KMVA 7548

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

  Saken gjelder: 20 % tilleggsavgift med grunnlag i at virksomheten hadde dobbelført en faktura for 3. termin 2012.

Samlet påklaget beløp utgjør kr 61 006.

 Stikkord:  Tilleggsavgift    - faktura ført dobbelt     Bransje:  Forsyning og andre sjøtransporttjenester for offshore 

  Mval:   § 21-3                                

 Innstillingsdato: 3. januar 2013            

 KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 Avgjørelse ved skriftlig votering 29. januar 2013 i sak KMVA 7548 vedr. Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager, org. nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 1. termin 2011.

Selskapets formål er i enhetsregisteret oppgitt å være skipsfart.

På bakgrunn av kontroll av omsetningsoppgaven for 3. termin 2012 fattet skattekontoret vedtak i brev av 14. september 2012 om etterberegning av inngående merverdiavgift med kr 305 034 for 3. termin 2012. Bakgrunnen for etterberegningen var at virksomheten hadde krevd fradrag for inngående merverdiavgift to ganger på bakgrunn av samme faktura. Tilleggsavgift ble ilagt med 20 %, kr 61 006.

Vedtaket ble i brev av 5. oktober 2012 påklaget. Klagefristen anses for å være overholdt.

Påklaget beløp utgjør;

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt virksomheten som har kommentert denne i brev av 22. november 2012. Merknadene er innarbeidet i innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato 1 Mottatt dokumentasjon med faktura 13.08.2012 2 Faktura  3 Varsel 23.08.2012 4  Tilsvar med 2 vedlegg 13.09.2012 5 Vedlegg 1  6 Vedlegg 2  7 Vedtak 14.09.2012 8 Klage 05.10.2012 9 Innsynsrunde før nemndsbehandling 15.11.2012 10 Merknader  22.11.2012    A1 KMVA-2007-5803  A2 KMVA-2010-6774 

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold: 1. Ilagt 20 % tilleggsavgift med grunnlag i at virksomheten hadde fradragsført inngående merverdiavgift to ganger på bakgrunn av samme faktura. Påklaget beløp utgjør kr 61 006.   1. Tilleggsavgift 1.1 Sakens faktum Virksomheten ble ifølge enhetsregisteret stiftet den 11. januar 2011, og registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 1. termin 2011, jf. ovenfor.

Det følger av virksomhetens registrering i enhetsregisteret at virksomhetens formål er skipsfart.

Virksomheten leverte omsetningsoppgave for 3. termin 2012 som viste til en inngående avgift på kroner 1 048 025. Etter at kontrollen var varslet kom det frem at virksomheten hadde ført et bilag fra A dobbelt. Inngående avgift på bilaget var på kr 305 034.

Skattekontoret varslet om kontroll i brev av 6. august 2012, tre dager etter at oppgaven var kommet inn. Virksomheten sendte inn regnskapsmateriell i brev av 13. august 2012 og de viser til at de oppdaget at en faktura var ført dobbelt. Skattekontoret etterberegnet inngående avgift med kroner 305 034 i vedtak av 14. september 2012. Videre ble det ilagt 20 % tilleggsavgift pålydende kr 61 006.

Tilleggsavgiften ble påklaget i brev av 5. oktober 2012.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Fra vedtaket siteres: ”Det følger av mval. § 21-3 at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har påført staten tap, kan ilegges inntil 100 % avgift i tillegg til merverdiavgift etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd.

Det er ikke tvil om at selskapet har fradragsført for mye inngående avgift i forhold til det som kan legitimeres med bilag, noe som er en overtredelse av loven.

Staten kunne lidt tap som følge av dette. Det forhold at regnskapsåret ikke er avsluttet eller at regnskapet ennå ikke er revidert, er uten betydning for spørsmålet om loven er overtrådt og om staten er påført tap, jf. Retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift pkt. 2.1.2.

De objektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er således til stede.

Det er ikke et vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at den avgiftspliktige har hatt til hensikt å unndra avgift. Simpel uaktsomhet er tilstrekkelig. Avgiftspliktige er også ansvarlig for eventuelle medhjelperes feil og forsømmelser, jf. § 21-3 annet ledd. En avgiftspliktig kan således ikke fraskrive seg ansvar etter merverdiavgiftsloven ved for eksempel å kjøpe seg regnskaps- og revisjonstjenester fra andre. Overfor skattekontoret vil det uansett være den avgiftspliktige som er ansvarlig.

Regnskapsfører har opplyst følgende:

”Rederigruppen har en rekke skipseiende selskap. Gruppen bruker selskapet A til innkjøp av varer og tjenester, samt at sjøfolkene er ansatt i A. På et nybygg så er leveransen fra verftet den desidert største posten, men rederiet kjøper også inn varer og tjenester i byggeperioden, samt at en bemanner opp båten mer og mer etter hvert som leveringstidspunktet nærmer seg. På leveringsdatoen er skipet fullt bemannet med mannskap som har vært om bord fra noen dager til uker. Hver måned fakturerer A for de innkjøp og mannskapskostnader de har hatt. I byggeperioden bokføres dette i balansen som investering i skip på konto 1221 B. Straks skipet er levert fra verftet endrer disse innkjøpene karakter for det skipseiende selskapet. Innkjøpet fra A er ikke lenger en investering men en driftskostnad, fordelt på en rekke kostnadskontoer.

Fakturaen for juni ble ved en misforståelse ført på samme måte som alle tidligere fakturaer fra A mot konto 1221. Dette ble gjort på bilag 122010 den 19.07.2012. Når jeg kom tilbake fra ferie og skulle ferdigstille juniregnskapet for Klager så var fakturaen fra A tilsynelatende ikke ført, siden det ikke var ført noen driftskostnader. Jeg bokførte da junifakturaen slik den skulle føres, som driftskostnader og regnskapsrapporter ble sendt til rederiet.”

Skattekontoret legger til grunn at det må ha vært dårlige rutiner i virksomheten. Når man etter ferien oppdaget at kostnaden ikke var ført på den riktige kontoen, burde man ha kontrollert om den var ført på en annen konto. Kostnaden gikk fra å være en investering til å bli en driftskostnad, og da var det grunn til å være ekstra oppmerksom med hensyn til hvilken konto den ble ført på, ikke minst når det dreier seg om et stort beløp. Videre antas det at fakturaen var nummerert og lå i en ”bunke” for bokførte bilag på tidspunktet for føring nr. 2. Da burde man i alle tilfeller ha kontrollert nøye om fakturaen var ført før man førte den på ny. Vi presiserer at før innsendelse av omsetningsoppgave skal regnskapet være oppdatert, avstemt og i tråd med gjeldende regelverk. Idet man leverer en omsetningsoppgave er man ansvarlig for det som innberettes. Tilgodehavende ville blitt utbetalt dersom ikke oppgaven var blitt tatt ut til kontroll. Merverdiavgiftssystemet er basert på at næringsdrivende får stor tillit og staten er avhengig av at regelverket blir fulgt lojalt.

Etter dette er vi kommet til at virksomheten har opptrådt uaktsomt ved innlevering av omsetningsoppgaven for 3. termin 2012.

Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er til stede. Tilleggsavgift ilegges med laveste sats, 20 %, og utgjør kr 61 006.”

1.3 Klagers innsigelser Fra klagen siteres: ” De faktiske forholdene som ledet til feilføringen Klager fikk levert et offshore supplyfartøy; "B" fra verftet 3. juni 2012. KS har under byggingen av skipet også kjøpt tjenester fra A AS Alle fakturaer fra A AS blir ført på en konto for aktivering i byggeperioden. Fra det tidspunktet båten er levert føres alle kostnader som driftskostnader.

Ved en feiltakelse av en ferievikar ble en faktura datert 30. juni ført på aktiveringskontoen til tross for at båten var levert og derfor skulle vært ført på driftskontoen. Da omsetningsoppgaven for 3dje termin skulle leveres i begynnelsen av august, ble fakturaen postert på kontoen for driftskostnader i tillegg til den tidligere uriktige føringen på aktiveringskontoen. Det er store beløp som føres på en aktiveringskonto for offshore supplyfartøy så det at en faktura er fradragsført to ganger uten at det blir oppdaget er ikke en feil som "springer en i øynene" på grunn av beløpets størrelse. I tillegg var det svært mange arbeidsoppgaver på bordet etter ferien slik at vi glippet i kontorrutinene ved leveringen av omsetningsoppgaven.

Feilen ville imidlertid blitt oppdaget når vi skulle betale leverandørgjelden til A AS og foreta avstemming av mellomværende mellom selskapene. Dette ville bli gjort i løpet av august. Feilen ville derfor ikke blitt stående, men blitt rettet opp umiddelbart slik vi også gjorde da feilen ble oppdaget ved innsendelse av bilag til skattekontoret. Vi som regnskapsfører har selvsagt alle interesser av at innsendte oppgaver for vår kunder blir korrekte.

Mulighetene for frafallelse av tilleggsavgiften Vi viser her retningslinjene for ileggelse av tilleggsavgift av 23. august med henvisning til retningslinjene av 10. januar i år hvor det angis at mval. § 21-3 er en "kan" bestemmelse. Selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er 'til stede, betyr ikke det at tilleggsavgift skal benyttes ved enhver uaktsom overtredelse. Det kan ses bort fra bagatellmessige feil hos ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt, se retningslinjene pkt 3.1.

I dette tilfellet er det tale om en engangshendelse. Det er ikke slik skattekontoret legger til grunn i vedtaket at vi har dårlige rutiner i virksomheten. Vi har gode rutiner for å unngå feil i bokføringen og glippen i rutinene i første kontroll ville blitt oppdaget i neste kontrollrutine. Dette var en glipp i rutinen - en menneskelig feil - på grunn av en stor arbeidsmengde etter ferien. For denne ene feilen hos regnskapsfører har skattekontoret ved sitt vedtak straffet selskapet med kr 61 006. Det er en svært høy straff for en engangsglipp som førte til en feil som uansett ville blitt oppdaget av oss som regnskapsførere innen en måned fra feilen ble gjort.

Prinsipalt ber vi derfor skattekontoret om å vurdere en omgjøring av vedtaket, evt. ber vi Klagenemnda for merverdiavgift om å oppheve vedtaket ut fra det her er tale om en engangsglipp som uansett ville blitt oppdaget og rettet opp. Subsidiært ber vi om at tilleggsavgiften settes til et fast beløp etter retningslinjene pkt 4.4:

"Der avgiftssubjektets uaktsomhet anses som forholdsvis liten, men hvor det likevel er grunnlag for å reagere på forholdet med tilleggsavgift, jf. Punkt 3.1, kan tilleggsavgift beregnet i prosent medføre en uforholdsmessig streng reaksjon. Skattekontoret kan i slike tilfeller utmåle tilleggsavgiften med et bestemt beløp."

Vi viser også til klagesak nr 5803 hvor det på grunn av en bokføringsfeil ble uriktig fradragsført merverdiavgift og tilleggsavgift ble ilagt med kr 31 187 (20 %) og hvor Klagenemnda for merverdiavgift halverte etterberegningen. Det vil i vår sak innebære en nedsettelse av tilleggsavgiften til ca 5 % av den inngående merverdiavgiften. I vår sak er det et tilleggspoeng at feilen ville blitt oppdaget av oss når betalingen av fakturaen forfalt, dvs. innen en måned etter feilføringen. Vi foreslår derfor et beløp som maksimalt tilsvarer 5 % fremfor 20 %, dvs. et beløp på maksimalt kr 15 251, men ber om at det vurderes å se med mildere øyne på saken. Kr 15 251 er fortsatt en høy straff for en engangsglipp som uansett ville blitt oppdaget og rettet opp.”

I virksomhetens brev av 22. november 2012 vises det til at skattekontoret har unnlatt å kommentere sitat fra brev av 13. september 2012 (tilsvar til varsel om fastsettelse) i sitt vedtak av 14. september 2012. Det siteres fra brevet: " Som vi nevnte i vår e-post av 13.08.12 så ville denne feilen uansett blitt avdekket av oss når vi bokførte neste periode. Jeg kan derfor ikke se at statskassen er eller kunne vært unndratt merverdiavgift. På grunn av feilføring så ble det innsendt en omsetningsoppgave med for meget inngående avgift, men dette ville uansett blitt oppdaget og korrigert i løpet av en måned.

Jeg klarer ikke å se for meg et scenario der feilen hadde blitt stående som en permanent feil. Dersom skatteetaten fastholder at statskassen i dette tilfellet kunne blitt unndratt merverdiavgift så vil jeg sette pris på å motta en beskrivelse av det scenariet der det kan skje.

Jeg mener derfor det vil være urimelig å ilegge tilleggsavgift i dette tilfellet."

Virksomhetens hovedargument er dermed at staten ikke ville blitt påført noe tap på grunn av denne feilen bortsett fra en forskyvning i likviditet på ca en måned. Det vises til at skattekontoret i innstillingen til Klagenemnda har kommentert følgende:

"En kontroll av leverandørreskontroen ville raskt kunne vist av bilaget var ført"

Det oppleves som urimelig med en straff på kr 61 006 for en feil som uansett ville blitt oppdaget. Det er regnskapsbyrået som må dekke denne feilen og for de er dette en stor kostnad. Videre vises det til at at de ikke kan se at muligheten for ileggelse av et bestemt beløp er begrenset til å gjelde i unntakstilfeller.

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Det følger av mval. § 21-3 at den som forsettelig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter mval. § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd. Videre følger det av mval. § 21-3 at virksomheten også svarer for medhjelpers handlinger.

Virksomheten har fradragsført et bilag dobbelt for 3. termin 2012. Det må anses for å være på det rene at dette er en overtredelse av mval. § 15-10. Spørsmålet blir dermed hvorvidt tapsvilkåret etter mval. § 21-3 anses oppfylt. Det er tidspunktet da omsetningsoppgaven kom inn til avgiftsmyndighetene som er avgjørende for vurderingen av hvorvidt overtredelsen kunne ha medført tap for staten.  Det må her legges vekt på at hver enkelt termin anses som en avsluttet periode. På tidspunktet da oppgaven ble levert var det klart at det forelå en fare for tap i det det var fradragsført for mye inngående avgift.

Spørsmålet blir dermed om virksomheten har opptrådt forsettelig eller uaktsomt ved fradragsføringen. Virksomhetens regnskapsfører skulle ferdigstille juniregnskapet da han kom tilbake fra ferie. Han kunne ikke se at bilaget fra A var ført på kontoen for driftskostnader og førte dermed fradraget på denne kontoen den 2. august 2012. Regnskapsfører har vist til at kostnader vedrørende bygging av skipet føres på aktiveringskontoen så lenge skipet er under oppbygging. Så fort skipet er ferdigstilt går kostnadene over til å være driftskostnader, og de skal dermed føres på konto for driftskostnader. Skipet ble levert til verftet i midten av juni og det var da særlig grunn for regnskapsfører å være aktsom ved føring av dette bilaget når han visste at den i løpet av juni måned var ferdigstilt. Videre hadde det vært ferievikarer som hadde ført regnskapet mens han hadde ferie. I ettertid viser det seg at bilaget var ført på konto for aktiveringskostnader av ferievikaren 19. juli 2012.

Regnskapsfører skulle ha sjekket kontoen for aktiveringskostnader før han førte bilaget på nytt. Dette anses i seg selv som en uaktsom handling etter skattekontorets oppfatning. Videre var det særlig grunn til å være ekstra aktsom i det båten ble levert i midten av juni og at den da normalt ville være ført på to forskjellige kontoer i løpet av måneden. En kontroll av leverandørreskontoren ville raskt kunne vist at bilaget var ført.

Etter skattekontorets oppfatning tilsier også det forhold at regnskapet var ført av en ferievikar i seg selv at regnskapskontoret burde ha sjekket både føringen av det aktuelle bilag og regnskapet mer generelt før oppgaven ble levert. Det er således tale om noe mer enn bare en konkret feilføring av et bilag idet kontoret burde ha oppdaget dette ved en avsluttende kontroll av føringene før oppgaven ble levert. Se til sammenligning KMVA-2010-6774 gjengitt i Avgiftshåndboken om et regnskap ført av en nytilsatt medarbeider.

Virksomheten har videre vist til stor arbeidsmengde og det faktum at dette ville blitt oppdaget på et senere stadium. Skattekontoret vil her vise til at hver enkelt periode anses som en avsluttet termin. Virksomheten har plikt til å sørge for at omsetningsoppgaven er kontrollert og avstemt før innlevering til skattekontoret.

Skattekontoret finner at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har opptrådt uaktsomt ved innlevering av omsetningsoppgaven for 3. termin 2012. Virksomheten viser til at ilagt tilleggsavgift virker urimelig høy sett i forhold til overtredelsen. I kraft av de nye retningslinjene fra januar 2012 er 20 % normalsatsen for ileggelse av tilleggsavgift.

Ileggelse av et bestemt beløp, istedenfor prosentsats, skal kun brukes i unntakstilfeller. Det vises i retningslinjene til at ileggelse av prosentsats kan erstattes med et bestemt beløp i de tilfeller der en prosentsats vil føre til en uforholdsmessig streng reaksjon i forhold til den uaktsomme handling. Her skyldes feilen mangelfulle rutiner både ved føringen av bilaget, kontroll av ferievikarens arbeid og en manglende mer avsluttende kontroll før oppgaven ble levert.  At tilleggsavgiften i seg selv utgjør et relativt stort kronebeløp er et uttrykk for den forholdsmessighet sansksjonsystemet er basert på.

Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt, og tilleggsavgift ilagt med 20 %, kr 61 006, anses rimelig sett ut fra forholdet.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt V e d t a k :

Den påklagede tilleggsavgiften stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster, Stenhamar og Nordkvist har alle sluttet seg til skattekontorets innstilling

V e d t a k:

Som innstilt.