverdiavgift 3. termin 2001 kr 53 627 Økning investeringsavgift 3. termin 2001 kr 11 532 Minking inngående merverdiavgift 3. termin 2002 kr 120 360 Økning uttaksmerverdiavgift 3. termin 2002 kr 97 857 Økning investeringsavgift 3. termin 2002 kr 9 455 Minking inngående merverdiavgift 3. termin 2003 kr 8 993 Økning uttaksmerverdiavgift 3. termin 2003 kr 100 615 Økning uttaksmerverdiavgift 2. termin 2004 kr 69 469 Sum avgiftsøkning    571 796

Klagers anførsler om reklameartikler

Etterberegnet avgift refererer seg til uttak av vareprøver samt anskaffelse av varer til bruk for utdeling i gave- og reklameøyemed som følger:

1. Etterberegning av utgående avgift med til sammen kr 143 127 for uttak av vareprøver hvor enhetsprisen overstiger kr 50 inklusive avgift. Klager har ingen bemerkninger til denne del av etterberegningen.

2. Tilbakeføring av inngående avgift for årene 2000 – 2003 med til sammen kr 188 712 som refererer seg til anskaffelse av varer til bruk i gave- og reklameøyemed, og hvor enhetsprisen overstiger kr 50 inklusive avgift.

3. Etterberegning av merverdiavgift og investeringsavgift for årene 2000 til 30. juni 2004 med til sammen kr 357 488 i merverdiavgift og kr 25 596 i investeringsavgift for uttak av varer anskaffet til bruk i gave- og reklameøyemed og hvor enhetsprisen er under kr 50 inklusive avgift.

4. Ilagt tilleggsavgift med 10 % av den samlede etterberegning.

Klagen gjelder den del av den foretatte avgiftsfastsettelsen som gjelder anskaffelse av varer til utdeling i gave- og reklameøyemed hvor enhetsprisen er under kr 50 inklusive avgift. Anskaffelsen av profileringsartikler med produktnavn hvor enhetsprisen er under kr 50 inklusive avgift, gjelder i første rekke kulepenner, skriveblokker, håndkrem, pastiller etc. Klagen gjelder således bare det forhold som er beskrevet under punkt 3 ovenfor og hvor etterberegningen utgjør kr 357 488 i merverdiavgift, likevel slik at det ved medhold i klagesaken aksepteres en høyere investeringsavgift enn det som er beregnet.

Videre gjelder klagen ilagt tilleggsavgift med 10 % av samlet etterberegnet avgift.

1. Vedtakets begrunnelse I varselet om etterberegning av avgift er det, på samme måte som i ettersynsrapporten, uttalt at det ikke foreligger rett til fradrag for inngående avgift ved anskaffelse av reklameartikler hvor enhetsprisen ligger under kr 50 inklusive avgift når det samtidig og til samme mottaker deles ut flere artikler og samlet verdi overstiger denne beløpsgrensen.

I begrunnelsen til vedtaket om etterberegningen av avgift har fylkesskattekontoret endret sitt syn i forhold til hvilke avgiftsregler som gjelder. Her er det lagt til grunn at det foreligger rett til fradrag for inngående avgift på alle kjøp av profileringsartikler hvor enhetsprisen er under kr 50, men at det beregnes uttaksavgift når det samtidig deles ut flere gjenstander som samlet overstiger denne beløpsgrensen. Denne endringen i det rettslige grunnlaget for etterberegning av avgift har ingen betydning for så vidt gjelder størrelsen på det beløpet som er etterberegnet, men etter klagers oppfatning er fylkesskattekontorets forståelse ikke korrekt. Videre er dette egnet til å illustrere fylkesskattekontorets usikkerhet ved praktiseringen av regelverket.

Det er lagt til grunn at det skal beregnes uttaksavgift på anskaffelser av bagatellmessig verdi til bruk for utdeling som gave eller i reklameøyemed når det deles ut flere gjenstander til samme mottaker i samme møte. Videre er det lagt til grunn at det er det enkelte legekontor eller legesenter og ikke den enkelte ansatte som må anses som mottaker i forhold til bestemmelsen. På bakgrunn av den faktafremstillingen som er lagt til grunn, vil dette innebære at det i de aller fleste tilfellene vil oppstå avgiftsplikt ved utdeling av profileringsartikler til bagatellmessig verdi. Dette vil enten skje fordi det kan gis ut profileringsartikler samtidig med utdeling av ordinære vareprøver, eller det er flere leger eller annet helsepersonell til stede på det samme møtet som hver mottar en kulepenn og/eller skriveblokk etc.

Fylkesskattekontorets forståelse av regelverket bygger i det vesentlige på en uttalelse gitt i Thor Refslands ”Merverdiavgift med kommentarer”, femte utgave side 291. Her heter det blant annet at det skal beregnes uttaksavgift når det tas ut omsetningsvarer fra en avgiftspliktig virksomhet og samlet uttak til hver kunde overstiger beløpsgrensen selv om den enkelte enhet har en lavere verdi. Forfatteren har imidlertid ikke gitt noen nærmere forklaring på hva han mener med den enkelte kunde eller mottaker. Uttalelsen gjelder uttak fra det ordinære vareutvalget og ikke profileringsartikler som er kjøpt inn for utdeling som gave eller i reklameøyemed.

Det anføres at fylkesskattekontorets forståelse av avgiftsreglene ikke kan forankres i noen av de uttalelsene som er gitt av Finansdepartementet eller Skattedirektoratet. Heller ikke andre publiserte administrative avgjørelser gir støtte for fylkesskattekontorets syn. Det er selvsagt at det overhodet ikke kan legges vekt på avgjørelser som er truffet av vedkommende fylkesskattekontor i lignende saker.

Klager viste i tilsvaret til klagesak nr. 4603. Klagesaken synes å stride mot fylkesskattekontorets oppfatning, og fylkesskattekontoret har heller ikke funnet å kommentere klagesaken.

2. Klagers bemerkninger   2.1 Faktabeskrivelse Det er klagers oppfatning at det er nødvendig å gi en mer detaljert faktafremstilling om bruken av profileringsartikler til bagatellmessig verdi enn den som fremgår av rapporten. På denne måten kan klagenemnda danne seg et korrekt bilde av hvordan utdelingen av slike profileringsartikler foregår og hvilken verdi disse artiklene representerer.

Klager har for hvert av årene i ettersynsperioden kjøpt inn slike profileringsartikler for utdeling til kunder og forretningsforbindelser. Det er gjort fullt fradrag for inngående avgift på disse varekjøpene, og av de anskaffelsene som er gjort før 1. oktober 2002 er det i enkelte tilfeller beregnet investeringsavgift. Klager erkjenner at det er beregnet for lite investeringsavgift av disse anskaffelsene og at medhold i klagen vil føre til høyere investeringsavgift.

Anskaffelsen av profileringsartikler med produktnavn hvor enhetsprisen er under kr 50 inklusive avgift, gjelder i første rekke kulepenner, skriveblokker, håndkrem, pastiller etc. som følger:

 Kulepenn kr 12,62 inklusive avgift  Skriveblokk kr 22,82 inklusive avgift  Håndkrem kr 19,79 inklusive avgift  Pastiller kr 11,85 inklusive avgift

Disse profileringsartiklene deles først og fremst ut til leger og annet helsepersonell når en legemiddelkonsulent besøker legekontorer, sykehus og sykehjem. Det er imidlertid ikke slik at konsulenten har med seg alle typer artikler til alle møter.

Det er svært viktig for selskapet å fremstå som en faglig samarbeidspartner. Dersom det deles ut flere artikler samtidig, vil dette gi et helt motsatt inntrykk, og derfor gis det vanligvis ikke mer enn to typer artikler på samme møte. Dette gjør det også mulig å dele ut en annen type profileringsartikkel ved neste møte.

Videre gis det som hovedregel ikke ut vareprøver samtidig som det deles ut profileringsartikler. Det er et krav at legen signerer et skjema hvor det fremgår at han vil ha en vareprøve slik at denne prøven gis til legen på et separat møte. Fordi den ansatte legemiddelkonsulenten må signere ut hver pakke av reseptpliktige legemidler hos klager, og det ikke er ønskelig å oppbevare store mengder prøvepakninger i bilen, blir det vanligvis avholdt et nytt møte hvor vareprøven presenteres. Fordi det er så store avstander i Norge at det ikke er mulig for konsulenten å komme tilbake til legen innen rimelig tid, sendes likevel mange prøvepakninger i posten. I disse tilfellene gis det ingen profileringsartikler. Klager har dokumentert at det for de årene ettersynet gjelder er avholdt ca. 12 000 møter. I samme periode er det delt ut ca. 3 000 vareprøver. Selskapet har ikke oversikt over hvor mange vareprøver som er sendt i posten.

Når det gjelder utdelingen av de enkelte profileringsartiklene og hvem som mottar disse bemerkes det at kulepenner har svært liten verdi og egner seg sjelden til personlig utdeling. Det mest vanlige er at legemiddelkonsulenten legger ut noen kulepenner på møtebordet slik at de møtedeltakerne som har behov for det kan benytte seg av tilbudet. Det er en selvfølge at konsulenten ikke samler inn ubenyttede kulepenner. På denne måten kan også andre som ikke har deltatt på møtet plukke opp en kulepenn på et senere tidspunkt.

Skriveblokken er ment for legene, og benyttes ofte til å skrive ut nye timeavtaler. Håndkremen er imidlertid ment for annet helsepersonell. Disse har et særlig strengt krav til hygiene og må derfor vaske hendene 20-30 ganger daglig. Som oftest er det derfor ikke de samme personene som mottar flere profileringsartikler samtidig.

Selskapets legemidler blir promotert til de yrkesgruppene som kan betegnes som ”helsepersonell” og da i særlig grad sykepleiere. Det er ofte sykepleieren som har best kjennskap til pasienten, og da som vet om medisinene tas regelmessig, om medisineringen gir bivirkninger og som foreslår endringer av medisineringen. Et viktig produkt som promoteres av klager er en medisin mot Alzheimers sykdom. Dette er et legemiddel som nesten utelukkende brukes på sykehjem. Her er sykepleierne svært sentrale og en stor del av klagers budsjetter knyttet til denne medisinen brukes nettopp på denne yrkesgruppen. Klager har fire legemiddelkonsulenter som har sykehjem som sitt arbeidsområde. Her er det sjelden ansatt lege på fulltid, og en lege på deltid har sjelden tid til å motta en legemiddelkonsulent. Dette betyr at konsulenten har møter med annet helsepersonell og at det ikke er korrekt slik som er beskrevet i bokettersynsrapporten at det er legen og ikke de ansatte som er ”nøkkelen til reseptpliktig salg”. På et slikt møte, hvor det er til stede flere personer som alle er definert som helsepersonell, er det både nødvendig og naturlig at de enkelte profileringsartiklene deles mellom de som deltar på møtet.

Ut fra denne beskrivelsen kan det legges til grunn at det er svært sjelden at det er den samme personen som mottar profileringsartikler til en verdi som overstiger beløpsgrensen. Det vises i denne forbindelse til at verdien på den enkelte artikkel varierer fra ca. kr 12 til ca. kr 23 inklusive avgift.

2.2 Klagers vurdering av avgiftsreglene Etter klagers oppfatning har fylkesskattekontoret lagt til grunn en feil forståelse av regelverket. Dette gjelder både kravet til beregning av avgift etter uttaksregelen og hvordan reglene for utdeling av varer til bagatellmessig verdi skal avgrenses.

Det er fylkesskattekontorets oppfatning at det foreligger rett til fradrag for inngående avgift ved anskaffelse av slik profileringsartikler, men at det skal beregnes uttaksavgift når det for eksempel i samme møte med flere personer deles ut artikler til en samlet verdi over beløpsgrensen. Det er ikke den enkelte person, men legekontoret, sykehjemmet etc. som anses som mottaker i forhold til de reglene som gjelder utdeling av reklameartikler til bagatellmessig verdi. Etter klagers oppfatning bryter denne forståelse med de uttalelser som er gitt i lovforarbeider og kan heller ikke finne støtte i Finansdepartementets eller Skattedirektoratets uttalelser.

I Ot. prp. nr. 17 (1968-1969) side 56 fremgår det at uttaksregelen i § 14 nr. 4 ikke skal ramme utdeling av varer og tjenester av bagatellmessig verdi.

Av praktiske årsaker har Finansdepartementet fastsatt grensen til kr 50, siste endring er gjort i oktober 1985.

Det vises til Thor Refslands ”Merverdiavgift med kommentarer”, femte utgave side 590 om fradragsrett for inngående avgift.

Det understrekes at profileringsartiklene ikke er en del av selskapets ordinære omsetningsvarer, og at det derfor er henvisningen til § 22 nr. 3 som er aktuell i dette tilfellet. Når det anskaffes varer utenfor det ordinære vareutvalget, og disse skal deles ut som gave eller i reklameøyemed, er hovedregelen at fradragsretten er avskåret. Når anskaffelsesprisen er av bagatellmessig verdi, kr 50, fastslås det at det likevel foreligger fradragsrett. Det er således enhetsprisen på anskaffelsestidspunktet som skal legges til grunn for avgiftsbehandlingen.

I ”Merverdiavgiftshåndboken”, 2. utgave utgitt av Skattedirektoratet, vises det til side 386 om fradragsretten ved kjøp av varer til bruk som gave eller til utdeling i reklameøyemed.

På denne bakgrunn fremstår det som helt tydelig at det foreligger fradragsrett når det på anskaffelsestidspunktet kan konstateres at prisen for hver enhet ligger under beløpsgrensen på kr 50. De uttalelsene som er referert ovenfor viser videre at verken proposisjonen eller de uttalelsene som senere er gitt av Finansdepartementet eller Skattedirektoratet gir noen holdepunkter for en innskrenkende fortolkning av fradragsretten, som for eksempel at det skal skje en avgiftsbelastning dersom flere personer i samme møte hver mottar en kulepenn.

Dersom fylkesskattekontorets oppfatning skal legges til grunn, betyr dette at det for eksempel skal finne sted avgiftsbelastning i form av uttaksavgift i følgende tilfeller:

• Legen mottar en kulepenn til en verdi som langt under kr 50 samtidig som det deles ut en ordinær vareprøve til en verdi over denne beløpsgrensen.

• Det skal beregnes uttaksavgift av alle profileringsartiklene når det ved samme møte deles ut en kulepenn, en skriveblokk og en håndkrem til samme person fordi den samlede verdien av disse artiklene overstiger beløpsgrensen.

• Det skal beregnes uttaksavgift i de tilfeller hvor det holdes et møte med for eksempel fire leger ved et legesenter og hver av legene mottar en skriveblokk til en verdi langt under beløpsgrensen, men hvor samlet verdi er over kr 50.

• Det skal beregnes uttaksavgift når det holdes møte med tre sykepleiere på et sykehjem og det dels ut en håndkrem til hver av sykepleierne fordi den samlede verdien overstiger beløpsgrensen.

• Klager deltar på et kurs hvor det deles ut kulepenner og notisblokker. Flere leger fra samme legesenter mottar en kulepenn og en notisblokk til en verdi under beløpsgrensen. Her synes det å være fylkesskattekontorets oppfatning at det likevel skal foretas avgiftsberegning dersom deltakerne fra samme legesenter mottar kulepenner og skriveblokker til en samlet verdi som overstiger beløpsgrensen.

Denne forståelsen av regelverket som er lagt til grunn ved etterberegningen av avgift fører til at det ikke skal beregnes avgift i følgende tilfeller:

• Det holdes et møte med to leger som hver mottar en notisblokk med samlet verdi under kr 50. Senere holdes det et nytt møte med de samme deltakerne hvor det utelukkende deles ut vareprøver. Det skal da ikke beregnes uttaksavgift av notisblokkene.

• Klager deltar på et kurs hvor det deles ut kulepenner og notisblokker. Ingen av legene tilhører samme legesenter og verdien av en kulepenn og en notisblokk ligger under beløpsgrensen. Det skal da ikke beregnes uttaksavgift.

Disse eksemplene illustrerer hvor tilfeldig avgiftsbehandlingen vil bli og hvilke praktiske problemstillinger som vil oppstå dersom fylkesskattekontorets forståelse av regelverket er korrekt.

Det er et anerkjent og fullt ut akseptert prinsipp innen avgiftsretten at det er forholdet på anskaffelsestidspunktet som skal legges til grunn for vurderingen av fradragsretten. Når det kan konstateres at det er kjøpt inn profileringsartikler til en enhetspris som ligger under beløpsgrensen, foreligger det rett til fradrag for inngående avgift. Således er det ikke satt særskilte krav til hvem som skal anses som mottaker, for eksempel om det er selve virksomheten eller de ansatte/deltakerne i virksomheten. Det er heller ikke satt som betingelse for å beholde fradragsretten at det ikke deles ut flere ulike profileringsartikler til samme mottaker, eller at profileringsartiklene må deles ut til forskjellige tidspunkter for at beløpsgrensen skal komme til anvendelse. Etter vår oppfatning kan det derfor ikke stilles andre krav enn at enhetsprisen på de profileringsartiklene som anskaffes har bagatellmessig verdi.

Dersom regelverket skal forstås i overensstemmelse med fylkesskattekontorets syn, vil det neppe være mulig å oppfylle den praktiske tilnærmingen som det er lagt opp til fra departementets side. Således kan det ikke oppstilles noen regel om at det er virksomheten og ikke vedkommende personer som anses som mottaker i forhold til disse reglene.

Hensynet bak reglene om rett til fradrag for anskaffelser av bagatellmessig verdi til bruk som gave eller til utdeling i reklameøyemed er at det åpnes for en beskjeden utdeling av profileringsartikler uten at dette fører til avgiftsmessige konsekvenser. Dette kan ikke være til hinder for at det i forbindelse med et møte legges frem et antall kulepenner og skriveblokker som tilsvarer antall møtedeltakere. En annen forståelse av denne regelen er både urimelig og upraktisk og kan heller ikke forankres i de uttalelser som er gitt av avgiftsmyndighetene.

Fylkesskattekontoret har til støtte for sitt syn vist til avgjørelse i klagesak nr. 4800 av 16. desember 2002. Det er erkjent at sakens faktum med hensyn til hva som er enhetsprisen ikke er tydelig. Klager oppfatter at avgjørelsen ikke har betydning for sakens problemstilling.

Klager viser til klagesak nr. 4603, og anfører at saken stadfester klagers syn på verdien av den enkelte enhet som avgjørende for avgiftsbehandlingen.

Fylkesskattekontoret har innrømmet et skjønnsmessig fradrag på 35 %. Etter klagers syn er dette skjønnet helt vilkårlig og understreker fullt ut hvilke problemstillinger som oppstår dersom fylkesskattekontorets oppfatning legges til grunn.

Så snart fylkesskattekontoret har oversendt klageredegjørelsen til Skattedirektoratet vil klager oversende hver enkelt profileringsartikkel til direktoratet slik at disse kan fremlegges for Klagenemnda når saken skal behandles i møte.

Etter at selskapet mottok innstillingen til Klagenemnda, har selskapet kommet med kommentarer til innstillingen.

Selskapet anfører at sammenligningen med eksempelet som er gitt i Refslands kommentarutgave er lite treffende og heller ikke relevant for den avgiftsmessige vurderingen i denne konkrete saken. Selskapet presiserer med styrke at etterberegnet avgift refererer seg til reklameartikler til en svært beskjeden enhetspris påtrykt selskapets logo. Dette kan ikke likestilles med utdeling av ordinære salgsvarer.

Etter selskapets oppfatning fremstår det som helt naturlig og i samsvar med regelverket at det er adgang til å dele ut reklameartikler til en verdi under kr 50 til hver enkelt deltaker på et møte på et legesenter, sykehjem etc. uten at dette skal føre til avgiftsmessige konsekvenser. I et slikt tilfelle kan det ikke være diskvalifiserende om det er så mange deltakere til stede at samlet verdi overstiger minstegrensen. Selskapet er ikke enig med fylkesskattekontoret når det hevdes at mottaker av reklameartiklene i disse tilfellene er det enkelte legesenter, sykehjem etc. og at beløpsgrensen skal vurderes i forhold til hva institusjonen mottar. Tvert imot er det den enkelte møtedeltaker som mottar profileringsartikkelen, og det er verdien av hva som gis til møtedeltakeren som er avgjørende for avgiftsbehandlingen. Det betyr at så lenge hver deltaker ikke mottar gjenstander over minstegrensen, kan denne utdelingen skje uten beregning av avgift.

Selv om ovennevnte synspunkt legges til grunn for avgiftsbehandlingen, avvises det som helt illusorisk at dette vil føre til noen utilsiktet avgiftslekkasje. Det understrekes på ny at dette er profileringsartikler til beskjeden verdi. Det er svært viktig at selskapet fremstår som en faglig seriøs samarbeidspartner, og det vil gi et helt motsatt inntrykk dersom utdelingen av profileringsartikler går ut over det som finnes naturlig i den enkelte sammenheng.

Etter selskapets oppfatning kan det ikke kreves at den enkelte lege/sykepleier kvitterer for mottak av kulepenn, skriveblokk, håndkrem. Dokumentasjonen for at det foreligger rett til fradrag for inngående avgift er innkjøpsbilaget, hvor det fremgår at det er kjøpt inn profileringsartikler til en enhetspris som ligger under beløpsgrensen på kr 50. Selskapet finner derfor ikke grunn til å gi noen ytterligere kommentar til denne anførsel.

Fylkesskattekontorets vurdering av klagen om reklameartikler

Det vises til fylkesskattekontorets vedtak og begrunnelse ovenfor. Fylkesskattekontoret oppfatter at sakens innhold og beskrivelse ikke er endret i forhold til situasjonen på tidspunktet da vedtaket ble fattet, og det vises til vedtakets begrunnelse.

Fylkesskattekontoret vil allikevel komme med noen ytterligere bemerkninger og kommentere klagers anførsler.

Det vises til klagers faktabeskrivelse, og fylkesskattekontoret legger til grunn beskrivelsen av anskaffelsene. Utdeling derimot fremstår for fylkesskattekontoret som en ikke-dokumentert beskrivelse. Klager har ikke fremlagt noen dokumentasjon som viser hva og hvordan utdelingen har foregått.

Ettersynsrevisor har på bakgrunn av anførslene i klagen kontaktet X AS v/økonomisjef NN, for å få oppgitt sykehjem og bo- og behandlingssteder som selskapet hadde besøkt. Han skal da ha fått oppgitt 3 slike. Ettersynsrevisor kontaktet disse institusjonene og også to til. Ved samtlige av disse ble det opplyst at sykepleiere overhodet ikke eller bare i svært liten grad hadde blitt kontaktet av legemiddelkonsulenter. I denne sammenheng fremheves også at bokettersynsrapporten under ettersynet ble forelagt selskapet v/ økonomisjefen. I denne forbindelse foretok selskapet en vurdering av sin avgiftsbehandling av profileringsartikler, og ga etter dette tilbakemelding til ettersynsrevisor, uten at det ble gitt uttrykk for at faktafremstillingen i rapportutkastet ikke var dekkende.

Fylkesskattekontoret stiller etter dette spørsmålstegn ved i hvor stor grad selskapet har hatt allmøter med institusjoners sykepleiere og annet helsepersonell enn leger.

Det hefter etter fylkesskattekontorets oppfatning betydelig usikkerhet ved omstendighetene rundt utdelingene. Mangelen på dokumentasjon for disponeringen av så vidt betydelige verdier, totalt sett, antas ikke samsvarende med god regnskapsskikk.

Klager har avgitt opplysninger under ettersynet, og beskrevet hvor reklameartiklene er delt ut. Klager har videre fremskaffet opplysningene om innkjøp av reklameartikler, se rapportens vedlegg nr. 3. Klager har også summert inngående avgift og investeringsavgift, og har spesifisert en tilbakeføring av inngående avgift med 65 % av totalt beløp. Det antas at klagers vurdering er gjort på bakgrunn av fylkesskattekontorets oppfatning av regelverket.

Det vises til ovennevnte priser på reklameartikler. Spørsmålet er om utdeling av for eksempel en av hver av artiklene til samme subjekt utløser uttaksavgift siden artiklene til sammen utgjør en verdi på mer enn kr 50.

Etter fylkesskattekontorets syn har lovgiver i utgangspunktet ønsket å avgiftsbelegge forbruk som dekkes ved reklameutdeling eller gaver, jf. lovens ordlyd i § 14 annet ledd nr. 4 og § 22 første ledd nr. 3. Lovgiver ønsket ikke at varer med lav verdi skulle omfattes, men uten å beskrive dette nærmere i loven, men i forarbeidene fremgår unntak for bagatellmessig verdi.

I ”MVA kommentaren”, side 346, 2. utgave, Gjems-Onstad og Kildal, beskrives lovgivers uttalelse som en praktisk regel.

Rettskildebildet kan neppe sies å gi et klart svar, men fylkesskattekontoret viser til lovens ordlyd, motivet til unntaket for visse varer, og Refslands eksempel.

Slik klager fremstiller saken kan det virke som om fylkesskattekontoret tolker reglene på en streng og svært innskrenkende måte. Det er imidlertid fylkesskattekontorets oppfatning at Refslands eksempel på side 291 belyser problemet når omfanget av utdelingen er mer betydelig. 100 bokser med kjøtthermetikk til en kunde kan neppe sies å være av bagatellmessig verdi, og hvis eksempelet økes til 10 000 bokser med en enhetspris på kr 30, viser eksemplet enda mer hvilke verdier som kan bli delt ut til en kunde. Det er fylkesskattekontorets oppfatning at lovgiver har begrenset den avgiftsfrie utdelingen til det bagatellmessige, det vil si kr 50 per kunde, utdeling utover beløpet medfører avgiftsbelastning. Det erkjennes at grensen på kr 50 i dagens samfunn virker lav, men avgiftsmyndighetene må forholde seg til den etablerte grensen.

Fylkesskattekontoret kan heller ikke se at det skal skilles mellom ordinære salgsvarer eller reklameartikler, formålet med reglene tilsier tvert om det samme avgiftsmessige resultatet.

Det kan diskuteres om hva som er korrekt avgiftsrett når klager kjøper inn reklameartikler til kr 30 per stykk, og senere deler ut to eller flere til hver mottager. Alternativene er om klager skal nektes fradragsrett eller om klager skal beregne fradrag og deretter tilbakeføre avgiften eller om klager skal beregne fradrag og deretter uttak. Fylkesskattekontoret antar at løsningen må bero på klagers kunnskap om utdelingen av artiklene på kjøpstidspunktet. Vet klager at reklameartiklene ikke skal deles ut enkeltvis, antar fylkesskattekontoret at klager ikke skal fradragsføre den inngående avgiften. Hvis klager ikke har denne kunnskap på kjøpstidspunktet, antar fylkesskattekontoret at klager skal fradragsføre avgiften, og beregne uttak ved utdelingen. Uansett løsning vil den avgiftsmessige belastning være lik, men periodiseringen kan bli noe forskjellig.

Klager kritiserer fylkesskattekontorets oppfatning om hvem som skal anses å motta varen, og har laget flere eksempler.

Klager har ikke fremlagt noen dokumentasjon på hvem som er mottaker av reklameartiklene. Det er fylkesskattekontorets oppfatning at klagers motiv for utdeling av reklameartikler er å selge flere varer. Reklameartiklene er rettet mot klagers kunder, det vil si legesenter, sykehus og lignende. Det er presumpsjon for at utdelingen er gjort til kundene. Ved utdelingen på kundens sted og i møte med denne, måtte det foreligge klare holdepunkter dersom det skulle legges til grunn at utdelingen skal anses skjedd til andre enn kunden. Den beskrevne fremgangsmåten med å legge frem et antall reklameartikler, og også legge igjen i lokalene med tanke på andre enn de fremmøtte, synes bare å underbygge presumpsjonen om at det er kunden som er mottager, ikke de enkelte representantene for denne. Ved utdeling i andre sammenhenger, hvor det ikke fremstår noen kunde som part, for eksempel til seminardeltakere, antas utdelingen i forhold til det aktuelle regelverket å skje til den enkelte deltaker.

Klager prøver å bagatellisere utdelingen blant annet ved å vise til utdeling av en kulepenn og notisblokk til hver deltaker, og fremhever selskapet som en seriøs samarbeidspartner.

Fylkesskattekontoret viser til at omfanget av utdelingen utgjør beløp på flere hundretusen kroner per år.

Hvis fylkesskattekontorets oppfatning om fordeling per subjekt er feil, vil fylkesskattekontoret allikevel vise til at klager ikke har noen dokumentasjon på fordeling per person.

Klager bestrider dokumentasjonsplikt og viser til innkjøpsbilaget.

Fylkesskattekontoret viser til ovennevnte vurdering om at klager sannsynligvis ikke har oppfylt grunnleggende regnskapsprinsipp om registrering av regnskapsopplysninger i samsvar med god regnskapsskikk, blant annet på grunn av beløpets størrelse i en slik sak. I forbindelse med kontrollen antok klager at 65 % av reklameartiklene ble delt ut som ”enheter” som oversteg kr 50. Derfor finner fylkesskattekontoret at 65 % av reklameartiklene fortsatt skal avgiftsberegnes.

Ad 2 Tilleggsavgift

Fylkesskattekontorets vedtak og begrunnelse om tilleggsavgift

Vedtakets punkt 4 er inntatt i sin helhet, se følgende:

Vilkårene for å anvende tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 73 eller investeringsavgiftsloven § 7 annet ledd, er at avgiftspliktige forsettlig eller uaktsomt har overtrådt merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og statskassen derved er eller kunne ha vært unndratt avgift.

Selskapet har fradragsført inngående merverdiavgift vedrørende reklameartikler som er utdelt i reklameøyemed. Det må forventes at avgiftspliktige kjenner til at fradragsretten ikke foreligger for reklameutdelinger utover bagatellmessig verdi, og fylkesskattekontoret finner at selskapet har handlet uaktsomt. Tilleggsavgift settes i samsvar med forvaltningspraksis til 10 % av det etterberegnede avgiftsbeløp.

Selskapet har unnlatt å beregne merverdiavgift som ved uttak. Det må forventes at avgiftspliktige kjenner til at det skal beregnes merverdiavgift som ved uttak ved gratis utdeling av salgsvarer og reklameartikler utover bagatellmessig verdi. Fylkesskattekontoret finner at selskapet har handlet uaktsomt, og tilleggsavgift settes i samsvar med forvaltningspraksis til 10 % av det etterberegnede avgiftsbeløp

Selskapet har unnlatt å beregne investeringsavgift på varer som har bagatellmessig verdi. Det må forventes at avgiftspliktige kjenner til at det skal beregnes investeringsavgift inntil 1. oktober 2002 ved gratis utdeling varer som ikke overstiger bagatellmessig verdi. Fylkesskattekontoret finner at selskapet har handlet uaktsomt, og tilleggsavgift settes i samsvar med forvaltningspraksis til 10 % av det etterberegnede avgiftsbeløp.

Tilleggsavgiften utgjør totalt kr 71 494, og det vises til vedlagt spesifikasjonsskjema, som viser sluttsum på kr 2 for lite.

Klagers anførsler om tilleggsavgift

Selv om skyldkravet bare er simpel uaktsomhet, og det således skal lite til før dette kravet er oppfylt, betyr dette ikke at det skal benyttes tilleggsavgift i et hvert tilfelle hvor det foreligger uaktsomhet.

Uansett om det ved utdeling av vareprøver og profileringsartikler hvor enhetsprisen overstiger kr 50 er beregnet for lite avgift i ettersynsperioden, må dette etter klagers oppfatning anses som en unnskyldelig feil ved praktiseringen av et komplisert regelverk. Klager ber derfor om at Klagenemnda opphever den ilagte tilleggsavgift i sin helhet.

Fylkesskattekontorets vurdering av klagen om tilleggsavgift

Klager har unnlatt å beregne uttak på vareprøver med enhetspris på over kr 50, og beregnet fradrag for inngående avgift på reklameartikler med enhetspris på over kr 50. Klager har også unnlatt å beregne investeringsavgift på reklameartikler. Reglene om utdeling i reklameøyemed bør være kjent, og tilleggsavgift for slike forhold ilegges ofte med en høyere sats enn 10 %.

Klager har også delt ut mange reklameartikler med enhetspris under kr 50, men til samme mottaker. Rettstilstanden for slik utdeling anses mindre tilgjengelig, men det store omfanget burde tilsi at klager hadde forsøkt å avklare rettstilstanden.

Fylkesskattekontoret opprettholder vurderingen av at klager har handlet uaktsomt, og at en tilleggsavgift på 10 % for alle forholdene synes rimelig i denne saken.

Skattedirektoratet skal bemerke

Etter mval § 14 annet ledd skal det svares merverdiavgift som ved uttak når varer og tjenester fra virksomheten benyttes til utdeling i reklameøyemed. Bestemmelsen har imidlertid ikke til hensikt å ramme utdeling i reklameøyemed av varer og tjenester av ubetydelig verdi. Beløpsgrensen er i dag kr 50, og det er den enkelte ytelse til den enkelte mottaker som er avgjørende. Hvem som er mottaker og hva som utgjør en enkelt ytelse vil måtte bero på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle.

Skattedirektoratet antar at mottaker av profileringsgjenstandene i angjeldende tilfelle må anses å være den enkelte lege/sykepleier. Direktoratet antar at formålet med utdelingen er å drive markedsføring av klagers varer ovenfor den enkelte lege/sykepleier. Vi legger her vekt på at utdelingen av profileringsartikler skjer ved klagers ansatte, direkte til den enkelte lege/sykepleier. Videre må en markedsføring ovenfor mellomleddet antas å være mindre hensiktsmessig for klager enn en markedsføring ovenfor dettes enkelte representanter da det i all hovedsak vil være den enkelte mottaker som selv har det avgjørende ord vedrørende medisineringen av sine pasienter, eventuelt mulighet til å påvirke beslutningstagers valg av medisinering. De utdelte reklameartikler i foreliggende tilfelle må for øvrig antas å ha svært liten verdi og dermed markedsføringseffekt ovenfor legesenteret/sykehuset/sykehjemmet. Det kan ikke antas at klagers utdeling til mellomleddets ansatte av kulepenner, blokker, håndkremer og pastiller, alt påtrykket logo, vil innebære besparelser utover det helt marginale for mellomleddet. Dersom gavene i foreliggende tilfelle hadde vært gjenstander som mellomleddet ellers ville ha måtte kjøpt inn for egen regning, f. eks blodtrykksmålere, ville man lettere kommet til at formålet med utdelingen hadde vært å gi mellomleddet en gave.

Videre finner direktoratet at de enkelte profileringsartikler i utgangspunktet må sees isolert i forhold til grensen på 50 kroner. At flere gjenstander deles ut samtidig eller i løpet av et kortere tidsrom, kan ikke i seg selv medføre at gjenstandene blir å anse som en enkelt ytelse.

Profileringsartiklene i foreliggende tilfelle er – med et mulig unntak - av vidt forskjellig art, deles ut hver for seg og har ingen indre sammenheng. Uten at direktoratet har funnet grunn til å gå nærmere inn på dette, er det mulig at samtidig utdeling av kulepenn og skriveblokk kan innebære at dette må anses som en pakke, men da den samlede verdien av disse gjenstandene uansett er under kr 50, kan dette ”uttaket” uansett ikke gi grunnlag for avgiftsberegning i foreliggende tilfelle.

Vi anbefaler således Klagenemnda å oppheve etterberegningen på dette punkt. For øvrig finner vi at det er hjemmel for å ilegge tilleggsavgift vedrørende den ikke-påklagede del av etterberegningen av avgift, og at den anvendte sats på 10 % ikke er for høy.

Skattedirektoratets innstilling til vedtak

Skattedirektoratet foreslår etter dette at det fattes slikt

v e d t a k :

Den påklagede etterberegning vedrørende manglende beregning av uttaksmerverdiavgift oppheves. Øvrig ilagt tilleggsavgift stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Klagenemndas medlemmer Heinfjell, Langballe, Omdal og Jørgensen har alle sluttet seg til Skattedirektoratets innstilling og fattet slikt

v e d t a k :

Som innstilt.