KMVA 7702

Saken gjelder: 20% tilleggsavgift på fradragsført inngående avgift. Salgsdokumentene var mangelfulle og selger som ikke var registrert i Merverdiavgiftsregisteret på salgstidspunktet.

Samlet påklaget tilleggsavgift utgjør kr 10 730.

Stikkord:  Tilleggsavgift

Bransje:  Anleggsarbeid, belegning av stein, opparbeidelse av hager mv.

Mval:   § 21-3

Skatteetaten.no: Tilleggsavgift

SAKEN GJELDER: KLAGE TIL KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse den 13. mai 2013 i sak KMVA 7702 vedrørende Klager, organisasjonsnummer xxx xxx xxx.

Klagegjenstandens verdi er under kr 15 000, renter ikke medregnet, og klagen avgjøres dermed av Skattedirektoratet i henhold til merverdiavgiftsloven § 19-1 annet ledd.

Klager, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 3. termin 2011. Virksomheten driver anleggsarbeid innen hager og parkanlegg.

På bakgrunn av avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven for 4. termin 2012 fattet skattekontoret den 23.11.2012 vedtak om etterberegning av merverdiavgift og tilleggsavgift.

Klage datert 17.12.2012 er mottatt 24.12.2012. Klagefristen anses overholdt.

Påklaget beløp utgjør:

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket. Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken. Skattekontorets innstilling ble tilsendt klager den 04.04.2013 med frist til 18.04.2013 for å komme med merknader. Det er ikke mottatt merknader innen fristen. Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok. nr. Dokument Dato 1 Varsel om oppgavekontroll 18.10.2012 2 Dokumentasjon ifm kontroll 22.10.2012 3 Varsel om fastsettelse 02.11.2012 4 Tilsvar 03.11.2012 5 Tilsvar 22.11.2012 6 Tilsvar 06.11.2012 7 Tilsvar 23.11.2012 8 Vedtak om etterberegning 23.11.2012 9 Klage  17.12.2012 Klagen gjelder Ilagt tilleggsavgift med 20%, kr 10 730, på bakgrunn av mangelfull dokumentasjon. Sakens faktum Skattekontoret foretok en avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven for 4. termin 2012. Under kontrollen ble det avdekket 4 bilag fra to enkeltpersonsforetak der bokstavene MVA ikke var påført bak virksomhetenes organisasjonsnummer. Dette gjelder det følgende bilag: 08.07.2012 Regning fra A, org.nr. xxx xxx xxx   Mva kr 12.750 31.07.2012 Faktura   ”    ”       ”           ”    Mva kr 10.000 08.07.2012 Regning fra B, org.nr. xxx xxx xxx   Mva kr 12.750 31.07.2012 Faktura fra   ”      ”            ”    Mva kr 10.000 Sum         Mva kr 45.500

I tillegg er det fradragsført kr 3 250 i mva på faktura ifra A og kr 4 900 på faktura ifra B i 3. termin 2012 hvor bokstavene MVA mangler bak organisasjonsnummeret.

A, org.nr. xxx xxx xxx, var registrert i Merverdiavgiftsregisteret i perioden 3. til 5. termin 2011. Virksomheten ble slettet fra Merverdiavgiftsregisteret den 22. mai 2012 med virkning fra og med 6. termin 2011 på grunn av at virksomheten ikke leverte inn omsetningsoppgaver . Det ble ikke gitt tilsvar til varsel om sletting. På grunnlag av søknad om ny registrering datert 13. november 2012 ble A igjen registrert i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra og med 4. termin 2012.

B, org nr xxx xxx xxx, var registrert i Merverdiavgiftsregisteret i perioden 3. til 6. termin 2011. Virksomheten ble slettet fra Merverdiavgiftsregisteret den 22. mai 2012 med virkning fra og med 1. termin 2012 på grunn av at virksomheten ikke leverte inn omsetningsoppgaver. Det ble ikke gitt tilsvar til varsel om sletting. På grunnlag av søknad om ny registrering datert 21. november 2012 ble virksomheten reaktivisert fra og med 1. termin 2012.

I vedtaket om etterberegning av merverdiavgift ble det vist til at kjøper ved mottakelse av et bilag med manglende påføring av bokstavene MVA etter organisasjonsnummeret har en aktsomhetsplikt og bør undersøke om selger er registrert i Merverdiavgiftsregisteret før inngående merverdiavgift fradragsføres. Dersom kjøper hadde undersøkt om selgerne var registrert i Merverdiavgiftsregistert ville han funnet ut at så ikke var tilfelle. Da vilkårene for dokumentasjon i bokføringsforskriftens § 5 1 1 til § 5 1 3 ikke var oppfylt, ble inngående merverdiavgift på til sammen kr 53 650 tilbakeført.

Skattekontoret fant også at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift var oppfylt, og ila 20% tilleggsavgift med kr 10 730.   Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket:   "Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift Etter merverdiavgiftslovens § 21-3 kan det ved forsettlige eller uaktsomme overtredelser av mva.loven, som har eller kunne påført staten tap, ilegges tilleggsavgift med inntil 100%. Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse.

I Høyesteretts dom av 29.10.2008 om tilleggsskatt er det fastslått at Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 6 nr 2 inneholder krav til bevisets styrke i saker som er straff etter konvensjonen artikkel 6. Tilleggsavgift må i likhet med tilleggsskatt anses som straff etter EMK artikkel 6 nr 1 og Protokoll 7 artikkel 4, jfr. Høyesteretts dom av 13.10.2003. Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også for ileggelse av tilleggsavgift. Dette innebærer et strengere krav til bevis enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, men ikke et så sterkt krav som strafferettslig sannsynlighet.

Skattekontoret finner ut fra sakens opplysninger at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført inngående mva på fakturaer fra 2 selskaper som ikke har påført bokstavene MVA bak organisasjonsnummeret, med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av avgift for sin egen virksomhet. Skattekontoret viser til at reglene om fradragsføring av inngående mva er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner derfor at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har handlet uaktsomt.

Skattekontoret har derfor vedtatt å ilegge tilleggsavgift med 20% av kr 53.650 = kr 10.730 i tråd med retningslinjer og praksis."

Klagers innsigelser I klagen vises det til at de to enkeltpersonsforetakene det gjelder selv trodde de var registrert i Merverdiavgiftsregisteret og at de hadde papirer som viste at de var registrert. Klager finner det urimelig at ikke brev fra skatteetaten om registrering i Merverdiavgiftsregisteret på de aktuelle firmaene skal være god nok bekreftelse. Det anføres videre at det er urimelig at ikke skatteetaten har forståelse for at dette skyldes en misforståelse. Det vises også til at de to innehaverne av firmaene er fra Polen og har begrensede kunnskaper i norsk og derfor ikke klarer å sette seg inn i alle regler som gjelder.

Klager viser til at han har gjort det som er mulig for å hjelpe de to næringsdrivende med å bli registrert etter at det ble oppdaget at de var slettet fra Merverdiavgiftsregisteret. Det anføres at begge har forsøkt å melde adresseendring til skatteetaten, men at dette ikke er blitt registrert. På grunn av dette er ikke koder til Altinn og brev fra skatteetaten kommet til riktig adresse, og dette har vanskeliggjort prosessen. Det er i klagen også bemerket at informasjon på Skatteetatens nettsider og informasjon ved oppmøte på skattekontoret har vært misvisende.

På bakgrunn av dette hevdes det at det virker urimelig å ilegge tilleggsavgift, når en har forsøkt å gjøre alt riktig med hensyn til registrering og det er mangelfull informasjon  på skatteetatens nettsider samt mangelfulle kunnskaper hos de ansatte.

Skattekontorets vurderinger av klagen Vilkårene for tilleggsavgift fremgår av merverdiavgiftsloven § 21 3.

Bestemmelsen oppstiller tre hovedvilkår for ileggelse av tilleggsavgift. For det første må det ha skjedd en overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven. Videre må overtredelsen ha medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap. Det er ikke noe krav om at staten faktisk er unndratt avgift. Dernest må det konstateres at virksomheten har opptrådt uaktsomt eller forsettlig ved den uriktige avgiftsbehandlingen. Bestemmelsen er en "kan-bestemmelse". Dette innebærer at selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt, må det likevel vurderes konkret om tilleggsavgift skal ilegges.

Etter mval § 15-10, jf  bokføringsforskriftens § 5 1 2, jf. § 5 1 1, må en inngående faktura være påført bokstavene MVA bak selgers organisasjonsnummer for at det skal være fradragsrett for inngående avgift på fakturaen. På de 6 fakturaene etterberegningen omfatter var det ikke påført bokstavene MVA bak selgers organisasjonsnummer og selgerne var ikke registrert i Merverdiavgiftsregisteret i den perioden det ble utstedt fakturaer med utgående mva. Etter skattekontorets oppfatning kunne staten vært påført tap som følge av dette. De objektive vilkår for å ilegge tilleggsavgift i medhold av merverdiavgiftsloven § 21 3 er derfor oppfylt.   Det er tilstrekkelig for å ilegge tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 21 3 at det foreligger en uaktsom overtredelse av loven eller forskrifter. Vilkåret om uaktsomhet er oppfylt dersom det er utvist simpel uaktsomhet. Det er ikke et krav at det foreligger en unndragelseshensikt.

Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer for tilleggsavgift av 12.01.2012 pkt. 2.2.1 at det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift. Enhver som driver avgiftspliktig virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin virksomhets del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomhet.

Når et salgsdokument avviker fra formkravene i bokføringsforskriften, skjerper dette kravet til kjøpers aktsomhet. Etter skattekontorets oppfatning vil det forhold at salgsdokumenter mangler påtegnelsen MVA etter selgers organisasjonsnummer skjerpe kjøpers undersøkelsesplikt, selv om fremlagt dokumentasjon fra selger viser at han på et tidligere tidspunkt har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret.

Etter retningslinjenes pkt. 3.1 kan det unnlates å ilegge tilleggsavgift, selv om vilkårene for dette er til stede. Ifølge retningslinjene må det vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan således ses bort fra bagatellmessige feil hos et ellers aktsomt og lojalt avgiftssubjekt. Det er likevel ikke slik at avgiftssubjektet har en "tabbekvote" som kan fylles før tilleggsavgift ilegges.

At klager i dette tilfellet har antatt at selgerne har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret når salgsdokumentasjonen ikke er i samsvar med bokføringsforskriften, kan ikke skattekontoret se er unnskyldelig nok til at tilleggsavgift kan unnlates. At salgsdokumentasjon ikke er i samsvar med forskriftene kan heller ikke anses som en bagatellmessig feil. At det er tatt initiativ til å hjelpe selgerne til igjen å bli registrert i Merverdiavgiftsregisteret som følge av dette, kan heller ikke skattekontoret se har noen betydning i forhold til vurderingen av tilleggsavgiften.

Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at klager har utvist uaktsomhet ved å fradragsføre inngående avgift på bakgrunn av fakturaer som ikke var påført bokstavene MVA etter selgers organisasjonsnummer, og uten å kontrollere om selgerne faktisk var registrert i Merverdiavgiftsregisteret.

Skattekontoret fastholder etter dette vedtaket om ileggelse av tilleggsavgift med 20%.

Skattekontorets innstilling til vedtak Den påklagede del av etterberegningen stadfestes

Skattedirektoratets avgjørelse Skattedirektoratet slutter seg til skattekontorets vedtak og begrunnelse, og har etter dette fattet slikt

V e d t a k :

Påklaget vedtak stadfestes.