Koronavirus – viktig informasjon fra Skatteetaten

Klagenemnda for merverdiavgift

KMVA 5430

  • Publisert:
  • Avgitt 22.08.2005
Saksnummer KMVA 5430

Dato for Skattedirektoratets innstilling: 5. juli 2005


KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte den 22. august 2005 i sak nr. 5430 vedrørende org.nr. xxx xxx xxx – A AS.

Skattedirektoratet har avgitt slik

 

i n n s t i l l i n g :

 

Klager ble registrert i avgiftsmanntallet med virkning fra og med 1. termin 1999. Selskapet er totalleverandør av reiser til internasjonale idrettsmesterskap og andre opplevelsesturer i inn- og utland. Videre har selskapet noe sponsorformidling. 

På bakgrunn av bokettersyn for 2002 og 2003, jf. rapport av 10. mai 2004, fattet X fylkesskattekontor 23. februar 2005 vedtak i medhold av merverdiavgiftsloven § 55 første ledd nr. 2 om etterberegning av avgift, samt beregning av fastsettelsesrenter og ileggelse av tilleggsavgift. Samlet utgjør fastsettelsen kr 546 146.

På vegne av klager har advokatfullmektig NN delvis påklaget vedtak gjennom brev av 17. mars 2005. Klagefristen anses overholdt. Påklaget beløp utgjør (jf. dok. 13) totalt kr 97 441.

Saken ble mottatt i Skattedirektoratet 26. mai 2005.

Saken er ikke brakt inn for domstolene.

1
Bokettersynsrapport
10. mai 2004

2
Varsel om etterberegning
30. september 2004

3
Forlengelse av tilsvarsfrist
1. oktober 2004

4
A konto innbetaling
2. november 2004

5
Tilsvar
23. november 2004

6
Korrigert varsel
20. desember 2004

7
Tilsvar til nytt varsel
17. januar 2005

8
Fastsettelse
23. februar 2005

9
Følgebrev til fastsettelsen
23. februar 2005

10
Klage
18. mars 2005

11
Info om klagebehandlingen
21. mars 2005

12
Oversendelse av innstilling til klager
9. mai 2005

13
Fylkesskattekontorets brev
21. juni 2005


Klagen gjelder
Etterberegning av utgående merverdiavgift vedrørende omsetning av innenlandsturer
Tilbakeføring av inngående merverdiavgift vedrørende manglende fordeling av fellesanskaffelser Ilagt tilleggsavgift

1. Etterberegning av utgående avgift – innenlandsturer 2002 og 2003
Sakens faktiske forhold
En gjennomgang av klagers innenlandsturer med hensyn til andel avgiftspliktig omsetning per prosjekt er gjengitt i rapportens pkt. 8.2 (2002) og 8.3 (2003). For mange av turene var fakturert avgiftspliktig omsetning lavere enn kostnadene selskapet har hatt til bl.a. servering. Og i de tilfellene hvor klagers arrangementer innebærer musikk og dans, er dette ikke avgiftsberegnet.

Klagen knytter seg til følgende innenlandsturer i 2002 (forholdene er bare delvis påklaget), jf. nærmere nedenfor:
8.2.1 05.01. Inntekter og kostnader er bokført uten avgiftsberegning. Arrangementet inneholder servering på hotell, samt musikk til dans. Klagers kostnader til servering utgjør kr 57 568 og musikk til dans kr 18 000, samlet kr 75 568. Ved etterberegningen ble lagt til grunn som brutto avgiftspliktig omsetning at omsetningen var avgiftspliktig med et påslag på 10% fortjeneste. Avgiftspliktig omsetning utgjorde etter dette kr 83 124, og utgående merverdiavgift ble følgelig etterberegnet med kr 16 089. Det ble gitt fradrag for inngående avgift av serveringskostnadene med kr 13 816.

8.2.2 16. og 17.03. Det er totalt fakturert kr 26 275 med avgift og utgiftsført kr 26 511. Som brutto avgiftspliktig omsetning ble ved etterberegningen lagt til grunn netto kostnader relatert til avgiftspliktig omsetning pluss 10% fortjeneste. Avgiftspliktig omsetning utgjorde etter dette kr 29 162, dvs. det var fakturert kr 2 887 for lite med avgift, og utgående avgift ble følgelig etterberegnet med kr 559.

8.2.4 06. – 08.06. Det var fakturert kr 15 000 med avgift, mens kostnader i forbindelse med den avgiftspliktige omsetningen utgjorde kr 33 607. Som brutto avgiftspliktig omsetning ble lagt til grunn netto kostnader relatert til avgiftspliktig omsetning pluss 10% fortjeneste. Avgiftspliktig omsetning utgjør etter dette kr 36 967, dvs. det er fakturert kr 21 967 for lite med merverdiavgift, og utgående avgift ble følgelig etterberegnet med kr 4 252. Fradragsberettiget inngående avgift ble økt med kr 3 308.

8.2.6 Fotballkamp. Det er totalt fakturert kr 4 750 med avgift, mens utgifter til servering er utgiftsført med kr 7 911. 2-4 reiseledere oppgis å ha spist sammen med kundene under turene, men disse utgifter er ikke fradragsberettiget i henhold til merverdiavgiftsloven § 22 første ledd nr. 1. Skjønnsmessig andel av servering for 2 reiseledere ble tatt ut med kr 753 og inngående avgift med kr 180 tilbakeført. Som brutto avgiftspliktig omsetning ble lagt til grunn netto kostnader relatert til avgiftspliktig omsetning pluss 10% fortjeneste. Avgiftspliktig omsetning utgjør etter dette kr 7 873, dvs. det er fakturert kr 3 123 for lite med avgift, og utgående avgift ble følgelig etterberegnet med kr 604.

8.2.7 Konferanse/overnatting, 18.09. Det er totalt fakturert kr 45 215 med avgift, mens utgifter til servering er utgiftsført med kr 81 154. Som brutto avgiftspliktig omsetning ble lagt til grunn netto kostnader relatert til avgiftspliktig omsetning pluss 10% fortjeneste. Avgiftspliktig omsetning utgjør etter dette kr 89 269, dvs. det er fakturert kr 44 054 for lite med avgift, og utgående avgift ble følgelig etterberegnet med kr 8 527.

8.2.8 Fotballkamp. Dette arrangementet er bokført uten merverdiavgift. Arrangementet inneholder servering og show. Klagers kostnader utgjør kr 57 500. Det er ikke angitt merverdiavgift på fakturaen fra B. Servering er avgiftspliktig ytelse. Kostnader relatert til avgiftspliktig omsetning er satt til 50% av fakturaen. Med et tillegg på 10% fortjeneste utgjør brutto avgiftspliktig omsetning kr 31 625, og utgående avgift ble følgelig etterberegnet med kr 6 121.

8.2.10 Fotballkamp. Det er totalt fakturert netto kr 24 150 med avgift, mens servering er utgiftsført med kr 26 334. Utgiftene til mat til reiselederne utgjør kr 1 145 netto, og inngående avgift av dette beløp er tilbakeført med kr 274. Som brutto avgiftspliktig omsetning ble lagt til grunn netto kostnader relatert til avgiftspliktig omsetning pluss 10% fortjeneste. Avgiftspliktig omsetning utgjør etter dette kr 27 706, dvs. det er fakturert kr 3 556 for lite med avgift og utgående avgift ble følgelig etterberegnet med kr 688.

8.2.11 Julebord 16.11. Det er totalt fakturert kr 18 060 med avgift, mens utgifter i forbindelse med avgiftspliktig salg utgjør kr 31 737 (servering kr 21 737 og dans kr 10 000). Som brutto avgiftspliktig omsetning ble lagt til grunn netto kostnader relatert til avgiftspliktig omsetning pluss 10% fortjeneste. Avgiftspliktig omsetning utgjør etter dette kr 34 910, dvs. det er fakturert kr 16 850 for lite med avgift, og utgående avgift ble følgelig etterberegnet med kr 3 261.

Videre knytter klagen seg til følgende innenlandsturer i 2003:
8.3.1 14-16.03. Utgifter til servering er spesifisert i rapporten. Leie av telt er relatert til avgiftspliktig omsetning, da teltet ble brukt til lunsjservering. Som brutto avgiftspliktig omsetning ble lagt til grunn netto kostnader relatert til avgiftspliktig omsetning pluss 10% fortjeneste. Avgiftspliktig omsetning utgjorde etter dette kr 459 797, dvs. det var fakturert kr 357 293 for lite med merverdiavgift, og utgående avgift ble følgelig etterberegnet med kr 69 153. For fem bilag, som er spesifisert i rapporten, ble fradragsført inngående avgift tilbakeført med kr 3 747, begrunnet med at de gjaldt omsetning utenfor avgiftsområdet.

8.3.2 Fotballkamp. For dette arrangement var det fakturert netto kr 63 373 med merverdiavgift, mens kostnader fradragsført for merverdiavgift utgjorde kr 81 036. I henhold til merverdiavgiftsloven § 22 nr. 1 er utgifter til servering av fire reiseledere trukket ut med samlet netto kr 1 200, og inngående avgift av denne utgiften tilbakeført med kr 288. Som brutto avgiftspliktig omsetning ble lagt til grunn netto kostnader relatert til avgiftspliktig omsetning pluss 10% fortjeneste. Avgiftspliktig omsetning utgjorde etter dette kr 88 149, dvs. kr 24 776 for lite fakturert med avgift, og utgående avgift ble følgelig etterberegnet med kr 4 795.

8.3.3 Fotballkamp. For dette arrangement var det fakturert netto kr 9 483 med avgift, mens kostnader fradragsført for avgift utgjorde kr 36 600. Servering av to reiseledere er trukket ut med netto kr 600, og inngående avgift av denne utgiften tilbakeført med kr 144. Som brutto avgiftspliktig omsetning ble lagt til grunn netto kostnader relatert til avgiftspliktig omsetning pluss 10% fortjeneste. Avgiftspliktig omsetning utgjorde etter dette kr 39 600, dvs. det var fakturert kr 30 117 for lite med merverdiavgift, og utgående avgift ble følgelig etterberegnet med kr 5 829.

Fylkesskattekontorets vedtak og begrunnelse
Fylkesskattekontoret har lagt til grunn at omsetning av innenlandsturer som nevnt ovenfor er avgiftspliktig for den del av pakken som gjelder omsetning av serveringstjenester. Også ved formidling av reiser som består av forskjellige typer tjenester, må de enkelte ytelsene som hovedregel vurderes hver for seg i forhold til merverdiavgiftsregelverket. Formidling av serveringsdelen skal derfor avgiftsberegnes.

Fra fylkesskattekontorets vedtak av 23. februar 2005 hitsettes:
”[Vedrørende påslag på serveringstjenester]
Det fremgår av rapporten at A AS er totalleverandør av reiser til internasjonale idrettsmesterskap og andre opplevelsesturer i inn- og utland. Selskapet har kun bedrifter og næringsdrivende som kunder.

Fylkesskattekontoret antar at A AS i forbindelse med disse turene også har administrative kostnader/gjøremål knyttet til bespisningen og ikke bare til det øvrige. Det vil således etter fylkesskattekontorets oppfatning ikke bli riktig at fortjenesten/påslaget kun skal henføres til ikke-avgiftspliktige tjenester. Når kundene bestiller en totalpakke, er de klar over at arrangøren må beregne seg et påslag. Dersom det er deler av totalpakken som kundene ikke ønsker, antas at dette forsøkes tatt ut i den utstrekning det er mulig. Fylkesskattekontoret er således ikke enig i at deler av totalpakken kan faktureres uten fortjeneste.

Det antas videre at kundene kan ha felles interesse av å spise i samme restaurant. I tillegg til å ”komme til dekket bord”, vil det være sosialt, det vil også være en fin anledning til å skaffe seg nye samarbeidspartnere og/eller opprettholde kontakten med gamle.
  
Fylkesskattekontoret kan ikke se at servering skal behandles forskjellig avgiftsmessig om kundene har kjøpt ikke-avgiftspliktige tjenester i tillegg eller ikke. De har anført at markedet for servering av mat og drikke i Norge er hardt prismessig sett, og at det derfor ikke er grunnlag for å legge noe påslag på de prisene som tas fra serveringsstedet. De godtar imidlertid fylkesskattekontorets syn om 10 % påslag der serveringen kan sies å utgjøre det vesentlige ved totalytelsen, dvs hovedytelsen. Disse tilfellene viser at Deres kunder er interessert i/villig til å betale priser utover restaurantens egne priser. Fylkesskattekontoret er således av den oppfatning at 10 % påslag ikke er urimelig.

Dette kan også underbygges med bespisning i forbindelse med Fotballkamp (rapportens punkt 8.2.5). I dette tilfellet var det ikke ført fradrag for inngående avgift på middagen. Denne kostet kr 43 351. Av virksomhetens oppsett over kunder og beløp fordelt på mva-fritt og mva-pliktig, fremgår at mva-pliktig andel er kr 48 000 (kr 400 pr person). Dette gir et påslag på 10,7 %. I dette tilfellet antar fylkesskattekontoret at det viktigste for kundene var fotballkampen og ikke selve bespisningen. Dette påslaget samsvarer også med det som ble opplyst til skatterevisor under bokettersynet.

Fylkesskattekontoret vil også stille spørsmål ved hvorfor De tilbyr serveringstjenester når kundene ikke skal være interessert i å betale noe ekstra for det, og kundene like gjerne kunne ha kjøpt maten direkte fra restauranten eller hotellet. Fylkesskattekontoret antar at Deres kunder blant annet av bekvemmelighetshensyn og forretningsmessige forhold har interesse av å ”komme til dekket bord”. Det vil også være lite hensiktsmessig å skulle ordne bespisning selv når reise til/fra arrangementet også inngår i prisen.

Rapporten viser blant annet at serveringstjenestene ved ulike arrangementer er behandlet/bokført forskjellig. Det er eksempler på at både inntekter og kostnader er bokført uten avgift, utfakturerte beløp er lavere enn tilhørende kostnader, kostnadene er bokført med fradrag for inngående avgift, mens utfakturering til kunde har skjedd avgiftsfritt.

Det fremgår av merverdiavgiftslovens § 55 at beregningsgrunnlaget for utgående avgift og beløpet for inngående avgift kan fastsettes ved skjønn når mottatt omsetningsoppgave finnes å være uriktig eller ufullstendig eller bygge på regnskap som finnes å ikke være ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning.

Fylkesskattekontoret er av den oppfatning at 10 % påslag verken er urimelig eller vilkårlig, og fastholder det som er varslet tidligere.

[…]

[Vedrørende avgiftsplikt på musikk]
De ber i brevet av 22. november 2004 om at fylkesskattekontoret må forsikre seg om at det omdefineringer fra konsert til dansetilstelning som er gjort, er i tråd med de reelle forhold. De arrangementene dette gjelder, er omtalt i rapportens punkt 8.2.1 og 8.2.11.

Av revisors arbeidspapirer fremgår at A AS har foretatt en kalkulasjon i forbindelse med punkt 8.2.1. Av denne fremgår at det er sipulert kr 15 000 som musikk til dans.

I Deres brev av 14. januar 2005 blir det opplyst at ytelsen som er benevnt som ”musikk til dans” gjelder musikk under middagen på Hotell C og i pianobaren etter middagen. De skriver at benevnelsen ”musikk til dans” dermed blir feil, og at denne ytelsen må anses som unntatt avgiftsplikt. De henviser i den forbindelse til Deres brev av 22. november 2004 punkt 1.2.

Spørsmålet i denne saken er om unntaket i merverdiavgiftslovens § 5 b første ledd nr 5 for omsetning av rett til å overvære konsertarrangementer kommer til anvendelse. Hovedregelen etter merverdiavgiftsreformen er avgiftsplikt på tjenester etter § 13. Fylkesskattekontoret vil i denne forbindelse vise til klagesak nr 4971 (i Klagenemnda for merverdiavgift) som gjaldt spørsmålet om det forelå alminnelig avgiftsplikt for inngangspenger til såkalt ”pianobar” eller om denne omsetningen var fritatt iht ”konsertfritaket”. Nemnda kom enstemmig til at det ikke forelå avgiftsplikt for inngangspenger til pianobaren. Finansdepartementet besluttet den 8. juni 2004 å omgjøre vedtaket i klagenemnda. Departementet har adgang til å omgjøre klagenemndas vedtak dersom vedtaket er truffet i strid med merverdiavgiftsloven mv og kan få betydning utover den enkelte sak. Etter departementets mening tilsier rettskildefaktorene, både ordlyden ”rett til å overvære konserter” og forarbeider, at det må kreves noe mer enn at det tilbys levende musikk for at unntaket skal komme til anvendelse.

Videre er det departementets vurdering at det ikke kan trekkes den motsetningsslutning at et arrangement med levende musikk, men som ikke er en dansetilstelning, må anses å være en konsert. Også i andre tilfeller enn ved dansetilstelninger kan det forekomme at det tas inngangspenger til lokaler hvor det spilles levende musikk, uten at dette naturlig kan karakteriseres som en konsert.

Ut i fra de opplysninger som foreligger, antar fylkesskattekontoret at arrangementet i dette tilfellet ikke kan anses for å være en konsert. Det er således ikke omfattet av unntaket i merverdiavgiftslovens § 5 b første ledd nr 5.

Rapportens punkt 8.2.11 gjelder julebord for D AS på Z. Av kontrakt inngått mellom D AS og A AS fremgår at det skal være dans til levende musikk i tidsrommet 22.00 til 02.00. Av revisors arbeidspapirer fremgår at det er betalt kr 10 000 til band julebord. I tillegg kommer utgifter til underholdning under middagen.

Fylkesskattekontoret er av den oppfatning at de ovennevnte 2 arrangementene ikke omfattes av unntaket i merverdiavgiftslovens § 5 første ledd nr 5.

I tilsvaret av 22. november 2004 anfører De at ytelsen uansett vil være unntatt avgiftsplikt, dersom det er snakk om formidling av kunstnerisk fremføring av åndsverk. Ut fra de opplysningene fylkesskattekontoret har om de ovennevnte arrangementene, antas at fremføringsunntaket i merverdiavgiftslovens § 5 b nr 14, første ledd ikke vil komme til anvendelse. A AS er ikke formidler av kunstneriske verk, men arrangør. Arrangørens ”billettsalg” til kundene reguleres av merverdiavgiftslovens § 5 b første ledd nr 5.

[…]

[Innenlandsturer 2002]
I rapportens punkt 8.2.1 til og med punkt 8.2.11 har revisor gått gjennom de enkelte turene. Hun har satt opp hvilke utgifter som gir rett til fradrag for inngående avgift/er ført med fradrag for inngående avgift, lagt til 10 % fortjeneste og sammenholdt dette med virksomhetens oppgitte avgiftspliktige omsetning pr prosjekt.

I rapportens punkt 8.2.12 er det satt opp en oppsummering av innenlandsturene i 2002 der det etter fylkesskattekontorets oppfatning skal foretas avgiftsmessige endringer.

De har i tilsvaret av 22. november 2004 kommentert hvert av punktene i tillegg til kommentarene innledningsvis. Som det fremgår av fylkesskattekontorets kommentarer til tilsvarets punkt 1.1 og punkt 1.2, fastholder fylkesskattekontoret et påslag på 10 % vedr serveringstjenester og dansemusikk. 

Når det gjelder rapportens punkt 8.2.8, er De ikke enig med fylkesskattekontoret i at serveringen utgjør 50 % av fakturaen fra B. De skriver at det vesentlige av fakturaen gjelder underholdning unntatt avgiftsplikt. De foreslo i tilsvar av 22. november 2004 at 20 % av det utfakturerte beløpet gjaldt servering og henviste til rapportens punkt 8.2.9 som gjaldt Q.

Fylkesskattekontoret antok i brev av 20. desember 2004 at 20 % av kuvertprisen (kr 250) ikke ville dekke utgiftene til mat og drikke. Ved andre arrangementer var det utfakturert vesentlig høyere beløp vedr bespisning. Dette gjaldt blant annet bespisningen i forbindelse med fotballkampen samt bespisningen på Hotel C i forbindelse med W.

I tilsvar av 14. januar 2005 opplyser De at det ikke har vært mulig å fremskaffe underdokumentasjon fra B. Det fremgår av Deres tilsvar at ”Etter vår vurdering blir en kuvertpris på kr 625 uansett for høy i dette tilfellet. Vi ser imidlertid at vårt forslag på kr 250 kan være for lavt, og foreslår derfor at 32 % av fakturaen fra B anses som betaling for servering. Dette utgjør en kuvertpris på kr 400, hvilket anses å være mer i samsvar med realiteten.”

Fylkesskattekontoret kan ikke se at De har dokumentert eller sannsynliggjort at fakturaen skal fordeles med 32 % avgiftspliktig og 68 % utenfor merverdiavgiftsloven.

Under sluttkonferansen ble det opplyst at beløpet gjaldt ”show og servering”. Det ble fra virksomheten selv anslått at serveringen utgjorde 50 % av beløpet. Av fakturaen fra B fremgår at kuvertprisen for festen på E var kr 1 250.

Fylkesskattekontoret fastholder tidligere varslet etterberegning om at 50 % av kostnadene relateres til avgiftspliktig omsetning.

Med hjemmel i merverdiavgiftslovens § 55 har fylkesskattekontoret etterberegnet utgående avgift med kr 66 769. Inngående merverdiavgift er fradragsført med kr 24 139. Begge beløpene er henført til 3. termin 2002.

[…]

[Innenlandsturer 2003]
I rapportens punkt 8.3.6 har revisor satt opp en oppsummering av innenlandsturer i 2003 der det etter fylkesskattekontorets oppfatning skal foretas avgiftsmessige endringer.

De har i tilsvaret av 22. november 2004 punkt 4.1 (bokettersynsrapporten pkt 8.3.1) opplyst at De ikke er enig i at teltkostnaden i sin helhet kan tas med som grunnlag for avgiftsberegningen. Dette begrunnes med at et slikt oppvarmet telt også har andre funksjoner enn å skulle tjene som driftsmiddel for serveringen. Teltet ble også brukt av de som ikke stod på ski, de som trengte informasjon, de som trengte et sted å varme seg samt i forbindelse med underholdning. De foreslår at 50 % av teltkostnaden tas med som grunnlag for avgiftsberegningen, idet dette anslagsvis kan sies å gjenspeile bruken i avgiftspliktig aktivitet.

I Deres tilsvar av 14. januar 2005 anføres at det blir feil å anse teltet i sin helhet som en kostnad vedrørende serveringen. Etter Deres vurdering må fylkesskattekontoret henføre en ikke ubetydelig andel til omsetning utenfor avgiftsområdet, for at skjønnet skal bli riktig.

Regnskapet viser at A AS har trekt inngående avgift av hele beløpet. Dette skulle tyde på at selskapet har betraktet anskaffelsen til fullt ut å gjelde den avgiftspliktige delen av virksomheten. Fylkesskattekontoret antar at teltet hovedsakelig ble leid i forbindelse med servering av lunsj. At enkelte kommer innom for å varme seg eller etterspørre informasjon, vil ikke være avgjørende for avgiftsbehandlingen. Det samme vil gjelde ved oppføring av en kafeteria i et alpinanlegg. Ved oppføringen vil det bli gitt 100 % fradrag for inngående avgift selv om enkelte ”alpinister” har med egen matpakke eller kun ønsker å varme seg. Bygges det derimot egne rom/varmestuer, vil det ikke foreligge fradragsrett for inngående avgift på disse.

Det fremgår ikke av virksomhetens eget program at dette teltet skulle benyttes til andre formål enn lunsj. Fylkesskattekontoret har heller ingen opplysninger som viser at det har vært underholdning i dette teltet.

Oppstillingen på side 12 i rapporten viser bilag som gjelder utgifter til servering. Selv om leie av telt holdes utenom, er det store beløp knyttet til servering. Dette skulle tilsi at serveringen har vært omfattende.

Fylkesskattekontoret fastholder tidligere varslet etterberegning på dette punkt.

Det vises for øvrig til kommentarene gitt ovenfor vedr tilsvarets punkt 1.1.

Med hjemmel i merverdiavgiftslovens § 55 har fylkesskattekontoret etterberegnet utgående avgift med kr 86 869. For mye fradragsført inngående avgift er tilbakeført med kr 4 179. Begge beløpene er henført til 3. termin 2003.”

Klagers anførsler
Vedrørende påslag på serveringstjenester
For følgende innenlandsturer i 2002 og 2003 gjelder klagen påslaget på 10%, idet det anføres at serveringen ikke kan sies å utgjøre hovedytelsen:
8.2.2
8.2.4
8.2.6 Fotballkamp
8.2.7 Konferanse/overnatting
8.2.10 Fotballkamp
8.3.2 Fotballkamp
8.3.3 Fotballkamp

Påslaget på 10% er også påklaget når det gjelder 8.2.8 Fotballkamp, men her gjelder klagen også et ytterligere spørsmål, jf. nærmere nedenfor.

Klager bemerker at vederlaget for de avgiftspliktige ytelsene utgjør beregningsgrunnlaget for merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 18 første ledd. Dette betyr at klager ved omsetning av pakker som dels inneholder ytelser som er avgiftspliktige, må foreta en konkret vurdering av hvor stor del av totalvederlaget som er betaling for denne ytelsen og som derfor skal faktureres med avgift. Det er store forskjeller mellom fortjenesteelementene for de ulike tjenestetyper. For noen typer omsetning er det lite eller intet rom for fortjeneste. Slike tjenester tilbys likevel som en del av pakken for å kunne selge mer av andre typer tjenester der fortjenestemulighetene er større.

De reelle kostnader forbundet med serveringstjenesten er etter klagers vurdering i prinsippet irrelevante. Det er ikke ”forbudt” å viderefakturere tjenester uten påslag. I tillegg kan det på fakturatidspunktet være vanskelig å fastslå hvor høye kostnader som totalt sett påløper. Det kan være avvik mellom de avbestillingsfrister som restauranter, hoteller m.v. opererer med i forhold til turarrangørens avbestillingsfrister. For eksempel når en turarrangør på forhånd legger inn bindende bestillinger på et gitt antall måltider, uten at en på dette tidspunkt vet hvor mange deltakere som faktisk vil melde seg på eller hvor mange avbestillinger som vil komme innenfor selskapets avbestillingsfrist.

Klager er derfor ikke enig i at kostnadene for de ulike arrangementene direkte og gjennomgående kan legges til grunn for etterberegningen. Det blir feil å legge til grunn lik fortjenesteprosent for de ulike ytelsene. Serveringsmarkedet er prismessig så hardt presset at det ikke er grunnlag for å legge noe særlig påslag på de priser som tas fra serveringsstedet.

Klager tjener hovedsakelig penger på salg/formidling av billetter til arrangementer/-turer hvor antall billetter er begrenset. Her foreligger det et stort marked for de som er interessert i å betale mye mer enn pålydende billettpris. Det er dette kundene er interessert i og villig til å betale ”ekstra” for, ikke serveringstjenesten som sådan. Klager mener derfor det ikke er grunnlag for å legge noe påslag på serveringskostnadene når hovedytelsen åpenbart er noe annet enn servering. Ofte henger klager med fakturaen fra serveringsstedet som bilag, slik at serveringsleverandøren reelt sett like gjerne kunne ha fakturert direkte til kunden. Det er i slike tilfelle snakk om en ren viderefakturering av kostnadene. Da er det ikke rettslig grunnlag for å tillegge et påslag ved avgiftsberegningen.

I tilfellene hvor serveringen utgjør en vesentlig del av totalytelsen (f.eks. 8.2.1, 8.2.11 Julebord og 8.3.1) godtas et påslag på 10% før avgiftsberegningen. Klager satser imidlertid lite på slike arrangementer. Fokuset er å selge billetter til spesielle arrangementer mv, og de avgiftspliktige elementer i slike pakker har klager verken til formål eller mulighet til å tjene penger på.

8.2.8 Fotballkamp – spørsmål om fordeling
I tillegg til å påklage påslaget på 10% (jf. rett ovenfor) er klager her uenig i at servering utgjør 50% av fakturaen fra B, da det tilsvarer en uvanlig høy kuvertpris på kr 625. Det vesentligste av fakturaen gjaldt underholdning unntatt avgiftsplikt. At Norsk B har fakturert uten merverdiavgift, tyder også på dette. Serveringsytelsen foreslås av klager satt til 32% av fakturert beløp, det vil si kr 400 per kuvert.

8.3.1 Spørsmål om teltkostnad
Klager er her uenig i at teltkostnaden i sin helhet skal tas med som grunnlag for avgiftsberegningen. Dette er begrunnet med at et oppvarmet telt også har andre funksjoner enn å være et driftsmiddel for serveringen. Teltet ble også brukt av de som ikke sto på ski, til informasjon, varmestue, samt i forbindelse med underholdning. Det foreslås derfor at 50% av teltkostnaden tas med som grunnlag for avgiftsberegningen.

8.2.1/8.2.11 Vedrørende avgiftsplikt på musikk
For de to arrangementene (8.2.1 og 8.2.11 Julebord) savnes opplysninger som viser at fylkesskattekontoret har foretatt en forsvarlig konkret vurdering av om musikkelementene i pakkene er unntatt avgiftsplikt.

Ifølge Skattedirektoratet må en i slike tilfelle se konkret på lokalets innredning, herunder om det er lagt til rette for dans, hvilken type arrangement en står overfor, hvorvidt dansingen eller konserten er prioritert, hvilken artist/band som spiller m.v. Typiske danseband vil normalt levere en dansetilstelning dersom lokalet er innredet til dette formål, mens andre artister normalt vil levere en konsert med mindre det er åpenbart at en skal danse til musikken. Hvorvidt noen faktisk danser, er ikke avgjørende.

Fylkesskattekontoret har vist til klagenemndsak nr. 4971 vedrørende inngangspenger til en pianobar, hvor Finansdepartementet omgjorde klagenemndas vedtak om at inngangspenger ikke var avgiftspliktig. I en klagesak av 15. oktober 2004 mente klagenemnda fortsatt at inngangspenger til en pianobar er unntatt avgiftsplikt. Ytelsen er uansett unntatt avgiftsplikt hvis det foreligger vederlag for kunstnerisk fremføring av ånsverk, eller formidling av slik tjeneste, etter merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 14. Det vises til klagenemndavgjørelse nr. 5004.

Klager mener det ikke er korrekt å avskjære avgiftsunntaket slik fylkesskattekontoret gjør med å vise til at arrangørens billettsalg til kundene reguleres av merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 5. Det er ikke rettslig grunnlag for å hevde at unntaksbestemmelsen i § 5 b nr. 5 hindrer at unntaksbestemmelsen i § 5 b nr. 14 kommer til anvendelse. Det er gjennom årene etablert et avgiftsrettslig prinsipp for såkalte totalvederlag som for eksempel inngangspenger om at ytelsenes art er avgjørende for spørsmålet om avgiftsplikt. Det samme må gjelde i denne saken. Dersom klagers honorar kan henføres til betaling for fremføring av åndsverk, vil det være unntatt avgiftsplikt.

Når det konkret gjelder 8.2.1, anføres at det ikke var tale om ”musikk til dans”, men reelt sett musikk under middagen og i pianobaren etter middag. P og R sto for musikken. Klager anfører at musikken er klart unntatt etter konsertunntaket i merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 5 og/eller fremføringsunntaket i § 5 b første ledd nr. 14.

Vedrørende 8.2.11 Julebord anfører klager konkret at ytelsen benevnt som ”musikk til dans” må anses som betaling for fremføring av åndsverk som er unntatt avgiftsplikt etter merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 14.

Fylkesskattekontorets vurderinger av klagers anførsler
Vedrørende påslag på serveringstjenester
Fylkesskattekontoret finner ingen rimelig grunn til at påslag kun skal gjelde den del av omsetningen som faller utenfor avgiftsområdet. En kan heller ikke være enig med klager i skillet mellom hovedytelsen og andre ytelser, da det selges en pakke som består av flere elementer med ulik avgiftsmessig behandling og hvor hver enkelt delytelse må behandles individuelt. Fylkesskattekontoret finner det naturlig at påslaget på de enkelte elementer i pakken fordeles jevnt. Klagers argumenter om mulige tap ved bindende bestillinger av måltider m.v. kan trolig være like aktuelt for billettbestillinger for arrangementer med avbestillingsfrister og andre opplevelser som faller utenfor avgiftsområdet. I mangel av andre opplysninger kan en ikke finne noen rimelig grunn til at de elementer som faller innenfor og utenfor avgiftsområdet skal behandles forskjellig.

Rapporten viser også at serveringstjenester er behandlet/bokført forskjellig for de ulike arrangementer. Det er eksempler på at både inntekter og kostnader er bokført uten avgift, utfakturerte beløp er lavere enn tilhørende kostnader, kostnadene er bokført med fradrag for inngående avgift mens utfakturering til kunde har skjedd avgiftsfritt. I henhold til merverdiavgiftsloven § 55 finner derfor fylkesskattekontoret at vilkårene for å anvende skjønn er til stede.

Etter fylkesskattekontorets oppfatning fremstår et generelt påslag på 10% verken som urimelig eller vilkårlig, og det vises videre til drøftelsene i vedtaket av 23. februar 2005.

8.2.8 Fotballkamp – spørsmål om fordeling
Fylkesskattekontoret fastholder etterberegningen under henvisning til begrunnelsen i vedtaket av 23. februar 2005.

8.3.1 Spørsmål om teltkostnad
Fylkesskattekontoret fastholder etterberegningen under henvisning til begrunnelsen i vedtaket av 23. februar 2005.

8.2.1/8.2.11 Vedrørende avgiftsplikt på musikk
Fylkesskattekontoret har fattet sitt vedtak ut fra en totalvurdering av de opplysninger som er kjent for de enkelte arrangementer. Klagen inneholder ingen nye opplysninger som etter fylkesskattekontorets oppfatning vil ha betydning for den foretatte etterberegning. For arrangementet som er gjengitt under rapporten pkt. 8.2.11 Julebord, fremgår det uttrykkelig at det skal være dans til levende musikk i tidsrommet fra kl. 22.00 til kl. 02.00. For 8.2.1, hvor slike opplysninger mangler, kan en ikke ut fra mangelfulle opplysninger legge til grunn at arrangementet kan anses som konsert.

Når arrangementspakken består av flere elementer med ulik avgiftsbehandling, skal de enkelte elementer spesifiseres og avgiftsberegnes særskilt. Til klagens opplysninger om kunstnerisk fremføring av åndsverk bemerkes at da gjeldende forskrift nr. 2 om salgsdokumenters innhold stiller krav om spesifikasjon av den leverte vare eller tjeneste. Denne spesifikasjon skal være tilstrekkelig til å avgjøre den avgiftsmessige behandling av ytelsen. Så lenge det i regnskapet ikke er gitt tilstrekkelige spesifikasjoner av de leverte tjenester, kan ikke klager uten videre legge til grunn at ytelsen faller utenfor avgiftsområdet. En er enig med klager om at det er ytelsens art som skal legges til grunn for avgiftsbehandlingen, men dette innebærer at det blir gitt tilstrekkelige opplysninger for denne vurderingen.

2. Tilbakeført inngående avgift – manglende fordeling av fellesanskaffelser
Fylkesskattekontorets vedtak og begrunnelse
Fra fylkesskattekontorets vedtak av 23. februar 2005 hitsettes:
”Rapportens pkt 9.4 – fordeling av IMVA på felleskostnader
Revisor har innledningsvis redegjort for regelverket når det gjelder fradrag for inngående avgift vedrørende felleskostnader.

Forskrift nr 18 gir anvisning på ulike prinsipper som kan leges til grunn for fordelingen. Det fremgår av forskriftens § 3 at omsetningstallene kan legges til grunn for fordeling av inngående avgift når det gjelder felles driftsutgifter. Fradrag kan kreves for så stor del som svarer til den avgiftspliktige omsetning i forhold til virksomhetens samlede omsetning i siste regnskapsår.

2002
I 2002 har De benyttet en fordelingsnøkkel på 25% innenfor avgiftsområdet ved fordeling av felleskostnader. Fordelingsnøkkelen som er lagt til grunn relaterer seg til bokført avgiftspliktig omsetning i 2001 sett i forhold til selskapets totale omsetning. I vedlegg nr 5 til rapporten er det satt opp en oversikt over bilag som antas å være felleskostnader hvor det skulle vært foretatt fordeling av inngående avgift. 75 % av fradragsført inngående avgift foreslås tilbakeført.

Med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 55 har fylkesskattekontoret tilbakeført inngående avgift med kr 2 326, henført til 3. termin 2002.”

Klagers anførsler
Klager mener at fylkesskattekontoret må ta hensyn til at de i 2002 har omklassifisert omsetning utenfor avgiftsområdet til avgiftspliktig omsetning ved fastsettelse av fordelingsnøkkelen for 2002, det vil si ikke bare for 2003.

Fylkesskattekontorets vurderinger av klagers anførsler
Ved fastsettelsen for 2003, som ikke er påklaget, har fylkesskattekontoret hensyntatt endringene i 2002 som følger av bokettersynet. Bokettersynet omfatter regnskapsårene 2002 og 2003. Det er følgelig ikke gjort noen endringer i regnskapet for 2001, som i henhold til forskrift nr. 18 § 3 skal legges til grunn for fordeling av inngående avgift for felleskostnader i 2002. En er således ikke enig med klager i at de foretatte korreksjoner i ettersynsperioden vil ha noen innvirkning på fordelingsnøkkelen for 2002. De foretatte endringer i 2002 vil som nevnt bare få innvirkning for det etterfølgende regnskapsår.

3. Ilagt tilleggsavgift
Fylkesskattekontorets vedtak og begrunnelse
Ved etterberegningen av 23. februar 2005 ble det ilagt tilleggsavgift med 20% for ikke beregnet utgående avgift og 10% for tilbakeført inngående avgift. Tilleggsavgiften gjelder dels de påklagede forhold som nevnt ovenfor under pkt. 1 og 2. For øvrig gjelder tilleggsavgiften forhold som ikke er påklaget, for det første deler av etterberegningen knyttet til innenlandsturer i 2002 og 2003. For det andre tilbakeføring av fradragsført avgift som omtalt i rapporten pkt. 9.1-9.4; avgiftsfrie telefonsamtaler fra utlandet, kjøp i utlandet uten norsk merverdiavgift, fakturaer hvor merverdiavgift ikke er angitt, servering som ikke er fradragsberettiget etter merverdiavgiftsloven § 22 første ledd nr. 1, anskaffelser til personbefordring, jf. merverdiavgiftsloven § 22 første ledd nr. 3, jf. daværende § 14 annet ledd nr. 5, anskaffelser til annonsering av omsetning utenfor merverdiavgiftsområdet, og manglende fordeling av fellesanskaffelser i 2003.

Fra fylkesskattekontorets vedtak av 23. februar 2005 hitsettes:
”Tilleggsavgift skal fastsettes hvis det foreligger forsettlig eller uaktsom overtredelse av merverdiavgiftslovens bestemmelser. Det må vurderes om uaktsomheten er så vidt klanderverdig at en påminnelse i form av tilleggsavgift er på sin plass.

I henhold til merverdiavgiftsloven § 73 vil den som forsettlig eller uaktsomt overtrer loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og statskassen derved er eller kunne ha vært unndratt avgift, kan utover avgift fastsatt etter §§ 55 og 56 ilegges tilleggsavgift med inntil 100 pst.

Avholdte bokettersynsrapport har etter fylkesskattekontorets mening avdekket at det ikke er beregnet utgående avgift av hele eller deler av pakken som gjelder omsetning av serveringstjenester og inngang til dans/diskotek. Rapporten viser også at De har fradragsført for mye inngående avgift. Dette gjelder blant annet kostnader vedrørende utenlandsturer, telefon der deler av fakturaen har vært uten avgift, kjøp i utlandet, utgifter til servering og personbefordring samt fordeling av inngående avgift på annonsering av planlagte turer og felleskostnader. Disse forholdene anses i det minste å være uaktsomt.

De ble i brev av 30. september 2004 varslet om ileggelse av tilleggsavgift i henhold til bestemmelsene i merverdiavgiftsloven § 73. Det ble foreslått anvendt en tilleggsavgift med 30 % vedr ikke beregnet utgående avgift og 20 % tilleggsavgift vedr tilbakeført inngående avgift.

De skrev i tilsvaret av 22. november 2004 at De ikke var enig i at det skulle ilegges tilleggsavgift i denne saken, i alle fall ikke med så høy sats som var foreslått.

Fylkesskattekontoret vurderte Deres anførsler i tilsvaret. Etter en ny vurdering kom fylkesskattekontoret frem til at tilleggsavgiften kunne reduseres noe. De ble varslet om at det ville bli anvendt en tilleggsavgift på 20 % vedr ikke beregnet utgående avgift og 10 % tilleggsavgift vedr tilbakeført inngående avgift.

I Deres tilsvar av 14. januar 2005 ber De om at fylkesskattekontoret på nytt vurderer hvorvidt det er riktig og ønskelig å ilegge tilleggsavgift i en sak som denne. Ut fra Deres vurdering og kjennskap til praksis for ileggelse av tilleggsavgift, fremstår den varslede tilleggsavgiften som urimelig.

Fylkesskattekontoret er ikke enig i at 20 % tilleggsavgift vedr ikke beregnet utgående avgift og 10 % tilleggsavgift vedr tilbakeført inngående avgift anses som urimelig. Tilleggsavgiften er ilagt i henhold til retningslinjer gitt av Skattedirektoratet og fremgår av vedlagte spesifikasjonsskjema”.

Klagers anførsler
Klager er ikke enig i at det bør ilegges tilleggsavgift i denne saken, og i alle fall ikke med så høy sats som vedtatt.

Bransjen som klager opererer i, har avgiftsmessige utfordringer som følge av at bare en ubestemt del av omsetningen er avgiftspliktig og av den grunn bare har forholdsmessig fradrag for inngående avgift. På fakturatidspunktet kan det være vanskelig å vite hvor store kostnader en reelt sett har, hvilke kostnader som kan henføres til de ulike aktiviteter og eventuelt hvilke forholdstall som skal benyttes for felleskostnader. I enkelte tilfeller kan det oppstå differanser mellom de faktiske kostnader som fremtrer i ettertid og det som er fakturert som avgiftspliktig omsetning. I tillegg kommer at fylkesskattekontoret mener at det skal beregnes et påslag på serveringsdelen. Etter klagers oppfatning bør en være forsiktig med å ilegge tilleggsavgift i slike tilfeller hvor regelverket bidrar til å skape avgiftsmessig kompliserte problemstillinger for en bransje hvor det ikke er usannsynlig at en vil trå feil på enkelte punkter. Det bør være en viss forståelse for at feil kan skje i slike tilfelle.

Når det gjelder punkt 9.4 i bokettersynsrapporten, hvor det fremgår at det etter skifte av regnskapsprogram i september 2003 ikke ble foretatt forholdsmessig fradrag for felleskostnader, bør det tas hensyn til at dette klart må tilskrives en systemfeil som ville blitt oppdaget og rettet opp av selskapet selv.

Fylkesskattekontorets vurderinger av klagers anførsler
Tilleggsavgift er ilagt i henhold til Skattedirektoratets retningslinjer av 12. oktober 1987. Det følger av disse retningslinjer at når etterberegningen skyldes ikke bokført omsetning, brukes en tilleggsavgift på 30-50%, i særlig grove tilfelle inntil 100%. Hvis feilen gjelder misforståelse av reglene for fradrag i kombinert virksomhet, brukes i alminnelighet en tilleggsavgift på 5-20% beroende på graden av den utviste uaktsomhet.

Ileggelse av tilleggsavgift krever at det foreligger forsett eller uaktsomhet. Skyldkravet er simpel uaktsomhet, og det må da vurderes i hvert enkelt tilfelle om uaktsomheten er så vidt klanderverdig at tilleggsavgift er på sin plass. Avgiftsmyndighetene må som utgangspunkt legge til grunn at de avgiftspliktige næringsdrivende plikter å kjenne reglene for beregning av avgift på sitt saksområde, og at unnlatelse av å søke opplysninger om riktig anvendelse av regelverket i seg selv må anses som uaktsomhet.

Bokettersynet har avdekket at klager ikke har beregnet utgående avgift av hele eller deler av den pakken som gjelder omsetning av serveringstjenester og inngang til dans/diskotek. Videre er det fradragsført for mye inngående avgift av kostnader vedrørende utenlandsturer, telefon der deler av fakturaen har vært uten avgift, kjøp i utlandet, utgifter til servering og personbefordring samt fordeling av inngående avgift på annonsering av planlagte turer og felleskostnader.

Etter fylkesskattekontorets oppfatning vil ikke avgiftsbehandlingen i dette tilfellet fremstå som så skjønnspreget eller komplisert at tilleggsavgiften av den grunn kan frafalles eller reduseres. Det skulle ikke være spesielt komplisert å finne ut om vilkårene for fradragsføring for merverdiavgift er til stede for den enkelte faktura. Klager burde også forstå at det er en sammenheng mellom ytelser som skal avgiftsberegnes og tilhørende kostnader som er fradragsberettiget.

Den ilagte sats er etter fylkesskattekontorets oppfatning ikke for høy. Klagers innsigelser skulle være rimelig hensyntatt. Klager er profesjonell i bransjen, og burde derfor ha en oversikt over hvilke ytelser som skal avgiftsberegnes, hvordan felleskostnader skal fordeles og hvilke kostnader som i det enkelte tilfelle er fradragsberettiget. Da det i henhold til forskrift nr. 18 § 3 er siste regnskapsår som skal ligge til grunn for fordelingen, skulle ikke fordelingen behøve å by på slike praktiske problemer som det anføres i klagen. Rapporten vedlegg nr. 2-5 viser at det ikke bare er enkelte bilag som er feilført, men et stort antall bilag som er feilført på tilnærmet samme måte. Systemfeilen i regnskapssystemet fra september 2003, som er omhandlet i punkt 9.4 i rapporten, var ikke rettet opp på bokettersynstidspunktet (mars/mai 2004), og det er usikkert hvor lang tid som ville gått før denne ville blitt avdekket om bokettersynet ikke hadde funnet sted.     


Skattedirektoratet skal bemerke
Vedr. pkt. 1 – Etterberegning av utgående avgift – innenlandsturer 2002 og 2003
Skattedirektoratet slutter seg til fylkesskattekontorets begrunnelse og vedtak, og vil for øvrig bemerke:

Vedrørende spørsmål om påslag på servering skal det ved samlet omsetning av selvstendige ytelser innenfor og utenfor merverdiavgiftslovens område beregnes merverdiavgift av den del av vederlaget som gjelder den avgiftspliktige omsetningen, jf. merverdiavgiftsloven § 18 første ledd. Vederlaget må med andre ord splittes i en avgiftspliktig og en avgiftsfri del. Utgangspunktet for denne vurderingen (splittingen) er omsetningsverdien av de avgiftspliktige ytelsene sett i forhold til verdien av de avgiftsfrie ytelsene, jf. merverdiavgiftsloven § 19 første ledd tredje punktum første alternativ. Skattedirektoratet legger til grunn at fastsettelsen av omsetningsverdien for en avgiftspliktig ytelse må skje med utgangspunkt i selgerens direkte og indirekte kostnader for ytelsen med et påslag for fortjeneste. Denne vurderingen vil nødvendigvis måtte være konkret og til en viss grad bero på et skjønn. Skattedirektoratet kan imidlertid ikke se at det her er grunnlag for å sondre mellom turer/arrangement, hvor hovedytelsen er avgiftspliktig, og turer/arrangement, hvor hovedytelsen faller utenfor merverdiavgiftsloven. Avgjørende vil i begge tilfeller være omsetningsverdien, og avgiftspliktige kan ikke her velge å henføre hele sin fortjeneste til ytelser som ikke skal avgiftsberegnes.

Rent konkret finner Skattedirektoratet å kunne slutte seg til fylkesskattekontorets skjønnsmessig påslag på 10% for servering. Det vises særskilt til at klager selv har akseptert påslag på 10% for de turene/arrangementene, hvor serveringen anses å være hovedytelsen, og at klager selv benyttet et påslag på 10,7% ved avgiftsberegningen av servering i forbindelse med fotballkamp (rapportens pkt. 8.2.5).

Videre vil Skattedirektoratet knytte noen bemerkninger til spørsmålet om unntaket i merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 5 til dels kommer til anvendelse for arrangementet i rapporten pkt. 8.2.1, og om unntaket i § 5 b første ledd nr. 14 til dels kommer til anvendelse for dette arrangementet, samt julebord for D AS på Z 16. november 2002 (rapporten pkt. 8.2.11).

Innledningsvis vises det her til merverdiavgiftsloven § 43, hvoretter det er den registreringspliktige næringsdrivende som på nærmere angitte måter må godtgjøre at (deler av) hans omsetning ikke rammes av avgiftsplikt.

Merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 5 unntar fra avgiftsplikt tjenester i form av rett til å overvære konsertarrangement. Av forarbeidene fremgår det at unntaket ikke gjelder vederlag for servering, dans, diskotek e.l, jf. Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) s. 129. Og i vedtak av 8. juni 2004 om omgjøring av klagenemndas vedtak i klagesak nr. 4971 legger Finansdepartementet til grunn at ”det må kreves noe mer enn at det tilbys levende musikk for at unntaket skal komme til anvendelse”, og videre at
”det ikke kan trekkes den motsetningsslutning at et arrangement med levende musikk, men som ikke er en dansetilstelning, må anses å være en konsert. Også i andre tilfeller enn ved dansetilstelninger kan det forekomme at det tas inngangspenger til lokaler hvor det spilles levende musikk, uten at dette naturlig kan karakteriseres som en konsert.”

Av rapporten pkt. 8.2.1 fremgår det at klagers bokføring viser at det er tatt betalt for ”musikk til dans”. Klager anfører imidlertid at det reelt sett var tale om musikk under middagen og i pianobaren etter middagen. Skattedirektoratet kan imidlertid ikke se at det er fremlagt opplysninger som godtgjør at det var tale om en konsert, kf. merverdiavgiftsloven § 43. Utover fylkesskattekontorets begrunnelse skal det dessuten bemerkes at middagen – ifølge klagers egne anførsler – fremsto som hovedytelsen ved arrangementet, og musikk under en slik middag vil som utgangspunkt ikke være en konsert. På denne bakgrunn legges det til grunn at unntaket for konsertarrangement ikke kommer til anvendelse.

Merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 14 unntar fra avgiftsplikt tjenester i form av kunstnerisk fremføring av åndsverk og formidling av slike tjenester. Unntaket gjelder de som selv står for fremføringen, samt de som formidler slik fremføring. Utenfor unntaket faller således arrangører av ulike former for musikkfremføring.

Det er på det rene at det ikke var klager som fremførte musikk under de to angjeldende arrangementene, og videre foreligger det ingen konkrete holdepunkter på at klager her drev formidling; tvert imot har klager bokført kostnadene til musikere i eget regnskap, kf. merverdiavgiftsloven § 43. Skattedirektoratet anser at klager har stått som arrangør, og unntaket i merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 14 kommer følgelig ikke til anvendelse.

Vedr. pkt. 2 – Tilbakeført inngående avgift – manglende fordeling av fellesanskaffelser
Skattedirektoratet finner at det foreligger skjønnsadgang etter merverdiavgiftsloven § 55 første ledd nr. 2, idet det er gjort fullt fradrag for inngående merverdiavgift på fellesanskaffelser, og at den foretatte tilbakeføringen er innenfor grensene for et forsvarlig og rimelig skjønn.

Vedr. pkt. 3 – Ilagt tilleggsavgift
Skattedirektoratet slutter seg til fylkesskattekontorets begrunnelse og vedtak.


Etter dette tilrår Skattedirektoratet at det treffes slikt

v e d t a k:

Den påklagede etterberegningen stadfestes.

 

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:
Nemdas medlem Jørgensen har votert slik:
”Enig med klager i kuvertprisen vedrørende rapporten pkt. 8.2.8. For øvrig enig i innstillingen.”

Nemndsmedlemmene Dons Heinfjell, Langballe, Omdal og Nordkvist sluttet seg til Jørgensens votering.

V e d t a k:

Etterberegningen reduseres vedr rapportens pkt 8.2.8 – kuvertprisen. For øvrig som innstilt.