KMVA 7817

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Etterberegning av merverdiavgift relatert til manglende innberetning av avgiftspliktig omsetning. Tilleggsavgift

Stikkord: Uteholdt omsetning    Tilleggsavgift    Bransje: Reiseliv

Mval:              § 18-1 § 21-3

Regnskapsl:  § 1-2

Bokføringsl:  § 2 (1)         

 

         Innstillingsdato: 10. september 2013

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 21. oktober 2013 i sak KMVA – Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx.

Skatt X har avgitt slik

Innstilling:

Klager, org.nr. xxx xxx xxx ble registrert i Merverdiavgiftsregistert med virkning fra 1. termin 2011. 

Virksomheten er registrert med konsulentvirksomhet, forretningsutvikling og prosjektutvikling innen eiendom, reiseliv og markedskommunikasjon.

Virksomheten ble skriftlig varslet om kontroll i brev datert 30. juni 2011.  Det ble opplyst at kontrollen ville i hovedsak omfatte de tre siste regnskapsår og gjelde både skatte- og merverdiavgiftsmessige forhold. Kontrollen hadde som hovedformål å fastsette skyldig merverdiavgift for den varslede kontrollperioden. I og med at skattekontoret ikke fikk det etterspurte regnskapsmateriellet, se rapporten pkt 1, ble det utarbeidet forslag til fastsettelse av merverdiavgift på grunnlag av innhentede kontoutskrifter fra bank, samt kopier av utgående fakturaer. I følge rapporten var det anført og oppkrevd merverdiavgift på nesten alle fakturaer, fra den første ble utstedt i januar 2009, og frem til virksomheten ble bekreftet registrert i Merverdiavgiftsregisteret 21. juli 2011.

Etter utarbeidelse av rapport og korrespondanse med avgiftspliktige ble det 5. februar 2013 foretatt etterberegning av utgående merverdiavgift med kr 398 243. Etterberegningen ble fordelt på ulike terminer fra femte termin 2009 til og med tredje termin 2011. Rentene ble fastsatt etter merverdiavgiftsloven § 11-1, beregnet til kr 93 759. Som følge av at skattekontoret en stund vurderte å anmelde forholdet til påtalemyndigheten ble tilleggsavgift først ilagt ved skattekontorets vedtak av 22. mars 2013. Det ble ilagt 60 % tilleggsavgift.  

Skattekontoret mottok skriftlig klage fra avgiftspliktige ved advokatfirmaet Xx DA, registrert innkommet 6. mai 2013, dok 6. Klagen er avgrenset til å gjelde den ilagte tilleggsavgift. Skattekontorets etterberegningsvedtak er datert 5.februar 2013, mens vedtak vedrørende tilleggsavgiften er datert 22. mars 2013. Klagefristen er forlenget til 3. mai 2013, hvoretter klagen anses for rettidig innkommet.  

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr.  Beskrivelse av dokument Dato 1 Skattekontorets kontrollrapport   30.12.2011 2 Vedlegg rapport – oppstilling over inntekter  3 Skattekontorets varsel om etterberegning av merverdiavgift og ileggelse av tilleggsavgift  08.02.2012 4 Skattyters uttalelse til varsel 17.03.2012 5 Vedtak om etterberegning av merverdiavgift 05.02.2013 6 Fastsettelse avgift 05.02.2013 7 E-mail fra skattyter 06.03.2013 8 Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift 22.03.2013 9 Fastsettelse tilleggsavgift 22.03.2013 10 Klage på ileggelse av tilleggsavgift 03.05.2013

Klagen gjelder

Klagen gjelder det forhold at avgiftspliktige er ilagt tilleggsavgift med 60 % med bakgrunn i at han unnlot å registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret og som følge av dette, unnlot å innberette avgiftspliktig omsetning til avgiftsmyndighetene. Ut fra klagen synes man villig til å akseptere en tilleggsavgift på 20 % ut fra at man anser avgifspliktiges unnlatelse kun som uaktsom (ikke forsettlig eller grovt uaktsom). I skattekontorets vedtak er det vist til at avgiftspliktige tidligere drev den samme virksomheten i Selskapet AS og at ved selskapets sletting i Merverdiavgiftsregisteret 5. termin 2009 ble den samme virksomheten videreført i hans personlige firma Klager. Avgiftspliktige burde da være klar over at også denne virksomheten skulle merverdiavgiftsregistreres. Unnlatelsen av dette anså skattekontoret som forsettlig.

Ved skattekontorets vedtak av 5. februar 2013 er det foretatt etterberegning av merverdiavgift med kr 398 243 og ved vedtak av 22. mars 2013 er det ilagt tilleggsavgift med kr 238 945 (60 %).

Advokatfirmaet Xx DA har påklaget vedtaket på vegne av Klager, jf dok. 9.

Sakens faktum

Virksomheten ble skriftlig varslet om kontroll i brev fra Skatt X til morselskapet Klager 30. juni 2011. Det ble opplyst at kontrollen som utgangspunkt ville omfatte de tre siste regnskapsårene. Ettersynet er gjennomført i perioden august – desember 2011. En del av kontrollarbeidet ble utført hos selskapet og resten på skattekontoret. Kontrollen er gjennomført ved skattekontoret i Byen.

Kontrollen munnet ut i kontrollrapport datert 30. desember 2011. Av rapporten fremgikk at firmaet hadde anført og oppkrevd merverdiavgift på nesten alle fakturaer, helt fra den første ble utstedt i januar 2009, selv om ikke virksomheten ble bekreftet registrert i Merverdiavgiftsregisteret før 21. juli 2011. Som følge av dette ga rapporten anvisning på etterberegning av utgående merverdiavgift med totalt kr 559 974 fordelt på årene 2009, 2010 og 2011.

Etter dette sendte skattekontoret 8. februar 2012 varsel om etterberegning av utgående merverdiavgift med totalt kr 559 974 fordelt på årene 2009, 2010 og 2011. Det ble opplyst at som et  alternativ til anmeldelse vurderte skattekontoret å ilegge tilleggavgift med 60 %, jf. dok. 2. 

Varselet ble besvart ved avgiftspliktiges brev av 17. mars 2012. Avgiftspliktige hadde gjennomgått beregningsgrunnlaget termin for termin og avga kommentarer til hvert enkelt punkt. I tilsvaret ble det påpekt en del tallmessige feil i bokettersynsrapporten, noe avgiftspliktige mente å kunne dokumentere.   Ved skattekontorets vedtak av 5. februar 2013 aksepterte skattekontoret de kommentarer som avgiftspliktige hadde gitt til varselet i brev av 17. mars 2012, hvoretter det ble foretatt etterberegning av merverdiavgift med totalt kr 398 243 fordelt på årene 2009, 2010 og 2011. Det ble samtidig uttalt at skattekontoret ville komme tilbake til om enmannsforetaket ville bli ilagt tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 21-3 eller anmeldt til påtalemyndigheten for overtredelse av merverdiavgiftsloven § 21-4. 

Ved skattekontorets vedtak av 22.mars 2013 ble det ilagt tilleggsavgift med kr 238 945 (60 %).   Virksomheten fremmet sin skriftlige klage ved advokatfirmaet Xx DA i brev av 3. mai 2013, dok. 9.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Skattekontoret vedtok 5. februar 2013 å etterberegne utgående merverdiavgift med kr 398 243 fordelt på ulike terminer i 2009, 2010 og 2011.  22. mars 2013 ble det ilagt 60 % tilleggsavgift.   Skattekontoret viste til at firmaet i perioden hadde hatt avgiftspliktig inntekt uten å være registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Det ble lenge vurdert å innberette forholdet til påtalemyndigheten, men til slutt ble det ilagt 60 % tilleggsavgift.

Det siteres fra skattekontorets vedtak om etterberegning av avgift:

"Klager ble registrert i Enhetsregisteret 9. desember 2009 med følgende formål:

”Konsulentvirksomhet, forretningsutvikling og prosjektutvikling innen eiendom, reiseliv og markedskommunikasjon”. Innehaver er NN. Virksomheten må ses på som en videreføring av den aktivitet som ble drevet i Selskapet AS hvor NN var eneaksjonær og styreformann. Dette selskapet ble slettet i merverdiavgiftsregisteret fra 5. termin 2009 fordi aktiviteten skulle videreføres av styreleder i et enkeltpersonforetak. Klager ser ut til å ha videreført aktiviteten og utfakturert de leverte tjenestene uten nevneverdig opphold etter at Selskapet AS ble slettet i merverdiavgiftsregisteret, men Klager ble ikke registrert i merverdiavgiftsregisteret før 1. termin 2011. Det ble sendt inn en registreringsmelding i november 2009, men skattekontorets brev knyttet til denne registreringsmeldingen ble ikke besvart.

Virksomheten ble derfor ikke registrert på dette tidspunkt. Skattekontoret varselet om kontroll i brev av 30. juni 2011. Registreringsmelding ble mottatt i enhetsregisteret 7. juli 2011.  På bakgrunn av denne meldingen ble virksomheten registret i merverdiavgifts-registeret fra og med 1. termin 2011.

Hovedaktivitetene i kontrollperioden har vært knyttet opp mot reiselivsselskap på xx, særlig på xx. Firmaet er hjemmehørende i xx kommune."

Etter å ha gitt en summarisk oversikt over de bilag som er ikke er innberettet til Merverdiavgiftsregisteret heter det videre i vedtaket:

"Virksomheten har i tilsvar 17. mars 2012 akseptert at det har vært en slik omsetning som oversikten ovenfor viser.

Skattekontoret viser til at næringsdrivende er pliktig å registrere seg i merverdiavgiftsregisteret og beregne utgående merverdiavgift ved omsetning av varer og/eller tjenester som er omfattet av merverdiavgiftsloven når omsetningen overstiger kr 50 000 i en periode på 12 måneder, jf. merverdiavgiftsloven § 2-1.

Ut i fra den fakturering selskapet har foretatt for konsulenttjenester i 2009, 2010 og 2011 skulle selskapet har registrert seg i merverdiavgiftsregisteret og ha beregnet utgående merverdiavgift fra og med 5. termin 2009. Det følger av merverdiavgiftsloven § 18-1 at skattekontoret kan foreta etterberegning av merverdiavgift når det ikke er sendt inn pliktig omsetningsoppgave. Etter skattekontorets vurdering foreligger det således grunnlag for å forta en etterberegning av merverdiavgift i dette tilfellet. Virksomheten har også akseptert dette i sitt tilsvar 17. mars 2012.

En registreringspliktig virksomhet har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i virksomheten, jf. merverdiavgiftsloven § 8-1. Skattekontoret har oppfordret virksomheten til å legge frem oversikt over påløpt inngående merverdiavgift samt dokumentasjon for denne.

Avventing av dette har til en viss grad bidratt til at saksbehandlingstiden er blitt noe lang. Den oversikt som skattekontoret har mottatt 2. oktober 2012 viser imidlertid at det ikke er påløpt inngående merverdiavgift for de terminer som er omfattet av bokettersynet, dvs. tom 3. termin 2011. Skattekontoret legger således til grunn at det ikke foreligger rett til fradrag for inngående merverdiavgift i den perioden bokettersynet gjelder.

Skattekontoret har på dette grunnlag fattet følgende vedtak om etterberegning av merverdiavgift:

Skjønnsfastsettelse utgående avgift   5. termin 2009  kr 10 000 Skjønnsfastsettelse utgående avgift   1. termin 2010  kr 20 404 Skjønnsfastsettelse utgående avgift   2. termin 2010  kr 73 518 Skjønnsfastsettelse utgående avgift   3. termin 2010  kr 42 550 Skjønnsfastsettelse utgående avgift   4. termin 2010  kr 70 000 Skjønnsfastsettelse utgående avgift   5. termin 2010  kr 35 000 Skjønnsfastsettelse utgående avgift   6. termin 2010  kr 43 000 Skjønnsfastsettelse utgående avgift   1. termin 2011  kr 55 971 Skjønnsfastsettelse utgående avgift   2. termin 2011  kr 35 000 Skjønnsfastsettelse utgående avgift   3. termin 2011  kr 12 800

Videre vil det bli fastsatt renter hit. skattebetalingsloven § 11-1 når den skyldige merverdiavgift blir innbetalt. Det vises til vedlagte avgiftsfastsettelse hvor det er angitt nærmere betalingsinformasjon.

I e-post fra virksomhetens regnskapsfører 23. november 2012 er det anført at enkelte beløp ikke er betalt og at det således ikke foreligger plikt til å betale utgående merverdiavgift for denne del. Vi vil til dette bemerke at det er fakturert med spesifikasjon av utgående merverdiavgift og at dette pliktes innbetalt med mindre det tapsføres eller krediteres i løpet av samme oppgave termin. Skjer dette senere pliktes merverdiavgift innbetalt og det må foretas tapsføring/kreditering på den aktuelle senere terminoppgave."

Det siteres videre fra skattekontorets vedtak av 22.mars 2013 vedrørende ileggelse av tilleggsavgift:

”Skattekontorets bokettersyn viste at virksomheten hadde drevet merverdiavgiftspliktig virksomhet allerede fra 5. termin 2009 uten at det var foretatt noen registrering i merverdiavgiftsregisteret. Virksomheten hadde videre anført og oppkrevd merverdiavgift på nesten alle fakturaer, helt fra den første ble utstedt i januar 2009. Det ble således truffet vedtak 5. februar 2013 etter merverdiavgiftsloven § 18-1 om etterberegning av manglende innberettet utgående merverdiavgift for perioden 2009 – 2011 med tilsammen kr 398 243 i skyldig merverdiavgift.

Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 % avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1. Beviskravet for å ilegge tilleggsavgift er i utgangspunktet klar sannsynlighets-overvekt. Der det legges til grunn at avgiftssubjektet har opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig gjelder det strafferettslige beviskravet, bevist utover enhver rimelig tvil. Beviskravene gjelder både for de objektive og subjektive vilkårene, dvs. faktum, herunder beregningsgrunnlaget og skyldkravet.

Virksomheten har i dette tilfellet påført staten et tap ved at det ikke er oppgitt avgiftspliktig omsetning. Etter skattekontorets vurdering må virksomheten videre anses å ha opptrådt forsettlig i dette tilfellet. Med forsettlig menes at man har vært klar over at man overtrer loven, for eksempel ved at man er klar over at man ikke foretar pliktig registrering eller ikke sender inn pliktig oppgave.

Forsett foreligger også når avgiftssubjektet velger ikke å foreta registrering i merverdiavgiftsregisteret og han vet det er en liten men reell mulighet for at dette kan være feil, men gjør dette uten å ha forespurt skattekontoret eller redegjort for sin forståelse overfor skattekontoret.

Skattekontorets kontroll har i dette tilfellet vist at det ikke er foretatt pliktig registrering og således ikke foretatt innbetaling av skyldig avgift. Skattekontoret legger til grunn at innehaver har hatt kjennskap til at virksomheten skulle har vært registrert i merverdiavgifts-manntallet og at det skulle ha vært innbetalt merverdiavgift til avgiftsmyndighetene. At innehaver har hatt kjennskap til dette baserer vi på at innehaver tidligere har drevet tilsvarende virksomhet i et AS som har vært registrert i merverdiavgiftsregisteret samt at det ble sendt inn registreringsmelding fra virksomheten i 2009 som ikke ble fulgt opp.

Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift anses således oppfylt. Skattekontoret har på dette grunnlag besluttet å ilegge tilleggsavgift med 60 % i dette tilfellet. Grunnlaget for tilleggsavgiften er det beløp som skattekontoret har fastsatt etter merverdiavgiftsloven § 18-1 etter de ovennevnte beviskrav."

Klagerens innsigelser

I klagen uttales at vedtaket synes å være basert på noe feil forutsetninger. Man uttaler at det er riktig at selskapet (skal vel være enkeltpersonforetaket) skulle vært mva-registrert for innsendelse av oppgaver enten fra 6. termin 2009 eller 1. termin 2010. Det uttales at man hadde sendt inn registreringsmelding i 2009, men da denne ble returnert ble den dessverre ikke innsendt på nytt før i 2011.

Man uttaler at det synes oversett i vedtaket at avgiftspliktige i tillegg hadde et aksjeselskap under navnet Selskapet AS org nr. xxx xxx xxx. Det uttales at dette selskapet hadde drevet med den samme virksomheten tidligere og var stiftet i 2007, registrert 9. januar 2008 og var mva-pliktig frem til mai 2011, da selskapet begjærte oppbud.

Det vises til at det i forbindelse med revisjon av Firmaet AS, som tidligere hadde vært kunde hos aksjeselskapet og senere ble kunde hos enkeltmannsforetaket, ble oppdaget at man hadde mottatt fakturaer fra enkeltmannsforetaket med aksjeselskapets org.nr. Selskapet skal ha blitt gjort oppmerksom på forholdet av revisor, men man skal ikke ha fått noen sjanse til å rette opp forholdet "da saken etter beslutning fra ordfører i xx kommune ble innmeldt til Skatt X". Det vises til at dette medførte kontroll for aksjeselskapet og senere kontroll for Selskapet.

Man sier at det kan se ut som om det er gjort to feil av avgiftspliktige ved at han har blandet de to organisasjonsnumrene, som medførte at det ble feil i fakturaene. Det sies at dette kan skyldes at han har oversett at han fikk registeringen i retur for Klager, samtidig som han fikk tilsendt mva-oppgaver for aksjeselskapet. I tillegg har ikke avgiftspliktige innrapportert  og betalt ved forfall. Han trodde at ved omsetning under 1 million kroner skulle innrapporting skje en gang i året, samtidig som han overså at det må søkes om dispensasjon.

Det uttales at da feilen ble oppdaget og kontroll ble varslet fikk han beskjed om ikke å sende inn oppgaver eller foreta noen betaling før kontrollen var gjennomført. Avgiftspliktige skal i perioden 2009-2011 ha vært i en vanskelig situasjon, både yrkesmessig og familiemessig. Dette  skal ha medført dårlig økonomi som kan være noe av grunnen til at disse glippene skjedde.

Det påstås at staten ikke har lidd noe tap, samtidig som man ser at staten kunne ha lidd et tap grunnet disse feilene. Man er innforstått med at det er begått en tabbe i denne forbindelse, men man mener at merverdiavgiftsloven § 21-3 ikke gir grunnlag for en tilleggsavgift på 60 %. Det vises til mva-håndboken som gir anvisning på at det må være foretatt en bevisvurdering med tanke på i hvilken grad det foreligger forsett eller grov uaktsomhet.

Det aksepteres at avgiftspliktige tidligere har drevet et aksjeselskap og at han vet at det skal kreves og betales mva, men dette gjør ikke at feilene er fortsettlige eller grovt uaktsomme. Det hevdes at det aldri har vært en hensikt og undra merverdiavgift, men det er gjort feil som bygger på rot og feiltolkning av loven.

Man mener at det kun foreligger uaktsomhet, som gir grunnlag for å bruke normalsatsen på 20 % tilleggsavgift. Det uttales at ved en reduksjon av tilleggsavgiften til 20 % vil avgiftspliktige raskt kunne gjøre opp.

Skattekontorets vurdering av klagen

Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 at den som ”forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap” kan ilegges tilleggsavgift.

Både objektive og subjektive vilkår må være oppfylt for at tilleggsavgift kan ilegges. I vedtaket om tilleggsavgift må det tas stilling til om samtlige vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

Objektive vilkår

Det objektive vilkåret for bruk av tilleggsavgift er at det rent faktisk foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter.

Tilleggsavgift kan kun ilegges dersom overtredelsen ”har eller kunne ha påført staten tap”, jf. mval § 21-3. Vilkåret er oppfylt dersom overtredelsen objektivt sett har eller kunne ha påført staten tap. Tapsvilkåret skal vurderes for det enkelte avgiftssubjekt.

Uttrykket ”har eller kunne ha påført staten tap” rammer ikke bare de aktive handlinger som for eksempel å føre et annet avgiftsbeløp i omsetningsoppgaven enn det regnskapet viser, men også unnlatelser, som for eksempel unnlatelse av å beregne og innberette utgående avgift ved omsetning eller uttak av varer eller tjenester fra virksomheten, jf. Merverdiavgiftshåndboken 2013 side 919.

Det forhold at regnskapsåret ikke er avsluttet eller at regnskapet ennå ikke er revidert, er uten betydning for spørsmålet om loven er overtrådt og om staten er påført tap.

Avgiftspliktige har i perioden femte termin 2009 til og med tredje termin 2011 drevet avgiftspliktig virksomhet uten å være registrert i Merverdiavgiftsregisteret og uten å sende inn pliktige oppgaver til avgiftsmyndighetene. Først etter at skattekontoret sendte varsel om kontroll 30. juni 2011 ble registreringsmelding sendt og mottatt i enhetsregisteret 7. juli 2011.

Skattekontoret legger til grunn som utvilsomt at avgiftspliktiges handlemåte eller unnlatte registrering i Merverdiavgiftsregisteret har eller kunne ha påført staten tap.

Det subjektive vilkåret

I tillegg til at overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap, må det fra avgiftssubjektets side foreligge forsett eller uaktsomhet for at tilleggsavgift skal kunne anvendes.

Skyldkravet refererer seg kun til overtredelsen av lov eller forskrift, og ikke til følgen – ”har eller kunne ha påført staten tap”, jf ovenfor.

Ved vurderingen av om tilleggsavgift skal anvendes, er det ikke nødvendig å ta stilling til graden av skyld, så lenge det foreligger uaktsomhet hos avgiftssubjektet. Skyldgraden er imidlertid et forhold av betydning ved fastsettelse av satsen for tilleggsavgift.

Den nedre grensen for uaktsomhet, er såkalt simpel uaktsomhet. Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

I denne saken er det imidlertid ilagt tilleggsavgift med 60 %. Det innebærer at kravene til avgiftssubjektets handlemåte skjerpes, ved at den må anses som grovt uaktsom eller forsettlig.

Det foreligger grov uaktsomhet der overtredelsen av lov eller forskrift anses som kvalifisert klanderverdig og avgiftssubjektet er sterkt å bebreide for den manglende aktsomheten. Grov uaktsomhet er typisk aktuelt der det ikke foreligger dokumentasjon for forsettlig overtredelse men den avgiftspliktige ”måtte forstå” at handlingen/unnlatelsen medførte overtredelse av lov eller forskrift.

Forsett foreligger når avgiftssubjektet er klar over at han har overtrådt loven ved for eksempel enten å ha sendt en uriktig oppgave eller at han bevisst har unnlatt å sørge for å bli registrert i Merverdiavgiftsregisteret til tross for at han har avgiftspliktig omsetning.

Der det legges til grunn at avgiftssubjektet har opptrådt grovt uaktsomt eller forsettelig gjelder det strafferettslige beviskravet, bevist utover enhver rimelig tvil. Beviskravene gjelder både for de objektive og subjektive vilkårene, dvs. faktum, herunder beregningsgrunnlaget og skyldkravet.

I denne saken legger skattekontoret til grunn at avgiftspliktige må anses å ha opptrådt forsettlig. Det legges til grunn at avgiftspliktige i dette tilfellet måtte være klar over at han overtrådte loven, ved at han unnlot å foreta pliktig registrering i Merverdiavgiftsregisteret og heller ikke sendte inn pliktige omsetningsoppgaver.

Forsett foreligger også når avgiftssubjektet velger ikke å foreta registrering i Merverdiavgiftsregisteret og han vet det er en liten men reell mulighet for at dette kan være feil, men gjør dette uten å ha forespurt skattekontoret eller redegjort for sin forståelse overfor skattekontoret. Dette fremgår av Skattedirektoratets reviderte regningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift, pkt. 3.5.

Skattekontoret legger til grunn at innehaver visste at virksomheten skulle ha vært registrert i merverdiavgiftsmanntallet og at det skulle ha vært innbetalt merverdiavgift til avgiftsmyndighetene. Det vises til at innehaver tidligere har drevet tilsvarende virksomhet i aksjeselskaps form og at dette selskapet var registrert i Merverdiavgiftsregisteret.

Skattekontoret kan ikke se at det i klagen er fremført noe som er av vesentlig betydning for etterberegningen av merverdiavgift.

Skattekontoret anser det som bevist utover enhver rimelig tvil at avgiftspliktige har opptrådt forsettlig, minimum grov uaktsomt. 

Vedtak:

Den påklagede del av etterbergningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster og Stenhamar har alle sluttet seg til skattekontorets innstilling

V e d t a k:

Som innstilt.