Klagenemnda for merverdiavgift

KMVA 7818

  • Publisert:
  • Avgitt 07.10.2013
Saksnummer KMVA 7818

Klagenemndas avgjørelse ved skriftlig votering av 7. oktober 2013.

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder:           Ilagt tilleggsavgift med 20 %

 

Stikkord:                    Tilleggsavgift                                              - overtredelse av loven                                      - tap for staten

 

Bransje:                     Bemannings- og rekrutteringsbyrå 

 

Mval:               § 21-3 

 

Skatteetaten.no:          Tilleggsavgift og andre reaksjoner           

 

 

         Innstillingsdato:  10. september 2013            

                   KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 7. oktober 2013 i sak KMVA 7818 - Klager AS.

Skatt X har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 2. termin 2012.

Selskapet driver et bemannings- og rekrutteringsbyrå.

På bakgrunn av kontroll av tilleggsoppgave for 6. termin 2012, fattet skattekontoret 8. mai 2013 vedtak om etterberegning av merverdiavgift med kr 316 893. Tilleggsavgift ble ilagt med 20 % og utgjør kr 63 378.

Klage fra selskapet er mottatt 3. juni 2013. Klagefristen anses overholdt. Klagen gjelder ilagt tilleggsavgift med kr 63 378.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato 1 Varsel om etterberegning 17.04.2013 2 Tilsvar 30.04.2013 3 Tillegg til tilsvar 30.04.2013 4 Vedtak 08.05.2013 5 Posteringsskjema 08.05.2013 6 Informasjon fra virks. E-post 08.05.2013 7 Klage 31.05.2013 8 Kommentarer til innstillingen 02.09.2012

Klagen gjelder

Klagen gjelder ilagt tilleggsavgift med 20 % som utgjør kr 63 378.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse Fra skattekontorets vedtak gjengir vi følgende: "Virksomheten leverte den 04.03.2013 tilleggsoppgave for 6. termin 2012 som viser kr 316 893 tilgode. Negativ omsetning og avgift i oppgaven ble opplyst å gjelde tap på fordringer. Skattekontoret varslet den 06.03.2013 og den 22.03.2013 om kontroll av grunnlaget for oppgaven, men mottok ikke etterspurt dokumentasjon. Det bemerkes at etter at kontroll ble varslet sendte virksomheten inn ny oppgave som nullstiller den første tilleggsoppgaven. I henhold til merverdiavgiftsloven § 4-7 (1) kan beregningsgrunnlaget korrigeres dersom en utestående fordring, som det tidligere er beregnet utgående merverdiavgift av, på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig tapt. I henhold til forskrift til merverdiavgiftsloven § 4-7-1 anses en utestående fordring endelig tapt dersom: a) Foretatt tvangsinndriving eller inkasso har vært forgjeves, b) Fordringen er en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall, til tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller og slik aktivitet fra kreditors side som forholdende tilsier, c) Offentlig gjeldsmegling, konkurs, likvidasjon- eller avviklingsbehandlings i skyldnerens bo gjør det klart at bomidlene ikke gir eller ikke vil gi fordringen dekning, eller d)Fordringen ellers ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig. Skattekontoret har ikke mottatt dokumentasjon som tilsier at kravet ikke var mulig å inndrive på det tidspunkt beregningsgrunnlaget for merverdiavgift ble korrigert av virksomheten. I tilsvar til vårt varsel om etterberegning av merverdiavgift skriver NN 29.04.2013 at virksomheten ved gjennomgang av utestående fordringer i forbindelse med årsavslutning valgte å sende endringsoppgave for 6. termin 2012 den 04.03.2013. Det viser seg imidlertid at det er mulig å inndrive deler av kravet og virksomheten sendte derfor inn ny tilleggsoppgave den 08.04.2013 som reverserer det opprinnelige kravet. Vedtak om tilbakeføring av merverdiavgift ført i tilleggsoppgave innkommet 04.03.2013 er i dag fattet i samsvar med varsel av 17.04.2013. Tilleggsavgift I henhold til merverdiavgiftsloven § 21-3 første ledd kan det ilegges tilleggsavgift ved overtredelse av merverdiavgiftsloven. Lov om merverdiavgift § 21-3 første ledd lyder: "Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven, og det har eller kunne ha påført staten tap, ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter §18-1 og 18-3 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen." For ileggelse av tilleggsavgift er det tilstrekkelig at det legges til grunn at virksomheten ved overtredelsen har opptrådt uaktsomt, og at dette har ført til at staten kunne ha vært påført et tap. Det må foreligge klar sannsynlighetsovervekt for at de subjektive og objektive vilkårene for bruk av tilleggsavgift foreligger. Årsaken til avgiftsfastsettelsen er i dette tilfellet at virksomheten har fremsatt krav om refusjon av merverdiavgift grunnet tap på krav, uten at det er fremlagt dokumentasjon for at kravet ikke har vært mulig å inndrive. I tilsvar på varsel om etterberegning av merverdiavgift fremkommer det at kravet likevel kan være mulig å inndrive. Dette viser at tapsføringen ble foretatt for tidlig og at man fortsatt var midt i en innfordringssituasjon/-forhandlingssituasjon da krav om tilbakebetaling av merverdiavgift ble fremmet. Ved å levere den første tilleggsoppgaven med krav om tilbakebetaling av merverdiavgift, har virksomheten opptrådt uaktsomt, denne handlingen kunne ført til at det urettmessig kunne blitt utbetalt kr 316 893 i merverdiavgift. Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist uaktsomhet. Skattekontoret mener at virksomheten ved den feil som her er påvist, har oppfylt kravet om uaktsomhet i § 21-3 da det er på det rene at staten kunne ha vært påført tap som følge av dette. Tilleggsavgift er ilagt med 20 % i samsvar med vårt varsel av 17.04.2013."

Klagers innsigelser Fra klagen av 31. mai 2013 gjengir vi følgende:

"INNLEDNING Vi viser til skattekontorets vedtak av 8. mai d.å. om etterberegning av avgift med kr. 316 893 og ileggelse av tilleggsavgift med kr. 63 378. Vedtaket ble mottatt den 13. mai og herværende klage er således rettidig.

Bakgrunnen for etterberegningen er angitt å være at Klager AS (heretter «Selskapet») gjennom en tilleggsoppgave for 6. termin 2012 tapsførte en fordring som medførte en korreksjon av tidligere beregnet merverdiavgift med kr. 316 893. Skattekontoret tok oppgaven ut til kontroll og Selskapet har derved ennå ikke fått avregning av beløpet.

Som skattekontoret tidligere er gjort kjent med fra Selskapet hadde tapsføringen sin bakgrunn i at Selskapet på det aktuelle tidspunkt — blant annet som følge av kontakt med debitor xx AS' advokat — anså kravet som klart uerholdelig.

Det ble to dager etter skattekontorets vedtak åpnet konkurs i debitor, xx AS (xx).

Bilag 1: Kunngjøring om konkurs fra Brønnøysundregistrene

Selskapet vil i lys av dette på nytt sende inn krav om tapsføring av avgiften på sitt utestående overfor xx. Klagen begrenser seg etter dette til kun å gjelde den ilagte tilleggsavgift.

BAKGRUNN xx's betalingsproblemer startet med ubetalte fakturaer som ikke ble betalt tilbake fra mars 2012. Selskapet har hatt en tett dialog og oppfølging av sitt utestående hos xx med en rekke betalingsoppfølging/varsel sendt pr e-post, flere møter med xx og med bistand fra inkassoselskapet Svea Finans AS. Som dokumentasjon fremlegges:

Bilag 2: Diverse e-poster mellom Selskapet og xx av følgende datoer: 24. mai 2012 30. mai 2012 3. juni 2012 29. juni 2012 (2 stk) 20. juli 2012 26. juli 2012 6. august 2012 10. august 2012 13. august 2012 19. august 2012 24. september 2012 (2 stk) 2. oktober 2012 31. oktober 2012 (3 stk) 11. januar 2013 (2 stk) 22. februar 2013 26. februar 2013 1. mars 2013 (2 stk)

Som det fremgår har xx begrunnet sine manglende betalinger med dårlig likviditet på grunn av en uheldig faktureringsavtale med sin kunde igjen; oppgjør ville først skje når alle arbeider var utført og da med lang betalingstid for kunden. Dette i motsetning til løpende fakturering etter hvert som byggearbeidene skrider frem som er vanlig i byggebransjen. Av kommersielle hensyn var Selskapet villig til å godta flere utsettelser og avtaler om nedbetaling med xx.

Vinteren 2013 søkte xx bistand fra advokat for å forsøke å løse det økonomiske uføret virksomheten var kommet opp i. Det ble fremsatt tilbud om frivillig akkord for xx's største kreditorer, herunder for Selskapet. Basert på betalingshistorikken så langt og informasjon fra xx's advokat rundt den frivillige akkorden var det Selskapets vurdering at dets krav mot xx på dette tidspunktet var endelig konstatert tapt. Det lå blant annet i tilbudet om frivillig akkord en forutsetning mot at de største kreditorene skulle inn på eiersiden i xx. Det var ikke aktuelt for Selskapet.

Bilag 3: Brev av 22.03.2013 fra AA Advokatfirma

For fullstendighets skyld vedlegges endelig kopi av e-post fra advokat BB til Selskapet (daværende firmanavn var CC AS) av 24. april 2013:

Bilag 4: E-post av 24.04.2013 fra adv. BB til Selskapet v/NN Selskapet sendte 4. mars 2013 inn tilleggsoppgave med krav om tapsføring med til sammen kr 316 893. Tilleggsoppgaven ble ved betaling av avgiften sett opp mot den ordinære oppgaven for 6. termin, og Selskapet betalte inn nettobeløpet.

Skattekontoret varslet om tilbakeføring av tapsføringen og Selskapet valgte i samråd med revisor å sende inn en ny tilleggsoppgave som nullstilte kravet (korrigerte tapsføringen). Dette skjedde ikke som en følge av skattekontorets kontroll, men på bakgrunn av nye, konkrete opplysninger fra xx`s advokat som ga forhåpninger om i hvert fall en viss dekning av Selskapets krav. Det vises til Selskapets nærmere redegjørelse og dokumentasjon for dette i brev av 29. april d.å.

Skattekontoret besluttet i vedtak av 8. mai 2013 å tilbakeføre kravet. I samme vedtak ble det ilagt tilleggsavgift med 20 %, tilsvarende kr 63 378.

10. mai 2013, to dager etter skattekontorets vedtak i saken, ble det som tidligere nevnte åpnet konkurs i xx.

3. RETTSLIG GRUNNLG OG VURDERING Basert på gjennomgangen over i pkt. 2, er det vår oppfatning at xx var insolvent på det tidspunkt Selskapet tapsførte fordringen og at tapsføring i tilleggsoppgave for 6. termin 2012 derved var berettiget etter MVA-forskriften § 4-7-1 b) hvor det heter:

«En utestående fordring anses endelig tapt dersom [...] fordringen er en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall, til tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller og slik aktivitet fra kreditors side som forholdene tilsier»

Etter en totalvurdering hadde Selskapet på tidspunktet for tapsføring foretatt en rekke purringer og for øvrig gjort mer enn det som med rimelighet kunne forventes for å inndrive sitt krav. Når det nå er åpnet konkurs i xx vil beløpet på nytt bli krevd tapsført av Selskapet. Denne klagen er derfor som nevnt begrenset til den ilagte tilleggsavgiften.

Som det fremgår ovenfor er vi av den oppfatning at tapsføringen i 6. termin 2012 var rettmessig. For det tilfellet at tapsføring likevel skulle anses å ha skjedd for tidlig vil Selskapets tapsføring i verste fall ha skjedd èn eller to terminer for tidlig. Etter vårt syn er det ikke grunnlag for å benytte tilleggsavgift i et slikt tilfelle.

Under enhver omstendighet er risikoen for tap for statens uansett begrenset til rentekostnaden ved at tilgodebeløpet kunne ha blitt utbetalt én eller to terminer for tidlig. Vi viser i den forbindelse til at retten til tapsføring ikke er en endelig rettighet og at enhver senere innbetaling på kravet vil medføre plikt for kreditor til å korrigere tapsføringen. På dette grunnlag kan en eventuell tilleggsavgift på 20 % ikke beregnes på grunnlag av det korrigerte momsbeløp, men i høyden på grunnlag av likviditetsfordelen, hvilket vil tilsvare den fastsettelsesrente Selskapet kunne vært ilagt om tilleggsoppgaven for 6. termin 2012 hadde blitt honorert.

Under denne subsidiære synsvinkel kan tapsføringen best sammenlignes med en periodiseringsfeil, der det normalt ikke ilegges tilleggsavgift. Vi viser til Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift av 10. januar 2012, pkt. 3.7."

Skattekontorets vurderinger av klagen

Det fremgår av merverdiavgiftsloven (mval) § 21-3 at tilleggsavgift kan ilegges med inntil 100 % når merverdiavgiftsloven forsettelig eller uaktsomt er overtrådt og dette har eller kunne ha påført staten tap.

Det er således et vilkår for å illegge tilleggsavgift at loven er overtrådt. Klager hevder at dette vilkåret ikke er oppfylt.

Tilleggsavgiften er ilagt på bakgrunn av at selskapet hadde krevd tilbake kr 316 893 i innberettet merverdiavgift med begrunnelse av at fordringen som merverdiavgiften var knyttet til måtte anses tapt. Etter mval § 4-7 har en virksomhet adgang til å korrigere beregningsgrunnlaget dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet merverdiavgift av, på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne, må anses endelig konstatert tapt. I forskriften til merverdiavgiftsloven § 4-7-1 oppstilles alternative vilkår for å anse en fordring som endelig tapt.  Klager hevder at den aktuelle fordringen på tidspunktet for innsendelse av tilleggsoppgaven hvor merverdiavgiften kreves tilbake, måtte anses tapt fordi vilkårene i forskriften § 4-7-1 bokstav b var oppfylt.

I forskriften § 4-7-1 bokstav b, kan en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall, anses endelig tapt hvis det er sendt 3 purringer med normale purringsintervaller og kreditor ellers har utvist den aktivitet som forholdene tilsier.

Klager anfører at selskapet "etter en totalvurdering" hadde foretatt en rekke purringer og for øvrig gjort mer enn det som med rimelighet kunne forventes for å inndrive sitt krav. Det anføres således at klager var i sin fulle rett til å korrigere tidligere innberettet merverdiavgift. Det er likevel bare tilleggsavgiften og ikke også hovedkravet som er påklaget i denne saken. Etter at tilleggsoppgaven med krav om å få merverdiavgift tilbake var levert, gikk debitor konkurs og kreditorene ville kunne få delvis dekning for sine krav. Klager reverserte derfor selv kravet om å få merverdiavgiften tilbake. Etter det opplyste vil selskapet på nytt kreve merverdiavgift tilbake på grunnlag av tap på krav når det er konstatert hvor mye av kravet som vil bli dekket.

Skattekontoret kan ikke se at vilkårene for å anse fordringen endelig tapt etter forskriften § 4-7-1 bokstav b, var oppfylt på tidspunktet hvor tilleggsoppgaven ble levert. Skattekontoret har ikke fått forelagt fakturaen som viser det aktuelle kravet. Vi vet ikke hvor stor fordringen var eller når den forfalt til betalingen. Vi vet ikke om klagers korrigering av merverdiavgiften skjedde mer enn 6 måneder etter forfall, slik forskriften krever for at fordringen skal kunne anses endelig tapt etter dette alternativet. Klager har vedlagt kopi av e-poster som er ment å dokumentere purringer.

Skattekontoret kan ikke se at det fremgår av noen av e-postene at dette konkrete kravet er krevd innbetalt flere ganger. Det fremgår imidlertid at selskapet har fordringer som ikke er betalt og at skyldneren vil betale deler av kravet. Det fremgår videre at klager godtar utsettelser og delbetalinger og ønsker en nedbetalingsplan. Vi kan ikke se at den vedlagte dokumentasjonen viser at selskapet ikke kunne ha håp om å få dekket hele eller deler av sitt utestående krav. Skattekontoret kan derfor ikke legge til grunn at kravet var endelig tapt på tidspunktet hvor tilleggsoppgaven ble levert.

Skattekontoret legger således til grunn at merverdiavgiftsloven er overtrådt.  Klager hevder imidlertid subsidiært at staten ikke har lidd noe tap i dette tilfellet. 

Klager hevder at den senere konkursen hos debitor viser at staten uansett måtte betale tilbake deler av innbetalt utgående merverdiavgift. Klager hevder at statens tap må være begrenset til rentekostnaden ved at tilgodebeløpet kunne ha blitt utbetalt én eller to terminer for tidlig.

Klager påpeker videre at adgangen til å kreve tilbake merverdiavgift på en tapt fordring ikke er en endelig rettighet og at enhver senere innbetaling på kravet vil medføre plikt for kreditor til å korrigere tapsføringen.

Skattekontoret kan ikke se at staten ikke har eller kunne ha lidd et tap ved at klager leverte en tilleggsoppgave med krav om tilbakebetaling av merverdiavgift på en fordring som ikke var endelig tapt. Vilkårene for å konstatere fordringen som tapt var ikke oppfylt på dette tidspunktet, og det forelå dermed fare for tap for staten. Klager vil etter det opplyste få dekket deler av kravet.

Selv om en virksomhet har plikt til å betale inn igjen merverdiavgift hvis hele eller deler av kravet blir betalt etter at det er konstatert tapt, betyr ikke det at det ikke foreligger fare for tap når en virksomhet uriktig krever merverdiavgift tilbake. En uriktig krevd utbetaling fra staten, vil alltid innebære en plikt til å betale tilbake etter loven. Det foreligger likevel fare for tap idet virksomheten har krevd utbetalt merverdiavgift som den ikke har rett til.

Skattekontoret legger til grunn at loven er overtrådt og at staten kunne lidd et tap i dette tilfellet. Vi antar videre at klager har opptrådt uaktsomt ved leveringen av tilgodeoppgaven. De næringsdrivende plikter å sette seg inn i reglene som gjelder for virksomheten og et brudd på merverdiavgiftsloven som innebærer fare for tap for staten anses i seg selv som uaktsomt.

Skattekontoret anser vilkårene for å ilegge tilleggsavgift for å være til stede.

Etter Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift av 10. januar 2012, er normalsatsen for tilleggsavgift ved uaktsomhet 20 %. Den ilagte satsen på 20 % i denne saken, anses derfor i tråd med retningslinjene.

Klagers kommentarer til innstillingen Innstillingen slik den er utformet ovenfor, ble oversendt klager for gjennomlesning og eventuelle kommentarer. Kommentarer innkom til skattekontoret i brev av 2. september 2013.

I kommentarene fastholder klager at betingelsene for å kunne anse fordringene som endelig tapt var oppfylt på tidspunktet hvor tilleggsoppgaven med krav om å få tilbake kr 316 893 i merverdiavgift, ble sendt inn.

Brevet fra klager var vedlagt de fakturaene til xx som klager hevder at selskapet ikke har fått betalt for og som måtte anses endelig tapt på tidspunktet for innsendelse av tilleggsoppgaven. Klager anfører at det fremgår av fakturaene at forfallsdato for å betale fordringene var mer enn 6 måneder før kravet om å få tilbake merverdiavgiften fra staten ble sendt inn. Klager er av den oppfatning at dette må medføre at vedtaket om etterberegning av merverdiavgift må omgjøres som ugyldig.

Klager presiserer videre at klager godtok selve etterberegningen av merverdiavgift fordi debitor på dette tidspunktet, dvs i mars/april 2013 ga uttrykk for en forventning om en viss dekning av fordringene. Klager legger imidlertid nå til grunn at selskapet mest sannsynlig ikke får dekket noe av kravet og anfører at i den grad selskapets klage på den ilagte tilleggsavgiften stilles dårligere ved at ikke også etterberegningen av merverdiavgift er påklaget, vil selskapet be om at klagen utvides til også å omfatte avgiftsbeløpet. Skattekontorets vurderinger av klagers kommentarer  Etter mval § 21-3 er vilkårene for å ilegge tilleggsavgift at merverdiavgiftsloven er overtrådt, at dette har skjedd forsettelig eller uaktsomt, og at dette har medført at staten har eller kunne ha blitt påført et tap.

I selve klagen hevder klager at merverdiavgiftsloven ikke er overtrådt i dette tilfellet, og at staten heller ikke har lidd et avgiftstap. Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er således ikke tilstede.

I kommentarene til innstillingen fastholdes det at loven ikke er overtrådt i dette tilfellet. De to øvrige vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er ikke ytterligere kommentert. Skattekontoret vil således i relasjon  til klagers kommentarer bare gjøre en nærmere vurdering av om  vilkårene for å anse kundefordringene for tapt etter merverdiavgiftsforskriften § 4-7-1 bokstav b, var oppfylt da selskapet sendte inn tilleggsoppgaven med krav om å få tilbake innberettet merverdiavgift med kr 316 893.

Det fremgår av forskriften at en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall, anses endelig tapt hvis det er sendt 3 purringer med normale purringsintervaller og kreditor ellers har utvist den aktivitet som forholdene tilsier.

Klager har nå vedlagt 25 fakturaer og to kreditnotaer fra selskapet til xx. Det er disse fordringene som etter klagers oppfatning måtte anses tapt på tidspunktet for innsendelse av tilleggsoppgaven.

Alle fakturaene er krav om betaling for utlån av personell til å utføre byggetjenester.

Forøvrig fremgår følgende av fakturaene:

Fakturanr Mva spesifisert Fakturadato Forfallsdato 6600181 33 743 21.03.2012 31.03.2012                Sum  33 743   6600291 20 585 31.03.2012 05.05.2012 6600292 29 225 31.03.2012 05.05.2012 6600296  3 054 31.03.2012 05.05.2012 6600297 12 914 31.03.2012 05.05.2012                 Sum 65 778     7600006    -122 (kreditnota)  11.05.2012 7600007    -155 (kreditnota)  11.05.2012                Sum      -277   6600376  8 421 18.04.2012 23.05.2012 6600377  2 700 18.04.2012 23.05.2012 6600380  4 205 18.04.2012 23.05.2012 6600382  7 250 18.04.2012 23.05.2012 6600383  7 230 18.04.2012 23.05.2012               Sum 29 806    6600460 16 290  03.05.2012 07.06.2012 6600462   2 301 03.05.2012 07.06.2012 6600463 12 644 03.05.2012 07.06.2012 6600464 29 095 03.05.2012 07.06.2012              Sum  60 330   6600538   5 694 18.05.2012 22.06.2012 6600540   4 241 18.05.2012 22.06.2012 6600542 10 941 18.05.2012 22.06.2012 6600543 20 006 18.05.2012 22.06.2012              Sum  40 882   6600624  6 225 04.06.2012 09.07.2012 6600625     660 04.06.2012 09.07.2012 6600626  9 550  04.06.2012 09.07.2012 6600627  4 147 04.06.2012 09.07.2012 6600628 19 786 04.06.2012 09.07.2012               Sum  40 368   6600720  3 705 19.06.2012 24.07.2012 6600719  4 226 19.06.2012 24.07.2012                Sum   7 931           Totalsum 278 561  

Klager sendte 4. mars 2013 inn en tilleggsoppgave med krav om å få tilbake merverdiavgift med kr 316 893. Spørsmålet er om dette er merverdiavgift knyttet til fordringer som måtte anses endelig tapt etter mvaforskriften § 4-7-1 bokstav b.

Forskriften oppstiller som minstekrav for at fordringen kan anses endelig tapt, at kundefordringen ikke er innfridd seks måneder etter forfall og at det er sendt 3 purringer på fordringen med normale purringsintervaller.

Kravet om å få tilbake merverdiavgift var på kr 316 893. Ovennevnte fakturaer viser fordringer på tilsammen kr 278 561. Skattekontoret kan ikke legge til grunn at differansen på kr 38 332 referer seg til kundefordringer som må anses tapt.

Når det gjelder beløpet på tilsammen kr 278 561, er skattekontoret enig med klager i at kravet om å få tilbake denne merverdiavgiften ble fremsatt mer enn seks måneder etter forfall. Vi vet imidlertid ikke om noen av fordringene kan være innfridd. E-postkorrespondansen som var vedlagt klagen, viser at xx stadig betalte deler av det selskapet skyldte klager. Korrespondansen viser også at klager har krav mot xx som ikke er betalt. Størrelsen fremgår imidlertid ikke. Vi vet således ikke om noen av kundefordringene som fremgår av tabellen ovenfor er fordringer som xx i den aktuelle perioden faktisk betalte.

Skattekontoret har heller ikke fått forelagt seg noen purringer på noen av kundefordringene. Forskriften krever at selger skal ha sendt tre purringer på hver kundefordring uten at kravet blir innfridd.

Ettersom skattekontoret ikke har mottatt kopi av purringer på noen av fordringene, må vi legge til grunn at fordringene ikke kunne anses endelig tapt på tidspunktet hvor tilleggsoppgaven ble sendt inn.

Skattekontoret anser således vilkåret om at loven må være brutt, for å være oppfylt i dette tilfellet. Alle vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er dermed til stede.

Skattekontoret vil for øvrig bemerke at vi har vurdert hvorvidt etterberegningen av merverdiavgift var riktig og klagers opprinnelige unnlatelse av å påklage selve etterberegningen, har derfor ikke hatt betydning for vår vurdering av tilleggsavgiften. Vi legger derfor fortsatt til grunn at klagen er begrenset til ileggelsen av tilleggsavgift

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Ileggelsen av tilleggsavgift på 20 % fastholdes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster, Stenhamar og Nordkvist har alle sluttet seg til skattekontorets innstilling

V e d t a k:

Som innstilt.