KMVA 7605

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Ileggelse av tilleggsavgift Påklaget beløp kr 46 878

Stikkord:  Unnskyldelige forhold

Bransje:  Bygg og anlegg  

Mval:   § 21-3 (tidligere lovs § 73)

 

 

 Innstillingsdato: 25. februar 2013

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 15. april 2013 i sak KMVA 7605 – Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g :

Klager, org.nr. xxx xxx xxx ble registrert i enhetsregisteret den 11.06.2005 under næringskode 60.240 Godstransport på vei. Den 15. januar 2007 ble det registrert en ny næringskode 45.420 Snekkerarbeid.

Skattekontoret konstaterte i forbindelse med ettersynet at Klager hadde hatt avgiftspliktig omsetning i kontrollperioden og i tillegg oppkrevd merverdiavgift i utgående fakturaer til sine kunder. Dette til tross for at Klager ikke hadde vært registrert i merverdiavgiftsmanntallet og således heller ikke hadde innlevert pliktige omsetningsoppgaver. Avdekket avgiftspliktig omsetning var dokumentert med bankinnskudd, innhentede utgående fakturaer fra foretaket samt opplysninger fra avgiftspliktige selv. Sum omsetning inklusive merverdiavgift beløp seg til samlet kr 520 872, og omsetning eksklusiv merverdiavgift utgjorde: (520 872: 1,25): kr 416 698. Av dette ble det etterberegnet utgående merverdiavgift med:  (416 698 x 25 %): kr 104 174.

Klager fremla ikke bilag som kunne dokumentere kostnadene  relatert til foretaket. Kostnadene tilknyttet foretaket ble derfor fastsatt dels ved skjønn og dels på bakgrunn av opplysninger gitt av Klager under ettersynet. Under åpningskonferansen opplyste skattyter at han daglig kjørte fra Kongsvinger til Oslo. Videre opplyste Klager at han ikke holdt materialer. Klager opplyste at han hadde hatt utgifter til følgende poster: drivstoff, arbeidsverktøy, arbeidsklær, mobiltelefon, Mammut regnskapsprogram, kontorrekvisita og ga noen antydninger på beløp på noen av postene. På bakgrunn av en analyse av inngitte opplysninger sammenholdt med bankutskrifter, fakta fra offentlige registre, skattemessige og avgiftsmessige vurderinger ble det vedtatt å fastsette driftskostnadene skjønnsmessig til 20 % av omsetningen ekskl. mva.

Men siden Klager ikke kunne dokumentere sine kostnader med inngående bilag ble det vedtatt å fastsette grunnlaget for inngående merverdiavgift til 10 % av den avgiftspliktige omsetningen.

På bakgrunn av bokettersyn ved Skatt øst for 2007, jfr. bokettersynsrapport av 26.03.2010, fattet skattekontoret vedtak den 27.04.2011 i medhold av merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav a) om etterberegning av merverdiavgift. Etter vedtaket utgjør etterberegnet merverdiavgift følgende beløp som ble vedtatt henført til 4. termin:

 

Det ble videre vedtatt å ilegge 50 % tilleggsavgift jf. merverdiavgiftsloven § 21-3 (tidligere lovs § 73) på den etterberegnede merverdiavgiften.

Klage fra A ved daglig leder B er datert 26.03.2012, mottatt hos Skatt x 28.03.2012. Klagen anses ikke innkommet rettidig, men Skatt x har likevel valgt å realitetsbehandle klagen. Etter mottak av klage har saksbehandler hatt både muntlig og skriftlig korrespondanse med Klagers fullmektig. I brev fra skattekontoret av 19.10.2012 ble klagen bekreftet mottatt. Det ble også bedt om dokumentasjon knyttet til anførte unnskyldningsgrunner, og det ble satt frist til 02.11.2012 med å inngi dette. Det ble gitt utsatt frist til 16.11.2012, men den utbedte dokumentasjonen innkom ikke. Etter å ha purret på dokumentasjonen 29.11.2012 kom det en e-post fra fullmektig hvor det ble gitt en del forklaringer i sakens anledning. E-posten fra fullmektig datert 04.01.2013 ligger vedlagt de resterende dokumentene tilhørende saken.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok.nr. Dokument  Dato 1 Bokettersynsrapport  26.03.2010 2 Vedlegg til bokettersynsrapport 26.03.2010 3 Varsel etter bokettersyn 15.11.2010 4 Skattekontorets vedtak 27.04.2011 5 Klage 26.03.2012 6 Utfyllende bemerkninger til klagen del I 21.11.2012 7 Utfyllende bemerkninger til klagen del II 21.11.2012 8 E-post fra fullmektig vedrørende purring på dokumentasjon 04.01.2013 9 Dokumenter fra Folketrygden, fullmakt fra Klagers bror, fullmakt fra Klager, betalingspåminnelse fra fastlege 04.01.2013 10 E-post fra skattekontoret til fulllmektig vedrørende innsendt dokumentasjon 04.01.2013 11 E-post fra fullmektig til skattekontoret vedrørende dokumentasjon 04.01.2013 12 E-post fra skattekontoret til fullmektig 08.01.2013

Klagen gjelder Klagen omfatter følgende forhold:

1. Ileggelse av tilleggsavgift med 50 %

1. Tilleggsavgift

Sakens faktum

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Vedrørende saksforholdet hitsettes følgende fra vedtaket: "Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det kunne ha påført staten tap, kan ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %. Det vises til merverdiavgiftsloven § 21-3 (tidligere lovs § 73).

Høyesterettsdom av 29.10.2008 om klar sannsynlighetsovervekt ved vurderingen av om det skal ilegges tilleggsskatt, får tilsvarende anvendelse når det gjelder tilleggsavgift.

Som anført ovenfor har skattekontoret lagt til grunn at virksomheten har hatt avgiftspliktig omsetning som ikke er innrapportert.

Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist simpel uaktsomhet.  Aktsomhetsnormen vurderes strengt. Plikten til å levere korrekte omsetningsoppgaver er helt sentral for næringsdrivende som driver avgiftspliktig virksomhet. Det er en grunnleggende plikt for næringsdrivende å sette seg inn i det regelverk som gjelder for avgiftsplikten på sitt område. Den omstendighet at man unnlater å søke kunnskap om regelverket, eventuelt ikke sørger for den nødvendige bistand, anses i seg selv som uaktsomt. Virksomheten hefter også for medhjelpers feil.

Skattekontoret anser det bevist med klar sannsynlighet at avgiftspliktige i 2007 har unnlatt å sende inn omsetningsoppgaver, og dermed ikke innberettet merverdiavgift, til tross for at det er drevet avgiftspliktig virksomhet. En anser det videre bevist at den etterberegnede avgiften i sum med klar sannsynlighet er som beskrevet i rapporten, da den bygger på kontrollmeldinger fra kjente kunder, bankutskrifter og opplysninger gitt under kontrollen. Staten er unndratt avgift fra statskassen ved denne unnlatelsen. Skattekontoret mener at den avgiftspliktige med klar sannsynlighetsovervekt, i det minste har opptrådt med grov uaktsomt der forsett ikke kan utelukkes, og at staten som følge av dette har lidt et avgiftstap. Tilleggsavgift ilegges derfor med 50 % av etterberegnet merverdiavgift med kr 93 757 (Utg. mva kr.104 174 – inng. mva 10 417) , hvilket vil utgjøre kr 46 879,- i tilleggsavgift."

Klagers innsigelser

Fra klagen siteres:

"Klager var på tidspunktet næringsvirksomheten foregikk ung, bare 22 år gammel.

Klager deltok og la til rette for bokettersynet som pågikk i perioden jan-mars 2010. Den 27.04.11 mottok Klager nytt brev fra Skatt x om vedtak. Klager har hele tiden hatt et ønske om å bistå for å rydde opp i forholdet, samt gjøre opp for seg.

Imidlertid føler vi at Klager ikke har hatt tilstrekkelig kunnskap til å få med i vurderingen momenter som taler for at tilleggsskatt, skjerpet tilleggsskatt, samt forhøyelse av mva er en svært hard tilleggsbelastning i dette tilfellet.

Klager har unnlatt å opplyse om forhold som vil belyse hans psykiske tilstand og dømmekraft i den korte perioden han forsøkte å drive sitt enkeltmannsforetak.

Av rapporten fremgår det at Klager ikke har tatt vare på kvitteringer/ bilag som ville kommet han til gode i perioden, med dette menes utgiftsbilag som skulle være fratrukket næringsinntekten, i tillegg til at han har forsømt sin regnskapsplikt. Dette understøtter vår påstand om at Klager ikke har gjort beviste forsøk på å unndra beskatning, men rett og slett ikke hatt overskudd eller mulighet til å ta inn over seg de konsekvenser næringsdriften ville få for han og hans fremtid.

Klager opplevde i ung alder å miste sin bror i en drukningsulykke. Påkjenningen har selvsagt vært svært stor for han og hans familie, som etter ulykken bestod av mor, far og 3 sønner. For de fleste av oss er det vanskelig å forestille seg en slik sorg, samt langtidsvirkningene av dette. Vi vedlegger derfor heftet Ung og sorg utarbeidet av anerkjente eksperter på området. I forhold til de videre anmerkningene er det spesielt side 9 siste avsnitt med følgende ordlyd: Noen av reaksjonene vil gradvis bli mindre i månedene etter tapet, mens noen vil komme igjen i bølger. Plutselige påminnelser kan føre til at følelsene kommer opp på nytt.

Klager har nå 2 brødre, hvor den ene har tydd til tunge rusmidler for å takle sorgen. Om man nå forsøker å sette seg inn i sorgarbeidet til en familie som har mistet en sønn/ bror og føler man kommer til kort, blir det bortimot umulig å forstå angsten familien måtte følge for å miste ennå en av sine nærmeste.

Klager opplevde i 2006 og 2007 at brorens rusmisbruk eskalerte og forsøkte stadig å hjelpe sin bror økonomisk slik at han ikke skulle pådra seg gjeld hvor innkrevingsmetodene ikke følger de vanlige kanalene. Som Klager selv har uttalt i samtaler med undertegnede så har han mistet en bror og vil gjøre alt han kan for ikke å miste en til.

Klager har som mange andre pårørende opplevd at hensynet til egen økonomi og yrkesliv ikke har blitt prioritert. Ei heller har egne behov for sorgarbeid og mulig sykemeldingsperiode vært vurdert. Klager har satt alt av egne interesser til side for å hjelpe familien slik at et nytt tap av familiemedlemmer unngås.

Vi har fått opplyst at ovennevnte forhold ikke ble forklart ved bokettersynet, eller senere ved normal klageadgang. For det første sliter han med å betro seg til fremmede om forhold som angst, sorg og depresjon. For det andre har Klager valgt å ikke vektlegge sine egne følelser og behov i særlig grad, da han mener foreldrene trenger å føle at 2 av sønnene klarer seg bra. I tillegg har han ett behov for å ikke ta inn over seg den belastningen disse tingene i realiteten er for han.

I regelverket står det anført at man både som følge av uerfarenhet og sykdom ikke skal tillegges tilleggsskatt. Klager var som tidligere nevnt 22 år og har ikke hatt særlig oversikt over konsekvensene av å ikke innrapportere næringsvirksomheten sin.

Dette er imidlertid ikke hovedårsaken til at vi mener tilleggsskatt og tilleggsavgift er urimelig. Klager har vært utsatt for umenneskelige psykiske påkjenninger over flere år og har ikke unnlatt å ta tak i problemene for å unngå beskatning, men har rett og slett ikke hatt overskudd til å ivareta seg selv og sine behov eller tenke på konsekvenser. Han har satt familien og brorens behov foran sine egne, med den konsekvens at han selv har lid.

Det eneste positive vi kan se i denne sammenheng er at Klager i oktober 2007 innså at han ikke var i stand til å drive næringsvirksomhet og avsluttet næringsdriften.

Klager forstår selvsagt at han må gjøre opp skyldig skatt og avgift til tross for at han ikke har brukt midlene på seg selv. Vi vil imidlertid be om at Skatt x kan vise så vidt menneskelige hensyn at de revurderer beslutningen om tilleggsskatt og tilleggsavgift. Klager har store nok psykiske påkjenninger i sitt liv om han ikke skal måtte ha økonomiske belastninger i mange år fremover i tillegg.

Klager vil uten ovennevnte tillegg ha pådratt seg en gjeld på nær 200.000 i skatt og moms i en periode hvor han ikke kan stilles til ansvar for de valg han har gjort, at han i tillegg skal måtte slite med rudnt 200.000 i tilleggsskatt og avgift synes svært urimelig.

Dersom man setter seg inn i sorgarbeidet og følgende av å være pårørende til en rusmisbruker synes det klart at man burde oppfylle kravene til å være fritatt for tilleggsavgifter grunnet sykdom."

Skattekontorets vurdering av klagen

Problemstillingen i saken er om skattekontoret har adgang til å ilegge tilleggsavgift på den etterberegnede merverdiavgiften eller om anførte unnskyldningsgrunner vil gjøre at tilleggsavgift ikke kan ilegges. 

Klager opplevde i ung alder å miste sin bror i en drukningsulykke. Videre har en av Klagers brødre hatt rusproblemer gjennom en lengre tidsperiode. Klagers anførsel er at denne totalbelastningen i seg selv er som sykdom  å regne og dermed også et unnskyldelig forhold. Klager mener på denne  bakgrunn at han bør fritas for tilleggsavgift. Skattekontoret har forståelse for at Klager er og har vært i en vanskelig livssituasjon, og betviler ikke riktigheten av denne forklaringen. Dette vil imidlertid ikke automatisk innebære at Klager vil være fritatt for tilleggsavgift. Det vil bero på en konkret helhetsvurdering hvor blant annet årsakssammenheng mellom anførte unnskyldningsgrunner og manglende overholdelse av lovpålagte plikter er gjenstand for vurdering. Videre vil graden av utvist skyld være et moment i helhetsvurderingen.

Av merverdiavgiftsloven § 21-3 (tidligere lovs § 73) følger det at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven  eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det kunne ha påført staten tap, kan ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %.  Klager har utøvet avgiftspliktig næringsvirksomhet i et snaut år. I denne perioden har han valgt en helsvart løsning og hatt en betydelig omsetning. Spørsmålet er om anførte sykdomsårsaker kan være straffriende når det gjelder vurderingen om hvorvidt tilleggsavgift skal ilegges eller ikke. Er sykdom årsaken til avgiftstapet?

Det følger av avgiftspraksis at når det foreligger særlige omstendigheter,  for eksempel hvor en uriktig avgiftsoppgave kan tilskrives høy alder, sykdom og lignende, kan tilleggsavgiften settes ned eller helt bortfalle. I denne saken har Klager utøvet avgiftspliktig næringsvirksomhet men ikke latt seg registrere i merverdiavgiftsregisteret. Til tross for dette har han oppkrevd merverdiavgift på samtlige fakturaer, og identifisert at han har vært registrert i merverdiavgiftsregisteret ved å påføre bokstavene MVA bak organisasjonsnummeret. Ved å påføre bokstavene MVA bak organisasjonsnummeret har ikke Klager gitt oppdragsgiver noen oppfordring om å undersøke registreringsforholdene.

Det faktum at Klager evner å være i fullt arbeid i den aktuelle perioden taler mot at det er sykdom som er årsaken til at han ikke opplyser avgiftsmyndighetene om virksomheten. De anførte unnskyldningsgrunnene er ikke dokumentert til tross for at de er etterspurt ved flere anledninger.

I e-post fra Klagers fullmektig den 04.01.2013 påpekes det at manglende innsendelse av dokumentasjon ikke skyldes manglende vilje til å etterfølge skattekontorets oppfordring og krav. Det anføres at det har vært svært vanskelig å innhente dokumentasjon, og at dokumentasjonen vil være de fakta som foreligger så som: betydelig inntektsnedgang, ingen krav om sykepenger, ingen krav om dagpenger og ingen krav om sosiale ytelser. Skattekontoret svarte på denne e-posten den 08.01.2013 hvor det ble uttrykt forståelse for at dokumentasjon som faktisk ikke foreligger heller ikke kan innhentes. Samtidig ble det vist til at det bør være mulig å innhente dokumentasjon på at Klager ikke har ivaretatt sine rettigheter så som å kreve dagpenger, sosiale ytelser osv.

Skattekontoret har vanskelig for å se at det ville vært særlig mer byrdefullt å velge en hvit fremfor en svart løsning. Det fremkommer av klagen s. 1 nest nederste avsnitt at Klager stadig forsøkte å hjelpe sin bror økonomisk slik at broren ikke skulle pådra seg gjeld overfor privatpersoner. Det følger videre av klagens s. 2 sjette avsnitt at Klager forstår at han må gjøre opp skyldig skatt og avgift til tross for at han ikke har brukt midlene på seg selv. Skattekontoret ser det prisverdige i Klagers ønske om å hjelpe en bror med sammensatte  problemer. Dette  kan likevel ikke frita Klager for skyld eller ansvar når det gjelder mangelfull innberetning til det offentlige. At Klager har valgt å bruke pengene på andre formål når de egentlig skulle vært innberettet til det offentlige er et valg Klager selv må være ansvarlig for.

Det er forholdene på tidspunktet for innlevering av omsetningsoppgaver som er gjenstand for vurdering, og skattekontoret kan ikke se at det er fremlagt dokumentasjon som viser en nødvendig sammenheng mellom de anførte unnskyldningsgrunner og den manglende evnen til å håndtere lovpålagte plikter i den aktuelle perioden.

Forholdet anses utøvet i det minste grovt uaktsomt og hvor forsett ikke kan utelukkes. Tilleggsavgift ilegges med 50 % av etterberegnet merverdiavgift.

Det er ikke innkommet kommentarer etter at innstillingen har vært ute på innsyn.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Den påklagede etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster, Stenhamar og Nordkvist har alle sluttet seg til skattekontorets innstilling

V e d t a k:

Som innstilt.