Saken gjelder spørsmål om omsetning av rett til å benytte såkalte dansemaskiner utplassert i bowlinghaller omfattes av idrettsunntaket i mval § 5 b første ledd nr 12. Ettersom aktiviteten drives av et av særforbundene til Norges idrettsforbund, vil aktiviteten i utgangspunktet omfattes av idrettsdefinisjonen i merverdiavgiftsloven. Avgiftsplikt foreligger imidlertid der formålet med aktiviteten ikke er å drive idrett. Skattedirektoratet antar at en bowlinghall må anses som en idrettshall, hvor hovedformålet og fokus er rettet mot diverse idrettsaktiviteter, som bowling, biljard og nå maskindans. Maskindans i en bowlinghall omfattes således av idrettsunntaket. Etterberegningen ble dermed opphevet.      Stikkord: Maskindans.

Bransje: Drift av diverse underholdningsmaskiner.

Mval: § 5 b første ledd nr 12.   

SAKEN GJELDER KLAGE TIL KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse 13. juni 2005 i sak nr 5423.

Ved Z fylkesskattekontors brev av 12. mai 2005 fikk Skattedirektoratet, sammen med sakens dokumenter, oversendt klage av 3. mars 2005. Klagers tilsvar til fylkesskattekontorets forslag til innstilling er fremsatt i brev av 9. mars 2005.

Etter å ha gjennomgått saken, har Skattedirektoratet med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 56 tredje ledd besluttet å avgjøre saken selv, uten å fremme den for Klagenemnda for merverdiavgift.

Til klagen skal bemerkes: Ved brev fra Z fylkesskattekontor datert 1. desember 2004 ble selskapet varslet om at fylkesskattekontoret ville foreta en avgrenset kontroll av innsendt restitusjonsoppgave for 5. termin 2004. Selskapet ble i den forbindelse bedt om en nærmere redegjørelse for oppgitt omsetning.

Fylkesskattekontorets henvendelse ble besvart ved selskapets brev av 13. desember 2004. I brevet vises det til at oppgitt omsetning kr 757 237 er todelt; kr 194 223 av omsetningen er avgiftspliktig og gjelder underholdningsautomaten Photo Play, kr     544 824 av omsetningen knytter seg etter selskapets oppfatning til omsetning som er unntatt fra avgiftsområdet. Sistnevnte omsetning gjelder Dancing Stage treningsmaskiner (heretter dansemaskin) som selskapet hevder er unntatt fra avgiftsplikt som omsetning av rett til å utøve idrettsaktivitet, jf. mval. § 5 b, første ledd nr 12.

Fylkesskattekontoret fattet den 18. februar 2005 vedtak om å øke utgående avgift knyttet til omsetning ved dansemaskin med kr 108 970.

Maskindansing foregår etter det opplyste på en dansemaskin og kalles DDR, som er en forkortelse for Dance Dance Revolution. Danseren velger mellom låter med ulik vanskelighetsgrad. Dansemaskinen vil så gi anvisning på hvor danseren skal plassere bena, avhengig av tempoet på låten og dens vanskelighetsgrad. Maskindansing er opplyst å være fysisk krevende, krever koordinasjon og kondisjon, særlig dersom det velges høy vanskelighetsgrad.

Virksomheten er gjennom sitt medlemskap i Norges danseforbund tilsluttet Norges Idrettsforbund og Olympiske komité.

Klagen gjelder spørsmålet om inntekter av dansemaskiner skal anses som unntatt fra avgiftsområdet som omsetning av rett til å utøve idrettsaktiviteter, jf. mval. § 5 b første ledd nr. 12. 

Fylkesskattekontorets vedtak og begrunnelse: Fylkesskattekontoret legger til grunn at der maskinene plasseres i helsestudioer, danseinstitutt, idrettshaller mm, og dansen derfor ”helt klart utøves som ledd i trening eller idrett”, skal det ikke beregnes merverdiavgift. Fylkesskattekontoret uttaler videre: ”For de tilfeller hvor maskinen er plassert i bowlinghaller, spillehaller ol, og dansemaskinen benyttes på lik linje med andre utplasserte spilleautomater og underholdningstilbud der, antas utøvelsen av aktiviteten å i hovedsak å ha et underholdningspreget formål.” Fylkesskattekontoret er dermed av den oppfatning at omsetning av rett til å benytte dansemaskinene er avgiftspliktig etter hovedregelen i merverdiavgiftsloven i § 13.

Klager anfører: Klager er uenig i fylkesskattekontorets antagelse om at bruken av dansemaskiner i all hovedsak er motivert ut fra et underholdningspreget formål. Det vises i den forbindelse til at det er stiftet, eller er under stiftelse, en rekke maskindansklubber i Norge. Alle disse klubbene er tilknyttet og har hovedkvarter rundt den lokale dansemaskinen i den lokale bowlinghallen.

Det fremheves videre at det arrangeres lokale, nasjonale og internasjonale maskindansturneringer der medlemmer i maskindansklubbene kan delta. Klager er i samarbeid med maskindansklubbene med på å arrangere disse turneringene, og har også inngått avtale med klubbene og den lokale bowlinghallen om gratis treningstid på dansemaskinen noen kvelder i uken. 

Klager anfører at idrettslig aktivitet på dansemaskinen ikke kan sammenlignes med bruken av underholdningspregede skyte- eller bilspill, fordi dette etter klagers oppfatning er idrett på høyt nivå.

Det anføres videre at maskindanssporten er under en rivende teknologisk utvikling og at dette er fremtidens idrettsform ved at såkalte databaserte idretter er en ny trend i tiden. 

Klager hevder seg forskjellsbehandlet i forhold til bowling og biljard som anses som idrett når aktiviteten finner sted i bowlinghaller. Det vises derfor til likhetsprinsippet som grunnlag for at også aktivitet knyttet til dansemaskiner skal anses som idrettsaktivitet.

     Skattedirektoratets skal bemerke: I henhold til merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr 12 gjelder loven ikke for rett til å utøve idrettsaktiviteter. Ved vurderingen av om det foreligger idrettsaktiviteter vil utgangspunktet være om dette er en type aktivitet som drives av særforbundene tilsluttet Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité. Den aktivitet som foregår i treningsstudioer vil også omfattes av unntaket.

Aktiviteter som isolert sett kan betegnes som idrettsaktiviteter vil imidlertid ikke omfattes av unntaket når formålet med utøvelsen ikke er å drive idrett. Eksempler på dette vil være dans på diskotek eller biljardspill på utesteder, se Ot.prp nr 94 (2000-2001).

Maskindans blir etter det opplyste utøvd ved å benytte en dansemaskin, som gir anvisning til danseren hvor bena skal plasseres i takt med musikk. Maskindans er i følge klager fysisk krevende, krever koordinasjon og kondisjon. I Oslo er det stiftet en idrettsklubb for aktiviteten; DDR Oslo. Klubben er medlem av Norges Idrettsforbund gjennom Norge Danseforbund. Både nasjonalt og internasjonalt arrangeres det mesterskap i maskindans. Det antas at det finnes 50 dansemaskiner i Norge pr i dag, men antallet vil trolig øke etter hvert som idretten blir mer kjent og populær. De fleste dansemaskinene er pga støynivået plassert i bowlinghaller.

Ettersom maskindans er en aktivitet, som gjennom Norges Danseforbund er tilsluttet Norges Idrettsforbund, vil vederlaget for retten til å benytte maskinen i utgangspunktet omfattes av unntaket i merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr 12.

Det kan imidlertid reises spørsmål ved om formålet med dansingen er å drive idrett. Dersom utøvelsen har andre formål, slik som sosiale eller underholdningspregede, vil omsetningen av retten til å benytte maskinen være avgiftspliktig selv om aktiviteten isolert sett omfattes av idrettsdefinisjonen i bestemmelsen. Dersom slike maskiner utplasseres på eksempelvis et treningsstudio, vil formålet med utøvelsen uten tvil være å drive idrett. I nærliggende sak er imidlertid maskinene plassert i bowlinghaller, slik at treningsaspektet ikke vil være like fremtredende som det er i helsestudioer.

Skattedirektoratet antar at en bowlinghall må anses som en idrettshall, hvor hovedformålet og fokus er rettet mot diverse idrettsaktiviteter, som bowling, biljard og nå maskindans. Dette er alle aktiviteter som omfattes og er tilknyttet Norges Idrettsforbund, og vil som sagt isolert sett falle innenfor idrettsdefinisjonen i merverdiavgiftsloven. At utøvelsen av disse aktivitetene, i tillegg til idrettsaspektet, også har et underholdningspreget formål, kan ikke være til hinder for at aktivitetene omfattes av unntaket i merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr 12. Omsetning av retten til å benytte dansemaskiner i bowlinghaller vil således etter Skattedirektoratets oppfatning omfattes av unntaket.

Er derimot dansemaskinene plassert eksempelvis på kjøpesentre, spillehaller mv, og benyttes på lik linje med andre utplasserte spilleautomater, må det antas at idrettsformålet er underordnet, slik at denne omsetningen ikke er omfattet av unntaket. 

Skattedirektoratet finner på denne bakgrunn å måtte oppheve fylkesskattekontorets vedtak av 18. februar 2004.

Etter dette har Skattedirektoratet fattet slikt

vedtak:

Etterberegningen oppheves.