KMVA 7752

Saken gjelder:  Ilagt tilleggsavgift på tilbakeført fradrag for utenlandsk merverdiavgift.

Stikkord:   Tilleggsavgift

Bransje:   Artisteri og management

Mval:    § 21-3

Skatteetaten.no: Tilleggsavgift og andre reaksjoner

SAKEN GJELDER: KLAGE TIL KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse den 3. juni 2013 i sak KMVA 7752 vedrørende Klager, organisasjonsnummer xxx xxx xxx.

Klagegjenstandens verdi er under kr 15 000, renter ikke medregnet, og klagen avgjøres dermed av Skattedirektoratet i henhold til merverdiavgiftsloven § 19-1 annet ledd.

Virksomheten Klager, org.nr. xxx xxx xxx MVA, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret med årstermin for året 2011 og med to-månedlig termin fra og med året 2012. Virksomheten er registrert med formål "Artisteri og management" og med næringskoden "Tjenester tilknyttet underholdningsvirksomhet".

På bakgrunn av kontroll av 1. termin 2012 fattet skattekontoret 25. juni 2012 vedtak om etterberegning av merverdiavgift samt tilleggsavgift med til sammen kr 61 633. Med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b ble det tilbakeført fradragsført inngående merverdiavgift med kr 53 415, og med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 21-3 ble det ilagt tilleggsavgift med kr 8 218.

Det er kun tilleggsavgiften som er påklaget.

Ilagt tilleggsavgift er påklaget i brev mottatt 5. juli 2012 og klagefristen er overholdt.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndighetene i saken.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt redegjørelsen: Dok 1 Vedtak om etterberegning 25.06.2012 Dok 2 Klage 05.07.2012

  Klagen gjelder Vedlagt følger brev av 5. juli 2012 fra Klager som klager over skattekontorets vedtak av 18. juni 2012. Vi viser forøvrig til skattekontorets vedtak av 18. juni 2012 samt øvrig korrespondanse i saken.

Klagen gjelder ilagt tilleggsavgift med kr 8 218.

Sakens faktum Saken gjelder klage over ilagt tilleggsavgift med 20 %. Skattekontoret har opplyst i innstillingen at tilleggsavgiften refererer seg til etterberegnet merverdiavgift for beløp ført som tap på krav, men det fremgår av etterberegningsvedtaket og øvrige dokumenter i saken at tilleggsavgiften er ilagt for et forhold som gjelder tilbakeført fradrag for svensk merverdiavgift.

Skattedirektoratet legger derfor til grunn for vår behandling av klagesaken at påklaget tilleggsavgift er ilagt for uriktig fradrag for mervärdesskatt til svenske avgiftsmyndigheter.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med kr 8 218 med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 21 3.

Skattekontoret etterberegnet inngående avgift på to fakturaer fra A AB, Sverige som inneholdt svensk merverdiavgift, som var fradragsført med til sammen kr 41 091. Det er kun norsk merverdiavgift som er fradragsberettiget i Norge. Dersom klageren ønsker å få refundert den svenske merverdiavgiften, må det søkes om refusjon hos det svenske Skatteverket.

Skattekontoret tilbakeførte fradraget og ila tilleggsavgift med 20 % for dette forholdet. Det ble lagt til grunn at den næringsdrivende plikter å kjenne regelverket. Det å ikke kjenne til regelverket, eventuelt ikke søke opplysninger om dette, anses i seg selv som uaktsomt. Det legges således til grunn en streng aktsomhetsnorm på avgiftsområdet. Skattekontoret fant ut fra sakens opplysninger at det var klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten hadde fradragsført for mye inngående avgift, med det resultat at staten er eller kunne blitt påført et tap. Videre fant skattekontoret at det med klar sannsynlighetsovervekt er fremkommet at klageren hadde utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet knyttet til denne overtredelsen av merverdiavgiftsloven.

Skattekontoret anså derfor vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven for å være oppfylte.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal ut fra foreliggende regler og rettspraksis vurderes ut fra et subjektivt grunnlag. Normalsatsen for tilleggsavgift ved uaktsomhet er 20 %. Skattekontoret la til grunn at det ikke forelå omstendigheter i denne saken  som tilsier en annen bruk av tilleggsavgift enn det som er angitt som normalsats.

Skattekontoret ila ikke tilleggsavgift for en etterberegningspost som gjaldt en periodiseringsfeil på kr 12 324.

Klagers anførsler Klageren påpeker at den ilagte straffen i form av tilleggsavgift utgjør kr 8 218, som for en liten virksomhet utgjør en meget tung bør å bli pålagt i tillegg til den etterberegnede inngående merverdiavgiften. Klageren har inngått betalingsavtale for etterberegningen med nedbetaling i avdrag de kommende 8 måneder.

Videre påpekes det at det er komplisert for en næringsdrivende å forholde seg til ulike merverdiavgiftsregler for anskaffelser av varer og tjenester fra Sverige. Ved kjøp av varer fra leverandør i Sverige blir fakturaen utstedt uten svensk merverdiavgift, og norsk merverdiavgift blir lagt til ved spedisjon og fortolling ved innførsel til Norge. Merverdiavgiften innkreves via tollkreditt og inngående merverdiavgift fradragsføres i avgiftsregnskapet. Ved anskaffelse av underholdningstjenester faktureres det vanligvis uten svensk merverdiavgift. Det er heller ikke aktuelt med noen spedisjon eller fortolling siden anskaffelsene ikke importeres til Norge. I enkelte tilfeller, som for disse to fakturaene, blir det beregnet svensk merverdiavgift for underholdningsoppdragene. Det er vanskelig for en liten norsk virksomhet å vite om det skal beregnes svensk merverdiavgift eller om dette er feil. Siden klageren mottok faktura med merverdiavgift, så ble fakturaen betalt og det ble ansett som naturlig at inngående avgift skulle fradragsføres i merverdiavgiftsregnskapet på vanlig måte.

Klageren anfører derfor at feilen skjedde i vanvare, og at det ikke er lett å forholde seg til forskjellen på anskaffelser i Sverige der varer fortolles og belastes med innførselsmerverdiavgift, i motsetning til underholdningstjenester som leverandøren fakturerer med merverdiavgift. Det er derfor snakk om uaktsomhet og tilleggsavgiften må følgelig bortfalle eller settes betydelig ned. Det vises også til tidligere korrespondanse og argumentasjon i saken.

Skattekontorets vurdering av klagen Skattekontoret har vurdert klagers primære og subsidiære anførsler, men kan ikke se at det er grunnlag for å omgjøre skattekontorets vedtak. Det følger av mval § 21-3 at den som ”forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap” kan ilegges tilleggsavgift.

Skattedirektoratet har den 10. januar 2012 fastsatt retningslinjer for behandling av saker der det kan ilegges tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 21-3. Retningslinjene skal sikre lik behandling, herunder enhetlig bruk av satser, i saker om tilleggsavgift.

Både objektive og subjektive vilkår må være oppfylt for at tilleggsavgift kan ilegges. I vedtaket om tilleggsavgift må det tas stilling til om samtlige vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

Det objektive vilkåret for bruk av tilleggsavgift er at det rent faktisk foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter, og videre slik at tilleggsavgift kun kan ilegges dersom overtredelsen ”har eller kunne ha påført staten tap”, jf. mval § 21-3. Vilkåret er oppfylt dersom overtredelsen objektivt sett har eller kunne ha påført staten tap.

I tillegg til at overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap, må det fra avgiftssubjektets side foreligge forsett eller uaktsomhet for at tilleggsavgift skal kunne anvendes. Skyldkravet refererer seg kun til overtredelsen av lov eller forskrift, og ikke til følgen – ”har eller kunne ha påført staten tap”.

Ved vurderingen av om tilleggsavgift skal anvendes, er det ikke nødvendig å ta stilling til graden av skyld, så lenge det foreligger uaktsomhet hos avgiftssubjektet. Skyldgraden er imidlertid et forhold av betydning ved fastsettelse av satsen for tilleggsavgift.

Den nedre grensen for uaktsomhet, er såkalt simpel uaktsomhet. Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift. Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin egen virksomhets del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt.

Det følger av retningslinjenes pkt 4.1 at der overtredelsen anses uaktsom så skal satsen for tilleggsavgift være 20 %.

Skattekontoret viser til at alle næringsdrivende, uavhengig av størrelse på virksomheten, plikter å kjenne til avgiftsregelverket knyttet til driften. Etter vårt syn er kunnskapen om at utenlandsk merverdiavgift ikke kan fradragsføres i norsk omsetningsoppgave en grunnleggende forutsetning når man driver avgiftspliktig virksomhet og vi ser det derfor slik at det å fradragsføre svensk merverdiavgift i norsk omsetningsoppgave er såpass klanderverdig at tilleggsavgift skal ilegges. Vi ser heller ingen grunn til å fravike normalsatsen på 20 %.

Skattekontoret kan ikke se at det fremkommer nye opplysninger i klagen og viser til vår begrunnelse i vedtaket. Vi viser for øvrig til vedlegg hvor vårt varsel og klagers merknader er referert.

Klager har mottatt innstillingen til gjennomsyn, skattekontoret har ikke mottatt merknader til innstillingen.

Ut i fra dette har skattekontoret innstilt på at vedtaket om å ilegge tilleggsavgift stadfestes.

Skattedirektoratets avgjørelse

Skattedirektoratet slutter seg til skattekontorets vedtak og begrunnelse, og har etter dette fattet slikt

V e d t a k :

Påklaget vedtak stadfestes.