KMVA 7778

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: 1) Etterberegnet fradragsført inngående merverdiavgift på kostnader til rehabilitering/ombygging av bolighus på eiendommen, driftskostnader samt innbo og løsøre anskaffet til eiendommen. 2) Etterberegnet fradragsført inngående merverdiavgift  på faktura på grunn av interessefellesskap mellom partene. 3) Ileggelse av tilleggsavgift etter en sats på 40 prosent.    Samlet påklaget beløp inkl. renter og tilleggsavgift utgjør kr 276 611

Stikkord:  Inngående avgift  - rehabilitering/ombygging av bolighus.  - driftskostnader  - innbo og løsøre       Interessefellesskap    Tilleggsavgift

 Bransje:  anskaffelser til bolig og kennelvirksomhet mm.

 Mval:   § 18-1 første ledd nr. 2    § 8-1    § 21-3

 Skatteetaten.no: Fradrag    Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse ved skriftlig votering 21. august 2013 i sak KMVA 7778 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 4. termin 2010. Virksomhetens formål er i Enhetsregisteret oppgitt å være drift av dyrebutikk, salg av produkter til dyr.

Etter kontroll av omsetningsoppgaver for 6. termin 2010 til 4. termin 2011 fattet skattekontoret vedtak den 16. mai 2012 om tilbakeføring av inngående merverdiavgift for anskaffelser til oppussing av bolig i Tveien 9. Vedtaket ble påklaget i brev av 22. juni 2012. I klageomgang fant skattekontoret grunnlag for å foreta befaring av klagers eiendom. Etter klage var innkommet hadde skattekontoret befaring på klagers eiendom den 30. oktober 2012. På grunnlag av opplysninger som fremkom under skatteetatens befaring av eiendommen, fant skattekontoret det riktig å sende et nytt varsel om fastsettelse av avgift for 6. termin 2010 til og med 4. termin 2011. Det ble deretter fattet nytt vedtak om etterberegning av merverdiavgift den 15. februar 2013. Dette vedtaket er påklaget i klage fra Klager AS ved A av 25. mars 2013. Klagefristen er overholdt.

Påklaget beløp utgjør etter dette:

 

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket. Skattekontorets utkast til innstilling til Klagenemnda for merverdiavgift har vært forelagt klager. Pr. utløp av frist til å komme med merknader, er det ikke innkommet slike.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken. Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato 1 Varsel om kontroll 19. oktober 2011 2 Tilleggsvarsel om kontroll 11. november 2011 3 Varsel om fastsettelse av avgift 12. januar 2012 4 Tilsvar med vedlegg 17. februar 2012 5 Tilsvar 13. april 2012 6 Tilsvar med vedlegg 23. april 2012 7 Vedtak om fastsettelse av avgift 16. mai 2012 8 Klage 22. juni 2012 9 Befaring-notat med vedlegg 30. oktober 2012 10 Varsel om fastsettelse av avgift  9. november 2012 11 Tilsvar med vedlegg 26. november 2012 12 Tilsvar 27. november 2012 13 Vedtak 15. februar 2013 14 Klage med vedlegg 25. mars 2013 A1 Rt. 2000 s. 268 (Brødr. Gjermundshaug Anlegg AS)  A2 Lagmannsretts dom av 14. mars 2008 (Risør Restaurantdrift AS). 

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold: 1. Fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser til kenneldrift og til boligformål  mm. 2. Fradragsrett for inngående merverdiavgift på faktura fra B AS 3. Tilleggsavgift

1. Fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser til kenneldrift og til boligformål mm. 1.1 Sakens faktum Virksomheten har fradragsført inngående merverdiavgift på en rekke anskaffelser til Tveien 9. Avgiftssubjektet leier eiendommen av sin mor. Fradragsført merverdiavgift knytter seg til blant annet anskaffelser i forbindelse med rehabilitering/ombygging av bolighus på eiendommen, driftskostnader, samt inventar og løsøre. I merknadsfeltet i omsetningsoppgaven for 4. termin 2011 har virksomheten anført at "årsaken til store fradrag er opprettelse av kennel mv.". Etter kontroll av omsetningsoppgaven for 6. termin 2010 til 4. termin 2011,  fattet skattekontoret vedtak den 16. mai 2012, om tilbakeføring av inngående merverdiavgift for anskaffelser til oppussing av bolig i Tveien 9. Begrunnelsen var at kostnadene ikke hadde tilknytning til avgiftspliktig virksomhet, jf. merverdiavgiftsloven § 8-1.

Vedtaket ble påklaget i brev av 22. juni 2012 fra advokatfirmaet C. I klagen fremkom det at det var startet oppussing og utvikling av hele eiendommen, både bygning og opparbeidelse av kennelanlegg/dyrepensjonat.

På grunnlag av opplysninger som fremkom i klagen med hensyn til at det var startet opparbeidelse av kennelvirksomhet/dyrepensjonat, fant skattekontoret det riktig å foreta en befaring på eiendommen for å få avklart de faktiske forhold omkring byggeaktiviteten, samt til hvilke formål byggekostnadene mm. var påløpt.

Skattekontoret var på befaring på eiendommen 30. oktober 2012. Ved skatteetatens befaring på eiendommen ga A (daglig leder) følgende opplysninger om fremtidig bruk av hovedhuset på eiendommen:

Kjelleren – som på tidspunktet for befaringen ikke var ferdig rehabilitert – skulle bygges ut for å lage lagerplass/boder som skal leies ut til privatpersoner.

Første etasje – et areal på ca. 100 kvadratmeter skulle benyttes som åpen kontorløsning i forbindelse med drift av fremtidig kennelvirksomhet. Etasjen hadde en kjøkkenkrok, og fremsto forøvrig som en byggeplass.

Andre etasje på ca. 100 kvadratmeter skulle benyttes som leilighet, først og fremst av A men også av andre i forbindelse med kennelvirksomhet. Leiligheten hadde to hemser, et stort bad, to soverom samt stue.

Overfor hovedhuset ligger det en gammel revefarm som er tiltenkt benyttet til kennelvirksomhet. Planen er å sette opp nye bur omtrent på samme område som revefarmen lå.

Totalt er det planlagt å sette opp atten store hundebur. Det foreligger byggetegninger for kennelvirksomheten, men det er per dags dato ikke ordnet med byggetillatelse og tillatelse fra Mattilsynet, forbundet med slik virksomhet. Det var foretatt omfattende renoveringsarbeider på hovedhuset. På grunn av råte, fuktighet, skjevhet mm. var det skiftet tak på hovedhuset, og det ble nå skiftet utvendig kledning.

Klager AS leide området, herunder hovedhuset. Klager AS bekostet renoveringen. Avtale med utleier var at hovedhuset etter renoveringen også skulle kunne benyttes som bolig. Dette var regulert i tilleggsavtale til leiekontrakten. Klager AS har opsjon på kjøp dersom huset besluttes solgt. Nåværende eier kjøpte huset for ca 3 år siden for 2,4 millioner. Det ble anslått at verdien etter oppussing ville være ca 3,5 – 4 millioner. Dersom Klager benytter seg av opsjonen til å kjøpe huset, skal kjøpesummen være 2,4 millioner.

På tidspunktet for befaringen var det ikke startet noen aktivitet med kennelvirksomhet i Tveien 9. Det var heller ikke innlevert søknader om oppstart av slik virksomhet verken til Kommunen eller til Mattilsynet. De ombyggingsarbeider som var utført på eiendommen gjaldt kun bolighus, og de ferdigstilte arealene i hovedhuset var kun boligarealer, blant annet leilighet for A.

I klageomgang fant skattekontoret grunnlag for å ettergi noe av etterberegningskravet. Etter en konkret helhetsvurdering valgte skattekontoret å legge til grunn den oversikt som D AS sendte til skattekontoret som vedlegg til brev av 26. november 2012. 

Etter dette fremstår anskaffelser som er nektet fradragsført i det alt vesentligste og omfatte oppussing/renoveringsarbeider tilknyttet hovedhuset på eiendommen i Tveien 9, så langt disse er kommet jf. skattekontorets befaring 30.oktober 2012.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket av 15. februar 2013: ”Etter merverdiavgiftsloven § 8-1 har et registrert avgiftssubjekt rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser som er til bruk i den registrerte virksomheten. Bestemmelsen er forstått slik at dersom en registrert næringsdrivende starter opp med en ny aktivitet, dvs. en annen aktivitet enn den aktivitet den næringsdrivende allerede er registrert for, foreligger det fradragsrett for inngående avgift på anskaffelser til den nye aktiviteten allerede i oppstartfasen under forutsetning av at den nye aktiviteten isolert vurdert må anses drevet i næring.

I Klager AS sitt tilfelle er det per dags dato ikke startet noen aktivitet med kennelvirksomhet i Tveien 9. Det er heller ikke innlevert søknader om oppstart av slik virksomhet verken til kommunen eller til Mattilsynet. De ferdigstilte arealene i hovedhuset er kun boligarealer, blant annet leilighet for A. Hensyntatt de opplysninger som foreligger i saken, fremstår det for skattekontoret som overveiende sannsynlig at de ombyggings- og rehabiliteringsarbeider som så langt er gjort på hovedhuset gjelder anskaffelser til boligformål som ikke gir fradragsrett for inngående merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 8-1, jf. § § 8-3 første ledd bokstav g. Anskaffelsene kan ikke anses for å være til bruk i virksomheten. Det er i vurderingen blant annet lagt vekt på at eiendommen kun er regulert for boligformål. Videre gir husets innredning med boligarealer i andre etasje (stue, soverom, bad og hemser), og i første etasje (kjøkken) uttrykk for det samme.

Klager AS leier eiendommen. I følge tilleggsavtale til leiekontrakten skulle hovedhuset også etter renoveringen kunne benyttes som bolig. Omfanget av rehabiliteringsarbeidene og arten av arbeidene, sammenholdt med størrelsen på arealet i forhold til virksomhetens omfang med kun en ansatt, taler mot at det reelt er anskaffelser til kontorbruk i virksomheten. Det er videre på det rene at A meldte flytting til Tveien den 01.04.2012. Virksomhetens regnskapsfører har også i sitt brev til skattekontoret av 17.2.2012 bekreftet at det er fradragsført inngående merverdiavgift på anskaffelser til oppholdsrom og soverom som sannsynligvis ikke vil komme innenfor den avgiftspliktige virksomheten. Det har hele tiden vært skattekontorets oppfatning at anskaffelser til boligen, herunder driftskostnader, ikke har hatt tilknytning til avgiftspliktig virksomhet, og at inngående merverdiavgift på disse anskaffelsene ikke er fradragsberettiget. Det har derfor formodningen mot seg at skattekontoret skulle ha uttalt noe i strid med dette. Når det er sagt, må det også anføres at skattekontoret i kraft av sin kontrollfunksjon først kom på banen etter at regnskapet var ført og inngående merverdiavgift var ført til fradrag i omsetningsoppgavene. Skattekontoret vedtar følgelig å tilbakeføre inngående merverdiavgift på kostnader til rehabilitering/ombygging av bolighus på eiendommen, driftskostnader samt innbo og løsøre anskaffet til eiendommen. Det etterberegnede beløp utgjør 181 479 kroner, jf. opplysninger i brev med vedlegg av 26.11.2012 fra D AS. Siden beløpet i det store og hele kan henføres til 4. termin 2011, vil hele det etterberegnede beløp bli henført til denne terminen. Skattekontoret stiller også spørsmål ved om flere anskaffelser som er ført til fradrag også skulle ha vært nektet med den begrunnelse at anskaffelsene ikke har tilstrekkelig tilknytning til Klagers AS sin avgiftspliktige virksomhet. Etter en konkret helhetsvurdering har skattekontoret valgt å legge til grunn den oversikt som D AS har sendt til skattekontoret som vedlegg til brev av 26.11.2012.”

1.3 Klagers innsigelser Klager har i det aller vesentligste anført de samme momenter som er fremkommet i tidligere tilsvar og som er behandlet i skattekontorets vedtak. I all hovedsak forstår skattekontoret klagers faktumbeskrivelse og anførsler på følgende måte;

For fremtiden vil  kjeller bygges ut til eget lager samt mulighet for utleie av minilager dersom plassen tilsier det. Dette dreier seg ikke om den krypkjelleren som er der i dag da den kun er brukt til varmtvannsbereder samt noe teknisk i forbindelse med vann fra brønn. Det er anført at størrelsen tilsier at kjelleren er ubrukelig for annet formål.

Det bekreftes at første etasje ikke er ferdigstilt da dette avhenger av at et bad fjernes. Det anføres at andre etasje ikke er ferdiagstilt og fremstår som en byggeplass. Andre etasje er noe mer ferdig enn  første etasje. Det anføres dog at andre etasje ikke er beboelig eller bruksvennlig på annen måte. Oppussingen av Tveien 9 ble påstartet på grunn av råte i taket. Det er endt med større oppgradering enn forventet.

Selskapet har sett på muligheten for å drive kennelvirksomhet som tilleggsnæring. Dette ligger som neste prosjekt og er ikke kommet lenger enn at tegninger og budsjett er laget. Søknad på dette vil først komme når bygget er ferdig reist. Det er vist til at Mattilsynet kun skal godkjenne det ferdige bygget.

Kennel er tegnet med de krav som stilles for kennelannlegg. Det er vedlagt tegninger.

Kontorer som skal være på eiendommen er pr. dags dato ment for den virksomhet som allerede finnes i Klager AS. Det ble vist til en rekke ting under befaringen for hva Klager AS driver med. Det er anført at spekteret er stort. Det anføres at det ikke medfører riktighet at eiendommen kun skal benyttes til boligformål. Det er omsetningen i Klager som eiendommen skal benyttes til. Det er i den sammenheng vist til at det er uheldig at befaring ikke skjer av den i skatteetaten som beslutter vedtaket da det kan oppstå slike misforståelser.

Vedrørende driftskostnader, er det i en periode rett etter oppstart av oppussingen ført fradrag for noe av oppussingen. Det er anført at det  pågikk en klargjøring mellom regnskapsbyrå, revisor og skattemyndigheter om hvordan dette skulle føres. Det er anført at det bare er en liten prosent av den totale kostnaden av oppussingen som er ført som fradrag i den perioden hvor føringen var uklar. Som oppdragsgiver forventes det at regnskapskontor/revisor og skattemyndighet greier å finne ut av dette og at det blir ført på riktig måte. Det er i tilknytning til dette anført at man er uenig i at  driftskostnader for driften av kontoret ikke er fradragsberettiget. Kontoret skal brukes til hele driften. Det er således anført at skattekontoret legger for stor vekt på en fremtidig kennelvirksomhet.

Problemstillingen knyttet til føring av fradrag har vært tatt opp med skatteetaten og  det var enighet om at det var håpløst å føre noen prosentvis fradrag for utgiftene foreløpig. Det anføres at skattemyndighetene derfor motsier seg selv ved å nekte fradrag nå.  Det er fra klagers side hitsatt følgende fra uttalelse fra regnskapsfører;

”I denne avgiftsspesifikasjonen ser man at vi har skilt ut BK for termin 4‐2012, de kostnadene som lå i gråsonen DK/BK har jeg ført på 1130, nettopp fordi jeg i samråd med revisor forstod det slik at vi skulle se på fradragsretten for denne delen i løpet av neste termin. Bilag 169 og 177 er blant annet nøkler, som er kostnader lokaler 6390. Dette har jeg forklart flere ganger til skatteetaten, og jeg vil igjen understreke at det er urimelig å ignorere slike fakta når de skriver at ”den avgiftspliktige forsettelig eller uaktsomt har overtrådt merverdiavgiftsloven….””

Videre er det vist til at kostnadene for oppussingen nå føres på egen konto og at fordelingsnøkkelen vil bli avklart senere med skattekontoret.

Det vises til at skatteetaten har lagt vekt på at eiendommen bar preg av å være en byggeplass og videre at A meldte flytting til eiendommen 01. april 2012. Klager anfører at flyttemeldingen ikke har relevans da det ikke er mulig å bo på en byggeplass.

Oppsummert finner skattekontoret at klager i all hovedsak anfører at eiendommen ikke er beboelig pr. dato og at planlagt kontor på eiendommen er ment til bruk for den virksomhet som allerede finnes i Klager AS. Når det gjelder kennelvirksomheten, så er denne ikke kommet i gang men ligger som et prosjekt lenger fram i tid. Det er anført at skattekontoret har lagt for stor vekt på kun denne del av planlagt fremtidig virksomhet, da kontoret skal benyttes til hele driften i Klager AS. Videre er det vist til tegninger og at godkjenning hos mattilsynet først vil foreligge når bygget er reist. Det er samtidig anført at det har vært enighet med skattekontoret om at det foreløpig var vanskelig å fastsette noe prosentvis fradrag for kostnadene. Det er vist til uttalelse fra regnskapsfører i så måte, samt at videre påbeløpte kostnader nå ikke fradragsføres før fordelingen endelig er avklart med skattekontoret.

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Etter merverdiavgiftsloven § 8-1 har et registrert avgiftssubjekt rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser som er til bruk i den registrerte virksomheten.

Bestemmelsen er forstått slik at dersom en registrert næringsdrivende starter opp med en ny aktivitet, dvs. en annen aktivitet enn den aktivitet den næringsdrivende allerede er registrert for, foreligger det fradragsrett for inngående avgift på anskaffelser til den nye aktiviteten allerede i oppstartfasen under forutsetning av at den nye aktiviteten isolert vurdert må anses drevet i næring.

Bestemmelsens ordlyd tilsier at det kun er anskaffelser til bruk i en avgiftspliktig virksomhet som kan fradragsføres. Betydningen av uttrykket " til bruk" er behandlet i en rekke uttalelser, klagesaker og dommer. Dommer på området omhandler en rekke kriterier vedrørende omfanget av fradragsretten. Disse viser blant annet til at anskaffelsene må være til bruk i den avgiftspliktiges egen virksomhet (tilordningskriteriet) og videre at anskaffelsen må være relevant for virksomheten.

Problemstillingen i denne saken dreier seg om fradragsrett for anskaffelser knyttet til oppussingsarbeid/renoveringsarbeid av bolighus.

Det er skattekontorets oppfatning at de ferdigstilte arealene i hovedhuset kun er boligarealer. A har meldt flytting til eiendommen i folkeregisteret. Det er i den anledning anført fra klager at eiendommen ikke er beboelig, og at dette derfor ikke innebærer en realitet.  Skattekontoret vil imidlertid  bemerke at huset er regulert for boligformål. Det foreligger etter det skattekontoret har oppfattet, ingen søknad om endret bruksformål. Etter avtale med utleier skal hovedhuset kunne benyttes som bolig etter renoveringen. Virksomhetens regnskapsfører har også i sitt brev til skattekontoret av 17. februar 2012,  bekreftet at det er fradragsført inngående merverdiavgift på anskaffelser til oppholdsrom og soverom som sannsynligvis ikke vil komme innenfor den avgiftspliktige virksomheten. Skattekontoret finner på denne bakgrunn det overveiende sannsynlig at de ferdigstilte arealene er til bruk for boligformål. Dette gjelder i hovedsak soverom stue og bad som ligger i andre etage. Anskaffelser til privat bruk er avskåret fra fradragsrett etter merverdiavgiftsloven § 8-1, jf. § 8-3 første ledd bokstav g. Kostnader knyttet til denne del av anskaffelsene er derfor ikke fradragsberettiget.

Det kan reises spørsmål til hvorvidt de uferdige arealene kan sies å ha tilstrekelig relevant tilknytning til den avgiftspliktige virksomhet som ligger i Klager AS i dag. Det er anført at arealene skal benyttes til kontorlokale.

På tidspunkt for fradragsføring var det ikke foretatt anskaffelser knyttet til innvendig oppføring av kontorplasser/kontorløsninger. På befaringstidspunktet fremsto første etasje kun som en byggeplass med en kjøkkenkrok. Renoveringsarbeidene fremsto i all hovedsak å omfatte skifte av tak og utvendig kledning. Slike kostnader synes etter sin art ikke å ha tilstrekkelig relevant tilknytning til kontorlokale.

Hovedhusets innredning med stue og soverom i andre etasje, samt kjøkken i første etasje tilsier også at boligen i sin helhet er ment for privat boligformål.   Omfanget av oppussingen/rehabiliteringen, arbeidets art samt arealstørrelsen sett i forhold til virksomhetens omfang med kun en ansatt, taler mot at det reelt er anskaffelser til kontorbruk i virksomheten.

Hensyntatt de opplysninger som foreligger i saken, fremstår det for skattekontoret som overveiende sannsynlig at de ombyggings- og rehabiliteringsarbeider som så langt er gjort på hovedhuset gjelder anskaffelser til boligformål som ikke gir fradragsrett for inngående merverdiavgift. Dette gjelder såvel ferdigstilte som ikke ferdigstilte arealer i hovedhuset. Det vises til merverdiavgiftsloven § 8-1, jf. § 8-3 første ledd bokstav g.

Det kan stilles spørsmål til hvorvidt den planlagte kennelvirksomheten er å anse som ny aktivitet og om denne i såfall kan gi fradrag i oppstartsfasen. Det er anført fra klager at kennelvirksomhet er et prosjekt som ligger fram i tid og at Mattilsynet ikke skal godkjenne før etter at bygget er reist.

I Klager AS sitt tilfelle er det per dags dato ikke startet noen aktivitet med kennelvirksomhet i Tveien 9. Skattekontoret vil påpeke at påløpte anskaffelser knyttet til oppussing/renoveringsarbeider av bolighus ikke kan anses å ha  direkte eller umiddelbar tilknytning til den planlagte kenneldriften. Avgjørende i så måte må være at det ikke foreligger relevant tilknytning mellom type anskaffelser og planlagt kenneldrift, videre at det ikke foreligger tilstrekkelig nærhet  i tid og at dokumentasjon i forhold til planlagt kennelvirksomhet ikke er kommet lenger enn  utarbeidelse av tegninger og budsjett. Nødvendige tiltak som søknad om slik næringsvirksomhet hos kommune er ennå ikke på plass. Planlagt kennelvirksomhet synes etter dette ikke å være kommet så langt at det kan dokumenteres ny aktivitet som gir grunnlag for fradragsrett ved oppstartsfasen eller tilstrekkelig relevant tilknytning mellom fradragsførte anskaffelser og planlagt kennelvirksomhet. Det vil da heller ikke foreligge fradragsrett etter merverdiavgiftsloven § 8-1.

Skattekontoret vil i tillegg bemerke at avgiftssubjektet er leietaker av eiendommen anskaffelsene er knyttet til. Det er her således leietaker som har foretatt påkostninger på et leid lokale. Ikke enhver påkostning kan ansees å være til bruk i egen virksomhet. Er påkostningene omfattende og bidrar til å øke den generelle leieverdien, er det mye som taler for at  anskaffelsene istedet må ansees for å være til bruk i en utleiers virksomhet. Påkostningen er da reelt sett husleie, og skal avgiftsbehandles som dette. 

Kostnadene som sådan er knyttet til et leid lokale. Det kan derfor reises spørsmål til hvorvidt kostnadene reelt sett må vurderes som husleie eller investering i bolig. Kravet til relevans og tilknytning mellom den avgiftspliktige virksomheten og anskaffelsene tilsier at det normalt må avgrenses mot større og mer omfattende renoveringarbeid på et helt hovedbygg. I denne saken er påkostningene i større grad knyttet til oppussing/renovering av tak og kledning på hovedbygget. Det er derfor mer nærliggende å legge til grunn at dette er kostnader som normalt ville tilhørt eier av bygget. Når påkostninger likevel foretas av leietaker synes dette kompensert gjennom leieavtale og avtale om opsjon på kjøp av eiendommen til samme pris som utleiers anskaffelseskostnad. Avtalt pris ved opsjon synes å  forutsette at påkostninger skal gå til fradrag dersom leietaker velger å gjøre gjeldende opsjon på kjøp av bolig.

Etter dette fremstår tilknytningen mellom såvidt omfattende påkostninger på tak og kledning på et leid lokale og et fremtidig kontorlokale i bygget som  perifer. Slike anskaffelser kan ikke anses for å være  tilstrekkelig relevant for den avgiftspliktige omsetningen i Klager AS. Det vil i slike tifeller ikke foreligger fradragsrett etter merverdiavgiftsloven § 8-1 jf. § 8-3 første ledd bokstav g.

Det er anført fra klager at skattekontoret motsier seg selv. Det er vist til kontakt mellom skattekontoret og avgiftssubjektet samt regnskapsfører. Skattekontoret vil til dette bemerke at det hele tiden har vært skattekontorets oppfatning at anskaffelser til boligen, herunder driftskostnader, ikke har hatt tilknytning til avgiftspliktig virksomhet, og at inngående merverdiavgift på disse anskaffelsene ikke er fradragsberettiget. Det har derfor formodningen mot seg at skattekontoret skulle ha uttalt noe i strid med dette. I tillegg må det bemerkes at skattekontoret først kom på banen etter at regnskapet var ført og inngående merverdiavgift var ført til fradrag i omsetningsoppgavene. Uavhengig av en slik påstand, så må skattekontoret under kontroll  av omsetningsoppgaver forholde seg til det regelverk som til enhver tid gjelder på området og fastsette avgift i tråd med dette. Det er skattekontorets oppfatning at anskaffelsene ikke gir rett til fradrag. Det vises her  til vår vurdering ovenfor.

2. Fradragsrett for inngående merverdiavgift på faktura fra B AS 2.1 Sakens faktum Klager AS har fradragsført 16 100 kroner i inngående merverdiavgift på 6. termin 2010 vedrørende faktura nr. 30 av 15. desember 2010 fra B AS.

B AS har ikke innlevert omsetningsoppgave for 6. termin 2010, og den utgående merverdiavgiften for selskapet som selger er således ikke innberettet. Virksomheten ble senere tvangsoppløst 24 mai 2011.

A var på dette tidspunkt daglig leder hos kjøper Klager AS samt daglig leder og styreleder hos selger B AS.

2.2 Skattekontorets begrunnelse og konklusjon Fra skattekontorets vedtak hitsettes; "Skattekontoret kan ikke se at det er fremkommet opplysninger i saken som tilsier at A ikke visste, eller måtte vite, at B AS ikke innleverteomsetningsoppgave for 6. termin 2010 og innbetalte utgående merverdiavgift som var oppkrevd på faktura nr. 30 til Klager AS.

Det er skattekontorets klare oppfatning at Klager AS har utvist kvalifisert uaktsomhet ved fradragsføring av 16 100 kroner i inngående merverdiavgift på omsetningsoppgaven for 6. termin 2010. På det tidspunkt omsetningsoppgaven ble levert, må det legges til grunn at Klager AS visste, eller i det minste måtte vite, at utgående merverdiavgift ikke var innberettet av selger. Når så er tilfelle, har Klager AS ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 8-1. Skattekontoret vedtar følgelig å tilbakeføre 16 100 kroner i inngående merverdiavgift henført til 6. termin 2010."

2.3 Klagers anførsler Fra klagen hitsettes; "Vedrørende anskaffelser fra B AS så medfører det ikke riktighet at dette var planlagt opphør. B AS var en sundt oppegående virksomhet som drev med det samme som Klager AS driver med i dag. Men i forbindelse med skilsmisse i 2008 hvor min X‐kone hadde eier interesse, ble det fra min tidligere kone laget en del kvalme ovenfor revisor og selskapet hvorpå revisor frasa seg revisjon, vi bestrebet oss på å skaffe ny revisor. Dette greide vi men noe sent og tvangsavvikling var allerede igangsatt. Vi fikk bekreftelse fra ny revisor som ble fremlagt på skiftemøte og B ble begjært tilbakelevert. Men på grunn av noe missforståelse mellom Bobestyrer og meg ble avvikling gjennomført. B AS satt med gode verdier deriblant et utleiehus i Kvei 27, noe som tilsier at nedleggelse ikke var å ønske. På grunn av tvangs avvikling ble heller ikke regnskap ferdigstilt for siste perioder. B hadde ikke noe spesiell omsetning utover husleieinntekter fra høsten 2008, da denne omsetningen var flyttet til Klager AS. Dette kan bekreftes fra advokat E hos advokatfirma planke i F. Så på bakgrunn av dette finner vi det ikke riktig at det blir antatt at dette burde undertegnede ha vist. Undertegnede har bedt om tilbakelevering av firma og G regnskapsbyrå har også bekreftet at de ville ferdigstille regnskap når boet ble tilbakelevert."

2.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Etter merverdiavgiftsloven § 8-1 påligger det en kjøper et aktsomhetskrav. I rettsprakis er dette fortolket slik at inngående merverdiavgift ikke kan fradragsføres etter merverdiavgiftsloven § 8-1,  dersom kjøper har hatt positiv kunnskap om at selger ikke evnet eller kom til å innbetale oppkrevd merverdiavgift. Det er samtidig stilt krav til at kjøper i slike tilfeller har utvist kvalifisert uaktsomhet. Av relevant rettspraksis vises det blant annet til Rt. 2000 s. 268 (Brødr. Gjermundshaug Anlegg AS) og Agder Lagmannsretts dom av 14. mars 2008 (Risør Restaurantdrift AS).

Det er anført fra klager at det var misforståelser mellom klager og bobestyrer som førte til avvikling av B AS, og at det var midler i selskapet som tilsa at en avvikling ikke var en ønsket situasjon. Skattekontoret kan ikke se at denne anførselen kan få avgjørende betydning. A var daglig leder hos kjøper Klager AS samt både daglig leder og styreleder hos selger B AS på det tidspunkt Klager AS fradragsførte inngående avgift.

Skattekontoret  legger her avgjørende vekt på at B AS ikke innleverte omsetningsoppgave for 6. termin 2010, mens Klager AS i samme termin fradragsførte den inngående avgiften. På samme tidspunkt satt A med roller i begge selskap som tilsa at han måtte vite at B AS ikke kom til å levere inn omsetningsoppgave for 6.termin 2010 og heller ikke innbetale utgående merverdiavgift på faktura til Klager AS.   På denne bakgrunn mener skattekontoret at Klager AS har opptrådt kvalifisert uaktsomt ved fradragsføringen. Kunnskap om selgers manglende innberetning/innbetaling av merverdiavgift kvalifiserer til tap av fradragsrett for inngående merverdiavgift på kjøpers hånd, jf. Rt. 2000 s. 268 (Brødr. Gjermundshaug Anlegg AS) og Agder Lagmannsretts dom av 14. mars 2008 (Risør Restaurantdrift AS). Etter skattekontorets oppfatning er det i slike tilfeller ingen rimelige hensyn som tilsier at Klager AS skal kunne fradragsføre avgiften.

Skattekontoret er av den oppfatning at fradragsretten etter dette er avskåret etter merverdiavgiftsloven § 8-1.

3. Tilleggsavgift 3.1 Sakens faktum Skattekontoret varslet i brev av 9 november 2012 at det vurderes å ilegge tilleggsavgift med 40 % av det etterberegnede beløp fordi Klager AS hadde fradragsført inngående merverdiavgift på anskaffelser det ikke foreligger fradragsrett for, og at det videre er fradragsført inngående merverdiavgift til tross for at virksomheten visste, eller i det minste måtte vite, at selger ikke hadde innberettet den korresponderende utgående avgiften. I vedtak av 15. mars 2013, fattet skattekontoret vedtak om tilleggsavgift på 40 prosent for begge de her påklagede forhold. Tilleggsavgiften utgjorde etter dette kr 79 032. Herav utgjorde kr 72 592 for overtredelse nevnt i punkt 1 ovenfor og kr 6 440 kroner for overtredelse nevnt i punkt 2 foran.

3.2 Skattekontorets begrunnelse og vedtak Fra skattekontorets vedtak hitsettes: "Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 at det kan ilegges tilleggsavgift når den avgiftspliktige forsettlig eller uaktsomt har overtrådt merverdiavgiftsloven, og staten på grunn av dette er eller kunne ha vært påført tap. Ordningen vedrørende merverdiavgift er basert på et selvdeklarerende system hvor den avgiftspliktige på vegne av staten skal beregne og innkreve avgift av sin avgiftspliktige omsetning (utgående avgift), samt foreta korrekt avgiftsbehandling av sine anskaffelser (inngående merverdiavgift). Staten er dermed avhengig av at den avgiftspliktige kjenner reglene i merverdiavgiftsloven og at han følger disse. Manglende kjennskap til reglene anses i seg selv uaktsomt. Det samme gjelder der feilen skyldes at avgiftspliktige ikke har sikret gode nok rutiner for å hindre at det oppstår mangler ved avgiftsbehandlingen. Virksomheten har overtrådt merverdiavgiftsloven ved å fradragsføre inngående avgift på anskaffelser det ikke foreligger fradragsrett for, jf. punkt 1 ovenfor. Det er videre fradragsført inngående avgift til tross for at virksomheten visste, eller i det minste måtte vite, at selger ikke hadde innberettet den korresponderende utgående avgiften, jf. punkt 2 ovenfor. At en slik avgiftsbehandling fra virksomhetens side har resultert i at staten er eller kunne vært påført tap, kan det ikke være tvil om. Skattekontoret finner etter dette at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt idet det foreligger overtredelse av merverdiavgiftsloven og staten som følge av dette er eller kunne vært påført tap. Videre finner skattekontoret at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten ved denne fradragsføringen har utvist tilstrekkelig skyld til at det subjektive vilkåret for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt. Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er således oppfylt. Ved vurderingen av tilleggsavgiftens størrelse er det blant annet lagt vekt på at det må anses å være allment kjent at det ikke er grunnlag for å fradragsføre merverdiavgift på anskaffelser til bolig. Skattekontoret legger til grunn at virksomheten måtte ha kjennskap til dette, og at overtredelsen må anses for å være grov uaktsom. Etter skattekontorets oppfatning ville det vært naturlig å vente med fradragsføringen dersom man var i tvil om denne korrekt. Dette ville være et naturlig handlingsalternativ til å levere en omsetningsoppgave som ikke var korrekt, for så å hevde at denne ville blitt korrigert i ettertid på en senere termin. Dersom virksomheten hadde dette til hensikt, ville det vært naturlig i det minste å anføre dette i merknadsfeltet til oppgaven. Omsetningsoppgaven som ble innlevert for 4. termin 2011 ga uttrykk for det motsatte. I merknadsfeltet til denne var det anført at "årsaken til store fradrag er opprettelse av kennel mv." Merkanden indikerer klart at dette er virksomhetsrelaterte kostnader. Det forhold at det er fradragsført inngående merverdiavgift til tross for at virksomheten, på grunn av interessefellesskap, måtte vite at den korresponderende utgående avgiften ikke var innberettet og innbetalt til avgiftsmyndigheten anses også for å være grovt uaktsomt. Skattekontoret vedtar følgelig å ilegge tilleggsavgift med 40 % av det etterberegnede beløp for begge forhold.

Tilleggsavgift ilegges med toalt 79 032 kroner, hvorav

72 592 kroner for overtredelse nevnt i punkt 1 foran 6 440 kroner for overtredelse nevnt i punkt 2 foran."

3.3 Klagers anførsler Klager har i det alt vesentligste anført at de ikke aksepterer at det er ilagt tilleggsavgift.

3.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 at det kan ilegges tilleggsavgift når den avgiftspliktige forsettlig eller uaktsomt har overtrådt merverdiavgiftsloven, og staten på grunn av dette er eller kunne ha vært påført tap.

Skattekontoret kan ikke se at det er innkommet nye opplysninger i klageomgang som får betydning for vår vurdering av ilagt tilleggsavgift.

Vilkårene for bruk av tilleggsavgift er dels objektive og dels subkektive.

De objektive vilkår er knyttet til hva avgifssubjektet har gjort eller ikke gjort jf. lovens ordlyd "overtrer denne lov eller forskrifter". Avgjørende spørsmål her vil være hvorvidt den omsetningsoppgaven som er levert er uriktig.  I tillegg er det et vilkår om at den uriktige oppgaven "har eller kunne ha påført staten tap". Skattekontoret viser i denne sammeheng til vurderingen av de materiellrettslige forhold  under punkt 1.4 og 2.4. Det vises videre til vår vurdering i vedtak som er hitsatt ovenfor i punkt. 3.2. Med samme begrunnelse mener skattekontoret at de objektive vilkår er oppfylt for begge avgiftsforholdene (under innstillingens punkt 1 og 2).

De subjektive vilkår relaterer seg til lovens uttrykk " forsettlig eller uaktsomt". Skyldkravet refererer seg bare til overtredelsen av loven eller forskriften og ikke til selve tapsfølgen. Skattekontoret har i sitt vedtak lagt til grunn at begge forholdene minst må ansees grovt uaktsomt. Det foreligger grov uaktsomhet der overtredelsen av lov eller forskrift anses som kvalifisert klanderverdig og avgiftssubjektet er sterkt å bebreide for den manglende aktsomhet. Skattekontoret viser i den sammenheng til vår vurdering i vedtaket som er hitsatt ovenfor under pkt. 3.2. Skattekontoret kan ikke se at det er innkommet andre opplysninger i klageomgang som tilsier endring av vår vurdering. Med samme begrunnelse som i vårt vedtak mener derfor skattekontoret at de subjektive vilkår også her er oppfylt.

Skattekontoret mener at de objektive og subjektive vilkår i saken er bevist utover enhver rimelig tvil. Det vises til faktumbeskrivelse og skattekontorets vurderinger som er gjengitt ovenfor.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster, Stenhamar og Nordkvist har alle sluttet seg til skattekontorets innstilling

V e d t a k:

Som innstilt.