KMVA 7663

Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Saken gjelder: Etterberegning av utgående merverdiavgift.

Samlet påklaget beløp utgjør kr 28 356.

Stikkord:Etterberegning av utgående avgift på grunn av manglende avgiftsberegning og beregning med feil sats.               Bransje:                Service: Formidling av opplevelser til grupper.

Mval.:                   §§ 3-1, 5-1 (1), 5-3, 5-10, 3-7 (3) og 6-9 (4) bokstav b

 

                                                                          

Innstillingsdato: 22. mars 2013

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 22. april 2013 i sak KMVA 7663 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:                                

Klager AS, org nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra og med 2. termin 2012.

Virksomheten er registrert under bransjen service: Formidling av opplevelser til grupper. Med utgangspunkt i oppgavekontroll ble det den 5. november 2012 med hjemmel i merverdiavgiftsloven (mval.) § 18-1 (1) litra b, truffet vedtak om etterberegning av inngående og utgående merverdiavgift. Tilleggsavgift ble ikke ilagt.

Klage fra Klager AS ved styreleder A ble mottatt den 29. november 2012.

Klagefristen er overholdt.

Innstillingen ble sendt på tilsvar til klager den 1. mars 2013. Den 13. mars 2013 mottok skattekontoret klagers merknader til innstillingen. På bakgrunn av at det innkom mer utførlige opplysninger om enkelte av fakturaene i forbindelse med klagers merknader, er vedtaket minket, slik at påklaget beløp etter mottatt tilsvar utgjør:

 

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok. nr. Dokument Dato 1 Varsel om oppgavekontroll enkelte bilag 06.09.2012 2 Klager – svar angående kontroll av omsetningsoppgave for mai - juni 01.10.2012 3 2012-10-30 Klager AS – Tilsvar 30.10.2012 4 MVA kontroll – Fakturaoversikt  30.10.2012 5 Varsel 16.10.2012 6 Vedtak om etterberegning 05.11.2012 7 Klage 29.11.2012 8 Minkningsvedtak 01.03.2013 9 Oversending av innstilling  01.03.2013 10 Generelt brev sak kontroll – Tilsvar 13.03.2013 11 Minkningsvedtak 18.03.2013

Klagen gjelder Krav om frafallelse av etterberegning av utgående merverdiavgift for 2. og 3. termin 2012, for omsetning knyttet til henholdsvis teambuilding og havfiske. Dette under henvisning til at tjenestene ifølge klager utgjør henholdsvis opplevelsessenter og personbefordring.

Sakens faktum Det ble varslet avgrenset kontroll den 6. september 2012, i tilknytning til omsetningsoppgaven for 3. termin 2012 som viste kr 7 123 til gode. I skattekontorets brev av 16. oktober ble det varslet om utvidelse av kontrollen til også å omfatte 2. termin 2012.   På bakgrunn av innkommet dokumentasjon, ble det den 5. november 2012 truffet vedtak om etterberegning av kr 53 682 på 2. og 3. termin 2012. Kr 30 105 av dette refererte seg til økning av utgående avgift, som følge av at det ikke var beregnet utgående avgift ved tjenester som var ansett å være avgiftspliktige. Klagen gjelder opprinnelig dette beløpet, men etterberegningen er i forbindelse med klagebehandlingen minket med kr 340, jfr. vedtak av 1. mars 2013.   Beløpene refererer seg til fakturering av henholdsvis teambuildingtjenester og tjenester bestående av båtturer med havfiske. Klager har ansett førstnevnte å utgjøre opplevelsessenter etter mval. § 5-10 og sistnevnte å utgjøre utleie av båt for personbefordring etter mval. § 6-9 (4) litra b. Skattekontoret har ansett at førstnevnte ikke utgjør en slik tjeneste med redusert sats, men at tjenesten omfattes av de ordinære regler med alminnelig sats, og at sistnevnte tjeneste ikke gjelder utleie i næring av fartøy på minst 15 meter til bruk i innenriks fart med fartøy bestemt for persontransport mot vederlag. Skattekontoret finner heller ikke at sistnevnte utgjør en personbefordringstjeneste etter mval. § 5-3.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket av 5. november 2012:

"Utgåande meirverdiavgift I følge meirverdiavgiftsloven skal det beregnast meirverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester. All omsetning av varer og tenester som ikkje enten er særskilt unnteke fra loven, eller særskilt friteke, utløyserplikt til å beregne avgift etter loven.

I tilsvar av 30.10.2012 anfører avgiftspliktige at teambuilding skal fakturerast med redusert avgiftssats (8%). Slik skattekontoret forstår det er det tenesten teambuilding som vert levert. Det er tenestens art som er avgjerande for avgiftssatsen, ikkje om tenesten vert levert i eit opplevelsessenter eller anna lokale. Skattekontoret kan derfor ikkje sjå anna enn at teambuilding er ei avgiftspliktig tjeneste som det skal beregnast meirverdiavgift av etter alminneleg sats (25%).

Det vert vidare anført at havfiske/båtturar skal fakturerast utan avgift (unntatt virksomhet). Skattekontoret kan ikkje sjå at dette er utleige av fartøy, men levering av ei avgiftspliktig tjeneste som skal fakturerast med alminneleg avgiftssats (25%).

Avgiftspliktige anfører at transportutgifter skal faktureres med redusert avgiftssats (8%). Etter ein konkret vurdering legg vi avgiftspliktiges merknader til grunn når det gjeld fakturering av transportutgifter. Ytelsane vert dermed ansett som sjølvstendige ytelsar som må vurderast kvar for seg, og persontransport skal dermed fakturerast med redusert avgiftssats (8%), jf meirverdiavgiftsloven § 5-3."

 

Klagers innsigelser Klagers påstand går ut på at vedtak om etterberegning av utgående avgift for 2. og 3. termin 2012 må omgjøres og etterberegningen frafalles. Klager gir uttrykk for at deres innsigelser i tilsvaret ikke er imøtegått i vedtaket, og klager gjentar derfor sine anførsler. Klager viser for øvrig til at virksomheten driver i samsvar med andre, sammenlignbare aktører.

Teambuilding Klagers anførsler går ut på at tjenesten utgjør et opplevelsestilbud som kommer inn under mval. § 5-9 om redusert sats. Dette baseres på at tjenesten foregår i et naturområde på over 10 mål ved H, hvor det er plassert en stor lavvo, med fast stasjonerte aktivitetstilbud hele året. Klager viser videre til Merverdiavgiftshåndboken, og siterer:

”Sett på bakgrunn av at det er opplevelses- og aktivitetstilbudene som sådan som er den felles forretningsidé for opplevelsesnæringen, skal det ikke stilles store krav til hva som skal til for at det er etablert et opplevelsessenter. En villmarksleir med lavvoer mv. kan eksempelvis anses som et opplevelsessenter og dermed komme innenfor det lavsatsede området.”

Klager informerer videre om at teambuilding normalt utgjør en del av den totale opplevelsespakken for kundene, slik at arrangementet består av selve teambuildingsaktiviteten, servering av mat og drikke, som faktureres med 25% mva, og naturopplevelsen. Klager anser at teambuilding må faktureres med redusert sats / 8% mva, på bakgrunn av naturopplevelsen / opplevelsessenter.

Havfiske/båtturer Klager anfører at arrangementet er summen av båtturen, matservering, som klager anser skal faktureres med 25% mva, og aktivitet i form av fiske.

Klager siterer fra Merverdiavgiftshåndboken under § 6-9 (4) litra b):

”Tilsvarende avgrensning gjelder for utleie av fartøy med/uten fører og eventuelt mannskap. Utleie av fartøy på minst 15 meter, herunder chartring (utleie av fartøy med besetning), er imidlertid på nærmere vilkår fritatt for avgiftsplikt etter merverdiavgiftsloven § 6-9 fjerde ledd bokstav a og b, se kap. 6-9. Se også F 28. april 2004.”.

Klager viser videre til at Merverdiavgiftshåndboken viser til Høyesteretts dom av 28. november 2005 (Rt 2005 s.1550 Team Sail Stavanger AS) (klagenemndssak nr.4846). På den bakgrunn anser klager at havfisketurer og annet båtutleie er unntatt avgiftsplikt etter ovennevnte bestemmelse.

Klagers merknader til skattekontorets innstilling Vedr. teambulilding Klager anfører at teambuildingstjenestene som tilbys skal faktureres med 8 % merverdiavgift, men at servering av mat og drikke skal faktureres med 25 %.

Til støtte for dette fremhever klager at det ikke bør legges for stor vekt på at det fremgår av fakturaene at det dreier seg om teambuilding. Det vises til at aktivitetene,  har funnet sted på et område som isolert sett etter omstendighetene vil kunne utgjøre et opplevelsessenter. Klager viser her til at det bør legges stor vekt på lokasjonen ved den historiske H, som har vært i drift siden 1855, og som har vært ytterligere utbygd i 1920-årene. Det vises videre til at alle gjestene får et foredrag om kanalens historie, og at det også inngår informasjon om Norges første telegrafstasjon, som ligger like ved.

Klager viser også til Merverdiavgiftshåndboken 8. utg. 2012, side 400, hvor det fremgår at Finansdepartementet har lagt til grunn at det ikke skal skilles mellom betaling i form av inngangsbilletter og særskilt betaling for opplevelsesaktivitetene. Klager viser til at deti realiteten er et inngjerdet område, definert som et opplevelsessenter, der det blir fakturert for å få tilgang til området og aktvitetene.

Klager viser videre til at de aktivitetene som gjestene har på området er en del av en totalopplevelse. Ifølge klager er det underordnet at aktiviteten, kanskje feilaktig, både i forhold til tid, omsetning og inntrykk er benevnt som teambuilding. Klager understreker at gjestene for det meste oppholder seg i- eller utenfor lavvoen, hvor de bl.a. serveres lokal, tradisjonell mat, og hvor et historisk foredrag inngår.

Vedr. havfiske/båtturer Klager viser til at faktura nr. 126 refererer seg til en fem timers båttur, som innbefattet sightseeing gjennom H og to timers fisking med harpesnører. Klager anser at det er naturlig å se på summen av dette som omvisningstjeneste eller som personbefordring. I tillegg ble det servert mat ilagt 25% merverdiavgift.

Klager anser at havfisketurene kan ses på som guidetjeneste, der båtfører er guide, som finner frem til fiskestedene. Klager anfører at det vil være naturlig å likestille dette med hvalsafari, fordi man i klagers tilfelle leter frem fisk med kjentmann – båtføreren. Det vises videre til at mange av gjestene avstår fra å fiske på båtturene.

Klager viser videre til at havfiskeopplevelsen er av underordnet betydning for kundene, som primært deltar for opplevelsen av å være på sjøen. Benevnelsen "havfiske" er ifølge klager valgt på grunn av at det gir en positiv klang. Klager viser videre til at det sjelden tas med fisk fra turene, og at det er rimelige harpesnører som finnes om bord på båten.

Klager anfører videre at vanlige båtturer må anses som personbefordring, og at destinasjonen på forhånd i disse tilfellene er kjent. Det vises til faktura nr. 130 som eksempel – der vietnamesiske turister ble fraktet fra X til Y, men hvor båten returnerer tom, men fortsatt på timerate. Klager anser at havfisketurer og sightseeing med båt, er unntatt fra avgiftsplikt, mens servering ombord skal avgiftsbelegges med 25%.

Klager har presentert en oversikt med nærmere forklaring i tilknytning til en del fakturaer. Denne presenteres nedenfor, i en tabell som skattekontoret har laget, og hvor skattekontoret også har lagt til en kolonne som angir hva som fremgikk av fakturaen.

Fakt.nr Tekst på faktura Klagers nye kommentarer til faktura Grunn-lag MVA-sats § Mva  Båttur  106  Ledergruppe for XX på båttur inkl fiske, mat, drikke. Båtturen varer 4 timer, inkl bespisning, fisking varer 1,5t                   6 800  0 % § 3-7(3)                    -  109  "Leie av M/S D" Båttur, sightseeing F frå sjø                   5 950  0 % § 3-7 (3)                    -   118 "Havfiske / fiskeutstyr" Kunder av XX på båttur inkl fiske, mat, drikke. Båtturen varer 5,5 timer, inkl bespisning, fisking varer 2,5t                   9 350  0 % § 3-7 (3)                    -   123 "Tur med M/S D I"  Båttur, sightseeing F frå sjø                   3 400  0 % § 3-7 (3)                    -   130 "Fisketur med M/S E og M/S D I 13/06/2012 - 5,5 timar à kr. 1.700,- x 2 Fiskesnører 30 stk"  Båttur, sightseeing F frå båt, og samtidig transport frå X -> Y. Båt returnerer tom.                 19 450  0 % § 3-7 (3)                    -   132 "Tur med M/S D I"  Båttur, transport frå X til vårt område ved H.                    1 700  8 % § 3-1, 3-22                 136 133 "Tur med M/S D I I hht Lov om meirverdiavgift, § 6-9, pkt 4, har havfiske fritak frå MVA."  Sightseeing F frå båt, 4 timars tur, både aust og vestsida av F. Start X, Stopp G.                    9 350  0 % § 3-7 (3)                    -   138  "Tur med M/S D I - 1 time + venting"  Sightseeing F frå Båt - tur frå X -> vårt område ved H                   2 000  0 % § 3-7 (3)                    -         Sum    136  Teambuilding / aktivitetar på området                    125 "Teambuilding"  Aktivitetar på vårt område ved H. Total varighet på besøk 5 timar, aktivitet i 1,5t                   8 750  8 %                  700 128 "Trubadur Teambuilding Transport (8% av transport)"  Aktivitetar på vårt område ved H. Total varighet på besøk 7,5 timar, aktivitet i 1,5t                   5 800  8 %                  464 129 "Teambuilding Transport"      Aktivitetar på vårt område ved H. Total varighet på besøk 4,5 timar, aktivitet i 1,0t                   3 000  8 %                  240 134 "Teambuilding

 Ekstra kuler 10 pakker à kr. 300,-

I hht Lov om meirverdiavgift, § 6-9, pkt 4, har havfiske fritak frå MVA."

 Utdrikningslag / aktivitetar på vårt område ved H.                    5 250  8 %                  420 136   "Teambuilding"  Aktivitetar på vårt område ved H. Total varighet på besøk 5 timar, aktivitet i 1,5t                   4 800  8 %                  384      sum  2208

Skattekontorets vurdering av klagen Skattekontoret har vurdert klagen, men kan ikke se at den kan føre frem.

Skattekontoret er ikke enig i at klagers innsigelser i forbindelse med tilsvar ikke har vært vurdert. I vedtaket av 5. november 2012 gjengis de anførsler klager har fremsatt i sitt tilsvar, og i begrunnelsen knyttes argumentasjonen opp mot klagers anførsler. Det fremgår slik at anførslene har vært vurdert i forbindelse med vedtaket.

Utgangspunktet er at det skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester, jfr. mval. § 3-1, og at denne skal beregnes med alminnelig sats (25%) etter § 5-1 (1), med mindre det dreier seg om omsetning som er unntatt, fritatt eller hvor redusert sats gjelder.

Teambuildingtjenesten Etter mval. § 5-10 skal det beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning, uttak og formidling av tjenester i form av adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentre.

Skattekontoret er i utgangspunktet enig i at et område som beskrevet etter omstendighetene kan utgjøre et opplevelsessenter. Det følger av Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 15. juni 2001 om merverdiavgiftsunntakene innenfor reiselivsnæringen avsnitt 6, av Prop. 119 LS (2009–2010) og av Merverdiavgiftshåndboken 8. utg. 2012 s. 400 / 9. utg. 2013 s. 403, at det ikke stilles store krav til hvilke innretninger som utgjør opplevelsessenter, ettersom det er opplevelses- og aktivitetstilbudene som sådan som er den felles forretningsidé for opplevelsesnæringen. Videre fremgår det at eksempelvis en villmarksleir med lavvoer eller anlegg knyttet til natur, kultur eller historie kan være tilstrekkelig. Det avgjørende vil være om anlegget er beregnet for permanent drift. Slik klagers anlegg er beskrevet, ville dette isolert sett etter omstendighetene kunne være egnet til å utgjøre et opplevelsessenter.

Men i klagers tilfelle er tjenesten beskrevet som et teambuildingtjeneste, og det er også slik den markedsføres på klages nettside, http://www.XXXX.no/. Skattekontoret har også den 28. februar 2012 vært i kontakt med klager ved styreleder A pr. telefon, for nærmere redegjørelse med hensyn til i hvilken grad tjenesten inneholder teambuilding. Det ble da opplyst at selve teambuildingen gjerne foregår ved felles oppgaveløsning og ulike aktiviteter, f.eks. der man bl.a. skal lede hverandre, konkurrere mv., med tanke på å lære seg selv og sine kolleger bedre å kjenne. Noen coachingtjeneste er det ikke, presiserte klager. På nettsiden heter det om tjenesten: "Teambuilding er ein fin anledning for dine tilsette å verte kjent med kvarandre utanfor jobb-settinga. Dei vert utfordra både fysisk og psykisk - dei lærer å samarbeide og å stole på kvarandre.

Antan det er infløkte oppgåver å løyse eller fysiske utfordringar i hinderløypa eller ute i terrenget - medarbeidarane dine kjem attende på jobb med ny giv som gjer eit betre og meir produktivt arbeidsmiljø."

Klager beskrev videre at dette foregår i naturskjønne, historiske omgivelser ved H, hvor det er anlagt en permanent innretning med blant annet en stor lavvo.

Slik tjenesten er beskrevet, dreier det seg om teambuildingstjeneste, som foregår i en ramme av flott natur, med innretninger som isolert sett etter omstendighetene kunne ha utgjort et opplevelsessenter, men slik det fremstår er teambuildingstjenesten det primære, og innretningen er rammen rundt. Skattekontoret finner derfor at det dreier seg om en teambuildingstjeneste, som er avgiftspliktig etter mval. § 3-1, og hvor vanlig sats på 25% mva gjelder etter mval. § 5-1 (1). Skattekontoret finner etter dette ikke at redusert sats etter mval. § 5-10 kommer til anvendelse for tilfellet.

Havfiske/båtturer Klager har anført at det dreier seg om utleie av fartøy på minst 15 meter, bestemt for persontransport mot vederlag, til bruk i innenriksfart etter mval. § 6-9 (4) litra b.

Klager har redegjort for at det som foregår i båten, er sammensatt av transport av passasjerer samt vanligvis fiske, eventuelt andre opplevelser, samt gjerne servering, som da behandles med alminnelig avgiftssats. Det heter i klagen:

"(...)me tar passasjerar med oss på tur enten frå heimehavn i X og tilbake igjen etter ein tur på havet, eller frå eit anna punkt A til B på F. Det er oftast med innlagt fisketur som ein aktivitet(...)"

Til dette vil skattekontoret kort bemerke at ifølge Skattedirektoratets fellesskriv av 10. august 2006 gjelder mval. § 6-9 (4) litra b i de tilfeller hvor "et skip er bestemt for personbefordring mot vederlag dersom leietaker i næring bruker skipet til persontransportvirksomhet" (vår uthevelse). Regelen er ikke anvendelig i dette tilfellet, da vi her ikke står ovenfor en leietaker som benytter skipet i næringsmessig personbefordring.

Det følger ellers av Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) og av Merverdiavgiftshåndboken 8. utg. 2012 s. 377 / 9. utg. 2013 s. 381, at utleietjeneste vil være utleie av båter osv. uten fører. I klagers tilfelle dreier det seg da ikke om utleie av båt, slik at bestemmelsen ikke kommer til anvendelse.

Med tanke på at anførslene for øvrig går ut på at turene er å anse som personbefordring, har skattekontoret vurdert hvorvidt bestemmelsen i mval. § 5-3 om redusert sats ved personbefordring kommer til anvendelse, men har ikke funnet dette å være tilfelle for havfisketurene. Etter denne bestemmelsen er tjenester som gjelder omsetning, uttak og formidling av persontransport avgiftspliktig etter hovedreglene i mval. §§ 3-1 og 3-22, men med redusert sats på 8%.

Båten er etter sin art egnet til personbefordring. Det følger av lovens forarbeider, Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) kap. 19.1.5.2. og Høyesteretts dom av 28. november 2005 – Team Sail Stavanger AS, at det ved avgrensningsspørsmål må tas utgangspunkt i hva som er den naturlige språklige forståelse av begrepet "persontransport".

Skattekontoret kan for øvrig ikke se at ovennevnte Høyesterettsdom, som klager viser til, tilsier at klagers tjeneste utgjør personbefordring. Det aktuelle i dommen var seiltur, hvor det også pågikk teambuilding, og hvor selve seilturen i seg selv ifølge rettens flertall sto sentralt. I markedsføringen av tilbudet var det bl.a. fremhevet at det handlet om en "positiv opplevelse ombord i en fullblods regattamaskin" i forbindelse med "teambuilding, kick-off med kunder, bedriftsprofilering overfor forhandlere eller oppbygging av lojalitet overfor bedriften din."

I klagers tilfelle dreier det seg om opplevelser som vanligvis består i havfiske, hvor kundene da fraktes med båt. På klagers nettside er det stort bilde av fem menn med storfangst, med følgende tekst:

"Lyst å fange storfisken? La våre erfarne skiprar ta deg ut på havet, til dei gode fiskestadane der."

Saksforholdet er således vesentlig annerledes i vår sak enn i dommen vedrørende Team Sail Stavanger AS.

Det heter i Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 15. juni 2001 om merverdiavgiftsunntakene innenfor reiselivsnæringene:

"Finansdepartementet ser at det kan oppstå visse avgrensingsspørsmål i forhold til hva som skal anses for å være persontransport. Det må i slike tilfeller foretas en konkret vurdering hvor et sentralt spørsmål vil være om reisemomentet er fremtredende eller av underordnet betydning."

Høyesterett viste også til Finansdepartementets fortolkningsuttalelse i Team Sail Stavanger AS-dommen, og sa seg enig i at det må foretas en "konkret vurdering av om reisemomentet ved tjenesten er av underordnet betydning." Videre uttaler førstvoterende at en må ta utgangspunkt i hva som er en naturlig forståelse av uttrykket "persontransport".

At reisen begynner og slutter samme sted, som i denne saken, medfører ikke at reisen automatisk ikke anses som persontransport. Men den omstendighet at reisen ikke gjelder et bestemt bestemmelsessted kan på den annen side tale mot at tjenesten anses som personbefordring. Et moment som taler mot at det gjelder personbefordring, er at reisen ikke er klarlagt på forhånd men tvert om at reisen bestemmes underveis.

Etter skattekontorets vurdering vil selve persontransporten ikke være det fremtredende element ved havfisketurene som beskrevet. Riktignok følger det av Finansdepartementets uttalelse og i Skattedirektoratets brev av 5. mars 2004 at selve båt- og kjøreturen i forbindelse med hval- og elgsafari, vil utgjøre personbefordring. I slike tilfeller vil omvisningsdelen utgjøre en avgiftsunntatt guidetjeneste. Skattekontoret påpeker at uttalelsen fremkommer i forbindelse med vurderingen av omfanget av en "omvisningstjeneste" etter mval. § 3-7 (3) og er således ikke sammenlignbar med denne saken.

I klagers tilfelle dreier det seg om en sammensatt tjeneste, hvor kundene transporteres i båt for å drive havfiske. Etter skattekontorets vurdering er reisemomentet av underordnet betydning i forbindelse med dette tilbudet.

Skattekontoret anser at det kan forholde seg annerledes hvor transporten ikke skjer i forbindelse med havfiske. For tilfellet faktura nr. 138, hvor båten var benyttet som transport til opplevelsessenter / lavvoen for bespisning, som var avgiftsbelagt med alminnelig sats, er vedtaket omgjort og etterberegningen minket.

Skattekontorets kommentarer til klagers merknader Vedr. teambuilding Selv om teambuildingstjenesten finner sted på et område som etter omstendighetene i seg selv vil kunne utgjøre et opplevelsessenter, er teambuildingtjenester avgiftspliktige med alminnelig sats.

Teambuildingtjenester skiller seg fra rene opplevelsesaktiviteter.  Førstnevnte har ikke først og fremst underholdning og atspredelse som formål, selv om dette også kan inngå i tjenesten.

Finansdepartementet har i uttalelsen det refereres til, gitt uttrykk for at det ikke er grunn til å skille mellom betaling for inngangsbillettene og for selve opplevelsesaktivitetene på opplevelsessentra.

I klagers tilfelle dreier det seg om en avgiftspliktig tjeneste med alminnelig sats – teambuilding – som finner sted på et område som etter omstendighetene kunne vært et opplevelsessenter, dersom det ikke ble benyttet som ramme rundt en slik avgiftspliktig tjeneste. Finansdepartementets uttalelse sikter ikke til at omgivelsene i slike tilfeller kan bidra til å gjøre en  tjeneste som omfattes av alminnelig sats, til en tjeneste som omfattes av mval. § 5-10.

I dette tilfelle dreier det seg om et anlegg med lavvo, tilknyttet natur og historie, hvor det oppgis å være permanent drift, men hvor dette er rammen for en teambuildingtjeneste. Selv om deltakerne også får informasjon om stedet og dets historie, endrer dette  etter skattekontorets vurdering ikke karakteren av tjenesten som klager faktisk tilbyr.

Vedr. havfiske/båtturer Skattekontoret er enig i at de rene båtturer, hvor passasjerene fraktes fra et bestemt sted til et annet, uten at havfiske inngår, vil være å anse som personbefordring. I forbindelse med merknadene i klagesaken, fremkommer det opplysninger som tilsier at dette også gjelder for fakturaene 109, 123 og 132. Etterberegningen er derfor minket med ytterligere kr. 1 409, som refererer seg til disse fakturene.

I merknadene anfører klager imidlertid at disse båtturene, som også inneholder sightseeing, kan være å anse som unntatte guidetjenester etter mval. § 3-7. I forbindelse med innføring av avgiftsplikt på personbefordringstjenester, uttalte Finansdepartementet at omvisningstjenester / sightseeing som ytes i forbindelse med persontransport, skal skilles ut som en egen (unntatt) tjeneste, dersom det betales særskilt vederlag for denne tjenesten. Det vises til Ot. prp. nr. 1 (2003-2004), kap. 19.1.5.2. Omvisningen må også skilles ut dersom den utgjør mer enn en liten del av hele tjenesten. Eksempelvis vil rundtur med minitog i en by, med enkel informasjon over høyttaler angående de steder som passeres, anses som personbefordring, med mindre det betales særskilt for omvisningstjenesten. Dette da omvisningsdelen ellers er for begrenset. I Merverdiavgiftshåndboken 8. utg. 2012 side 380 heter det:

"På den annen side blir ikke en ytelse i sin helhet unntatt som omvisningstjeneste hvis det også ytes transport og reisemomentet ikke er av underordnet betydning."

På faktura nr. 132 fremgår det direkte av forklaringen i forbindelse med merknadene, at det bl.a. dreier seg om transport til H.

Ved et annet tilfelle (faktura nr. 126) ble det transportert uten at passasjerene ble brakt tilbake til utgangspunktet.

Reisemomentet fremstår ikke å være av underordnet betydning. Det er ikke krevd særskilt vederlag for sightseeing. Etter skattekontorets vurdering blir derfor båtturene som ikke omfatter havfiske å anse som personbefordring.

Når det gjelder faktura nr. 133 er det også gitt opplysninger i forbindelse med merknadene, om at det utelukkende skal ha dreid seg om en båttur i området, som tyder på at fisking ikke var en del av turen. Men fakturaen inneholder følgende forklaring til kunden:

"I hht Lov om meirverdiavgift, § 6-9, pkt 4, har havfiske fritak frå MVA."

Dette tyder på at denne turen likevel inneholdt havfiske og således ikke gjaldt personbefordring, men havfiske. Også faktura nr. 130, som er særskilt nevnt i merknadene, er påført at den gjelder havfiske. Skattekontoret finner derfor ikke å kunne legge til grunn at den gjelder verken persontransport eller omvisningstjeneste, slik det anføres.

Klager har ellers vist til at faktura nr. 126 gjelder en fem timers båttur, hvor fiskingen varte i to timer.  Skattekontoret anser at båtturene som har omfattet – og vært markedsført som – havfiske, gjelder en tjeneste som skal avgiftsbelegges med alminnelig sats.

Skattekontoret er ikke av den oppfatning at dette kan likestilles med hvalsafari, som er av en mer spektakulær og kulturell – og slik sett mer severdig art – hvor man har en utpreget guidetjeneste som er avgiftsunntatt, men hvor selve båtturen utgjør personbefordring.  At båtfører i klagers tilfelle er kjent i området og vet hvor de egnede fiskeplassene er, kan etter skattekontorets vurdering ikke endre dette.

Til klagers anførsel om at havfiskeopplevelsen er av underordnet betydning for kundene, vil skattekontoret som tidligere vise til at kundenes subjektive opplevelse ikke avgjørende for hvordan tjenesten klassifiseres avgiftsmessig.

Ofte vil fiske dreie seg om spenningen ved å få fangst – det er ikke alt fiske som skjer med det formål å bringe fangst med seg, og at kundene ikke i særlig grad tar fangsten med seg kan derfor ikke være avgjørende for vurderingen. Hvor kostbart utstyr som benyttes er etter skattekontorets vurdering heller ikke avgjørende.

Skattekontoret er ikke enig i at havfisketurene/båtturene er unntatt fra avgiftsplikt.

Skattekontorets innstilling til vedtak                             Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

                                                                    V e d t a k:   Den påklagede etterberegning stadfestes.

 

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Kloster har avgitt slikt votum:

"Uenig. Når det gjelder klagers tjenester benevnt som "teambuilding", mener jeg det ikke blir korrekt å se på hva tjenesten er benevnt, men hva tjenesten faktisk innebærer. Det fremgår av Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 15. juni 2001 om merverdiavgiftsunntakene innenfor reiselivsnæringene:

"Under kategorien kultur og natur er det etter hvert også blitt etablert en rekke mindre virksomheter som i vesentlig grad retter seg mot reiselivet med et bredt tilbud av aktiviteter, ofte vinklet mot lokal kultur og tradisjon. (…)Disse virksomhetene er oftest organisert slik at de driver i tilknytning til et fast anlegg som er tilrettelagt for angjeldende opplevelser og aktiviteter. Disse vil da i utgangspunktet kunne anses som opplevelsessentra i relasjon til unntaksbestemmelsen."

"Betegnelsen opplevelsessenter indikerer at virksomheten har etablert bygg, anlegg eller andre former for innretninger som er tilpasset de opplevelser og aktiviteter publikum tilbys. Sett på bakgrunn av at det er opplevelses- og aktivitetstilbudene som sådan, som er den felles forretningside for opplevelsesnæringen, bør det imidlertid ikke stilles store krav til hva som skal til for at det er etablert et opplevelsessenter. Således legges til grunn at for eksempel en villmarksleir med lavvoer mv. kan anses som et opplevelsessenter. Det avgjørende må være om man står overfor et anlegg beregnet for mer permanent drift. Midlertidige anlegg kan tenkes unntatt ut fra kulturelle eller idrettslige aktiviteter der, men altså ikke ut fra kriteriet opplevelsessenter."

Ovennevnte kommentarer samt hensikten om å generelt unnta reiselivsnæringen avgiftsplikt i 2001, er jeg av den oppfatning at klagers lavvokonsept hvor det legges opp til aktiviteter i området rundt lavvoen, faller inn under mval § 5-10. Etterberegningen må således justeres når det gjelder faktura nr. 125, 128, 129, 134 og 136 i henhold til klagers oppstilling.

Når det gjelder havfisketurene, er jeg enig med skattekontoret at unntaket i mval § 6-9 (4) bokst b) ikke kommer til anvendelse. Jeg er imidlertid av den oppfatning at også faktura nr. 133, må anses som en persontransporttjeneste (i tillegg til faktura nr. 109, 123, 132 og 138 som skattekontoret allerede har lagt til grunn som en persontransporttjenester i sine minkingsvedtak). Det er mulig at noen av turene vil kunne falle inn under unntaket for guidetjenester, men det er for lite informasjon i klagen til å kunne vurdere dette. Det antas at klager ville beskrevet turene i mer detalj om dette hadde vært tilfellet. Turene hvor det foregår havfiske vil måtte faktureres med 25% mva.

For øvrig enig i etterberegningen."

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Stenhamar og Nordkvist sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.