KMVA 7595

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

 Saken gjelder: 1. Etterberegnet korrigert utgående merverdiavgift pålydende kr 103 750, da selskapet ikke hadde hjemmel til å korrigere den utgående merverdiavgiften.

2. Tilleggsavgift på kr 10 375.

Stikkord:   Korrigering av utgående merverdiavgift - Omsetning - korrigering grunnet heving - gave

Tilleggsavgift

Bransje: Reklamebyråer

Mval:   §§ 3-1(1) og  4-7(2) og 21-3

 

 

Innstillingsdato: 13. mai 2013

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 11. juni 2013 i sak KMVA 7595 – Klager.

Skatt x har avgitt slik:

Innstilling:

KLAGER ENK med org. nr. xxx xxx xxxMVA ble etter søknad registrert i Merverdiavgiftsregistreret for tredje gang med virkning fra 1. termin 2005. Selskapet er registrert under næringskoden ”Reklamebyråer”. Virksomheten har under formål oppgitt at den driver med kjøp og salg av varer til personlig bruk, samt salgsapparatutvikling.   Den 29.02.2012 ble selskapet varslet om etterberegning av merverdiavgift etter avgrenset oppgavekontroll på 6. termin 2011. Grunnet manglende svar fra avgiftspliktige sendte skattekontoret ut ytterligere varsel den 15.03.2012. Ved vedtak datert 02.04.2012 etterberegnet skattekontoret utgående merverdiavgift med kr 54 750. Etter tilsvar fra klager mottatt 03.04.2012, varslet skattekontoret den 12.04.2012 om ytterligere etterberegning på kr 49 000 og samt tilleggsavgift på 10 %. 

Skattekontoret fattet vedtak den 30.04.2012 hvor kr 49 000 ble etterberegnet, samt tilleggsavgift pålydende kr 10 375 ble ilagt.

Etter e-post veksling i perioden 14.05.2012 til 24.05.2012 mottok skattekontoret klage fra KLAGER ENK den 29.08.2012.

Skattekontoret anser klagefristen for overholdt, da skattekontoret ved sin e-post korrespondanse har gitt en utvidet klagefrist.

Påklagd beløp er følgende:

 

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken. Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok.nr. Beskrivelse av dokument Dato 1 Vedtak om etterberegning 02.04.2012 2 Generelt brev fra klager 03.04.2012 3 Vedtak om etterberegning 30.04.2012 4 Generelt brev – e-post korrespondanse 24.05.2012 5 Generelt brev- diverse dokumentasjon og forklaring 12.06.2012 6 Klage 29.08.2012 7 Tilsvar til skattekontorets innstilling 06.02.2013

Klagen gjelder   Klagen omfatter følgende forhold:

1. Etterberegnet korrigert utgående merverdiavgift pålydende kr 103 750. 2. Tilleggsavgift på kr 10 375.

Sakens faktum

Virksomheten KLAGER ENK sendte inn korrigert oppgave på 6. termin 2011, hvor virksomheten minket den utgående merverdiavgiften med kr 103 750.

Virksomheten utstedte en kreditnota den 31.12.2011 til A AS. Forklaringen på krediteringen var at A hadde dårlig likviditet. For å redde A med sine 30 ansatte, og samtidig redusere gjelden til A ble det bestemt at Klager skulle kreditere kr 103 705.

På kreditnotaen står det kun at det er kreditert i henhold til avtale.

Skattekontoret la til grunn at en kreditnota kun skal utstedes når fakturaen inneholder feil eller mangler, jamfør bokføringslovens § 10 samt bokføringsforskriften § 5-2-8. I foreliggende sak er kreditnotaen ikke utstedt på grunnlag av feil, men et ønske å om redde et selskap med dårlig likviditet. Skattekontoret mente at krediteringen var å anse som en gave, og dermed skal det beregnes merverdiavgift etter uttaksreglene i mval. § 3-23 første ledd bokstav d jamfør 4-9, første ledd. Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket: ”Skattekontoret har etterberegnet avgift med kr 103 750. Kr 54 750 er allerede fastsatt ved vedtak av 02.04.2012. Resterende beløp å fastsette blir kr 49 000.

Med hjemmel i merverdiavgiftsloven §18-1 første ledd bokstav b blir utgående avgift fastsatt med kr 49 000.

I tillegg vil renter bli beregnet med hjemmel i skattebetalingsloven § 11,2. Med hjemmel i merverdiavgiftsloven §21-3 første ledd er det ilagt 10% tilleggsavgift av kr 103 750.

I denne sammenheng bemerkes at det er tilstrekkelig for ileggelse av tilleggsavgift at det er utvist simpel uaktsomhet, jfr merverdiavgiftsloven § 21-3 første pkt. Et krav for ileggelse av tilleggsavgift er at avgift er forsøkt unndratt. Det er således tilstrekkelig at statskassen "er eller kunne ha vært unndratt avgift". Videre bemerkes at som uaktsomt anses blant annet det forhold at en avgiftspliktig virksomhet har unnlatt å sette seg inn i de avgiftsbestemmelser som gjelder for virksomheten etc. I foreliggende sak anses det i det minste å foreligge uaktsomhet. Videre kan opplyses at tilleggsavgift utmåles i henhold til en intern instruks fra Skattedirektoratet.

Begrunnelse for vedtaket

Klager har den 31.12.2011 utstedt en kreditnota til A A/S. Forklaring til krediteringen er at A har dårlig likviditet. Dersom varer eller tjenester gis bort som gave, eller selges med så stor rabatt at denne rabatten avviker fra den alminnelige omsetningsverdi og må anses som et gaveelement, skal utgående merverdiavgift beregnes etter reglene for uttak jfr mvl § 3-23 første ledd bokstav d og § 4-9 første ledd. En kreditnota skal utstedes når fakturaen inneholder en feil, f.eks feil pris eller antall, jf. bokføringsloven§10 og bokføringsforskriften §5-2-8. Dette er ikke tilfelle her, varen/tjenesten er levert og fakturert. At Klager velger å ettergi As gjeld reduserer ikke avgiftsgrunnlaget. Dersom Klager velger å ikke ta betalt for arbeid/tjenester levert til A A/S må dette anses som en gave og skal avgiftsberegnes og det er den alminnelige omsetningsverdien som skal legges til grunn. ”

Klagers innsigelser Klager opprettholder sin rett til å korrigere utgående merverdiavgift i tråd med kreditnota datert 31.12.2011. Klager anfører i e-post mottatt 23.05.2012 at kreditnota ble utstedt da Klager ikke fikk så mange oppdrag fra A som avtalen i utgangspunktet forespeilet. Klager hadde derfor fakturert et for høyt beløp til A, uten at avtalte tjenester faktisk ble levert.   Følgende siteres fra tilsvarbrev av 06.02.2013: "På grunn av skattekontorets vedtak om etterberegning av merverdiavgift ovenfor B AS, A AS sin satsing på et nytt alarmprodukt, fikk B AS betalingsproblemer. Det medførte likviditetskrise i A AS. Ettersom selskapets virksomhet i stor grad bestod av løpende drifting av avanserte IT-systemer, plattformer mv. var denne usikkerheten ødeleggende for selskapet. Selskapet var i 2011 derfor i en vanskelig periode, hvor de mistet stadig flere kunder, ansatte sluttet på grunn av manglende oppdrag og likviditetsproblemer. Vi legger frem utklipp fra lokalavisene i C som illustrerer at A AS var i store problemer i 2011 og at derfor ikke var ordinær drift i selskapet. Selv om skattekontoret senere omgjorde vedtaket mot B AS var det for sent å redde A AS og konkurs ble åpnet 30.04.2012. Klager var gründer i A AS, og deltok også aktivt i andre satsningsområder. Det var derfor en praktisk ordning at han fakturerte selskapene fra sitt enkeltpersonforetak. Det ble derfor inngått en avtale mellom Klager og A AS om levering av tjenester fra F til selskapet i 2008 og senere fornyet i 2010. Kreditnotaen er reell – det er ikke ytet tjenester fra Klager til A AS i henhold til opprinnelig fakturering.

Frem til 2008 fakturerte Klager A AS på timebasis. Et eksempel på faktura fra 2007 er lagt ved. Dette ble imidlertidig vanskelig å følge opp, og i 2008 inngikk partene avtale om et fast månedlig beløp. Denne avtalen ble fornyet i 2010. Den opprinnelige fakturaen fra Klager var basert på avtalen fra august 2010. Fastsettelsen av det månedlige beløpet var basert på erfaringene med hvor mange timer som F i en normalsituasjon ytet overfor A AS.

Som de vedlagte avisoppslagene dokumenterer, fikk A AS store problemer i 2011. Det var altså ikke normal drift i selskapet, noe som medførte at behovet for å leie inn hjelp fra F ble mindre en forutsatt. Som det fremgår av avisutklippene sluttet mange ansatte på grunn av manglende oppdrag. Det er derfor ikke levert tjenester i det omfang som partene forutsatte ved inngåelsen av avtalen i 2010. Etter utgangen av 2011 ble det foretatt en gjennomgang av virksomheten til A AS, deriblant også avtaleforholdet til Klager. Det ble blant annet avholdt et møte mellom Fog statsautorisert revisor D 16. januar 2012. Gjennomgangen var naturlig nok preget av at den vanskelige situasjonen i A AS. Av de forhold som ble tatt opp var at omfanget av timer som F har ytet ovenfor A AS var betraktelig lavere enn forutsatt. Dette er bekreftet av brev 22. august fra statsautorisert revisor D hos E AS. På denne bakgrunn foretok Klager en kreditering av fakturaene i henhold til avtalen fra 2010. Ettersom avtalen var basert på en fast månedspris, ble det ikke ført timer hos Klager, verken som grunnlag for faktureringen eller krediteringen. Manglende timelister som grunnlag for krediteringen er derfor ikke et argument for at tjenestene er levert i henhold til avtalen fra 2010.

Da regnskapsansvarlig i A AS sendte brev til skattekontoret i februar 2012 kjente hun selvfølgelig til den vanskelige situasjonen i A AS og samtalene som F hadde hatt med revisor. Brevet er lagt ved. Hun deltok ikke i disse samtalene, og kjente ikke til den nærmere begrunnelse for krediteringen. Det er grunnlaget for misforståelsen mellom regnskapsansvarlig og revisor, og nå senere skattekontoret. Skattekontoret bruker denne uttalelsen som eneste dokumentasjon på at kreditnotaen innebærer en gave fra Klager til A AS. ... F har aldri anført at det har vært feil eller mangler ved tjenestene. Hele grunnlaget for krediteringen er at det ikke var behov for Fs tjenester, og at de dermed ikke ble ytet. Dersom F hadde opprettholdt faktureringen, ville det i prinsippet ha medført at han hadde tilegnet seg midler på bekostning av de øvrige kreditorene i selskapet. A AS  hadde krav på fradrag for inngående avgift på de aktuelle fordringene, og ved å tilbakeføre fordringene har den inngående avgiften derved blitt tilbakeført. I lys av den vanskelige situasjonen som A AS var i, hadde verken A AS eller Klagert noe å vinne på å tilbakeføre fakturaene ved kreditnota dersom dette ikke var reelt. Hadde Klager latt fordringene bestå og senere tapsført dem, ville A AS fått fradrag for den inngående avgift og Klager ville fått tilbakeført den utgående avgift dersom A AS fikk betalingsproblemer. Avslutning                                                                                                                  

Skattekontoret skal legge det mest sannsynlige faktum til grunn. Avgjørende er her om det er levert tjenester i henhold til opprinnelig fakturering eller ikke. Skattekontorets eneste argument for at det er levert tjenester er oversendelsesbrevet fra regnskaps- og lønnsansvarlig, All annen dokumentasjon og de øvrige forholdene rundt A AS virksomhet viser at det ikke var behov for å innhente tjenester fra F som forutsatt.

Skattekontoret har med dette sett bort fra de sentrale faktiske forholdene i denne saken, herunder fremlagt dokumentasjon fra revisor og offentlig tilgjengelig informasjon om A AS. At F skulle ettergi en reell personlig fordring mot A AS med den følge at han personlig ville tape betydelige midler, har formodningen mot seg. Det er verken sannsynliggjort at F har ytet de aktuelle tjenestene som skattekontoret legger til grunn, eller at det foreligger noen gave. Saken er en forlengelse av en rekke uheldige saksbehandlingsfeil fra skattekontoret, hvor både selskap som F har vært involvert og F personlig har lidt store tap. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er heller ikke oppfylt, da det verken foreligger uaktsomhet fra Fs side eller staten er påført noe tap. Vi ber derfor om at Klagenemnda omgjør vedtaket."

Skattekontorets vurdering av klagen Klager anfører at kreditnota ble utstedt da Klager ikke fikk så mange oppdrag som avtalen opprinnelig forespeilet. Klager fakturerte konsulenttjenestene løpende i henhold til avtalen, hvor det ble foretatt en avregning i slutten av året. Differansen mellom fakturert og levert tjeneste ble korrigert ved kreditnota av 31.12.2011. Hovedregelen er at det skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av tjenester og varer, jamfør lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (mval.) § 3-1 første ledd. En forutsetning for avgiftsplikt er altså at det er foretatt en ”omsetning”. Omsetningsbegrepet er definert i mval. § 1-3 første ledd bokstav a) som ”levering av varer og tjenester mot vederlag”. Dette innebærer at det fordrer en levering av en ytelse og en motytelse. Hvor levering ikke skjer i et ellers løpende mellomværende oppstår spørsmålet om det foreligger et fravær av ”levering” som hindrer at det foreligger omsetning. Første spørsmål i denne saken er om Klager i realiteten har omsatt konsulenttjenestene til A for den del som er kreditert.

I denne saken er det opplyst at Klager har inngått en avtale om levering av konsulenttjenester med A. På bakgrunn av denne avtalen har Klager fakturert for konsulenttjenester til A i det omfang avtalen angir. Klager anfører at det i ettertid har vist seg at Klager ikke har levert tjenester i det omfang som det fakturert for. Klager har sendt inn et dokument hvor daglig leder hos A skriver at det ikke er levert konsulenttjenester i det omfang som det er fakturert for, jamfør vedlagt dokument nr. 5. F, som har signert dokumentet på vegne av A, er også eier og innehaver av Klager. Utover dette er det ingen annen dokumentasjon som viser at levering ikke er gjennomført. Det er heller ikke sendt inn en oversikt over timer som er fakturert i forhold til timer som faktisk er levert. På kreditnotaen står det kun ”Kred. ihht. avtale”. Dersom det er et misforhold mellom fakturerte og faktisk utførte tjenester, bør virksomheten kunne vise dette ved en klar oversikt. Dette taler for at tjenestene i realiteten er levert til A.

Som nevnt ovenfor foreligger det et interesseforhold mellom Klager og A. F er daglig leder i begge selskapene. Har partene opptrådt slik de gjør på grunn av en særlig interesse i den annen part, så foreligger det et interessefellesskap som kan få betydning for den merverdiavgiftsrettslige behandling av sakenF har undertegnet krediteringsavtalen på vegen av Klager, og det er gjort til et annet selskap hvor F også er daglig leder. Utover en undertegnet avtale fra samme person som er part på begge sider, er det ikke fremlagt annen dokumentasjon som underbygger realiteten i krediteringen. Siden A er konkurs, vil dette medføre at Klager vil få dekt deler av sitt tap ved å korrigere den utgående merverdiavgiften på de leverte tjenestene. Tidspunktet for utstedelse av faktura følger av lov av 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven) § 5 med tilhørende forskrift § 5-2 flg. Faktura skal utstedes snarest mulig og senest en måned etter levering, jamfør forskriftens § 5-2-2. Ved løpende levering av tjenester skal det  faktureres senest en måned etter utløpet av den ordinære merverdiavgiftsterminen. Avgiftspliktige tjenester skal som hovedregel faktureres etter at tjenesten er levert. I bokføringsforskriften § 5-2-7 er det gitt noen unntak fra denne regelen. Omsetning av konsulenttjenester omfattes ikke av unntaket, slik at ved omsetning av disse tjenestene skal det ikke faktureres ut før levering har funnet sted. Dette taler for at hvor klager har utstedt faktura så har faktisk konsulenttjenestene blitt levert.

Virksomheten har også endret forklaring på hvorfor kreditnota ble utstedt. Den opprinnelige forklaring var at krediteringen ble gjort for å hjelpe et selskap med likviditetsproblemer. Ofte vil den opprinnelige forklaring være den korrekte, særlig hvor det ikke fremvises dokumentasjon som tyder på annet. Denne forklaringen medfører at tjenestene er levert, og at det dermed foreligger plikt til å innberette og innbetale merverdiavgiften til skattemyndighetene.

Etter å ha fastslått at Klager har hatt omsetning til A tilsvarende det som er kreditert ved faktura 31.12.2011, må det vurderes om klager har grunnlag for å korrigere omsetningsoppgaven. Neste spørsmål i saken blir om virksomheten kan korrigere beregningsgrunnlaget på det grunnlag at det er gitt et prisavslag som følge av en mangel eller feil, jamfør merverdiavgiftslovens § 4-7 annet ledd.

Etter skattekontoret formening har klager levert konsulenttjenestene fullt ut samtidig som den er benyttet av kjøper uten at det er påberopt feil eller mangler. Videre vil bakgrunnen for reduksjonen være av betydning her. Bestemmelsen gjelder ikke noen form for frivillig omgjøring av en avtale. Hvorvidt det skjer en heving eller en form for frivillig omgjøring må avgjøres etter kjøpsrettslige regler. Det er ikke hevdet at det har vært noen form for uenighet om ytelsens kvalitet her. Det er heller ikke hevdet at det har vært uenighet om rett prising av ytelsen. Tvert imot er det opprinnelig oppgitt som bakgrunn for reduksjonen at kjøper led av store økonomiske problemer. Reduksjonen er gitt for å lette på den økonomiske situasjonen hos kjøper, slik at selskapet kunne reddes.

Når selger reduserer utfakturert beløpt på dette grunnlag, bærer forholdet preg av å utgjøre en frivillig omgjøring av avtalen fra selger side. Skattekontoret er dermed av den oppfatning at det ikke er gitt et prisavslag på grunnlag av mangel eller feil, men en frivillig omgjøring av avtalen. Frivillig omgjøring medfører ikke at det kan foretas en endring av beregningsgrunnlaget. Frivillig omgjøring er å anse som en gavedisposisjon. Dersom varer eller tjenester gis bort som gave, eller selges med så stor rabatt at denne rabatten avviker fra den alminnelige omsetningsverdi og må anses som et gaveelement, skal utgående merverdiavgift beregnes etter reglene for uttak jamfør mval. §§ 3-23 første ledd bokstav d og 4-9 første ledd. Dette vil si at selv om man kommer til at det ikke er omsetning, er det uansett tatt ut tjenester fra klagers virksomhet som skal uttaksberegnes.

Vedrørende tilleggsavgiften Det følger av mval. § 21-3 kan den som ”forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter mval. § 18-1”.

Etter bestemmelsen er det ikke krav om at det foreligger et tap for staten, men det er tilstrekkelig at statskassen kunne vært unndratt avgift, altså en objektiv vurdering. Alternativet «kunne ha påført staten tap» innebærer dermed at unndragelsen er fullbyrdet i det en uriktig omsetningsoppgave er sendt inn til avgiftsmyndighetene. Faren for at avgiftsmyndighetene kan komme til å legge den uriktige oppgaven til grunn for avgiftsoppgjøret og dermed lide et tap er da til stede. I denne saken har virksomheten redusert utgående merverdiavgift med kr 103 750, uten at virksomheten var berettiget til dette. Staten kunne her ha blitt påført et tap. I tillegg til det objektive vilkåret må det foreligge en forsettlig eller uaktsom overtredelse av merverdiavgiftsloven eller forskrift. Vurderingen her er subjektiv, og det stilles ikke opp som krav at avgiftspliktige har som hensikt å overtre loven. Videre er det et krav om klar sannsynlighetsovervekt i forhold til det subjektive vilkår. I begrepet ”forsettlig” ligger det at den avgiftspliktige er klar over at merverdiavgiftsloven blir overtrådt som følge av handlingen eller unnlatelsen. Det er tilstrekkelig at den avgiftspliktige har handlet ”uaktsomt”. Begrepet uaktsomhet rammer også den simple uaktsomhet. Å handle uaktsomt innebærer at man ikke handler slik en omtenksom og forstandig person ville ha gjort i samme situasjon. Det kreves ikke at den avgiftspliktige opptrer kvalifisert klanderverdig, det er tilstrekkelig at avgiftspliktige ikke har satt seg inn i de regler som gjelder for beregning av merverdiavgiften. Den omstendighet at avgiftspliktige unnlater å søke kunnskap om regelverket eller ikke sørger for nødvendig bistand anses i seg selv som uaktsomt. Aktsomhetskravet til avgiftspliktige er strengt da feil avgiftspliktige gjør, kun vil bli oppdaget ved eventuell kontroll.

Klager har her redusert den utgående merverdiavgiften ved å utstede en kreditnota med den begrunnelse at kjøper hadde dårlig likviditet. Det er ingen hjemmel i merverdiavgiftsloven som hjemler en reduksjon av den utgående merverdiavgiften hvor selger frivillig ettergir gjeld til en kunde. Virksomheten burde her satt seg inn i regelverket før kreditering og reduksjon av utgående merverdiavgift ble gjennomført. Skattekontoret mener derfor at klager minst uaktsomt har overtrådt bestemmelsene i merverdiavgiftsloven. 

Skattekontoret er dermed av den oppfatning at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift på kr 10 375 er oppfylt etter mval. § 21-3 første ledd.  Skattekontorets kommentarer til klagers tilsvar av 06.02.2013. Klager anfører at skattekontoret kun dokumenter at tjenesten er levert i henhold til avtalen av 2010 med brevet fra regnskaps- og lønnsansvarlig av 20.02.2012, selv om all annen dokumentasjon og offentlige opplysninger taler for at tjenesten ikke er levert i henhold til avtalen fra 2010.

Skattekontoret er ikke enig i dette. I tillegg til brev av 20.02.2012 fra regnskaps- og lønnsansvarlig, mener skattekontoret at det ikke er dokumentert at det faktisk ikke er ytt i henhold til avtalen med A AS. At selskapet A AS har hatt en vanskelig periode er ikke i seg selv tilstrekkelig til å dokumentere at det ikke er levert tjenester i samsvar med avtalen fra 2010. Brevet fra revisor av 22.08.2012 kommer med en motstridende forklaring enn den som tidligere ble gitt i brev av 20.02.2012. Forklaringen i brev av 22.08.2012 er ikke underbygget med annen dokumentasjon, som timelister. Skattekontoret mener dette ikke er tilstrekkelig til å si at Klager ikke har levert i henhold til avtalen av 2010.

Klager anfører videre at manglende timelister ikke er et argument for at tjenestene er levert i henholdt til avtalen fra 2010. Avtalen var basert på en fast månedspris, og derfor ble det ikke ført timer hos Klager, verken som grunnlag for faktureringen eller krediteringen.

Bokføringsforskriften § 8-4-1 angir at for tjenester basert på tidsforbruk skal det for hver eier og ansatt dokumenteres utførte tjenester. Timene skal spesifiseres per dag fordelt på intern tid og på de enkelte kunder/oppdrag. Dette gjelder også hvor det er avtalt fast pris.

Avtalen mellom A AS og Klager Consult angir en fast månedspris, samtidig som det fremgår at "det definerte arbeidsomfanget skal utføres på times basis". Dette vil si at i følge bokføringsforskriftens § 8-4-1 skulle Klager Consult ha ført timelister. Uten en timeliste vil det være vanskelig å avgjøre i hvilken grad Klager Consult har ytt tjenester et omfang mindre enn det som er avtalt. Særlig hvor det foreligger et interessefellesskap mellom kreditor og debitor, hvor samme person sitter på begge sider, bør det kunne dokumenteres med timelister i hvilket omfang det faktisk er ytt tjenester. Når dette ikke kan fremlegges, mener skattekontoret at det taler for at tjenestene er ytt i det omfang som avtalen angir, og det som det er fakturert for. Avslutningsvis vil skattekontoret bemerke at en kreditnota ikke kan tilbakedateres. I brev av 22.08.2012 fra revisor er det opplyst at møtet hvor det ble avtalt å foreta en reduksjon av utfakturerte tjenester, ble avholdt den 16.02.2012. Kreditnotaen som ble utstedt etter dette møtet er datert 31.12.2011. En kreditnota korrigerer opplysninger i et tidligere salgsdokument, og må derfor inneholde de samme opplysninger som kreves i et salgsdokument i henhold til bokføringsforskriften § 5-1 (§§ 5-1-1 til 5-1-8). Kreditnotaen skal dateres med den dato den faktisk blir utstedt. En tilbakedatert kreditnota vil dermed ikke oppfylle bokføringsloven bestemmelser, og dermed ikke være gyldig dokumentasjon etter merverdiavgiftslovens bestemmelser. Klager kan således ikke benytte en kreditnota utstedt etter 12.02.2012 til å korrigere omsetningsoppgaven for 6. termin 2011.

Utover dette har ikke skattekontoret ytterligere kommentarer til tilsvar av 06.02.2013. Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt Vedtak: Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster, Stenhamar og Nordkvist har alle sluttet seg til skattekontorets innstilling

V e d t a k:

Som innstilt.