KMVA 7741

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

 

Saken gjelder: 1. Etterberegning av merverdiavgift på bakgrunn av differanser mellom   utgående og inngående merverdiavgift i henhold til     ”momsregnskap” og innsendte omsetningsoppgaver. 2. Tilleggsavgift.

Påklaget beløp: kr 431 906 inkl renter og tilleggsavgift

Stikkord:  Utgående- og inngående avgift - Skjønn – oppgavedifferanser - Tilleggsavgift   Bransje:  45.211 – Oppføring av bygninger   

Mval:   § 18-1 første ledd bokstav b    § 21-3

Skatteetaten.no:  Skjønnsfastsettelse og endring – Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

 

Innstillingsdato: 29. mai 2013

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 12. juni 2013 i sak KMVA 7741– Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager, org nr xxx xxx xxx, er registrert i A.  Virksomheten ble registrert ved representant i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 5. termin 2007 under bransjekode 45.211 – Oppføring av bygninger. Representant for virksomheten var frem til 8. juli 2010 B NUF – org nr X v/ C.

Klager ble varslet om bokettersyn i brev av 5. mai 2008, jf bokettersynsrapporten (dok 1). Kontrollen gjelder perioden 1. januar 2007 – 30. juni 2008. Kontrollen gjelder i hovedsak salgsområdet, kostnadsområdet samt finansområdet.

Samtidig med kontrollen har det pågått politietterforskning av selskapet.

Kontrollen viser at virksomheten driver med import av bygningselementer m m fra A. I tillegg er det levert merverdiavgiftspliktige reklametjenester i kontrollperioden, jf (dok 1) s 3.

Klager har på forespørsel fra skattekontoret i x fremlagt permer med ulike dokumenter vedrørende virksomheten for årene 2007 og 2008. Det som er fremlagt er i følge merverdiavgiftsrepresentant C ”momsregnskapet” for virksomheten for 2007 og 2008 (dok 1 s 3).

Et regnskapssystem i bokføringslovens forstand er et system som benyttes til, og som muliggjør produksjon av pliktig regnskapsrapportering og spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering. De dokumenter som er fremlagt og den summering av merverdiavgiftsterminene som er foretatt kan ikke sies å være et slikt system. Det er heller ikke mulig å følge den dokumentasjonen som er fremlagt mot de omsetningsoppgaver som er innlevert avgiftsmyndighetene.

Siden de dokumenter som er fremlagt ikke er registrert, bokført eller bearbeidet i et regnskapssystem er det heller ikke mulig å få en systematisk sammenstilling av de bokførte opplysningene etter f eks identifikasjonskode (f eks bilagsnummer), kontokode eller kunde- eller leverandørkode.

Det er også uklart hvilke dokumenter / opplysninger de innsendte avgiftsoppgavene bygger på. Videre er det uklart om mva-regnskapet er ajour i forhold til pliktig innlevering avavgiftsoppgavene.

Som det fremgår av rapporten konkluderer kontrollrevisor med at det ikke foreligger regnskap iht regnskaps- og bokføringslovens bestemmelser for Klager i kontrollperioden (dok 1 s 5).

Med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b varslet skattekontoret om endring av merverdiavgiften for terminene 5/2007 – 3/2008 i brev av 21. januar 2010 (dok 3 s 11).

Etter denne bestemmelsen kan beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merverdiavgift fastsettes ved skjønn, herunder rette feil i et avgiftssubjekts avgiftsoppgjør, når mottatt omsetningsoppgave er uriktig eller ufullstendig eller bygger på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning.

Varslet etterberegning av merverdiavgift utgjorde kr 136 508 og kr 129 647 for henholdsvis 2007 og 2008. Beløpene fremkommer som differansen mellom merverdiavgift i henhold til innleverte ”momsregnskap”, jf dok 2, og innberettet merverdiavgift i innsendte omsetningsoppgaver.

Tabellene nedenfor viser hvordan endringene fremkommer på den enkelte termin.

 

Tilleggsavgift ble varslet med 50 % med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 21-3, jf dok 3 s 9. Etter denne bestemmelsen kan den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrift gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %.

Varselet ble ikke besvart, jf vedtaket s 3 (dok 4).

Den 25. november 2010 fattet skattekontoret vedtak i henhold til varselet med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b, jf dok 4.

Lovbestemte renter ble beregnet med kr 32 675 i henhold til skattebetalingsloven § 11-2.

Tilleggsavgift ble ilagt med 50 % av etterberegnet merverdiavgift, jf merverdiavgiftsloven § 21-3. Denne utgjør kr 133 076.

Advokat D påklaget vedtaket i sin helhet i brev av 23. desember 2010 (dok 5). Klagefristen var utsatt til denne dato. Samtidig ba advokat D om å få tilsendt kopi av sakens dokumenter. Det ble ikke gitt noen begrunnelse for klagen i brevet.

Etterspurte dokumenter ble oversendt ved skattekontorets brev av 10. januar 2011. Utsettelse med begrunnelsen ble gitt til 31. januar 2011.

Skattekontoret purret senere på begrunnelsen for klagen i mail. I svarmail av 8. juni 2011 (dok 6) opplyser E, som er ansatt i Klager, at dokumentene som tilhører saken tidligst ville være ferdige i august 2011. Det ble videre opplyst at dokumentene deretter ville bli gjennomgått av advokat D. Samtidig opplyste han at han anså klagen fra advokat D i utgangspunktet som en klage som skal behandles, uavhengig av ytterligere begrunnelse.

I brev fra skattekontoret til advokat D av 14. juli 2011 (dok 7) ble det spurt om det ville komme noen endelig begrunnelse, eventuelt når. Brevet ble ikke besvart. Skattekontoret tok i juli 2012 kontakt med advokat D pr telefon. Advokat D opplyste da at han ikke lenger representerte Klager. E hadde overfor ham opplyst at han skulle ta seg av klagesaken selv.

I brev til Klager datert 3. september 2012 (dok 8) ble det gitt en endelig frist med begrunnelsen til 20. september 2012. Samtidig ble det opplyst at dersom begrunnelse ikke innkom innen fristen ville innstilling til vedtak i Klagenemnda for merverdiavgift bli utarbeidet på bakgrunn av foreliggende opplysninger.

Pr telefon opplyste E at han skulle komme med begrunnelse.

I november 2012 ba E om et møte med skattekontoret for avklaringer vedrørende faktum i saken. Møtet ble etter diverse utsettelser avholdt 19. desember 2012.

I mail av 7. januar 2013 ble ny tilsvarsfrist satt til 28. januar 2013. I mail fra E av 23. januar 2013 ble det bedt om ytterligere utsettelse. Her opplyser E at han er blitt alvorlig syk, men dersom utsettelse innvilges vil han ikke trenge ytterligere tid (dok 9). I tillegg til begrunnelsen på klagen i denne saken skulle E også begrunne klage vedrørende en annen virksomhet. Fristen for begrunnelsen vedrørende Klager ble i henhold til Es anmodning satt til 29. mars 2013. Fristen for klage vedrørende den andre virksomheten ble avtalt til 28. februar 2013, jf mail av 23. januar 2013 (dok 9).

I mail til skattekontoret av 19. februar 2013 ba E om at fristene vedrørende de to virksomhetene ble byttet om (dok 10). Dette ble akseptert av skattekontoret. Endelig frist vedrørende Klager ble satt til 28. februar 2013, jf skattekontorets mail av 20. februar 2013 (dok 11).

Den 3. mars 2013 oversender E pr mail foto av kvittering for sendt post. Bildet viser egentlig bare kjøp av frimerker på postkontoret på F for kr 15. Kvitteringen er datert 28. februar 2013 (dok 12).

I mail av 22. mars 2013 purrer skattekontoret på begrunnelsen, idet tilsvar ikke er innkommet pr denne dato (dok 13). E besvarer purringen i mail samme dag. Her antydes det at svaret kan være kommet bort i posten (dok 13).

Skattekontoret besvarer Es mail den 25. mars 2013(dok 14). Samme dag opplyser E i telefonsamtale at begrunnelsen for klagen vil bli levert i skranken på skattekontoret i x første virkedag over påske. I mail av samme dag opplyser han i mail at levering vil skje "umiddelbart over påske" (dok 14).

Pr 26. april 2013 er begrunnelsen for klagen fortsatt ikke innkommet.

Påklaget beløp utgjør:

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok nr Dokument Dato 1 Bokettersynsrapport 17.12.2008 2 Skjønnsforslag 2007 og 2008  3 Varsel om etterberegning 21.01.2010 4 Vedtak om etterberegning 25.11.2010 5 Klage på vedtak - ubegrunnet  23.12.2010 6 Mail fra E på vegne av avgiftspliktige 08.06.2011 7 Purring fra skattekontoret  14.07.2011 8 Ny purring på begrunnelsen  03.09.2012 9 Mailer  23.01.2013 10 Mail til skattekontoret 19.02.2013 11 Mail fra skattekontoret 20.02.2013 12 Mail fra E 03.03.2013 13 Mailer fra / til skattekontoret 22.03.2013 14 Mailer fra / til skattekontoret 25.03.2013

Klagen gjelder

I brev av 23. desember 2010 (dok 5) påklager advokat D etterberegningen av merverdiavgift, samt spørsmålet om ileggelse av tilleggsavgift.

Klagen gjelder 2 forhold:

1. Etterberegning av merverdiavgift på bakgrunn av differanser mellom utgående og inngående merverdiavgift i henhold til fremlagt ”momsregnskap” og innsendte omsetningsoppgaver. 2. Tilleggsavgift.

1. Etterberegning av merverdiavgift på bakgrunn av differanser mellom utgående og inngående merverdiavgift i henhold til fremlagt ”momsregnskap” og innsendte omsetningsoppgaver

Sakens faktum Skattekontoret viser her til det ovenfor nevnte, hvor det er redegjort for saksforholdet og grunnlaget for det foretatte skjønnet.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse Etter merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b kan beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merverdiavgift fastsettes ved skjønn, herunder rette feil i et avgiftssubjekts avgiftsoppgjør, når mottatt omsetningsoppgave er uriktig eller ufullstendig eller bygger på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning.

Som det fremgår av det ovenfor nevnte er det i rapport og vedtak konkludert med at det ikke er ført regnskap i kontrollperioden. I denne forbindelse siteres følgende fra vedtaket: ”Innlevert ”mva-regnskap” tilfredsstiller ikke kravene i bokføringsloven, og kan ikke sies å være et regnskap iht bokføringsloven. Det er også en rekke særlige krav mht den bransje som Klager driver, det skulle bl.a vært ført timelister, prosjektregnskap for prosjekter som overstiger kr 300 000 ekskl. mva, jf bokføringsforskriften § 8-1 mv. Det er også uklart hvilket grunnlag innsendte omsetningsoppgaver bygger på, siden disse ikke stemmer med det som er fremlagt som ”mva-regnskap” for Klager. Det er også uklart når ”mva-regnskapet” er laget, om det er tilfredsstillende ajour til enhver tid som følge av pliktige regnskapsrapporteringer”, jf dok 4 s 10.

På denne bakgrunn fant skattekontoret at hjemmel for skjønn foreligger i denne saken i henhold til merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b.

I forbindelse med oppbyggingen av skjønnet er all dokumentasjon som er fremlagt av selskapet  gjennomgått.

Etterberegning av utgående merverdiavgift er foretatt på bakgrunn av differanser mellom merverdiavgift i henhold til bilag og innberettet avgift i omsetningsoppgavene. Tilsvarende er inngående merverdiavgift korrigert i henhold til bilag som oppfyller vilkårene for fradragsrett i henhold til merverdiavgiftslovens bestemmelser.

Når det gjelder innrømmet fradrag for inngående merverdiavgift på bakgrunn av ”momsregnskap” siteres følgende fra vedtaket, jf dok 4 s 10 flg:

”Det er i ”mva-regnskapet” til Klager dokumentasjon (fakturaer/kvitteringer) som gjelder kjøp i forbindelse med innredning av Nveien 1. Nveien 1 eies av E. Disse fakturaene/kvitteringene (kjøp av vaskemaskin, tv-er m.m.) er stilet til E. Dette må anses som private utgifter for E og kan ikke fradragsføres hos Klager.

I tillegg er det i dokumentasjonen som er fremlagt for inntektsåret 2008 (også noe i 2007) et stort omfang av kontante kvitteringer gjeldende kjøp av diverse mat, i hovedsak fra dagligvareforretninger. Det er også noen kvitteringer fra restauranter/kafeer. Det er ikke på noen av ovennevnte kjøp av mat/restaurantbesøk påført hva disse kjøpene gjelder (hvem bespisningen gjelder). E har i avhør opplyst at disse kvitteringene gjelder kjøp av mat til estiske arbeidere. Det vises til vedlegg 1-3. Den enkelte matkvittering er ikke av et stort omfang. Det betyr at det ikke kan være mat til flere estiske arbeidere disse kvitteringene vedrører.

Skattekontoret i x vil på bakgrunn av at kvitteringene ikke er tilstrekkelig legitimasjon, ikke innrømme fradrag for kostnaden i regnskapet til Klager.

I den dokumentasjon som er fremlagt som virksomhetens kostnader er det tre fakturaer fra F. Alle disse tre fakturaene er stilet til Klager. Klager har krevd fradrag for inngående merverdiavgift vedrørende disse fakturaene i avgiftsoppgaver innsendt til avgiftsmyndigheten. I utgangspunktet ville nevnte inngående fakturaer være fradragsberettiget både med hensyn til kostnad og inngående merverdiavgift. Men en nærmere analyse av disse fakturaene viser at de ikke er reelle. Dette er også bekreftet av F overfor kontrollrevisor. Disse fakturaene er ikke utstedt av F. På bakgrunn av ovennevnte vil skattekontoret legge til grunn at disse tre fakturaene er falske siden de faktisk ikke er utstedt av F som angivelig skulle ha utstedt de.

Den første falske fakturaen er datert 05.02.08 med fakturanummer 2610146, pålydende kr 83 000 (inngående merverdiavgift utgjør kr 16 600), se vedlegg 7. Denne fakturaen er påført vareadresse G. Ekte fakturanr 2610146 fra F er stilet til E på kr 25 287,50 (brutto), leveringsadresse er G, se vedlegg 8. Fakturadato er den samme som den falske fakturaen, det vil si 05.02.08. Begge disse to fakturaene, det vil si både den ekte og den falske fakturaen fra F er lagt ved i den dokumentasjon som Klager v/mva-representant B NUF v/ C sier er ”mva-regnskapet”. Den ekte fakturaen er lagt ved under skilleark merket ”1. termin”. Når man summerer de dokumenter som er lagt ved under dette skillearket får man en sum vedrørende inngående merverdiavgift på kr 89 051,70, uten at fradragsretten nærmere er vurdert. En gul-lapp merket ”T1” er påført mva 25 % kr 89 051,70. Det vil si at den ekte fakturaen er tatt med i avgiftsoppgjøret for 1. termin 2008. Den falske fakturaen er lagt ved under skilleark merket ”T2”. Den er også tatt med i sum fradrag inngående merverdiavgift denne terminen. Det er både krevd fradrag for inngående merverdiavgift vedrørende den ekte og den falske fakturaen. Det vil si at det er krevd fradrag for inngående merverdiavgift på kr 16 600 for mye med bakgrunn i den falske fakturaen.

Under skilleark merket ”T2” er også ekte faktura nr 2 (se vedlegg 9) lagt ved. Den er også tatt med i sum inngående merverdiavgift på denne terminen. Denne fakturaen er også stilet til E, og merket G den er pålydende kr 9 062 (brutto), datert 10.02.08, med fakturanummer 2615797. Den falske fakturaen med samme fakturanummer og fakturadato er pålydende kr 62 892,8 (inngående merverdiavgift utgjør kr 12 579) og vareadresse er G (se vedlegg 10). Den er tatt med under skilleark merket ”T5”. Avgiftsmessig blir forholdet det samme som falsk faktura nr 1. Det er både krevd fradrag for inngående merverdiavgift vedrørende den ekte og den falske fakturaen. Det vil si at det er krevd fradrag for inngående merverdiavgift på kr 12 579 for mye som følge av den falske fakturaen.

Den tredje falske fakturaen er tatt med under skilleark merket ”T4”. Den er datert 15.07.08 pålydende kr 15 730 (inngående merverdiavgift utgjør kr 3 146) og er merket H. Den har fakturanummer 2735971 (se vedlegg 11). Her er ekte faktura stilet til I, den er pålydende kr 3 877 (brutto) med samme dato (se vedlegg 12). Den ekte fakturaen i dette tilfellet ser det ut som ikke er lagt ved i ”mva-regnskapet” for 2008. Den er også stilet til en person uten formell tilknytning til Klager. Det er krevd fradrag for inngående merverdiavgift på kr 3 146 for mye som følge av den falske fakturaen.

Totalt er det i avgiftsoppgaver innsendt Skatteetaten krevd fradrag for inngående merverdiavgift for kr 32 325 (kr 16 600 + kr 12 579 + kr 3 146) for mye på bakgrunn av fakturaer som er falske.”

Videre fremgår følgende, jf s 11 nederst og s 12:

”Det er også fremlagt en mengde parkeringskvitteringer i ”mva-regnskapet” til Klager. Parkeringsavgift er i utgangspunktet en fradragsberettiget kostnad for selskapet. Men det må sannsynliggjøres at kostnaden er pådratt i forbindelse med yrkeskjøringen. I dette tilfelle er ikke parkeringsgebyrene legitimert, det er ikke påført hva de ulike parkeringene gjelder. Det vil si at det ikke er fradragsrett for parkeringsgebyrene. Det gis imidlertid et skjønnsmessig fradrag for parkeringskostnader for kr 1 000 pr år.

Når det gjelder øvrige bilkostnader er det gitt fullt fradrag for kostnader vedrørende drivstoff og vask av bil. Eventuelle andre kostnader vedrørende bil vil inngå i leievederlaget på de bilene som Klager leier av E.”

Klagers innsigelser Advokat D påklaget vedtaket på vegne av Klager i brev av 23. desember 2010 (dok 5). Både fastsettelsen av merverdiavgift og ileggelsen av tilleggsavgift påklages.

På tross av møter, gjentatte utsettelser og purringer er det ikke kommet inn begrunnelse for klagen, jf ovenfor vedrørende saksforholdet. 

Av mail fra E av 8. juni 2011 (dok 6) femte siste avsnitt fremgår følgende: ”Alle sakene som enten står på meg personlig ifra tidligere år eller på firmaet er klagd inn etter lovens bestemmelser, og skal regnes som klager som skal realitetsbehandles. Vedtakene er påklaget, og klagefristen er avbrutt.” På tross av manglende begrunnelse ønsker altså Klager realitetsbehandling av klagen.

Skattekontorets vurdering av klagen Av forvaltningsloven § 32 første ledd bokstav c fremgår at en klage skal nevne det vedtak som det klages over, og nevne den endring som ønskes i det vedtak det klages over, jf bestemmelsen bokstav d. Klagen bør også begrunnes, jf forvaltningsloven § 32 annet ledd.

Iflg Torstein Eckhoff og Eivind Smiths ”Forvaltningsrett” 6. utgave s 515 trenger ikke klageren påstå at det er noen feil ved det vedtak han angriper. Det er nok at man ønsker en forandring. Og man trenger ifølge dem strengt tatt ikke gi noen begrunnelse – forvaltningsloven § 32 annet ledd sier bare at dette bør gjøres.

På denne bakgrunn fremmes klagen for Klagenemnda for merverdiavgift på tross av at denne ikke er begrunnet.

Som nevnt ovenfor finner skattekontoret at hjemmel for skjønn foreligger i denne saken, jf merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b.

Ved etterberegningen av utgående merverdiavgift er det tatt utgangspunkt i utfakturert merverdiavgift i henhold til bilag, som så er sammenholdt med innberettet utgående merverdiavgift i innsendte omsetningsoppgaver. Dette mener skattekontoret er en riktig skjønnsutøvelse.

Når det gjelder inngående avgift er fradrag innrømmet vedrørende fremlagte bilag i den utstrekning det foreligger fradragsrett i henhold til merverdiavgiftslovens bestemmelser, jf dok 4 s 10. Inngående merverdiavgift i henhold til bilag er så sammenholdt med innberettet inngående merverdiavgift i innsendte omsetningsoppgaver.

Skattekontoret kan på denne bakgrunn ikke se at det foreligger feil ved vedtaket, verken hva angår hjemmelen for skjønnet eller oppbyggingen av dette.

Skattekontoret kan heller ikke se at det er holdepunkter for å hevde at den skjønnsmessig fastsatte omsetningen er for høy.

Konklusjon På bakgrunn av drøftelsene ovenfor fastholdes den påklagede etterberegningen. 2. Tilleggsavgift

Saksforholdet Tilleggsavgift ble ilagt med 50 % av etterberegnet merverdiavgift for terminene 5/2007 – 3/2008, jf vedtaket s 15 (dok 4). Denne utgjør kr 133 076.

Hjemmel for ileggelse av tilleggsavgift er merverdiavgiftsloven § 21-3.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrift gitt i medhold av loven, og staten ved det er eller kunne vært påført tap, ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-3 første og annet ledd.

Skattekontoret redegjør i vedtaket for de subjektive og objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt.

Etter å ha konkludert med at de samme beviskravene gjelder for ileggelse av tilleggsavgift, fant skattekontoret med klar sannsynlighetsovervekt at innsendte omsetningsoppgaver vedrørende terminene 5/2007 – 3/2008 er uriktige idet det er innberettet for lite utgående merverdiavgift og fradragsført for mye inngående merverdiavgift.  Dette har eller kunne ha påført staten tap. 

Når det gjelder skyldkravet er simpel uaktsomhet tilstrekkelig for ileggelse av tilleggsavgift. Avgiftsmyndighetene må som utgangspunkt legge til grunn at den avgiftspliktige plikter å kjenne reglene for beregning og innberetning av avgift, og at unnlatelse av å søke opplysninger om regelverket i seg selv må anses som uaktsomt.

Forsett foreligger når den avgiftspliktige på det tidspunkt opplysningene ble gitt til avgiftsmyndighetene kjente til overtredelsen og anså det som overveiende sannsynlig at overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap.

Når det gjelder beviskravet, kreves det klar sannsynlighetsovervekt for at også de subjektive vilkårene for bruk av tilleggsavgift er til stede.

Som nevnt ovenfor fant skattekontoret det med klar sannsynlighetsovervekt at det er innberettet for lite utgående merverdiavgift og fradragsført for mye inngående merverdiavgift.  I mangel av andre opplysninger fant skattekontoret i henhold til definisjonene ovenfor, med klar sannsynlighetsovervekt at det minst foreligger uaktsom overtredelse av merverdiavgiftsloven fra selskapets side, og at overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap.

Dermed er vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift oppfylt.

Skattekontoret ila etter gjeldende praksis tilleggsavgift med 50 % av etterberegnet beløp.

Klagers innsigelser Som nevnt ovenfor påklaget advokat D vedtaket om ileggelse av tilleggsavgift i brev av 23. desember 2010 (dok 5).

Det foreligger ingen begrunnelse for klagen på tilleggsavgiften.

Skattekontorets vurdering av klagen Innledningsvis viser skattekontoret til det som er nevnt ovenfor vedrørende forvaltningsloven § 32 under ”Skattekontorets vurdering av klagen” under pkt 1.

Av grunner som der nevnt fremmes klagen vedrørende tilleggsavgiften for Klagenemnda for merverdiavgift på tross av at denne ikke er begrunnet.

Skattekontoret kan ikke se at det foreligger feil ved vurderingen av de subjektive og objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift. Beviskravene er etter skattekontorets oppfatning riktig vurdert.

Ilagt tilleggsavgift er også i samsvar med gjeldende retningslinjer.

Konklusjon Ilagt tilleggsavgift fastholdes.

 

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Den påklagede etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster, Stenhamar og Nordkvist har alle sluttet seg til skattekontorets innstilling

V e d t a k:

Som innstilt.