KMVA 7591

Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Saken gjelder: Tilbakeføring av inngående merverdiavgift    Samlet påklaget beløp inkl. renter utgjør kr 68 207.

 Stikkord:  Utleie av reklameplass  - næringsbegrepet    Inngående avgift  

Bransje:  Idrettslag- og klubber

Mval:   § 2-3    § 18-1     

 

Innstillingsdato: 30. januar 2013

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 18. februar 2013 i sak KMVA 7591 vedr. Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager ble registrert i Enhetsregisteret 19. juni 2008 og er registrert med næringskode 93.120 Idrettslag og -klubber.

Klubben ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret 10. juli 2008 med virkning fra 3. termin 2008.

På bakgrunn av ettersyn for perioden 2008 - 2010, jf. bokettersynsrapport av 27. oktober 2011, fattet skattekontoret den 26. mars 2012 vedtak med tilbakeføring av inngående merverdiavgift samt beregning av renter. Samlet etterbergning utgjorde kr 68 207. Det ble ikke ilagt tilleggsavgift. Etterberegningen ble påklaget i brev av 27. april 2012 fra A Advokatfirma ANS ved advokat B.

Påklaget beløp utgjør:

Klagefristen er overholdt.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok.nr. Dokument Dato 1 Bokettersynsrapport  27.10.2011 2 Varsel om etterberegning 18.01.2012 3 Tilsvar fra klager 09.03.2012 4 Vedtak 26.03.2012 5 Klage 27.04.2012 6 Tilsvar til forslag til innstilling 12.10.2012

Klagen gjelder:

Klagen omfatter følgende forhold:

Tilbakeføring av fradragsført inngående avgift med kr 65 298, da skattekontoret ikke anser Klager for å oppfylle vilkårene for registrering i Merverdiavgiftsregisteret.   Sakens faktum:

Klager (”tennisklubben”) ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 3. termin 2008. Grunnlaget for registreringen var reklameinntekter. Vedlagt søknaden om registrering fulgte en faktura utstedt til C AS pålydende kr 150 000.

Klager ble varslet om kontroll av regnskapene i brev datert 29. mars 2011. Rapporten etter bokettersynet er datert 27. oktober 2011. Det er i rapporten konkludert med at Klager ikke oppfyller vilkårene for å være registrert i Merverdiavgifts-registeret.    Klagers inntekter knytter seg i hovedsak til medlemmenes innbetaling av kontingenter. Som motytelse mottar medlemmene tilbud om lokaler til trening og instruksjon. Denne omsetningen er ikke merverdiavgiftspliktig.

Som nevnt over er tennisklubben registrert for utleie av reklameplass, som er merverdiavgiftspliktig omsetning jf. merverdiavgiftsloven § 3-1. Det er imidlertid i rapporten konkludert med at forholdene rundt sponsoravtalen med C AS, som er avgjørende for registreringen, gjør at omsetningen i tilknytning til avtalen ikke kan legges til grunn for registrering i Merverdiavgiftsregisteret.

Klager mottok en større erstatning i forbindelse med at D Kommune overtok klubbens treningsarealer. Erstatningsbeløpet ble overført Stiftelsen E (”Stiftelsen”). Stiftelsen har benyttet erstatningsbeløpet til å oppføre et nytt treningsanlegg på F i D. Stiftelsen har inngått en entreprisekontrakt med G AS om bygging av tennishall samt treningsarealer utendørs. G AS opplyser til Stiftelsen i forbindelse med anbudskonkurransen at de kan tilby en sponsoravtale på kr 1 500 000.

Skattekontoret har fått oversendt to sponsoravtaler mellom C AS og tennisklubben. Den første er datert 1. desember 2008. Av punkt 5 i avtalen fremgår det at C AS skal betale kr 300 000 med tillegg av merverdiavgift i fem år. Beløpet faller til betaling 1. mai hvert år og første forfall er 1. mai 2009.

Den andre avtalen skattekontoret har fått oversendt er udatert, men er senere tidfestet til mai 2010. Avtalen er likelydende den første avtalen unntatt i punkt 4 og 5, som gjelder varighet, godtgjørelse og kostnader. Her er den årlige betalingsforpliktelsen endret fra kr 300 000 til kr 193 000 per år med tillegg av merverdiavgift. Avtalens løpetid er endret fra fem til syv år. C AS har i tillegg til den årlige forpliktelsen som forfaller den 1. mai hvert år betalt C AS kr 150 000 den 1. oktober 2009.  Samlet blir dette kr 150 000 + 1 351 000 (7 x 193 000) = 1 501 000 i løpet av avtaleperioden.

På grunnlag av opplysningene i rapporten varslet skattekontoret i brev av 18. januar 2012 om at skattekontoret vurderte å tilbakeføre inngående avgift med kr 65 298. Grunnlaget var som det fremgår over at vilkårene for registrering i Merverdiavgiftsregisteret ikke var oppfylt.

Skattekontoret mottok 9. mars 2012 tilsvar fra klubbens fullmektig, ved advokat B.

Klubbens anførsler ble vurdert og innarbeidet i skattekontorets vedtak datert 26. mars 2012. Fradragsført inngående merverdiavgift ble tilbakeført med til sammen kr 65 298.

Klage på vedtaket ble sendt i brev datert 27. april 2012.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

I vedtaket legger skattekontoret til grunn at Klager ikke oppfyller vilkårene for registrering etter merverdiavgiftsloven § 2-1. Grunnlaget for dette er at det etter skattekontorets syn foreligger en binding mellom entreprisekontrakten og sponsoravtalen. Etter skattekontorets syn er denne bindingen en illojal tilpasning til avgiftsregelverket.

Når det gjelder anførselen om illojal tilpasning hitsettes fra vedtaket følgende:

”Skattemyndighetene har anledning til å se bort fra transaksjoner som innebærer en illojal tilpasning til regelverket. Dette følger blant annet av Invex-dommen jf. Rt. 2011 side 213 hvor førstvoterende uttaler følgende i avsnitt 31 og 32:

"Det er sikker rett at det kan etableres skatteplikt for transaksjoner som tilsynelatende ikke omfattes av den aktuelle regel, dersom dette er nødvendig for å underkjenne tilpasninger som på en illojal måte tar sikte på å utnytte utformingen av regelverket. Dette har også vært lagt til grunn ved arveavgift, jf. Rt. 2006 side 1199 avsnitt 50 til 56.

Etter mitt syn er det ikke noe til hinder for å legge lignende synspunkter til grunn ved tolkningen av merverdiavgiftsloven. At fradrag for inngående merverdiavgift etter omstendighetene kan nektes uten at det uttrykkelig følger av § 21, har ikke bare vært lagt til grunn av klagenemnda for merverdiavgift, men også i rettspraksis.”

Partene i entreprisekontrakten er G AS og Stiftelsen. Sponsoravtalens parter er C AS og Klager. Det er således ulike rettssubjekter i de to avtalene.

Etter skattekontorets syn foreligger det imidlertid identifikasjon mellom C AS og G AS og mellom Stiftelsen og Klager. C AS er eneaksjonær i G AS. At det er en klar identifikasjon mellom Stiftelsen og Klager er heller ikke tvilsomt.

Det skattekontoret har vurdert, er om bindingen mellom entreprisekontrakten for hallen og sponsoravtalen samlet sett fremstår som illojal mot reglene i merverdiavgiftsloven. I denne sammenheng har skattekontoret sett nærmere på hvordan partene har innrettet seg i forhold til sponsoravtalen og om betingelsene i avtalen fremstår som om de er utarbeidet på et uavhengig grunnlag, dvs. uavhengig av entreprisekontrakten.”

Skattekontoret har i vedtaket således vurdert forhold ved inngåelsen av sponsoravtalen. Fra vedtaket hitsettes følgende om dette:

”3.1 Inngåelsen av sponsoravtale

Dokumentene som stiftelsen har utarbeidet i forbindelse med valget av utbygger, viser at forutsetningen om en sponsoravtale med tennisklubben har vært av avgjørende betydning. I tilbud fra H AS datert 14. mai 2008, fremgår det at de ikke var i posisjon til å inngå en sponsoravtale da de allerede hadde en avtale med I Idrettsforening. Videre at ”[v]i kan dessverre ikke tilby å være ”hovedsponsor” men en ”mindre” sponsoravtale kan diskuteres i evt. kontraktsforhandlinger”.

I brev av 15. januar 2008 fra J AS fremgår følgende ”J tilbyr sponsoravtale innebærer at J kan plassere skilt av størrelse ca 3x2 meter i begge gavlvegger med navn: J + firmalogo samt merker alle banene med Green Set logo. Avtalen er gjeldende i 20 år med en verdi til 750 000,- se prisreduksjon på totalpris.”

Skattekontoret legger til grunn at det i sluttfasen var to aktuelle utbyggere av anlegget, det var H AS og G AS. Av styreprotokoll fra felles styremøte i Stiftelsen E og Klager 4. juni 2008 fremgår følgende ”Arne presenterte regnestykke medregnet alle tillegg de to firmaene har spesifisert, Hs forutsetning for hallkjøp og rabatt firmaene oppgir hvis de også får bygge flerbrukshallen. Det skiller kun 100 000 kr på de to kontraktstilbudene på nytt tennisanlegg."

Videre foreligger det et håndskrevet notat hvor det fremgår en sammenligning av tilbud mottatt fra H AS og G AS:

H G Opprinnelig tilbud 28 346 519 Opprinnelig tilbud 30 800 000 Betongdekke i mesanin 68 000 Sponsoravtale -1 500 000 Akustisk demping 127 000 Gammel hall -1 000 000 Sikkerhetsnett 99 000  Tilleggsrabatt -500 000 Kjøling av lager 35 000 Tillegg  180 000  230 000  35 000  370 000  40 250    144 000 Sum 29 275 519  28 199 250   Prisstigning 700 000    28 899 250 Gammel hall - 700 000   Samkjøring to prosjekter - 300 000 2 prosjekter - 560 000 Kontraktspris 28 275 519  28 339 250    Slik skattekontoret forstår det håndskrevne notatet, er at det er beløpene som er uthevet som er benyttet som sammenligningsgrunnlag ved valg av entreprenør. Som det fremgår over ser det ut til at stiftelsen har vurdert tilbudene inkludert en eventuell sponsoravtale. Stiftelsen signerte avtale om bygging av anlegget med G AS den 19. august 2008. Endelig tilbudssum var kr 30 169 000 eks. mva.

I møte på skattekontoret 12. september 2011 bekreftet stiftelsen at det var sponsoravtalen som var avgjørende for at G AS ble valgt som utbygger. Det ble videre forklart at K som ledet byggeprosessen for stiftelsen, innstilte H AS, men Stiftelsen likevel valgte G AS.

Det ble i tillegg opplyst at H AS var kjent for tilleggsfakturaer og at dette også var av betydning for valget av G AS. Skattekontoret skal bemerke at det i ettertid har oppstått tvist mellom stiftelsen og G AS om betaling av sluttvederlaget jf. punkt 3.3.  

I tilsvaret anføres det at valget av G AS også ble gjort på grunnlag av at selskapet kun driver med oppføring av idrettshaller. Dette er ikke korrekt, av hjemmesiden fremgår det at ”[v]i leverer og monterer kundetilpassede plasthaller i standardiserte moduler til alle formål, i isolerte- eller uisolerte bygg.” Selskapet oppfører med andre ord alle typer haller for flere typer virksomheter.”

Skattekontoret finner at momentene som er nevnt over viser at sponsoravtalen var av stor betydning i valget av G AS som utbygger.  

Videre ble diverse forhold ved avtalen drøftet:

” 3.2  Forhold ved avtalen

Sponsoravtalen er datert 1. desember 2008 og av punkt 1 fremgår:

”(i) henhold til avtale datert 19.08.2008 leverer G AS ny tennishall til Klager. G AS og Klager / Stiftelsen E ble i henhold til nevnte avtale enige om at G blir hovedsponsor for Klager og får rett til å disponere hallen for fremtidige demonstrasjonsformål, samt rettigheter som hovedsponsor for Klager”. Avtalens løpetid er på 5 år, og det skal faktureres kr 300 000 per år, dvs. totalt kr 1 500 000.

Avtalen er reforhandlet 2010 og de vesentligste endringene i forhold til avtalen fra 2008 gjelder punkt 4 ”Varighet” og punkt 5 ”Godtgjørelse og kostnader”. ”Rettighetene i henhold til denne avtale belastes G med kr 193.000 med tillegg av merverdiavgift årlig i 7 – syv – år. Beløpet forfaller til betaling den 1. mai hvert år, første gang forfaller årsbeløpet den 20.05.2010. G betalte kr 150.000,- ekskl mva den 1. oktober 2009. Dette beløpet inngår i oppfyllelsen av avtalen på til sammen kr 1.500.000,- ekskl. mva”.

Skattekontoret skal bemerke at den reforhandlede avtalen fra 2010 kun regulerer betalingsforpliktelsen til C AS, ikke motytelsen fra Klager. Det er således ikke fremlagt noen forklaring på hva som er grunnlaget for at C AS vedrelag for sponsorrettighetene er redusert fra kr 300 000 til kr 193 000 per år. Det totale beløpet slik det fremgår av anbudet med kr 1 500 000 fastholdes, men avtaletiden er endret fra fem til syv år. Det bemerkes at kr 150 000 allerede er betalt når avtalen reforhandles og resterende beløp blir derfor kr 1 350 000 (7 x 193 000 = 1 351 000). Etter skattekontorets syn fremstår det som om formålet er å overføre det samlede beløpet på kr 1 500 000 uavhengig av motytelsen.”

Deretter ble gjennomføringen av sponsoravtalen og bindingen mellom sponsoravtalen og entreprisen drøftet:

 ”3.3 Gjennomføringen av sponsoravtalen

C AS har etter avtalens punkt 2.2 rett til å bruke lagbilder og spillerbilder i sin profilering. Etter punkt 2.3 rett til annonseplass i kampprogrammer og logo på spillerdrakter. Etter punkt 3 kan selskapet bruke hallen til utstillinger og demonstrasjonsformål.    

Stiftelsen har opplyst at C AS ikke har benyttet seg av rettighetene som følger av avtalen ut over at det er to skilt inne i hallen på 6 kvm og en link på tennisklubbens hjemmeside. Av rapportens punkt 6.7 fremgår det at andre sponsorer betaler kr 6 000 per skilt per år. C AS betaler som nevnt kr 193 000 per år. 

Skattekontoret har anmodet om en redegjørelse for hva som er årsaken til at C AS ikke benytter seg av rettighetene som følger av sponsorkontrakten. Tennisklubben i sitt tilsvar til arbeidsnotat svart følgende:

”(d)ette er beskrevet utførlig i avtalen mellom C og Klubben. Klubben har i tillegg ved gjentatte tilfeller oppfordret C til å benytte disse mulighetene, herunder også tilbudt oss å utforme reklamebudskapene uten kostnad for C. Til tross for at dette iht avtalen skal dekkes av C. Fra vår side ser det ut til at personer i ledergruppen i C er byttet ut og at de nye ikke har samme forhold til avtalen som de som inngikk den.

Når det gjelder verdisetting av avtale så er det jo C som må gjøre sine beregninger, for Klubben er det av mindre interesse om C utnytter den avtalen de har inngått eller ikke. At den nye ledelsen ikke ønsker å prioritere å bruke penger på å produsere reklamemateriell må jo de redegjøre for”.

Dersom rettighetene har en verdi på kr 193 000 per år ville det etter skattekontorets syn vært naturlig å terminere avtalen. Tennisklubben kunne da solgt rettighetene til andre sponsorer. At klubben også har interesse av at rettighetene blir brukt viser tilsvaret over. Etter skattekontorets syn viser C AS manglende interesse at avtalen ikke er uavhengig av entreprisen.

3.4 Binding mellom sponsoravtale og entreprise

I forbindelse med reforhandling av sponsoravtalen fremgår følgende av e-post datert 7. mai 2010 fra L til administrerende direktør M i G AS”:

(n)år det gjelder det forhold at oppgjør er utsatt, skyldes det at C har trenert hele sponsoravtalen og satt klubben i en vanskelig situasjon. Jeg håper at dette nå løser seg ved undertegning av avtalen. Jeg foreslår følgende: Tennishallen foretar oppgjør av faktura stor kr 2.137.340,- den 12.05. Dermed gjenstår en faktura på 109.217,- + det som ennå ikke er fakturert. C betaler samtidig den 12.05. kr 193 333,- + mva kr 48.250,- til sammen kr 241.250 til Klager. Da skjer begge oppgjør samme dag. ”

I e-post av 10. mai 2010 svarer M til L:

”[j]eg tar med reviderte og undertegnede sponsoravtaler i møtet i morgen. Fint om dere har med faktura på kr 193.000 + mva slik at vi har de korrekte betalingsopplysninger. Vi betaler den umiddelbart når det er bekreftet fra bank at Stiftelsen har betalt akonto 2,1 mill. inkl. mva. til G. (…)”.

Stiftelsen ble i forbindelse med avslutningsmøtet bedt om å redegjøre for hvorfor sponsoravtalen med Tennisklubben kobles til Stiftelsens betaling av oppgjør til C AS. I e-post 30. september 2011 uttaler stiftelsen følgende ”(s)tiftelsen holdt tilbake deler av betalingen til C pga at deler av entreprisen ikke var fullført. C valgte da, som et mottrekk, å trenere utbetalingen av sponsormidlene. De visste selvfølgelig at dette ville skape problemer for klubben i første omgang, og etter hvert også for stiftelsen – hvis klubben ikke klarte å betale sine husleieforpliktelser på grunn av dette. Samtidig skal stiftelsen fremme tennissporten i Dområdet , og da ble dette en vanskelig avveining – hvor man valgte et kompromis hvor en del av restbeløpet ble betalt fra stiftelsen til C under forutsetning av at C betalte sponsorfakturaen fra klubben[…].”

Avslutningsvis foretok skattekontoret en oppsummering av om sponsoravtalen er en illojal utnyttelse av regelverket:

”3.5 Oppsummering av om sponsoravtalen er en illojal utnyttelse av regelverket

Sponsoravtalen mellom C AS og Klager har vært en nødvendig forutsetning for at Stiftelsen E har kunnet registrere seg frivillig for utleie av anlegget til Klager og dermed fått fradrag for inngående merverdiavgift på oppføringskostnadene.

Skattekontoret legger til grunn at stiftelsen aksepterte en kontraktssum som var høyere enn en annen alternativ utbygger, og at stiftelsen ved valget av utbygger har vektlagt verdien sponsorkontrakten med kr 1 500 000.

Skattekontoret kan ikke se at det er andre forhold som tilsier at C AS skal betale et beløp i denne størrelsesorden for sponsorrettighetene. C AS har som nevnt over i hovedsak ikke benyttet seg av rettighetene. Skattekontorets vurdering er at den reelle reklameverdien som følger rettighetene i sponsoravtalen mellom C AS og Klager er begrensede og betydelig lavere enn kr 1 500 000.

Det er anført at det ikke er ulovlig å tilpasse seg regelverket slik at man oppnår en avgiftsoptimalisering. Skattekontoret er enig i dette utgangspunktet, men dersom tilpasningen fremstår som illojal og kun tar sikte på å utnytte utformingen av regelverket må transaksjonen underkjennes. 

Etter skattekontorets syn ville ikke G AS fått entreprisen uten at C AS tegnet sponsoravtalen med Klager. Skattekontoret vurderer dette som en illojal tilpasning og finner at vilkårene for registrering ikke er oppfylt. 

Skattekontoret har i sin vurdering lagt særlig vekt på korrespondansen i forbindelse med anbudskonkurransen, Cs AS manglende oppfyllelse av avtalen og bindingen mellom betaling av sluttvederlaget for anlegget og betaling i henhold til sponsoravtalen.

Skattekontoret vil derfor tilbakeføre inngående merverdiavgift tilknyttet virksomheten fra registreringen i Merverdiavgiftsregisteret fra 4. termin 2008. Inngående merverdiavgift utgjør kr 9 404 917 for perioden 4. termin 2008 til 2010. Det vises for øvrig til endringsforslaget som fremgår av rapportens punkt 6.8.

Klager oppfyller som nevnt ikke vilkårene for registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Dersom merverdiavgiftspliktig omsetning overstiger kr 140 000 plikter Klager å registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret. Som følge av dette vedtaket skal ikke omsetning i tilknytning til sponsoravtalen med C AS tas med i omsetningsgrunnlaget.    

Slutning:

Inngående avgift med kr 65 298 tilbakeføres.”

Klagers innsigelser

Innledningsvis viser klager til at D kommune ga en betydelig kompensasjon til Klager, da kommunen skulle bygge skole på området hvor tennisklubben hadde sitt anlegg. I tillegg fikk de også tilbud om rimelig festetomt et annet sted i byen. Tennisklubben hadde på det tidspunkt ingen planer om, og heller ikke økonomi eller administrative ressurser til en relokalisering. Da de var redd for at alternativet var ekspropriasjon godtok de imidlertid avtalen. Tennisklubben sto uten lokaler et helt år grunnet manglede synkronisering ved utflytting og bygging av det nye anlegget. Tennisklubben mistet da mange av medlemmene.

I forbindelse med nyanlegget ble foreningen organisert i to adskilte organisatoriske enheter, hvorav Stiftelsen E skulle oppføre og eie anlegget, mens Klager skulle være leietaker og drifte anlegget.

I brev datert 27. april 2012 fra klager bestrides at det foreligger en illojal binding mellom entreprisekontrakten for hallen og sponsoravtalen.

I klagen er de enkelte punkter i skattekontorets vedtak behandlet fortløpende.

Inngåelsen av sponsoravtalen

I anbudsrunden som gjaldt tennishallen innhentet stiftelsen tilbud fra flere aktører. Til slutt sto det igjen to aktuelle aktører; H AS og G AS. H var noe lavere på pris, men stiftelsen valgte C grunnet flere forhold. Det ene var at stiftelsen mente det var stor risiko for tilleggsfakturering fra H, det andre var at stiftelsen hadde grunn til å tro at C skulle være hovedentreprenør for en idrettshall/flerbrukshall som skulle bygges på nabotomta. I ettertid var det imidlertid H som fikk tildelt dette oppdraget. Et tredje moment var at C er spesialist på oppføring av haller, mens H driver allsidig entreprenørvirksomhet med oppføring av alle typer bygg.

I tillegg ble det også forhandlet om sponsoravtaler. Anbudet fra C som inneholdt både tilbud om entreprise og hovedsponsorat gjorde at stiftelsen valgte dem som kontraktspart.

Forhold ved avtalen

 Fra dette punktet hitsettes følgende:

”Sponsoravtalen som Klager inngikk med C AS hadde en kontraktssum på kr 1 500 000 eks merverdiavgift. Avtalen hadde opprinnelig en løpetid på 5 år, men ble senere (i 2010) reforhandlet til 7 år med samme totale kontraktssum. Pr 1. oktober 2009 var det betalt kr 150 000 pluss merverdiavgift. Framover skulle det faktureres årlig kr 193 000 eks merverdiavgift i 7 år.

Skattekontoret hevder at det fremstår som at formålet med avtalen er å overføre det samlede beløp på kr 1 500 000 uavhengig av motytelsen. Skattekontorets synspunkt er fullstendig uriktig.

Forskjellen på den opprinnelige sponsoravtalen og den reviderte avtalen er avtalenes løpetid og årlige sponsorbeløp. Begge avtaler inneholder de samme detaljerte rettigheter til sponsor, men den siste avtalen løper over lengre tid til en gunstigere pris for sponsor.”

Klager gikk så over til å kommentere gjennomføringen av sponsoravtalen:

Til dette anfører klager at det var C som ønsket å inngå en sponsoravtale med Klager. Sponsoravtalen har en forretningsmessig verdi for C AS, da hallen er en fin arena for markedsføring og innsalg mot Cs målgruppe som er fremtidige byggere av idrettshaller. I tillegg til 2 skilt så synliggjøres sponsoravtalen på Cs hjemmesider. Det hevdes at dette har resultert i flere henvendelser om bygging av tilsvarende haller. Likevel har ikke C utnyttet avtalens elementer i stor grad. Dette skyldes at målgruppen er snever og at dette har vært opp til ledelsen i C. Hvorvidt de benytter seg av avtalen eller ikke angår ikke Klager. I den forbindelse vises til at tennisklubben neppe har plikt til å sørge for at C benytter seg av produktet som er kjøpt.

Binding mellom sponsoravtale og entreprise

Klager anfører at skattekontorets henvisning til e-postkorrespondanse mellom advokaten i tennisklubben og adm. direktør i G AS ikke underbygger adgangen til avgiftsmessig gjennomskjæring.

Til det anføres at det er inngått to separate avtaler, hvor den ene gjelder en totalentreprise fra G AS til Stiftelsen E, mens den andre gjelder reklametjenester fra Klager til C AS. Det sies at disse avtalene gjelder uavhengig av hverandre og er selvstendige. Det at partene har holdt tilbake betaling som pressmiddel for at den andre part skal oppfylle ønskede motytelser er en helt annen sak.

Til slutt kommenterer klager skattekontorets oppsummering av om sponsoravtalen er en illojal utnyttelse av regelverket.

Klager henviser først til skattekontorets påstand om at ”Stiftelsen aksepterte en kontraktssum som var høyere enn annen alternativ utbygger, og at Stiftelsen ved valget av utbygger har vektlagt verdien av sponsorkontrakten med kr 1 500 000.” Til dette anføres at stiftelsen i samarbeid med klubben valgte det tilbudet som de mente var best totalt sett, da hensyntatt byggets utforming og kvalitet, sammenholdt med klubbens behov.

Deretter ble utnyttelsen av avtalen kommentert. I den forbindelse henvises til skattekontorets påstand i vedtaket om at reklameverdien ifølge rettighetene i sponsoravtalen er begrensede og betydelig lavere enn kr 1 500 000. Til dette nevnes at C AS har rett til kommersiell utnyttelse av logoer, lagbilder, spillebilder i sin markedsføring, rett til logoeksponering i hall og på bane, logoeksponering på klubbens nettsider, logomarkering i kampprogram, kampannonser og logo på spilledraktene. Til slutt nevnes Cs rett til vederlagsfritt å kunne benytte tennishallen til utstillinger og demonstrasjonsformål. I hvor stort omfang dette utnyttes er ikke videre kommentert. Det vises kun til at C har anledning til å utnytte disse rettighetene, uten at klubben har anledning til å påvirke dette.

Fra klagen hitsettes:

”Vi er ikke enige med Skattekontoret at det i foreliggende sak foreligger en illojal tilpasning til avgiftsreglene. Det er etter forhandling mellom partene inngått en sponsoravtale med en årlig verdi på kr 193 000 eks mva pr år over en 7 års periode. I tillegg har Klager isolert salg av reklametjenester. Beklagelig vis har klubben p.g.a. de uheldige omstendigheter som oppstod som følge av manglende anlegg et helt år, måttet legge hovedtyngden av arbeidsinnsatsen på å gjenopprette og styrke medlemsmassen. Som følge av dette har reklameaktivitetene blitt lidende. Noe klubben tar siket på å styrke vesentlig i fremtiden.”

For å underbygge dette vises til at klubben har inngått fremleieavtale med et selskap om leie av 2 baner i sommermånedene til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Leiesummen sies å utgjøre netto ca kr 115 000 pr år eksklusiv merverdiavgift. Leietaker har opsjon på dette leieforholdet i 3 år, deretter skal fremleieforholdet vurderes på nytt. Det vises til at klubbens reklametjenester overstiger grensen for registrering i Merverdiavgiftsregisteret, også før man legger til sponsorbeløpene fra C AS, ”en avtale som klubben på det sterkeste anser som en reell avtale som partene er bundet av.”

Avslutningsvis hitsettes fra klagen: ”At klubben ikke har fradragsført noen del av inngående merverdiavgift på husleiefakturaene beror på en missforståelse. Det er dog kun en mindre del av avgiften klubben ville hatt fradrag for de første årene. Dette som følge av svikt i omsetning p.g.a. de spesielle forholdene som oppstod med nedgang i medlemsmassen og dertil fokus på et annet område enn det kommersielle. Dette er noe som vil endre seg framover.”

Klagers merknader til innstillingen

Klager skrev i e-post datert 12.10.2012 at de ikke har ytterligere kommentarer, sett i lys av utfallet av klagesak nr 7441 (Stiftelsen E).

Skattekontorets vurdering av klagen

Det rettslige utgangspunkt

Registrering i Merverdiavgiftsregisteret forutsetter at en som næringsdrivende over en tolv måneders periode har hatt omsetning og uttak på over kr 140 000, jfr. merverdiavgiftsloven (mval.) § 2-1 (1). I dette ligger også et vilkår om å drive næringsvirksomhet.

Det følger av mval. 14-3 (3) at sletting fra Merverdiavgiftsregisteret (etterhvert) vil være en konsekvens av at vilkårene i mval. § 2-1 (1) ikke er oppfylt. Videre vil skattekontoret etter mval. § 18-3 (1) og (2) ha hjemmel til å omgjøre egne vedtak – bl.a. om registrering – til ugunst for avgiftspliktige, hvor det fremkommer opplysninger som viser at det opprinnelige vedtaket var uriktig.

Beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merverdiavgift kan fastsettes ved skjønn når noen er blitt registrert i Merverdiavgiftsregisteret eller er blitt stående registrert uten å fylle vilkårene for registrering, og staten på grunn av dette er påført et avgiftstap. Dette følger av mval. § 18-1 (1) litra c.

Om inngåelsen av sponsoravtalen var illojal   

Skattekontoret mener at argumentene som fremkommer av rapporten samt vedtaket underbygger påstanden om at inngåelsen av sponsoravtalen var illojal.

Gjennomgang av det materiale som ble forelagt i forbindelse med bokettersynet viser at det avgjørende for inngåelse av avtale var om det forelå mulighet til å inngå sponsoravtale med utbygger. Hvis ikke ville denne tilbyder ikke bli med i vurderingen. Dette fordi denne sponsoravtalen ga en prisreduksjon i kontraktssummen. Dette fremgår av notat med sammenligning av tilbud mottatt fra de to gjenværende entreprenørene H AS og G AS i anbudsrunden. Dette ble også bekreftet av stiftelsen i møte 12. september 2011, da det ble sagt at sponsoravtalen pålydende kr 1 500 000 var avgjørende for at G AS ble valgt som utbygger.

Denne sponsoravtalen ble utarbeidet i forkant mellom C og Stiftelsen, mens den ble senere inngått/formalisert mellom C AS og Klager. Dette viser at det er interessefellsskap mellom aktørene og sammenblanding av roller som har resultert i denne sponsoravtalen.

Denne avtalen har som vi har sett ikke blitt benyttet i særlig grad av G AS etter inngåelsen i 2008. Deres utnyttelse av avtalen har vært minimal og nærmest verdiløs for selskapet, reklamemessig. Den er realisert ved at C har kun 2 reklameskilt på 6 kvm hver inne i hallen og en link på tennisklubbens hjemmeside, for øvrig har det ikke vært interesse for å utnytte avtalen. Dette underbygger skattekontorets påstand om at sponsoravtalen ble til for at G AS skulle få tilslag på sitt anbud. Dette støtter videre skattekontorets påstand om at G AS ikke ville fått oppdraget om ikke C AS tegnet sponsoravtalen med Klager.

Avslutningsvis er det i vedtaket vedlagt bindingen mellom betaling av sluttvederlaget for anlegget og betaling i henhold til sponsoravtalen. Det fremgår her at Stiftelsen E og C AS ble enige om samtidig oppgjør, da sistnevnte hadde trenert sponsoravtalen. Førstnevnte er ikke en part i sponsoravtalen, likevel fant denne overenskomsten sted.

Dette viser igjen at G AS ikke ville ha fått entreprisen uten at C AS tegnet sponsoravtalen med Klager. Skattekontoret vurderer dette som en illojal tilpasning og finner at vilkårene for registrering ikke er oppfylt.                                                                                               Oppsummering / konklusjon

Vilkårene for registrering i Merverdiavgiftsregisteret er ikke oppfylt, og vilkårene for å slette virksomheten fra og med 3. termin 2008 er oppfylt. Dette er ikke er gjort i påvente av avgjørelse fra klagenemnda.

Etterberegning av inngående avgift er da hjemlet i mval. § 18-1 (1), litra c, idet fradrag for inngående merverdiavgift er forbeholdt merverdiavgiftspliktig virksomhet.

Skattekontorets foreslår følgende innstilling til vedtak:

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Det påklagede vedtak stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Kloster har avgitt slikt votum:

"Uenig. Jeg kan ikke se at sponsoravtalen innebærer en illojal tilpasning av regelverket. Dette ble dessverre ikke presisert i mitt votum i klagesak nr 7441. Jeg voterer for å oppheve etterberegningen."

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Stenhamar og Nordkvist sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.