KMVA 6250

Saken gjelder:

Klage over ilagt tilleggsavgift. Virksomheten sendte inn en null-oppgave for 2005 til tross for at virksomheten hadde avgiftspliktig omsetning i nevnte periode. Merverdiavgift ble etterberegnet, og tilleggsavgift ble ilagt med 20 %.

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

 

Stikkord:     Tilleggsavgift

Bransje: Storfehold og melkeproduksjon

Mval:  Mval. § 73 

 

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Avgjørelse i møte 20. oktober 2008 i sak nr 6250 vedrørende Klager.

Klager, Org. nr. xxx xxx xxx MVA, ble stiftet 6. oktober 1998 og registrert i merverdiavgiftsmanntallet med årsoppgaveplikt fra og med 1998. Virksomheten er registrert under bransjekode 01.210 Storfehold og melkeproduksjon.

På bakgrunn av bokettersyn for perioden januar 2002 - desember 2006, jf. bokettersynsrapport av 19. desember 2007,gjorde skattekontoret i A den 23. mai 2008 vedtak om etterberegning av merverdiavgift, tilleggsavgift og renter med totalt kr 674 920.

Klager har i brev av 18. juni 2008 påklaget ileggelsen av tilleggsavgift. Klagefristen er overholdt. Etter omgjøringsvedtak datert 5. september 2008 hvor tilleggsavgiften ble satt ned, utgjør påklaget beløp kr 81 558.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt saken: Dok. nr. Dokument Dato 1 Rapport 19.12.07 2 Varsel om etterberegning av avgift 08.02.08 3 Tilsvar 03.03.08 4 Varsel om ileggelse av tilleggsavgift 23.04.08 5 Vedtak 23.05.08 6 Klage 22.05.08 7 Omgjøringsvedtak 05.09.08 8 Oversendelse av innstilling til klager 05.09.08

Klagen gjelder Klagen gjelder skattekontorets ileggelse av 20 % tilleggsavgift. Tilleggsavgiften utgjør kr 81 558.

Sakens faktum I vedtaket er faktum beskrevet slik:

”Avgiftspliktige leverte årsoppgave i hht merverdiavgiftsl § 31 for 2005. Oppgaven er registrert innkommet den 10.04.2006. Oppgaven opplyste at avgiftspliktig omsetning var kr 0 og at det også var kr 0 i fradragsberettiget inngående avgift, slik at det ble kr 0 å betale. Det er ingen opplysninger i oppgaven som angir at den inneholder feil. Den var heller ikke ledsaget av noe følgeskriv, heller ikke viste den til noe slikt skriv.

Rapporten pkt 6 påpeker at oppgavens innhold er uriktig da enkeltpersonforetakets regnskap for 2005 viser både omsetning og kostnader og at korrekte beløp ut fra dette skulle vise en utgående avgift høy sats (25%) på kr 954.459,- og inngående avgift høy sats kr 546.338 og middels (11%) sats kr 327,-. Dvs et nettobeløp på kr 407.794,- å betale. Skattem ble varslet om endring i hht dette.

Skattekontoret legger til grunn at avgiftspliktiges omsetning i det vesentlige gjelder ubehandlet melk og levende dyr (for slakting), slik at disse produkter ikke regnes som næringsmidler, jfr Merverdiavgiftshåndboken 2006 side 232 og 233. Å benytte høy sats er følgelig korrekt, jfr Stortingets avgiftsvedtak for budsjetterminen 2005 av 25.11.2004 nr 1552 § 1 sml § 2.

……….

Det foreligger uttalelse fra avgiftspliktige til varselet pr brev av 3.3.2008. Han anfører her at det var regnskapsføreren som sendte inn 0-oppgaven fordi regnskapet ikke var klart pr fristen for innsending og at det deretter skjedde en kommunikasjonssvikt mellom ham og regnskapsfører når denne oppgaven ikke senere ble korrigert med korrekte tall.

Han opplyser at de tall som er benyttet i Rapporten og i varselet er korrekte og at han selvsagt vil betale den merverdiavgift som fastsettes.”

Ut fra regnskapet skulle virksomheten ha innberettet følgende beløp på oppgaven:

Utgående avgift høy sats (25 %)  : kr 954 459 Inngående avgift høy sats            : kr 546 338 Inngående avgift middels (11 %) sats : kr        327 Å betale     : kr 407 794

Skattekontorets vedtak og begrunnelse Skattekontorets vedtak datert 23. mai 2008 er relativt omfattende og er inntatt som dokument 5 i saken. I forbindelse med at skattekontoret satte ned tilleggsavgiften til 20 % ble det fremholdt:

”Selv om det må anses på det rene at virksomheten har hatt til hensikt å sende en korrigert omsetningsoppgave straks regnskapet for 2005 var ført, og at en slik oppgave også ble utarbeidet av regnskapsfører, er en slik fremgangsmåte klart i strid med grunnleggende prinsipper. Når det så i tillegg viser seg at korrigert oppgave ikke ble innsendt, må dette i det minste anses som grovt uaktsomt.

Slik virksomheten har beskrevet samspillet med regnskapsfører og at oppgavene vanligvis leveres via web, ser vi at misforståelser kan oppstå. Vi har imidlertid vanskelig for å se at dette verken ble oppdaget av regnskapsfører eller virksomheten før skattekontoret kommer på kontroll i mars 2007, nesten 1 år senere. Om oppgaveblanketten ikke ble innsendt burde det, om ikke annet, ha vært reagert mht. til betalingen. Foruten at oppgaven skal sendes inn, skal avgiften også betales. Også om en ser hen til at virksomheten var i en anstrengt likviditetsmessig situasjon fremstår det som uantakelig at man i en slik situasjon ikke har hatt tanker om hvordan en årlig tilbakevendende utbetaling på flere hundre tusen kroner skal håndteres. Vi viser også til at den uoppgjorte gjeldspost i nesten 1 år har fremgått av balansen.

Det fremstår som noe uklart hva som har vært regnskapsførers rolle i forbindelse med innsendelsen av den første uriktige 0-oppgave. Slik vi forstår det må den tilsiktede virkning med dette ha vært å unngå purring og forsinkelsesavgift. Virksomheten unndro seg dermed den påregnelige oppfølging fra skattekontorets side. Som avgiftspliktig er virksomheten imidlertid overfor avgiftsmyndighetene ansvarlig også for råd fra medhjelpere. I den grad dette har skjedd etter råd fra ham synes det derfor naturlig at den reaksjon virksomheten nå har fått i form av tilleggsavgift tas opp med regnskapskontoret.

Som tilkjennegitt ser vi imidlertid at en tilleggsavgift på 40 % ligger i overkant av hva som må anses som en rimelig reaksjon i denne sak. Vi har således blitt stående ved 20 % som en mer passende reaksjon. Til sammenligning nyttes det gjerne en sats på 30 % - 50 % ved ikke bokført omsetning.”

Klagers innsigelser Klager fremholder at det er uriktig å ilegge ham tilleggsavgift. Subsidiært fremholder han at tilleggsavgiften er satt for høy.

Klager erkjenner at det er sendt inn en feilaktig null-oppgave. Som forklart tidligere skjedde det hos hans regnskapsfører, et velrenommert regnskapskontor – B – og i forståelse med regnskapsfører som faktisk trodde han hadde signert oppgaven, inntil han formelt sjekket hvilken signatur som lå i systemet.

Null-oppgave ble innsendt fordi regnskapet ikke var klart. Videre var det meningen å sende inn korrigert oppgave når regnskapet var ferdig. Klager trodde at regnskapsføreren gjorde dette selv når regnskapet var ferdig. Regnskapsføreren hadde imidlertid sendt papirene videre til ham. Klager fremholder imidlertid at han ikke oppfattet at han skulle sende dette inn manuelt på papir. Misforståelsen ble oppdaget da dette ble tatt opp av skatteetaten. Klager innleverte da de korrekte tall som jo faktisk viser høyere avgift enn den opprinnelige skjønnsfastsatte avgiften.

Det fremholdes at det aldri på noe tidspunkt var meningen at null-oppgaven skulle legges til grunn. I overensstemmelse med råd og praksis hos B var det som en midlertidig løsning sendt null-oppgave. Klager har i alle regnskapsmessige forhold stolt på B, og gjør det fortsatt. Han har fått forklart at han står ansvarlig for eventuelle feil regnskapskontoret gjør, men han mener dette forhold må ha betydning for både kravet om uaktsomhet og eventuelt for størrelsen på tilleggsavgiften.

Klager fremholder at han aldri har ønsket å unndra merverdiavgift fra Staten. Dette har vært en ren glipp. Han underbygger dette med at han har sendt inn oppgaver for 2004, 2006 og 2007. Det ville dessuten ha vært en umulighet at han ikke hadde hatt verken omsetning eller utgifter i 2005.

”Glippen” måtte komme for en dag. Merverdiavgiftsloven § 73 krever at Statskassen ”er eller kunne vært unndratt avgift”. Klager mener at Statskassen ikke kunne vært unndratt merverdiavgift ved hans handling. Han fremholder at det i alle fall er klart at han ikke har gjort dette ved forsett eller uaktsomhet. Det skyldes et rent uhell. Ved å gå tilbake vil skattetaten kunne se at elektronisk innsending har vært det vanlige.

Tilleggsavgiften har et visst straffepreg, men det har ingenting for seg å straffe en som ikke har hatt til hensikt å bryte regelverket. Klager fremholder at han i dette tilfellet har forholdt seg til regelverket med hensyn til fastsettelsen av skyldig avgift, men selve innsendingen har sviktet. Klager mener altså at han ikke har vært uaktsom.

Det følger av merverdiavgiftshåndboken at:

”Det må likevel vurderes konkret i den enkelte sak om uaktsomheten er så vidt klanderverdig at en påminnelse i form av tilleggsavgift er på sin plass.”

I denne saken mener klager en eventuell uaktsomhet ikke er så klanderverdig at det bør ilegges tilleggsavgift.

Uansett mener klager at de samme forhold må få vesentlig betydning ved fastsettelsen av størrelsen på tilleggsavgiften. Han mener det må legges betydelig vekt på at han stolte på råd fra et stort og velrenommert regnskapskontor, at feilen skyldtes en ren glipp og at dette uansett ville måtte komme for en dag.

Klager mener videre at også selve beløpets størrelse tilsier at det benyttes en lav sats for tilleggsavgift. Han viser til merverdiavgiftshåndboken der det blant annet fremgår:

”I enkelte tilfeller kan tilleggsavgift fastsettes med et bestemt beløp istedenfor i prosent av det etterberegnede avgiftsbeløp. Dette kan være aktuelt hvor det for eksempel gjelder store etterberegninger, samtidig som overtredelsen anses å være relativt unnskyldelig. slik at selv en lav prosentsats medfører en strengere reaksjon enn nødvendig i det foreliggende tilfellet.”  

Skattekontorets vurdering av klagen Selv om skattekontoret ikke har fullmakt til å gi utsettelse med innlevering av oppgavene kunne forholdet enkelt ha vært løst ved en telefon fra regnskapsfører med orientering om forholdet og en angivelse av når oppgaven ville bli levert. Skattekontoret hadde da hatt noe å se hen til i sitt videre arbeide med å følge opp den manglende oppgave og forholdet hadde vært unngått. En reaksjon i form av forsinkelsesavgift hadde like vel vært påregnelig.

Når en så bevisst lever en uriktig 0-oppgave for å unndra seg denne oppfølging fra skattekontoret inntil en igjen har blitt ajour med regnskapet tilsier dette en reaksjon i form av tilleggsavgift.

Selv om det var ført et regnskap og den skyldige avgift fremgikk av dette, var forholdet ikke oppdaget og rettet nesten 1 år senere da skattekontoret kom på kontroll. Etter skattekontorets oppfatning fremstår det dermed ikke som urimelig med en tilleggsavgift på 20 %.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemdas medlemmer Rivedal, Langballe, Omdal, Nordkvist og Kloster har alle sluttet seg til skattekontorets innstilling

V e d t a k:

Som innstilt.