KMVA 7643

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder:  Klage på skattekontorets vedtak om etterberegning av merverdiavgift.

Vedtak om etterberegning ble fattet på bakgrunn av manglende legitimasjon for fradragsrett, samt manglende betalingsdokumentasjon via bank, jf. mval. § 8-8. Det ble ilagt tilleggsavgift på 20 %.

Samlet påklaget beløp utgjør kr 37 017.

Stikkord:   Interessefellesskap    Legitimasjon    Tilleggsavgift

Bransje:   Oppføring av bygninger

Mval:    § 8-1    § 8-8    § 15-10    § 18-1, første ledd bokstav c    § 21-3

 

Innstillingsdato: 19. mars 2013

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 18. april 2013 i sak KMVA 7643 – Klager Limited.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager Limited., org.nr. xxx xxx xxx ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret med oppgaveplikt fra og med 1. termin 2011. Virksomheten er registrert med næringskode 41.200: Oppføring av bygninger, og har opplyst å ha følgende formål: "Entreprenørbransjen: Entreprenørvirksomhet, oppføring av fast eiendom, samt naturlig tilhørende virksomhet. Gårdsbransjen: Gårdsdrift, herunder naturlig tilhørende virksomhet.

På bakgrunn av en avgrenset kontroll av årsoppgaven for 2011, fattet skattekontoret vedtak om etterberegning av merverdiavgift med kr 37 195. Det ble ilagt tilleggsavgift med 20 %, hvilket utgjør kr 7 439.

Klage ble mottatt 23.12.2012. Inngående avgift knyttet til bomring og leasing av bil påklages ikke. Skattekontoret forstår klagen likevel slik at tilleggsavgiften i sin helhet påklages. Påklaget beløp utgjør:

 

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.

Klagefristen er overholdt.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok.nr. Dokument Dato 1 Varsel om oppgavekontroll enkelte bilag 21.06.2012 2 Pliktig dokumentasjon 06.07.2012 periode 1-13 2011 06.07.2012 3 Vedlegg 1 13.09.2012 4 Vedlegg 2 13.09.2012 5 Vedrørende oppgavekontroll 23.10.2012 6 Skatteetaten 12 irene bakke 26 okt 07.11.2012 7 Varsel om fastsettelse 08.11.2012 8 Bilag til innbetalinger 2 25.11.2012 9 Bilag til innbetalinger kilometer div 25.11.2012 10 A 25.11.2012 11 A2 25.11.2012 12 A3 25.11.2012 13 Sign leie avtale 25.11.2012 14 Skatteetaten2 25.11.2012 15 Vedtak om etterberegning 05.12.2012 16 Klage på vedtak – Skatteetaten22 23.12.2012 17 Generelt brev sak kontroll 31.01.2013 18 Kontoutskrifter 04.02.2013 19 Skatteetaten Ref 2012/258866 12.03.2013    A1 Høyesteretts dom av 29.10.08 Rt.2008.1409 A2 Høyesteretts dom av 13.10.03 Rt.2003.1376

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende fire forhold:

1. Etterberegning av inngående merverdiavgift relatert til utleie av driftsmidler. Oppgjør ikke skjedd via bankkonto, jf. mval. § 8-8. 2. Etterberegning av inngående merverdiavgift på grunn av manglende legitimasjon, jf. mval. § 15-10. 3. Etterberegning av inngående merverdiavgift hvor merverdiavgift ikke er oppgitt på salgsdokumentasjonen. 4. Ilagt tilleggsavgift på 20 %, kr 7 439 relatert til vedtaket i sin helhet.

Sakens faktum

Virksomheten ble rutinemessig tatt ut til en avgrenset kontroll i forbindelse med innlevering av årsoppgaven for 2011. 

I forbindelse med oppgavekontrollen mottok skattekontoret en avtale som var inngått mellom selskapene Klager (enkeltpersonforetak), org.nr. zzz og Klager Limited, org.nr. xxx xxx xxx, vedrørende utleie av kjøretøy. De aktuelle kjøretøy er anskaffet gjennom enkeltpersonforetaket, og leies ut til limited-selskapet ved behov.

På bakgrunn av en gjennomgang av den foreliggende leieavtale, utstedte bilag knyttet til den ovennevnte utleie, samt kontoutskrifter fra enkeltpersonforetaket, vurderte skattekontoret det slik at noen av bilagene ikke var betalt via bank, og at beløp over kr 10 000 således ikke kunne godtas fradragsført, jf. merverdiavgiftsloven § 8-8.

Videre vurderte skattekontoret det slik at virksomheten hadde fradragsført en rekke bilag hvor legitimasjonskravene ikke var oppfylt.

I brev av 07.11.2012 ble virksomheten varslet om at skattekontoret vurderte å etterberegne fradragsført inngående avgift knyttet til ovennevnte.

Skattekontoret mottok merknader til varselet den 25.11.2012. Her ble det opplyst at limited- selskapet ble opprettet for å "erstatte enkeltpersonforetaket" i henhold til EØS-avtalen om at aksjeselskaper skal likestilles. Undervegs i denne prosessen skal Klager ha fått melding fra "Narviktelefonen" om at dette ikke gjaldt den type virksomhet som han bedriver, kun deler av den. Selskapet har således blitt opprettet på feil premisser, og Klager vil derfor gå tilbake til den opprinnelige løsning med enkeltpersonforetak, ettersom det nå bare blir dobbeltarbeid.

I merknader til varsel ble det vist til at regnskapsprogrammet som benyttes, automatisk beregner avgift i henhold til de kontoer som bilagene hører til.

Når det gjelder bilag som relaterer seg til kjøp over internett, så erkjennes det at det kan være noen bilag som ikke er påført mva., for her er det Tollvesenet som plusser på mva. for alle salg over kr 200.

Skattekontoret vurderte de innkomne merknader, men fant likevel grunnlag for å fatte vedtak om etterberegning av inngående avgift med kr 37 195, samt tilleggsavgift på 20 %, pålydende kr 7 439.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Vedtak om etterberegning av avgift ble fattet av skattekontoret den 05.12.2012.  Det siteres fra vedtaket:

"Vi viser til vårt varsel av 08.11.2012. Tilsvar på vårt varsel ble mottatt 25. november 2012.

Vedtak Med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b har skattekontoret etterberegnet fradragsført inngående merverdiavgift med kr 37.195.

Med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 21-3 har skattekontoret vedtatt 20 % tilleggsavgift (7.439).

Begrunnelse for vedtaket Hovedregelen i merverdiavgiftsloven § 8-1 er at registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester til bruk i den registrerte virksomheten. Det følger videre av merverdiavgiftsloven § 15-10 første ledd at inngående merverdiavgift må dokumenteres med bilag for å være fradragsberettiget. I tillegg er det bokføringsforskriften kap. 5 som pålegger hvordan dokumentasjon av bokførte opplysninger (krav til dokumentasjon) skal foregå.

I vårt varsel skrev vi at det manglet bilag, disse har skattekontoret mottatt 25. november 2012. I tillegg til bilagene mottok også skattekontoret en avtale som var inngått mellom selskapene Klager zzz og Klager Ltd. xxx xxx xxx. Avtalen er leie av kjøretøyer fra enkeltpersonforetaket. Bilagene som skattekontoret mottok viser seg å være fakturering mellom de to selskapene Klager (Klager zzz) og Klager LTD. xxx xxx xxx). Beløpene er ikke betalt via bankkonto som skattekontoret kan se, og i følge merverdiavgiftsloven § 8-8 er det kun betaling via bank som gir fradragsrett for den inngående merverdiavgiften. Dette gjelder på bilagene som er over kr. 10.000, beløpene under kr. 10.000 er godkjente for fradragsføring av den inngående merverdiavgiften.

Det er videre foretatt fradragsføring på faktura som ikke er utstedt til selskapet, men til Klager privat, dette gjelder blant annet leasing for personbil med reg.nr. KH xx. Det er ikke fradrag for inngående merverdiavgift på personbiler, jf. mval. § 8-4 første ledd.

Det er flere av bilagene som ikke oppfyller legitimasjonskravet og disse er listet opp i følgende tabell:

 

Med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b har skattekontoret vedtatt å tilbakeføre fradragsført inngående merverdiavgift med kr. 37.195.

Tilleggsavgift: Skattekontoret har vedtatt å ilegge tilleggsavgift med 20 %.

Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan det ved forsettlige eller uaktsomme overtredelser av merverdiavgiftsloven, som har eller kunne ha påført staten tap, ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse.

I Høyesteretts dom av 29. oktober 2008 om tilleggsskatt er det fastslått at Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 6 nr. 2 inneholder krav til bevisets styrke i saker som er straff etter konvensjonens artikkel 6. Tilleggsavgift må i likhet med tilleggsskatt anses osm straff etter EMK artikkel 6 nr 1 og Protokoll 7 artikkel 4, jf. Høyesteretts dom av 13. oktober 2003. Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også for ileggelse av tilleggsavgift. Dette innebærer et strengere krav til bevis enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, men ikke et så sterkt krav som strafferettslig sannsynlighet.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført inngående merverdiavgift som det også er store muligheter for at virksomheten har fradragsført i enkeltpersonforetaket eller som er private kostnader og utenfor avgiftsområdet. Loven er dermed overtrådt med det resultat at staten er eller kunne ha vært unndratt avgift.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av avgift for sin virksomhet.

Skattekontoret viser til at reglene om avgiftsplikt og unntakene fra denne er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at avgiftspliktige har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når det foregår så mye fakturering mellom virksomhetene og driften i de to selskapene ikke holdes adskilt. Avgiftspliktig må holde regnskapsføringen i de to selskapene bedre adskilt og ikke kreve fradrag for privat eller unntatte kostnader.

Skattekontoret ilegger på denne bakgrunn 20 % tilleggsavgift for tilfellet i tråd med retningslinjer og praksis.

(...)"

Klagers innsigelser

Skattekontorets vedtak ble påklaget ved brev av 22.12.2012.

I klagen erkjennes det at virksomheten feilaktig har ført til fradrag kostnader relatert til bompenger og leasingbil.

Klager viser til at han benytter regnskapssystemet Agro med integrert fakturasystem som automatisk tar utskrevne fakturaer og legger dem inn i regnskapssystemet. Dette innebærer at alle fakturaer som er skrevet mot limited-selskapet får tilsvarende beløp påplusset i enkeltpersonforetaket. Klager anfører at skattekontoret således tar feil når det antydes at dette ikke har blitt gjort. Så vidt klager kan huske, så er de nevnte regninger innbetalinger/etterreguleringer som er direkte overført mellom kontoer i samme bank. Alle oppgjør er gjort via bank, og det er ikke benyttet kontanter. Når skattekontoret skriver at det er sannsynlig at det er det som har skjedd, så bes det om å få opplyst hvilken bankfilial som har betalt ut kontanter fra noen av selskapets kontoer, da det i så fall er gjort ulovlig og må følges opp.

Videre vises det til at skattekontoret har fått tilsendt originalkvitteringer, slik at påstand om at det er ført opp samme bilag i begge foretak virker tendensiøs og avvises.

Firmaet var nystartet og uten kapital, og det ble derfor inngått en gyldig avtale om bruk av utstyr – som det naturligvis må betales godtgjørelse for.

Fakturaene fra NetCom og C over kr 200, samt faktura knyttet til kjøp av sommerdekk er alle pålagt merverdiavgift, og det er således beregnet korrekt mva.

Alle bilag er betalt i bank (med unntak av direkteoverføringene), slik at regnskapssystemet ivaretar at det er gjort riktig.

Klager påpeker videre at når det handles mellom to firmaer skal merverdiavgift inntektsføres på det ene selskapet, og utgiftsføres på det andre, slik at summen blir 0.

På bakgrunn av ovennevnte påklages vedtaket – med unntak av etterberegningen som gjelder bomringen og leasing av bil.

Klager fikk oversendt utkast til innstilling for gjennomsyn, og skattekontoret mottok tilbakemelding den 12.03.2013, hvor klager fastholder at det skal beregnes merverdiavgift på faktura mellom enkeltpersonforetaket og limited-selskapet. Klager viser til at det for øvrig er godkjent i hovedsak, med unntak av disse "etterreguleringene" som baserer seg på kilometeroppgaver og uforutsigbare utgifter. Klager mener å huske at disse ble foretatt som direkteoverføringer mellom kontoer i samme bank – noe som muligens er forklaringen på hvorfor de ikke viser på kontoutskriften.

Når det gjelder selve avgiften, så anfører klager videre at denne blir krevd inn av det selskap som fakturerer, når så Skatteetaten ikke godtar fradrag i det selskap som får regningen, så "hanker" staten inn avgiften to ganger, i tillegg til eventuell tilleggsavgift.

Klager viser deretter til at selskapet skal ha fått tilbakemelding fra skattekontoret vedrørende firmabilen som ble leaset at denne skulle utgiftsføres fullt ut, og derfor burde opplyst at merverdiavgift ikke kunne utgiftsføres – slik at dette er skattemyndighetenes feil.

Når det gjelder fakturaer under tusen kroner er det unntak for kravet om navn ved kontantsalg. Påstandene om dobbelt bokholderi avvises, jf. tilsendte originalkvitteringer.

Endelig vises det til at virksomheten nå er avviklet og slettet i Brønnøysundregisterne.

 

Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret har vurdert de fremsatte anførsler, men kan ikke se at klagen kan føre frem.

Betaling via bank som vilkår for fradrag for inngående merverdiavgift Det følger av merverdiavgiftsloven § 8-8, første ledd at

"(1) Fradrag for inngående avgift av varer og tjenester gis bare når betaling skjer via bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling, med mindre betalingen samlet utgjør mindre enn 10 000 kroner. Flere betalinger som gjelder samme vareleveranse, tjeneste, kontrakt eller lignende, skal vurderes som en betaling ved anvendelse av beløpsgrensen i forrige punktum. Ved løpende eller periodiske ytelser skal flere betalinger ses samlet for kostnader som kommer til fradrag samme år".

Hensikten med bestemmelsen er av kontrollmessig art ved at den bidrar til å redusere antallet betalingstransaksjoner som det i ettertid kan være vanskelig eller umulig å avklare realitetene i, jf. Merverdiavgiftshåndboken 8. utgave (2012) s. 640.

I den foreliggende sak har enkeltpersonforetaket Klager utstedt en rekke fakturaer til klager i forbindelse med utleie av driftsmidler. Etter en gjennomgang av kontoutskriftene for 2011, kan ikke skattekontoret se at limited-selskapet har utbetalt beløp tilsvarende fakturaenes pålydende.

I merknader til innstillingen viser klager til at han mener å huske at betalingene ble foretatt som direkteoverføringer mellom kontoer i samme bank, noe som muligens er forklaringen på hvorfor de ikke viser på kontoutskriften.

Skattekontoret har i sin gjennomgang av kontoutskriftene ei heller funnet direkteoverføringer mellom kontoer i samme bank, som tilsvarer de aktuelle beløp.

På bakgrunn av ovennevnte, vil klager således ikke ha fradragsrett for inngående merverdiavgift for anskaffelse av varer eller tjenester som beløper seg til 10 000 kroner eller mer, jf. merverdiavgiftsloven § 8-8, første ledd.

Manglende legitimasjon Det fremgår av merverdiavgiftsloven § 15-10, første ledd at inngående avgift må dokumenteres med bilag for å være fradragsberettiget. Nærmere om hva som ligger i dette dokumentasjonskravet følger av bokføringsloven med tilhørende forskrift. De strenge formelle kravene til dokumentasjon må ses i sammenheng med at fradragsberettiget inngående avgift kommer til fradrag i avgiften som skal innbetales til staten.

I det foreliggende tilfelle har klager fradragsført en rekke bilag som er stilet til Klager som privatperson, evt. til enkeltpersonforetaket. Det vises her til vedtaket hvor de aktuelle bilag er nærmere spesifisert.

Virksomheten har ikke tilstrekkelig legitimasjon for å fradragsføre disse bilagene, jf. merverdiavgiftsloven § 15-10, første ledd. Ovennevnte enkeltpersonforetak er også registrert i Merverdiavgiftsregisteret, og det foreligger således fare for dobbel fradragsføring.

Virksomheten burde her fått utstedt kreditnota og ny faktura dersom kostnadene i realiteten er til bruk i klagers avgiftspliktige virksomhet.

I merknader til innstilling viser klager til at når det gjelder faktura under tusen kroner, så er det unntaket for kravet til legitimasjon ved kontantsalg.

Skattekontoret viser til at utgangspunktet er at kjøperen skal ha sitt navn mv. på kjøpsdokumentasjon uavhengig av om det er kontantkjøp fra detaljist. I bokføringsforskriften § 5-5 annet ledd er det imidlertid gitt et unntak fra dette for kontantkjøp fra detaljist der vederlaget er lavere enn kr 1000 inklusive merverdiavgift, forutsatt at varen eller tjenesten ikke er beregnet for videresalg eller som direkte innsatsfaktor i produksjon eller tjenesteleveranse.

Poenget i den foreliggende sak er ikke at de aktuelle faktura mangler kjøpers navn, men at faktura er utstedt til enkeltpersonforetaket – og ikke til limitedselskapet. Det foreligger fare for dobbel fradragsføring, og derfor ble ikke dette fradraget akseptert av skattekontoret, jf. merverdiavgiftsloven § 15-10, første ledd.

Manglende merverdiavgift på faktura Det vises igjen til merverdiavgiftsloven  § 15-10 hvor det fremgår at inngående merverdiavgift må dokumenteres med bilag for å være fradragsberettiget. I bokføringsforskriften § 5-1-1 nr 6 er dette nærmere spesifisert ved at salgsdokumentasjon skal inneholde eventuell merverdiavgift og andre avgifter knyttet til transaksjonen som kreves spesifisert i lov eller forskrift. Merverdiavgift skal angis i norske kroner.

Klager har fradragsført inngående merverdiavgift knyttet til to fakturaer fra C i forbindelse med kjøp av materiell fra utlandet. Salgsdokumentasjonen skattekontoret har mottatt er eksklusive merverdiavgift.

Skattekontoret er enig med klager i at det er Tollvesenet som beregner og oppkrever merverdiavgift ved innførsel av varer, jf. merverdiavgiftsloven § 11-2. Det vil imidlertid da være den dokumentasjon hvor merverdiavgift er beregnet som vil danne grunnlaget for fradragsretten – og ikke selgers salgsdokumentasjon der merverdiavgift ikke er oppkrevd. Slik dokumentasjon hvor merverdiavgiften fremgår er ikke fremlagt for skattekontoret, og skattekontoret vurderer det derfor slik at klager ikke har den nødvendige legitimasjon for å fradragsføre de aktuelle kostnadene, jf. merverdiavgiftsloven § 15-10.

Tilleggsavgift Merverdiavgiftsloven § 21-3 stiller opp tre hovedvilkår for ileggelse av tilleggsavgift. For det første må det ha skjedd et brudd på merverdiavgiftsloven, eller forskrift gitt i medhold av loven. Videre må bruddet ha ført til at staten har, eller kunne ha blitt påført et tap. Det er ikke noe krav om at staten faktisk er unndratt avgift. Dernest må en kunne slå fast at selskapet har vært uaktsom, eller opptrådt forsettelig ved den uriktige avgiftshåndteringen.

Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan – bestemmelse". Dette innebærer at selv om vilkårene som ovenfor nevnt er oppfylt, må det likevel vurderes konkret om tilleggsavgift skal ilegges eller ikke.

I denne saken har klager fradragsført inngående merverdiavgift blant annet på grunnlag av utstedte bilag i forbindelse med leie av driftsmidler. Etter det skattekontoret kan se ut fra mottatte kontoutskrifter, så er imidlertid ikke de utstedte fakturaene betalt via bank – hvilket er et vilkår for fradragsrett, jf. merverdiavgiftsloven § 8-8.

Ved å fradragsføre inngående merverdiavgift som ikke kan dokumenteres innbetalt av kjøper, synes det klart at staten kunne vært påført tap som følge av dette.

Videre har klager fradragsført inngående merverdiavgift på grunnlag av faktura som ikke er utstedt til virksomheten. Det foreligger her fare for dobbel fradragsføring ettersom fakturamottaker også er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, og det synes også her klart at staten kunne vært påført tap som følge av denne fradragsføringen. Endelig har klager fradragsført inngående merverdiavgift uten at det fremgår av mottatt salgsdokumentasjon at merverdiavgift er beregnet, jf. bokføringsforskriften § 5-1-1 nr. 6. Når klager da selv beregner merverdiavgift, synes det klart at staten kunne vært påført tap som følge av dette.

På bakgrunn av ovennevnte anses det objektive vilkår for å ilegge tilleggsavgift i medhold av merverdiavgiftsloven § 21-3 å være oppfylt.

Som ovenfor nevnt, så er det tilstrekkelig for å ilegge tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 21-3 at det foreligger et uaktsomt brudd på merverdiavgiftsloven, eller forskrift gitt i medhold av denne. Uaktsomhetsvilkåret er oppfylt dersom det er utvist simpel uaktsomhet.

Enhver som driver virksomhet har en plikt til å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av merverdiavgift for sin virksomhet, og det å ikke gjøre det – eventuelt å ikke søke nødvendig bistand, kan i seg selv være uaktsomt, jf. Skattedirektoratets veiledning av 24.01.2012 om ileggelse av tilleggsavgift.

Skattekontoret er av en slik oppfatning at ilagt tilleggsavgift bør stadfestes da dokumentasjonen for fradragsføringen ikke tilfredsstiller kravene i samsvar med merverdiavgiftsloven, bokføringsloven og bokføringsforskriften.

Forvaltningspraksis viser at dokumentasjonskravet skal tolkes strengt, og skattekontoret kan ikke se at det foreligger noen formildende omstendigheter som skulle tilsi at tilleggsavgiften skal reduseres, eller falle bort.

På bakgrunn av ovennevnte, vurderer skattekontoret det slik at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt, jf. merverdiavgiftsloven § 21-3.

Skattekontoret fastholder etter dette vedtaket av 05.12.2012.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Det påklagede vedtak om etterberegning stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster, Stenhamar og Nordkvist har alle sluttet seg til skattekontorets innstilling

V e d t a k:

Som innstilt.