KMVA 7585

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Ileggelse av 60 % tilleggsavgift for manglende levering av omsetningsoppgave.

Samlet påklaget beløp inkl. renter og tilleggsavgift utgjør kr 97 540.

 Stikkord:  Tilleggsavgift - Rettsanvendelsesfeil - Saksbehandlingsfeil

Bransje:  Transport

 Mval.:   § 18-1 (1) bokstav a    § 21-3

 

Innstillingsdato: 29. januar 2013            

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 18. februar 2013 i sak 7585 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 5. termin 2007.

Selskapet driver med transportvirksomhet.

På bakgrunn av bokettersyn for 1. til 5. termin 2011, jf. bokettersynsrapport av 3. februar 2012, fattet skattekontoret den 25. juni 2012 vedtak om etterberegning av avgift, tilleggsavgift og renter.

Klagefristen ble 9. juli 2012 utsatt til 15. september s.å. Klage fra advokat A er mottatt 14. september 2012 og klagefristen er således overholdt.

Påklaget beløp utgjør:

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket. Anmeldelse til påtalemyndigheten vedrørende 3. til 5. termin 2011 vil bli inngitt. Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato 1 Bokettersynsrapport 3. februar 2012 2 Varsel om etterberegning 6. februar 2012 3 Vedtak 25. juni 2012 4 Klage  14. september 2012 Klagen gjelder

Klagen gjelder ileggelse av 60 % tilleggsavgift for 1. og 2. termin 2011.

1.1 Sakens faktum Klager har utført avgiftspliktige transporttjenester for oppdragsgiver B AS. Skattekontoret varslet 2. januar 2012 virksomheten om bokettersyn for 1. til og med 5. termin 2011. Virksomheten hadde ikke levert omsetningsoppgave for noen av terminene i 2011, men det var levert klage over skjønnsfastsatt merverdiavgift for 1. og 2. termin. Etter skattekontorets varsel om bokettersyn sendte virksomheten 28. januar 2012 inn omsetningsoppgaver for 3. til 5. termin samt korrigerte omsetningsoppgaver for 1. og 2. termin. Disse ble ikke behandlet av skattekontoret på grunn av det igangværende bokettersynet.

Skattekontoret hadde imidlertid ingen bemerkninger til de sist innsendte beløp og disse ble dermed lagt til grunn ved skjønnsfastsettelsene. De manglende innleveringene av omsetningsoppgaver ble ansett som uaktsom og det ble ilagt 60 % tilleggsskatt for 1. og 2. termin da disse tidligere var sanksjonert med tilleggsavgift. Overtredelsene vedrørende de øvrige terminer er planlagt anmeldt.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket: ” Omsetning – beregning av grunnlaget for utgående avgift Bokettersynet har påvist at virksomheten omsetter avgiftspliktige tjenester, jf. merverdiavgiftsloven § 3-1. Transport av varer og lignende er avgiftspliktige ytelser. Selskapet har utført slike tjenester med betydelig omsetning.

Som vist til ovenfor er det gjennom kontrollen avdekket at det ikke sendt inn omsetningsoppgaver i henhold til merverdiavgiftsloven § 15-2. Etter mval. § 15- 2 skal det leveres omsetningsoppgaver 6 ganger i året.

Etter at selskapet mottok varsel om kontroll, ble det utarbeidet regnskap for 2011 og sendt inn omsetningsoppgaver for 1. til og med 5.termin 2011. Skattekontoret har ingen bemerkninger til dette, og følgelig legges dette til grunn for kontrollen.

Innsendte omsetningsoppgaver viser følgende beløp:

 

Skattekontoret legger til grunn at grunnlaget for beregning av utgående merverdiavgift totalt økes med kr 5 866 255 for 1. til 5. termin 2011. Fastsettelse fordelt pr. termin fremgår av tabell nedenfor.

Kostnader – beregning av inngående merverdiavgift Etter merverdiavgiftsloven § 8-1 har et registrert avgiftssubjekt rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten.

Innsendte omsetningsoppgaver viser følgende beløp:

 

Skattekontoret legger til grunn at beløpet for inngående merverdiavgift økes med kr 617 068 for 1. til 5. termin 2011. Fastsettelse fordelt pr. termin fremgår av tabell nedenfor.

--

Tilleggsavgift Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan det ilegges tilleggsavgift med inntil 100 % for den som forsettlig eller uaktsomt overtrer avgiftsreglene, og ved det har eller kunne ha påført staten tap. Det må foreligge klar sannsynlighetsovervekt for at de subjektive og objektive vilkårene foreligger. Både spørsmålet om å anvende tilleggsavgift og størrelsen på denne vurderes på bakgrunn av den enkelte forsømmelse.

For å konstatere forsett må den avgiftspliktige ha vært klar over at merverdiavgiftsloven ble overtrådt som følge av handlingen eller unnlatelsen. Det er ikke krav om at avgiftspliktige hadde til hensikt å overtre loven og ved ileggelse av tilleggsavgift er det ingen forutsetning om at det foreligger vinnings hensikt.

Det er imidlertid tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist simpel uaktsomhet. Det legges til grunn at aktsomhetsnormen i disse tilfellene er streng. Plikten til å levere korrekte omsetningsoppgaver er helt sentral for næringsdrivende som driver avgiftspliktig virksomhet. Det er en grunnleggende plikt for disse næringsdrivende å sette seg inn i det regelverk som gjelder for avgiftsplikten på sitt område. Den omstendighet at man unnlater å søke kunnskap om regelverket, eventuelt ikke sørger for den nødvendige bistand, må i seg selv anses som uaktsomt. Virksomheten hefter også for medhjelpers uaktsomme eller forsettlige overtredelser av avgiftslovgivningen.

Som anført ovenfor har innehaver ikke levert omsetningsoppgaver innen angitte frister. Det foreligger således adgang til å fastsette avgiften ved skjønn. Selskapet ble underrettet om regelverket i brev av 17.12.2007, etter at selskapet sendte inn Samordnet registermelding den 28.11.2007. I brevet fremkom klart at omsetningsoppgave skal innsendes innen 1 måned og 10 dager etter utløpet av hver termin. Denne plikten omfatter alle terminer så lenge enheten er registrert. Videre fant ettersynsrevisorene en revisjonsrapport sendt selskapet 20.9.2011 som omhandlet inntektsåret 2010, men som også gjaldt 2011. I rapporten ble selskapet bedt om snarlig å ta en gjennomgang med regnskapsfører slik at selskapet ble ajour med levering av pliktige terminoppgaver.

Skattekontoret finner i samsvar med faktum i saken at den nevnte overtredelsen er å anse forsettlige. Som en følge av overtredelsen kunne staten ha vært unndratt avgift.

Skattekontoret finner etter en samlet vurdering av ovennevnte vilkår at avgiftspliktige med klar sannsynlighetsovervekt har unnlatt å levere omsetningsoppgaver innen fristen, at virksomhetens inntekter minst må ha vært av en slik størrelse som lagt til grunn i vedtaket og at tapsvilkåret er oppfylt. Likeså finner skattekontoret at det med klar sannsynlighetsovervekt kan slås fast at overtredelsen av avgiftsregelverket har skjedd forsettlig. Forholdet er av en slik karakter at skattekontoret finner å ilegge en reaksjon i form av tilleggsavgift.

Som det fremgår av Skattedirektoratets retningslinjer av 12. oktober 1987 skal man som hovedregel bruke en tilleggsavgift på 30 – 50 % når etterberegningen skyldes ikke bokført omsetning.

Som det fremgår tidligere i vedtaket har skattekontoret kommet til at selskapets adferd i forhold til å ha unnlatt å sende inn omsetningsoppgaver innen fristen, anses som forsettlig. Selskapet er ved flere anledninger blitt informert om sine plikter etter merverdiavgiftsloven. Disse forpliktelsene er forsømt da det ikke ble sørget for innlevering av omsetningsoppgaver før etter at selskapet ble varslet om bokettersyn. Dette innebærer brudd på merverdiavgiftslovgivningen og en følge av dette er ileggelse av tilleggsavgift.

På bakgrunn av retningslinjer og praksis har skattekontoret etter en konkret helhetsvurdering av overtredelsens art og overtredelsens varighet funnet å ilegge en tilleggsavgift på 60 % for unnlatt innsending av omsetningsoppgaver."

1.3 Klagers innsigelser

Klager har gjennom sin fullmektig påstått vedtaket opphevet da det i henhold til anførslene bygger på uriktig faktum og uriktig lovanvendelse, samt at det foreligger saksbehandlingsfeil som har virket inn på resultatet.

Feil ved det faktiske grunnlaget Det anføres at skattekontoret feilaktig har lagt til grunn at klager kan bebreides for at omsetningsoppgavene for 1. og 2. termin 2011 ikke ble innsendt innenfor den pålagte fristen. Klager har valgt å sette oppgaven med regnskapsføring ut til et eksternt regnskapsbyrå og det hevdes at det er klart at årsaken til de forsinkede oppgavene skyldes svikt hos regnskapskontoret. Det har ikke lyktes klager å fremskaffe opplysninger om årsaken til denne svikten.  En av oppgavene til regnskapsfører var å levere omsetningsoppgaver, en løsning som er helt normal og ikke kritikkverdig. Regnskapsførerselskapet har hatt konsesjon siden 25. mai 1994 og det er fra klagers side anført at det forelå all grunn til å tro at tjenestene ville bli utført i henhold til gjeldende regler. Da klager mottok påminnelse om at omsetningsoppgave for 1. termin 2011 ikke var levert, tok de kontakt med regnskapskontoret og fikk opplyst at alt var ordnet. De fikk da ikke ytterligere indikasjoner på svikt i rapporteringsrutinene før fristutløp for 2. termin 2011 og det hevdes at klager dermed har utført den aktsomhet som kan kreves i det konkrete tilfellet.

Videre anføres at skattekontoret feilaktig har lagt en uttalelse i revisjonsrapport av 20. september 2011 da klager ikke kan ha kjent innholdet i denne rapporten ved utløp av rapporteringsfristene for 1. og 2. termin 2011 da disse utløp måneder forut for rapportens dato.

Klager anfører også at det krav om at staten ved den manglende rapporteringen har eller kunne ha lidt et tap som følger av mval. § 21-3, ikke er oppfylt. Dette fordi det må ha fremstått åpenbart for alle, staten inkludert, at det har oppstått en feil i forbindelse med rapporteringen. Den manglende rapporteringen er således i seg selv en opplysning som gjør staten oppmerksom på at ytterligere skritt må foretas. Siden staten må ha vært i visshet om at klager hadde omsetning i de aktuelle terminer og har mulighet til å følge opp saken for å avklare størrelsen på omsetningen, har staten aldri vært i fare for å bli påført tap.

Feil ved rettsanvendelsen Vedrørende rettsanvendelsen anføres at skattekontoret uriktig har lagt til grunn at de aktuelle overtredelser kvalifiserer som forsettlige. Det vises til Skattedirektoratets retningslinjer av 10. januar 2012 punkt 2.2.4 hvor det fremgår at det ikke skal foretas identifikasjon ved forsettlig adferd hos medhjelper, og det anføres at dersom skyldgraden forsett skal være oppfylt må klager ved sitt valg av medhjelper ha forstått at dette ville utsette staten for tap eller fare for tap. Videre anføres at skattekontoret har lagt til grunn feil beviskrav da det på vedtakets side 7 fremgår at skattekontoret har konkludert med at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at overtredelsen av regelverket har skjedd forsettlig. I henhold til Skattedirektoratets retningslinjer punkt 2.3 gjelder det strafferettslige beviskrav når det legges til grunn at avgiftsobjektet har opptrådt forsettlig.

Saksbehandlingsfeil Endelig anføres fra klager sin side at skattekontoret ved å ikke undersøke årsaken til at den pålagte rapportering ikke er foretatt, ikke har overholdt sin lovpålagte plikt til å sørge for at saken er så godt opplyst som mulig for vedtak treffes, jf. forvaltningsloven § 17, jf. mval. § 13-1. I henhold til anførslene kan klager ikke se for seg at vedtaket ville blitt det samme dersom de faktiske forhold hadde blitt avklart forut for vedtakstidspunktet.

Avslutningsvis nedlegges fra klager sin side påstand om at skattekontorets vedtak av 25. juni 2012 oppheves.

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Feil ved det faktiske grunnlag for avgjørelsen Når det gjelder det faktiske grunnlaget for skattekontorets vedtak, er det på det rene at klager ikke har sendt inn omsetningsoppgaver innenfor den lovpålagte fristen som følger av merverdiavgiftsloven. Dette fremgår også av klagers anførsler. Skattekontoret har i forbindelse med bokettersynet ved flere anledninger vært i kontakt med virksomhetens regnskapsfører, som ikke har kunnet gi noen forklaring på årsaken til den manglende innleveringen da den ansvarlige regnskapsføreren ikke lenger arbeider for regnskapskontoret. Det er således ikke fremkommet at overtredelsene har sin årsak i svikt hos regnskapsfører, men regnskapsfører har heller ikke skissert noen annen mulig årsak til den manglende innrapporteringen. Som det fremgår av klagers anførsler fremstår det også for klager ukjent hva som er årsaken. Skattekontoret kan med dette ikke se hvordan skattekontorets vedtak på dette punkt inneholder noen feil vedrørende det faktiske forhold.

Klagers fullmektig har videre vist til en rekke forhold vedrørende klagers aktsomhet, disse vil skattekontoret komme tilbake til under drøftelsen av de anførte rettsanvendelsesfeil.

Når det gjelder klagers anførsel om at skattekontoret feilaktig har lagt til grunn en revisjonsrapport datert 20. september 2011 som tar for seg blant annet mangler ved rapporteringsrutinene til virksomheten, vil skattekontoret fremheve at det avgjørende er de forhold som påpekes i rapporten, og ikke rapporten i seg selv. Blant annet påpekes at omsetningsoppgave for 5. termin 2010 ikke er levert innenfor fristen, men først sendt inn 5. september 2011, nær 10 måneder for sent. Det påpekes videre at virksomheten sin kontroll allerede for tidspunkt for innlevering av oppgaven for 5. termin 2010 har vært for dårlig og at merverdiavgiftsloven allerede på dette tidspunkt ble overtrådt. At det har vært dårlig kontroll og brudd på rapporteringsrutiner også forut for den kontrollerte periode, og som virksomheten på daværende tidspunkt må ha hatt kjennskap til, tilsier at klager har kjent til de dårlige rutinene både hos egen virksomhet og hos regnskapsfører. Dette har etter skattekontorets mening klar betydning for den vurdering som må foretas vedrørende 1. og 2. termin 2011 og er således ikke et irrelevant faktum i denne forbindelse.

Videre har klager anført at manglende levering av omsetningsoppgaver i seg selv er et forhold som utelukker at staten påføres et tap eller fare for tap. Til dette vil skattekontoret påpeke at det ikke er pålagt staten å ha ansvaret for at korrekt merverdiavgift blir innberettet og innbetalt, dette er det enkelte avgiftssubjektet sin rolle. Hele avgiftssystemet i Norge er bygget opp rundt det faktum at det er den avgiftspliktige sitt ansvar å sørge for innrapportering av merverdiavgift. I et tilfelle som klager skisserer ville man overhodet ikke ha muligheten til å sanksjonere manglende levering av omsetningsoppgaver hvor den næringsdrivende er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, noe som faller på sin egen urimelighet. Når en avgiftspliktig ikke etterkommer sin rapporteringsplikt, vil skattekontoret først og fremst sende ut en påminnelse for å få de korrekte opplysninger inn. Slike purringer er ikke etterkommet fra klagers side. I slike tilfeller må skattekontoret da foreta en skjønnsfastsettelse, hvilket ikke utelukker at det oppstår feil ved avgiftsberegningen. Det er etter dette skattekontorets klare mening at tapsvilkåret er oppfylt når avgiftspliktige ikke overholder sin forpliktelse til å sende inn omsetningsoppgaver.

Feil ved rettsanvendelsen Som påpekt ovenfor har klager anført at skattekontoret uriktig har lagt til grunn at Klager sine handlinger kvalifiserer som forsettlige. Det er vist til Skattedirektoratets retningslinjer som anviser at det ikke skal foretas identifikasjon når medhjelpers handlinger anses å være forsettlige. Klager har begrunnet sin anførsel med at det ikke forelå noen grunn til at de ikke skulle tro at regnskapsfører ville utføre oppgaven i samsvar med gjeldende regler og at Klager ved første purring for 1. termin 2011 tok kontakt med regnskapsfører, fikk opplyst at alt var ordnet og deretter forholdt seg til dette. Det er klagers påstand at virksomheten har utvist den aktsomhet som her må være påkrevet. Dersom klager skal anses å ha handlet forsettlig, må de i henhold til anførslene ha utvist forsett i sitt valg av medhjelper.

Det følger av de retningslinjer som det er referert til, at et avgiftssubjekt ikke skal identifiseres med medhjelper som handler forsettlig. Da det ikke er klarlagt hva som er årsaken til at omsetningsoppgavene ikke er levert, er det heller ikke på det rene hvorvidt regnskapsfører har utvist forsett. Det er imidlertid skattekontorets syn at det er aktsomheten av klager sine handlinger som må vurderes. Klager har anført at det er valget av medhjelper som må anses å være forsettlig for at skyldgraden forsett skal være oppfylt. Det følger imidlertid av de retningslinjer klager viser til at skyldvurderingen ikke kun kan knyttes opp mot valg av medhjelper, men også oppfølging av denne. Klager har anført at de ved purring på omsetningsoppgave for 1. termin 2011 tok kontakt med regnskapsfører, fikk opplyst at alt var ordnet og at de ikke fikk ytterligere indikasjoner på svikt i rapporteringen før frist for 2. termin var utløpt og at de med dette har utvist tilstrekkelig aktsomhet. Som det fremgår ovenfor, er det imidlertid påpekt i revisors rapport av 20. september 2011 at virksomhetens kontroll og oppfølging av innlevering av omsetningsoppgaver, også i 2010 har vært utilstrekkelig. Videre viser en gjennomgang av virksomhetens omsetningsoppgaver at ingen av oppgavene for 2010 var levert rettidig. Omsetningsoppgaven for 1. termin 2010 ble levert av virksomheten selv, ikke regnskapsfører, i overkant av 14 dager etter fristen. Det ble imidlertid stilt spørsmål til denne oppgaven fra skattekontoret sin side, da den ikke var korrekt utfylt. Virksomheten besvarte da skattekontorets henvendelse med at de hadde skaffet regnskapsfører, men at han ikke kunne se på omsetningsoppgaven før om 14 dager. Til tross for ytterligere purring, ble korrigert omsetningsoppgave for denne terminen ikke levert før 3 måneder senere. Både 2. termin samt 4. til 6. termin 2010 ble først purret og deretter fastsatt ved skjønn før regnskapsfører sendte inn omsetningsoppgaver. Oppgavene for 4. og 6. termin som hadde leveringsfrist henholdsvis 10. oktober 2010 og 10. februar 2011 ble først levert 6. juli 2011, mens oppgaven for 5. termin 2010 med innleveringsfrist 10. desember 2010 ble ikke levert før 5. september 2011. For samtlige av disse oppgavene er det i mellomtiden både utstedt purring og foretatt skjønnsfastsettelse, som alle er sendt til virksomhetens adresse. Dette betyr at ved tidspunktet for fristutløp vedrørende både 1. og 2. termin 2011 var ingen av omsetningsoppgavene for 4., 5. eller 6. termin 2010 innlevert, hvilket klager på bakgrunn av purringer og skjønnsfastsettelser må ha vært klar over. At det ble sendt korrigerte omsetningsoppgaver for 1. og 2. termin 2011 etter virksomheten mottok varsel om bokettersyn, kan videre indikere at man var klar over at de tidligere inngitte opplysninger ikke var korrekte.

Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer at et avgiftssubjekt ikke kan fri seg fra ansvar ved å overlate regnskapsførsel m.v. til andre. På bakgrunn av det som fremgår ovenfor fremstår det etter skattekontorets mening som klart at klager hadde fått en rekke oppfordringer til å følge opp regnskapsfører mye tettere. Etter nesten ett år med gjentatte forsinkelser og manglende innlevering av omsetningsoppgaver, og siden omsetningsoppgaver for 4. til 6. termin 2010 fremdeles ikke var innlevert, må klager ha vært klar over at heller ikke omsetningsoppgavene for 1. og 2. termin 2011 ville bli levert rettidig. Skattekontoret fremholder etter dette sitt syn på at klager i sin manglende oppfølging og kontroll av regnskapsfører har opptrådt forsettlig.

Det er i avgiftspliktiges klage anført at skattekontoret har lagt til grunn at overtredelsen er bevist med klar sannsynlighetsovervekt, mens det av Skattedirektoratets retningslinjer følger at det strafferettslige beviskrav gjelder ved grovt uaktsomme og forsettlige handlinger. På bakgrunn av de mange tilbakemeldingene virksomheten fikk fra skattekontoret vedrørende forsinkelser og manglende omsetningsoppgaver fremstår det etter skattekontorets syn som helt klart at virksomheten må ha kjent til de mangelfulle rutinene hos regnskapsfører og som det fremgår ovenfor, må ha forstått at også omsetningsoppgavene for 1. og 2. termin 2011 ikke ville bli levert innenfor fristen. Det vil derfor etter skattekontorets mening ikke ha innvirket på resultatet at skattekontoret har vurdert forholdene å være bevist med klar sannsynlighetsovervekt all den tid forholdene også tilsier at overtredelsen er bevist ut over enhver rimelig tvil.

Saksbehandlingsfeil Klager har anført at skattekontoret ved å ikke undersøke årsaken til de manglende omsetningsoppgavene ikke har sørget for at saken er så godt opplyst som mulig. Som det fremgår ovenfor, har skattekontoret ved flere anledninger vært i kontakt med det regnskapskontoret som utførte regnskapstjenester for virksomheten, uten at det har vært mulig å frembringe noen årsak til den mangelfulle rapporteringen. Det er videre erkjent av klager at det heller ikke for dem har vist seg mulig å fremskaffe en slik forklaring. Skattekontoret kan etter dette ikke se hva slags undersøkelser som kunne vært gjort for å innhente slik informasjon. Videre er dette etter skattekontorets syn heller ikke relevant da skattekontoret er kommet til at klagers handlinger i seg selv er å anse som forsettlige og dette er tilstrekkelig for å ilegge tilleggsavgift.

Skattekontoret er med dette av den oppfatning at det ikke foreligger noen saksbehandlingsfeil som har innvirket på vedtakets resultat.

1.5 Klagers merknader til skattekontores innstilling Skattekontorets innstilling er sendt på innsyn til klager. Det er ikke innkommet noen merknader innenfor tilsvarsfristen.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes. KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster, Stenhamar og Nordkvist har alle sluttet seg til skattekontorets innstilling

V e d t a k:

Som innstilt.