KMVA 7915

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Etterberegning av fradragsført inngående merverdiavgift da anskaffelser ikke var til bruk i den registrerte bortforpaktervirksomheten. Ilagt tilleggsavgift. Brudd på saksbehandlingsreglene. 

Påklaget beløp inklusive tilleggsavgift utgjør kr 138 764

 Stikkord:  Bortforpakting    Tilleggsavgift

 

Bransje:  Bortforpakting, jordbruk 

 

Mval.:   § 2-3 § 18-1 (1) bokstav b § 21-3 (1)

 

Skatteetaten.no: Registreringsplikt og -rett    Skjønnsfastsettelse og endring    Tilleggsavgift og andre reaksjoner 

 

                  Innstillingsdato: 13. november 2013            

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjersle ved skriftlig votering 11. desember 2013 i sak KMVA 7915 – Klager.

 

Skatt x har gjeve slik

I n n s t i l l i n g:

Klager, org. nr. xxx xxx xxx, vart frivillig registrert i Meirverdiavgiftsregisteret som bortforpaktar av landbrukseigedom frå og med årstermin 2012 (primærnæring). Verksemda er registrert under bransje utleige av eigen eller leigd fast eigedom elles.

Etter kontroll av primærnæringsoppgåva for 2012 fatta skattekontoret vedtak 14.06.2013 om etterrekning av inngåande meirverdiavgift med kr 123 154 og ilegging av tilleggsavgift med kr 24 631. Utgåande meirverdiavgift vart etterrekna med kr 540.

Klage frå Klager er motteke 10.07.2013. Klagefristen er overhalden.

Etter minkingsvedtak datert 17.10.2013 er utgåande avgift minka til kr 0, inngåande avgift minka med kr 30 og pålagt tilleggsavgift for frådragsførte kostnader for perioden 01.01.2012 – 01.05.2012 minka med kr 8 991. 

Omtvista beløp etter minking utgjer:

 

Det er rekna renter i samsvar med skattebetalingslova sine reglar. Ein syner til vedtaket.

Saka er ikkje tatt inn for domstolane eller sendt påtalemakta.

Skattekontoret si innstilling har vorte lagt fram for klagar som har kommentert denne ved brev datert 31.10.2013. Merknadene er innarbeidd i innstillinga.

Kopi av følgjande dokument er vedlagt innstillinga:

Dok.nr.  Dokumentnavn  Dato 1 Varsel om oppgåvekontroll 07.02.2013 2 Tilsvar – brev sak  25.02.2013 3 Purring på avgjersle i saka 08.04.2013 4 Varsel om fastsetjing 10.04.2013 5 Merknader til varsel 01.05.2013 6 Vedtak 14.06.2013 7 Klage  08.07.2013 8 Førebels svar 15.07.2013 10 Brev sak - Avtale om jordleige 01.07.2012 11 Vedtak om minking 17.10.2013 12 Utkast til innstilling oversendt klager 17.10.2013 13 Merknader til vedtaksinnstilling 31.10.2013

Klagen gjeld Klagen gjeld følgjande tilhøve:

1. Etterrekna inngåande meirverdiavgift med kr 123 124 på grunn av at frådragsført avgift ikkje var til bruk i bortforpaktarverksemda, og fordi nokre av dei frådragsførte fakturaene ikkje legitimerte frådragsrett for verksemda.

2. Pålagt tilleggsavgift med 20 % grunna urett frådragsføring av inngåande meirverdiavgift.

3. Brot på målbrukslova § 6 ved at skattekontoret ikkje har svara klagar på nynorsk, brot på forvaltningslova § 11a om sakshandsamingstid og manglande førebels svar, brot på forvaltningslova § 11 om alminnelig rettleiingsplikt.

 

1. Etterrekna inngåande meirverdiavgift 1.1 Faktum i saka Skattekontoret fatta 14.06.2013 vedtak om etterrekning av urett frådragsført inngåande meirverdiavgift, hovudsakleg på grunn av at kostnadane ikkje var til bruk i bortforpaktarverksemda. Inngåande avgift knytt til to fakturaer vart ført tilbake på grunn av at dei ikkje var stila til innehavar av verksemda.

1.2 Skattekontoret sitt vedtak og grunngjeving Sitat frå skattekontoret sitt vedtak:  ”Begrunnelse for vedtaket

Fakta Klager er frivillig registrert i Merverdiavgiftsregisteret med virksomhet innen bortforpaktning av landbrukseiendom. Klager er registrert basert på en leieavtale vedrørende 9 Da dyrket mark med gnr, x, bnr x i A. Virksomheten har for terminen totalt krevd kr 124 877 i fradrag for inngående merverdiavgift.

Aktuelle regler Etter merverdiavgiftsloven § 2-1 første ledd skal næringsdrivende og offentlig virksomhet registreres i Merverdiavgiftsregisteret når omsetning og uttak som er omfattet av loven til sammen har oversteget 50 000 kroner i en periode på tolv måneder. For veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner er beløpsgrensen 140 000 kroner.

Etter merverdiavgiftsloven § 3-11 første ledd er omsetning og utleie av fast eiendom og rettighet til fasteiendom unntatt fra loven. Unntaket omfatter også omsetning av varer og tjenester som leveres som ledd i utleien

Etter merverdiavgiftsloven § 2-3 annet ledd kan bortforpaktere av landbrukseiendom på minst fem dekar og utleiere av jordbruksarealer uten bygning, frivillig registreres.

Etter forskrift til merverdiavgiftsloven § 2-3-3 vil den frivillige registreringen omfatte all landbrukseiendom som forpaktes bort og all jordbruksareal som leies ut.

Etter merverdiavgiftsloven § 8-1 har et registrert avgiftssubjekt rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten.

Etter merverdiavgiftsloven § 15-10 første ledd må inngående merverdiavgift dokumenteres med bilag for å være fradragsberettiget.

Bilagene må oppfylle kravene i bokføringsloven § 10 og bokføringsforskriften kapittel 5.

Skattekontorets vurderinger

Inngående avgift - Ikke til bruk i avgiftspliktig virksomhet Skattekontoret har i sitt varsel av 10.04.2013 varslet etterberegning av inngående avgift basert på at anskaffelsene ikke var vurdert til bruk i avgiftspliktig virksomhet.

I følge tilsendte registrerings søknad er virksomheten utelukkende registrert for bortforpaktning av landbrukseiendom. I følge merverdiavgiftshåndboken 8. utgave side 112 kan virksomheten frivilligregistreres selv om omsetning og uttak ikke overstiger beløpsgrensen på kr 50 000 kroner i § 2-1 førsteledd. I følge håndboken side 113 vil driftsbygning som leies ut om ledd i bortforpaktning av landbrukseiendom omfattes av bortforpaktedes frivillige registrering. Videre vil utleie av bygninger til boligformål ikke omfattes av ordningen.

Det fremgår av merverdiavgiftshåndboken 8. utgave side 113 at utleie av driftsløsøre ikke vil være omfattet av bestemmelsen i § 2-3 annet ledd. Slik utleie vil anses som ordinær avgiftspliktig omsetning etter merverdiavgiftsloven § 3-1 første ledd.

Skattekontoret viser til at virksomheten ikke er ordinært registrert i Merverdiavgiftsregisteret, men er frivillig registrert som bortforpakter av landbrukseiendom. Som det det fremgår av forskrift til merverdiavgiftsloven vil registreringen utelukkende omfatte landbrukseiendommen/jordbruksareal som leies ut.

Virksomheten har vist til korrespondanse med Skatt X vedrørende ligningen for 2010. Virksomheten har redegjort for at den også har som mål å drive med skogdrift og tilrettelegging for kraftproduksjon i fremtiden, men det er per dags dato ingen omsetning tilknyttet dette. I tillegg driver virksomheten utleie av privat bolig. Ligningsmyndighetene la til grunn virksomhetens redegjørelse om at de samlet sett drev næringsvirksomhet. Virksomheten viser videre til at registreringen i merverdiavgiftsmanntallet var ment å omfatte hele virksomheten, ikke bare den del som gjaldt det utleide landbruksareal. Avgiftspliktige har oppfattet brevet fra skatteetaten om at de drev næringsvirksomhet, betydde at de måtte søke om å bli registrert i Merverdiavgiftsregisteret.

I henhold til mottatt dokumentasjon har virksomheten fradragsført inngående avgift relatert til driftsmidler. Dette innbefatter kjøp av traktor, gravemaskin og andre redskaper, samt driftskostnader til dette.

Avgiftspliktige har opplyst at drift og anskaffelse av driftsmidler er til bruk i virksomhetens samlede næringer som følger:

-Utleie av jordareal med årlig omsetning kr 2 700 -Privat boligutleie -Tilrettelegging av jordareal som ikke er utleid, med ønske om fremtidige utleie. -Tilrettelegging for fremtidig skogdrift, p.t. ingen omsetning. -Tilrettelegging for fremtidig kraftproduksjon, p.t. ingen omsetning.

Videre viser regnskapet inntekter innen følgende aktiviteter: -Utleie av driftsmidler -Salg av driftmidler

Skattekontoret vil opplyse som det fremgår av merverdiavgiftshåndboken 8. utgave side 70, at en næringsvurdering som regel måtte vurdere hver næring for seg.

Spørsmål om driftsmidlene er til bruk i bortforpaktervirksomheten Den avgiftspliktige har opplyst om at de bruker driftsmidler til blant annet vedlikehold av den utleide eiendommen. Driftsmidler betraktes ikke som en del av landbrukseiendommen som er leid ut. Det er heller ikke nevnt noe om driftsmidler i den vedlagt leieavtalen. Dersom virksomheten i realiteten også hadde drevet med næringsvirksomhet innen utleie av driftsmidler, måtte den næringsdrivende søkt omordinær registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Dette ville forutsatt en omsetning på over kr 50 000 kr i løpet av en 12 måneders periode. I tillegg skal det drives næringsvirksomhet. Det vil si at virksomheten må være av et visst omfang, være egnet til å gi økonomisk overskudd i overskuelig framtid og drives for eierens egen regning og risiko. Skattekontoret finner at salg av driftsmidler som ikke er anskaffet til driften og som ikke har vært i bruk i utleie, ikke inngår i denne vurderingen.

Virksomheten hevder i sitt tilsvar at anskaffelser som gjelder driftsmidler er til bruk i avgiftspliktigvirksomhet, da anskaffelsene benyttes til vedlikehold av den bortforpaktede eiendommen. Den avgiftspliktige stiller spørsmål ved at det vil være fradragsrett dersom man leier inn en entreprenør til å vedlikeholde den bortforpaktede eiendommen, men ikke om man vedlikeholder den selv med egne maskiner.

Dersom maskinene var til bruk som ledd i driften av den bortforpaktede eiendommen, måtte det vært inngått en avtale med leietaker som regulerer dette. Dette ville vært en virksomhet som ville krevd en ordinær registrering innen driftsmiddelutleie. Som det går frem av tilsvaret foreligger det ikke en slik avtale og virksomheten har opplyst at de ikke har hatt til hensikt å drive med driftsmiddelutleie.

Som det fremgår av forskriften til merverdiavgiftsloven vil registreringen omfatte det utleide jordbruksareal. Arealet er leid ut for kr 2 700 i året. Selv om den vedlagte leieavtalen ikke regulerer hvem som ivaretar vedlikeholdet av jordbruksarealet, legger skattekontoret til grunn at det er leietakeren som ivaretar marken og også håndterer driften av den.

Som det fremgår av korrespondanse med Skatt X vedrørende ligningen for 2010, er jordarealet leid vekk for å ivareta konsesjonskravet om driveplikt.Virksomheten var da enig i at inntektene fra jordutleie ikke var tilstrekkelig til at virksomheten var egnet til å gå med overskudd.

Skattekontoret legger derfor til grunn at driftsmidlene ikke benyttes til bruk i bortforpaktervirksomheten og at registreringen ikke gir rett på fradrag for disse anskaffelsene.

Spørsmål om driftsmidlene er til bruk i virksomhet innen privat boligutleie Utleie av bolig til boligformål vil være unntatt fra merverdiavgiftsloven jfr. merverdiavgiftsloven § 3-11første ledd. Det vil følgelig ikke være fradrag for inngående avgift relatert til anskaffelser til denne virksomheten.

Spørsmål om driftsmidlene er til bruk til eiendom som ikke er utleid Virksomheten har opplyst at de benytter driftsmidlene til vedlikehold/tilrettelegging av jordbruksareal som ikke er utleid. Eiendom som ikke er leid ut vil ikke omfattes av bestemmelsen som fremgår av merverdiavgiftsloven § 2-3 annet ledd og forskriftens § 2-3-3. Det vil følgelig ikke være fradrag for inngående avgift relatert til anskaffelser til bruk til jordarealer som ikke er utleid.

Spørsmål om driftsmidlene er til bruk i utleievirksomhet Regnskapsmaterialet reflekterer omsetning knyttet til utleie av driftsmidlene. Virksomheten har forklart at driftsmidlene ikke var ment til bruk i utleievirksomhet, men til eget bruk. Det vises til at maskinene har vært utleid til slekt og kolleger i 2012, men at det ikke planlegges utleie av driftsmidlene i 2013. Utleie avdriftsmidler er heller ikke en aktivitet virksomheten søker å drive. Utleien har derfor ikke vært drevet i næring. Beløpsgrensen på kr 50 000 er dessuten ikke passert.

Skattekontoret legger til grunn at vilkåret for ordinær registrering med registreringspliktig virksomhet innen utleie av driftsmidler ikke er til stede. Følgelig vil det ikke være fradragsrett for anskaffelser til denne aktiviteten.

Spørsmål om driftsmidlene er til bruk i skogdrift Virksomheten har opplyst om at driftsmidlene benyttes til skogdrift. Virksomhet innen skogdrift krever en ordinær registrering. Det fordrer at omsetningen er passert kr 50 000 og drives i næring. Virksomheten har ingen omsetning knyttet til denne aktiviteten i dag. Skattekontoret legger til grunn at vilkåret for ordinær registrering med registreringspliktig virksomhet innen skogdrift ikke er til stede, og det vil følgelig ikke være fradragsrett for anskaffelser til denne aktiviteten.

Spørsmål om driftsmidlene er til bruk i kraftproduksjon Virksomheten har opplyst om at driftsmidlene benyttes til igangsettelse av kraftproduksjon på eiendommen. Virksomhet innen kraftproduksjon krever en ordinær registrering. Det fordrer at omsetningen er passert kr 50 000 og drives i næring. Virksomheten har ingen omsetning knyttet til denne næringen i dag.

Skattekontoret legger til grunn at vilkåret for ordinær registrering med registreringspliktig virksomhet innen kraftproduksjon ikke er til stede. Følgelig vil det ikke være fradragsrett for anskaffelser til denne virksomheten.

Spørsmål om driftsmidler benyttes i salgsvirksomhet Virksomheten har også solgt driftsmidler i perioden. Dette må anses som enkeltstående transaksjoner i forbindelse med utskiftning av eksisterende maskiner. Skattekontoret legger til grunn at maskinene ikke har vært benyttet i avgiftspliktig næringsvirksomhet og at det derfor ikke er gitt fradrag ved anskaffelse av disse.

Skattekontoret legger derfor til grunn av vilkåret for ordinær registrering med registreringspliktig virksomhet innen salg av driftsmidler ikke er til stede. Følgelig vil det ikke være fradragsrett for anskaffelser til denne virksomheten.

Konklusjon vedrørende fradragsført inngående avgift - Ikke til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Med unntak av jordutleien, har skattekontoret lagt til grunn at virksomheten ikke har virksomhet som gir grunnlag for registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Vilkåret for ordinær registrering er ikke oppfylt.

Virksomhetens fradragsrett gjelder derfor utelukkende anskaffelser som er til bruk til den bortforpaktede landbrukseiendommen.

Skattekontoret har lagt til grunn at anskaffelse og drift av driftsmidler ikke kan sees i sammenheng med virksomhetens utleie av landjord og fradragsretten for disse anskaffelsene er dermed avskåret.

Skattekontoret har lagt til grunn at samtlige bilag med unntak av bilag 18, 6, 14 og 39 gjelder anskaffelser som ikke er relatert til den utleide eiendommen. Som redegjort for over vil dette ikke inngå i den registrerte bortforpaktervirksomheten. Inngående avgift for overnevnte bilag utgjør til sammen kr 1 723.

Skattekontoret har derfor vedtatt å etterberegne kr 123 154 (124 877 – 1 723) i avgift som gjelder fradragsførte bilag ikke til bruk i den registrerte virksomheten.

(...)

Skattekontoret viser til fradragsførte bilag 14 og bilag 39. Bilag 14 har oppført to fakturamottakere som er påført med penn i etterkant av utfaktureringen. Utsteder av bilaget har påført et organisasjonsnummer med penn på bilaget i etterkant og bokstavene MVA er ikke påført. Det fremgår også at betaling skal gå til B og det samsvarer ikke med fakturautsteder som er oppgitt å være C. Skattekontoret legger derfor til grunn at bilaget ikke oppfyller kravene som beskrevet i bokføringsforskriften.

Den avgiftspliktige hevder at ny dokumentasjon vil innhentes som tilfredsstiller kravet til dokumentasjon.Skattekontoret har imidlertid etter mottaket av tilsvar lagt til grunn virksomhetens totale virksomhet, og finner at det er usikkerhet om anskaffelsen er til bruk i registreringspliktig virksomhet. Bilaget gjelder rydding av skog i stølsveg/tveismedal. Dersom anskaffelsen vedrører areal som er utleid som ledd i bortforpaktningen av jordbruksareal, vil det være fradrag for inngående avgift. Motsetningsvis vil det ikke være fradrag for inngående avgift.

Bilag 39 er utstedt til D. Klager har kun rett på fradrag på bilag som er utstedt til Klager.

Den avgiftspliktige viser til at D er barnebarn til innehaver og at det bør tilsi at kravet om fakturamottaker er tilstrekkelig ivaretatt.

Skattekontoret er uenig i dette. Dersom Klager er kjøper må virksomhetens / innehaversnavn påføres bilaget. Å fravike kravet om korrekt fakturamottaker vil kunne åpne opp for dobbelfradragsføring og fradragsføring av anskaffelser som gjelder privat bruk. Videre gjelder anskaffelsen kjøp av masser og transport til bruk på vei på eiendommen. Skattekontoret mener at det er usikkerhet om anskaffelsen er til bruk til den bortforpaktede landbrukseiendommen, eller til virksomhetens øvrige aktiviteter som p.t. ikke gir grunnlag for registrering i Merverdiavgiftsregisteret.

Dersom korrekt salgsdokumentasjon blir utstedt, vil det være fradragsrett om anskaffelsen er til bruk i det utleide landbruksarealet. Motsetningsvis vil det ikke være fradrag om det ikke er det.

Inngående avgift relatert til bilag 39 og 14 utgjør til sammen kr 867.

Skattekontoret legger til grunn at virksomhetens fradragsrett er avgrenset til bilag 18 og 6. Fradragsberettiget inngående avgift utgjør derfor kr 856.

Skattekontoret har følgelig vedtatt å etterberegne kr 867 i avgift som følge av manglende oppfyllelse avdokumentasjonskrav."

1.3 Merknader frå klagar Klagar opplyser at ho ved fleire høve har peika på at det ligg føre misstydingar frå hennar side når det gjeld registermelding/blankett for enkeltpersonføretak. Ho visar til at ho melde inn: "Jordbruk, bortleige av eigedom". Klagar opplyser at ho vurderer jordbruk som å vere arbeid med å stella, opparbeida og vedlikehalda alt areal på bruket. Å leiga ut ein part er ifølgje klagar det same. Ho ser på småbruket som ei eining. Det er ikkje naturleg å "partera" eit så lite bruk i fleire einingar. Klagar meiner at Skatt X har "hengt seg bort" i delen "bortleige av eigedom".

Klagar meiner det er grunn til å stilla spørsmål ved skattekontoret si vurdering av kva som er omfatta av bortleige av eigedom. Ho viser til Meirverdiavgiftshandboka, 8. utg., 2012, side 112 som innleier med å forklare at føremålet med frivillig registrering av bortforpakta landbrukseigedom er å sikre retten til frådrag for inngåande meirverdiavgift i det tidsrom eigedommen er bortforpakta eller utleigd, slik at ein unngår kumulative avgiftseffektar på forpaktaren si hand i form av auka forpaktingsavgift eller auka leigevederlag.

Klagar meiner skattekontoret si vurdering er i strid med det som er skrive i meirverdiavgiftshandboka og at avgjersla fører til avgiftseffektar.

Klagar er einig med skattekontoret i at leigeavtalen ikkje regulerer vedlikehaldet av eigedomen. Ho opplyser at leigetakar har hatt drifta av arealet, medan eigar har hatt vedlikehald av vegar, grøfter m.m. Klagar hevder at skattekontoret bør vita at ein blant paktaravtaler vil finna alle variantar i høve til korleis partane fordeler vedlikehaldskostnader i leigeperioden. Ho hevdar at det ikkje ligg føre krav til avtalane korkje i Liknings ABC eller i Meirverdiavgiftshandboka. Klagar meiner difor at vedlikehaldskostnadane må vera likestilt i høve til retten til frådrag for inngåande meirverdiavgift.

Når det gjeld skattekontoret si vurdering av frådragsrett knytt til andre delar av drifta syner klagar til at desse delane av drifta står på vent på grunn av offentleg sakshandsaming.

Klagar hevdar at vedlegg 39, faktura stila til D, gjeld vedlikehald av veg og mur på den utleigde eigedomen. Klagar hevdar at D nesten er som tilsett i verksemda å rekna. Ho meiner at skattekontoret bør vakta seg for å kome med utgreiingar om dobbeltbokføring før det er undersøkt om D driv eiga verksemd.

Klagar viser og til at ho har rekna utgåande meirverdiavgift ved innbyte/sal av maskiner samtidig som ho har hatt kostnadar med å setta i stand maskiner som vart levert i innbyte/selde.  Ho meiner at etterrekna av inngåande avgift skal reduserast med innmeld utgåande avgift.

Klagar sine merknader til innstillinga Klagar hevdar at skattekontoret si vurdering om at sal av driftslausøyre ikkje utløyser registreringsplikt kan vere feil. Ho viser til at traktoren som vart selt i 2012 vart kjøpt av dåverande eigar i 1996, og han var avgiftspliktig. Klagar overtok verksemda i 2004, og overtok reiskap i saman med den faste eigedomen. Skattekontoret sin konklusjon, at ein har selt driftslausøyre som det ikkje har vore gitt frådrag for inngåande avgift for, er såleis ikkje rett.

Skattekontoret har avvist at reiskapen/driftsmidla vart skaffa til vedlikehald av eigedomen og har lagt til grunn at hovedmålet var utleige. Fakta er at det i 2013 ikkje har funne stad noko utleige. I 2012 fann det stad litt utleige, men like mykje arbeid på eigen eigedom. Klagar stiller spørsmål ved om skattekontoret forventar at ein skal få leiga ut jord utan at ein held i stand tilkomst til areala. Ho meiner skattekontoret legg for mykje vekt på rekneskapsvedlegga og meiner dette vitnar om lite praktisk innsikt. Kostnader til vedlikehald av veg ved bruk av traktor og gravemaskin vil vere drivstoff, smørjemidlar og eventuelt litt deler. Resten er maskinføraren sin arbeidsinnsats.

Klagar opplyser at ho tidlegare har gjort greie for målet med verksemda, at ein skal vedlikehalda jorda, leggje til rette for utleige av resten av jorda, at ein håpar på å få gjera seg nytte av den skogen bruket har og eventuelt utvikla dei moglegheitene ein har for å produsera kraft. Hausten 2007 leverte ho saman med naboane inn søknad om konsesjon, og det vart då sagt at sakshandsamingstida var om lag eit år. På føresommaren i 2012 vart ein så lova at søknaden skulle vera ferdig handsama. Til i dag har  det offentlege framleis ikkje kunna halda nokon lovnad. Bygginga av skogsveg stoppar og opp på grunn av dette. Ein kan ikkje sei at staten er nokon enkel part i saker som har med å nytta dei ressursane ein har i distriktet, og som kan gjera sitt til at nye generasjoner vil halda fram.

1.4 Skattekontoret si vurdering av klagen Klagar meiner det er grunn til å stilla spørsmål ved Skatt X si vurdering av kva som er omfatta av bortleige av eigedom. Ho forventar at skattekontoret tek vedtaket opp til ny vurdering. Ut frå desse kommentarane legg skattekontoret til grunn at heile etterrekninga av inngåande avgift på kr 123 124 er omfatta av klagen.

I klagesaka må det først vurderast kva klagar si avgiftspliktige verksemd omfattar, deretter om dei ulike kjøpa er til bruk i denne verksemda.

Klagar har i Samordna registermelding av 07.05.2012 kryssa av for at ho søkjer om frivillig registrering som bortforpaktar. I brev av 21.06.2012 skreiv skattekontoret til henne og bad ho leggje fram leigekontrakt på utleige av jord/driftsbygning. Ho blei og beden om å opplyse kor mange dekar jord som skulle leigast ut. Klagar la i brev av 01.07.2012 fram avtale om jordleige kor det gjekk fram at utleigd areal var 9 dekar og jordleiga var 300 kroner per dekar. Leigeavtalen gjaldt for perioden 01.01.2005 – 31.12.2014. I brev av 19.07.2012 stadfesta skattekontoret at verksemda var registrert i Meirverdiavgiftsregisteret. Det gjekk fram i stadfestingsbrevet at verksemda var frivillig registrert frå 01.01.2012 og at næringa var "utleie av egen eller leid fast eiendom ellers".

Skattekontoret legg til grunn at det følgjer av avkryssinga i Samordna registermelding samanhalde med korrespondansen i saka og stadfestingsbrevet av 19.07.2013, at verksemda er registrert for bortforpakting av landbrukseigedom, jf. mval. § 2-3 (2).

Det er også eit spørsmål i saka om klagar oppfylte krava for alminneleg registrering i Meirverdiavgiftsregisteret. Klagar sitt rekneskap syner at ho hadde hatt ein omsetnad på meir enn kr 50 000 kroner i 2012. Etter mval. § 2-1(1) oppstår registreringsplikt i Meirverdiavgiftsregisteret dersom ein næringsdrivande har hatt omsetnad eller uttak som er omfatta av lova på meir enn kr 50 000 i ein periode på tolv månader.

Det må takast stilling til om omsetnaden som er bokført medfører registreringsplikt etter mval. § 2-1 (1).

Rekneskapet viser blant anna at verksemda har hatt kr 24 000 i omsetnad ved utleige av hus. Utleige av fast eigedom er med heimel i mval. § 3-11 unntatt frå meirverdiavgiftslova. Denne omsetnaden fører såleis ikkje til registreringsplikt etter mval. § 2-1 (1).

Verksemda har og bokført omsetnad på til saman kr 26 024 (eks. mva.) i samband med utleige av maskiner. Denne omsetnaden er under omsetningsgrensa på kr 50 000 i mval. § 2-1 (1) og gjev i seg sjølv ikkje rett til registrering i Meirverdiavgiftsregisteret.

Rekneskapet viser også at klagar har seld maskiner/driftsmidlar for til saman kr 205 000 (eks. mva.) i 2012. Dette gjeld utskifting og sal av maskiner som har vore innkjøpt tidlegare og som ikkje har gjeve frådragsrett for inngåande meirverdiavgift på grunn av at verksemda ikkje har vore registrert i Meirverdiavgiftsregisteret. Spørsmålet er om denne realiseringa saman med utleige av maskiner er å rekna som "næringsverksemd" etter mval. § 2-1 og som medfører plikt til registrering i Meirverdiavgiftsregisteret.

For at det skal føreligga "næringsverksemd" må aktiviteten vera av eit visst omfang og varigheit, vera eigna til å gje økonomisk overskot i overskodeleg framtid og vera driven for eigarens rekning og risiko.

Klagar har opplyst at ho har leigt ut maskiner til vener og slekt. Omfanget av aktiviteten er såleis avgrensa i høve til det som ein normalt vil rekna å vera næringsverksemd der ein leiger ut maskiner til ein uavgrensa krets av kundar. Dette er og spegla i omsetninga frå utleigeaktiviteten, kr 26 024 for år 2012. Ein har ikkje hatt opplysningar om nedskrivingar mv. av maskinene, men ser frå rekneskapen at dei vart selde for kr 205 000 eks. mva. Dette syner at omsetnaden frå utleiga i høve til salsverdien av maskinene var svært låg, noko som i seg sjølv kan tyde på at utleigeverksemda ikkje ville gje økonomisk overskot. Sjølv om ein ser utleigeverksemda saman med sal av maskinene, meiner skattekontoret at dette er enkeltståande sal som verken isolert sett eller saman med maskinutleiga oppfyller krava om varigheit og omfang som vert stilt i ei næringsvurdering. Ein syner også til at klager har opplyst at ho ikkje planlegg utleige av maskiner i 2013. Salet av maskiner/driftsmidlar for kr 205 000 saman med utleige av maskiner medfører etter skattekontoret si vurdering difor ikkje plikt til registrering etter mval. § 2-1(1). Skattekontoret legg etter dette til grunn at klagar berre er registreringspliktig i Meirverdiavgiftsregisteret som bortforpaktar av landbrukseigedom etter mval. § 2-3 (2).

Innhaldet i klagen tyder på at klagar meiner at alt areal på den bortforpakta eigedomen er omfatta av den frivillige registreringa. Det må derfor takast stilling til om heile eller berre delar av eigedomen sitt areal er omfatta av den frivillige registreringa som bortforpaktar av landbrukseigedom.

Det følgjer av mval. § 2-3 (2) og forskrift til meirverdiavgiftslova § 2-3-3 at den frivillige registreringa omfattar all landbrukseigedom som vert bortforpakta og alt jordbruksareal som vert leigd ut. Leigeavtalen mellom partane vil derfor avgjere kor mykje av klagar sin eigedom som er omfatta av registreringa.

Klagar har i samband med registreringa lagt fram avtale om jordleige. Her går det fram at klagar leiger ut 9 dekar dyrka mark på gnr. x, bnr. x. Det går fram av avtalen at den dyrka marka ligg på nedsida av riksvegen og er avgrensa av nabogrensa i nord og utmark i sør.

Skattekontoret legg i samsvar med avtalen om jordleige til grunn at den avgiftspliktige verksemda gjeld utleige av den dyrka marka på 9 dekar, og at det berre er kjøp av varer og tenester som kan knytast til utleige av dette jordarealet som gjev rett til frådrag etter mval. § 8-1.

I samsvar med vedtaket av 14.06.2013 legg skattekontoret til grunn at kjøp som kan knytast til utleige av bustadhus, tilrettelegging av jordareal som ikkje er leigd ut, tilrettelegging av framtidig skogsdrift, tilrettelegging av kraftproduksjon og utleige av driftsmiddel, ikkje har samanheng med aktiviteten knytt til bortforpakting av jorda. Det er såleis ikkje frådragsrett for inngåande avgift på kjøpa som berre har vore til bruk innanfor ovannemnde aktivitetsområde, jf. mval. § 8-1.

Dersom kjøpa er til bruk både i bortforpaktarverksemda og til aktivitetar som ikkje er avgiftspliktige, følgjer det av mval. § 8-2 (1) at det er rett til frådrag for inngåande meirverdiavgift berre for den del av varene og tenestene som er til bruk i bortforpaktarverksemda.

Klagar hevdar at dei innkjøpte driftsmidla er til bruk for å vedlikehalde eigedomen. Klagar opplyser at sjølv om det ikkje går fram av leigeavtalen er det ho som har vedlikehaldet av vegar, grøfter m.m., medan leigetakaren varetek den utleigde jorda og har drifta av dette arealet. Klagar hevdar at det ikkje fins krav til korleis avtalane skal utformast og at vedlikehaldskostnadane må vere likestilt i høve til retten til frådrag.

Skattekontoret må vurdere om klagar har eit vedlikehaldsansvar knytt til den bortleigde jorda. Dersom det ikkje kan leggjast til grunn at ho har eit ansvar for vedlikehald kan det ikkje leggjast til grunn at driftsmidla har tilknyting til bortforpaktarverksemda.

Skattekontoret er einig i at det ikkje går fram av avtalen kven som har ansvar for vedlikehald av den bortleigde jorda. Skattekontoret vil likevel presisere at ikkje alt areal på gnr. X, bnr. X er utleigd. Det jordarealet som er leigt ut er i avtalen omtala som "dyrka mark" og er nærmare avgrensa i leigeavtalen. På gnr. X, bnr. X er det f eks også utmark, utleigebustad og driftsbygning. 

Skattekontoret meiner det kan stillast spørsmål ved om det er sannsynleg at klagar har eit vedlikehaldsansvar knytt til den bortforpakta jorda, jf. manglande avtaleregulering. Det kan også stillast spørsmål til om veg og grøft er omfatta av leigeavtalen, jf. at det er "dyrka mark" som er nemnd i avtalen. Skattekontoret legg til grunn at vedlikehald av veg fram til utleigebustad på gnr. X, bnr. X ikkje kan sjåast på som omfatta av den bortpakta jorda.

Vurderingstemaet i forhold til frådragsretten er om driftsmidla er til bruk i bortforpaktarverksemda. Det mest sannsynlege resultat må leggjast til grunn. Ved vurderinga må det i tillegg til avtalen om jordleige også sjåast på kva driftsmidla reint faktisk er brukt til, jf. at frådragsretten skal vurderast ut frå tilhøva på anskaffingstidspunktet for driftsmidla. For å finna ut kva driftsmidla reint faktisk er brukt til må ein byggja på opplysningane i rekneskapen.

Ifylgje rekneskapen utgjer omsetnaden frå jordutleiga kr 2 700 (eks mva), medan omsetninga frå utleige av maskiner utgjer kr 26 024 (eks mva).

I rekneskapen (kontospesifikasjonen) er det berre ein konto som knyter seg til vedlikehald av jord, vegar. Her der det ført to fakturaer på til saman kr 3 468 (eks mva). Den eine fakturaen gjeld vedlikehald av stølsveg i E. Stølsvegen er ikkje ein del av den bortpakta jorda.

Den andre fakturaen er på kr 3 000 (eks mva) og er stila til D. D er soneson av klagar og bur på gnr. X, bnr. X. Klagar opplyser at fakturaen gjeld steinmassar og transport som er brukt til vedlikehald av veg og mur på den bortleigde eigedomen. Skattekontoret er som nemnd i tvil om vegane på eigedomen er omfatta av det jordarealet som er leigd ut, jf. at leigeavtalen gjeld "dyrka mark". 

Skattekontoret syner vidare til at klagar har opplyst at dei omtvista driftsmidla også er nytta til tilrettelegging av framtidig skogsdrift, til tilrettelegging for framtidig kraftproduksjon på eigedomen, til tilrettelegging av jordareal som ikkje er utleigd og til privat bustadutleige.

Driftsmidla er såleis nytta i dei delane av klagar si verksemd som ikkje er omfatta av den frivillige registreringa, men til dei delane av verksemda som ikkje gjev rett til registrering med tilhøyrande frådragsrett for inngåande meirverdiavgift.

Etter dette legg skattekontoret til grunn at klagar i praksis har hatt svært få kostnader knytt til vedlikehald av den bortforpakta jorda i 2012, og finn det ikkje sannsynleggjort at innkjøp av gravemaskin og traktor m.m. er til bruk i bortforpaktarverksemda. Ved denne vurderinga er det lagt vekt på at det ikkje går fram av leigeavtalen at klagar har ansvar for vedlikehald knytt til det bortleigde arealet, at det fram står som tvilsamt om vegar og grøfter er omfatta av det bortleigde arealet og at driftsmidla i stor grad har vore nytta i verksemd som ikkje er omfatta av registreringa. Skattekontoret fastheld såleis at det ikkje er frådragsrett for inngåande avgift knytt til kjøp av driftsmidlar, jf. mval. § 8-1 og 8-2. Når det gjeld etterrekning av vedlegg 39 som var stila til D fastheld skattekontoret at det ikkje ligg føre frådragsrett for inngåande meirverdiavgift på denne fakturaen i 2012, sjølv om fakturaen er kreditert i 2013 og det er utstedt ny faktura til klagar. Det følgjer av mval. § 15-9 jf. bokføringsforskrifta § 5-2-8 og § 5-5 siste ledd at frådragsretten først kan gjerast gjeldande frå den termin kor ny og korrekt faktura er utstedt. Skattekontoret vil og nemna at det er eit spørsmål om gjeldande faktura er til bruk i bortforpaktarverksemda, jf. ovannemnde drøfting.

Når det gjeld klagar sin påstand om at vedtaket fører med seg kumulative avgiftseffektar og at dette er i strid med hensikta bak regelen om frivillig registrering av bortpaktarar av landbrukseigedom, så er ikkje skattekontoret einig i dette. Skattekontoret har lagt til grunn at klagar har frådragsført inngåande avgift som ikkje har tilknyting til bortforpaktarverksemda.

Klagar viser og til at ho har rekna utgåande meirverdiavgift ved innbyte av sal av maskiner samtidig som ho har hatt kostnadar for å setta i stand maskiner som vart levert i innbyte/selde.  Ho meiner at etterrekna inngåande avgift skal reduserast med innmeld utgåande avgift.

Skattekontoret vil nemne at retten til frådrag for inngåande meirverdiavgift følgjer av reglane i kap. 8 i meirverdiavgiftslova. Det er ikkje heimel i dette regelverket til å gje auka frådragsrett på grunn av at det er gjort feil i samband med utgåande meirverdiavgift. Skattekontoret legg til grunn at etterrekna inngåande avgift ikkje skal reduserast med urettmessig innmeld utgåande avgift. Ein viser her til mval. § 11-4 (1) om at beløp urett oppgjeve som meirverdiavgift skal innbetalast til staten.

Angåande klagar sine merknader til klagen Klagar hevdar at skattekontoret sin konklusjon, at ho har selt driftslausøyre som det ikkje har vore gitt frådrag for, er feil.  Ho viser til at traktoren som vart selt i 2012 vart kjøpt av dåverande eigar i 1996, og han var avgiftspliktig.

Skattekontoret vil nemne at det går fram av tinglyste heimeloverdragingar at klagar tok over gnr. X, bnr. X frå sonen F i 2004. Klagar registrerte seg ikkje i Meirverdiavgiftsregisteret ved dette høvet. I 2004 inngjekk ho avtale om å pakta bort deler av eigedomen, og dette vart gjort for å ivareta konsesjonskrava om driveplikt. Skattekontoret legg til grunn at klagar ved overtakinga av eigendomen ikkje dreiv den tidlegare avgiftspliktige verksemda vidare, og at vilkåra for avgiftsfri overdaging av verksemda ikkje var til stades, jf. dågjeldande mval. § 16, fyrste ledd nr. 6. Ved overdraginga av verksemda til klagar i 2004 skulle det såleis vore rekna meirverdiavgift ved salet av driftslausøyre, og klagar hadde ikkje frådragsrett for inngåande meirverdiavgift avdi ho ikkje var registrert i Meirverdiavgiftsregisteret.  Det er derfor riktig som skattekontoret hevdar at traktoren som klagar selte i 2012 ikkje hadde gitt henne frådragsrett for inngåande meirverdiavgift. Skattekontoret vil og nemne at klagar fastheld at ho ikkje har dreve utleige av driftslausøyre i næring, jf. at ho i merknadane har opplyst at ho ikkje har leigd ut driftslausøyre i 2013. Skattekontoret meiner derfor at konklusjonen om at realiseringa av driftsmiddel saman med utleige av maskiner ikkje er å rekne som "næringsverksemd" etter mval. § 2-1,  er riktig.

Klagar fastheld at traktor og gravemaskin er kjøpt inn for å vedlikehalde eigedomen, og visar bl.a. til at ein ikkje kan forventa å få leigd ut jord utan at ein held i stand tilkomst til arealet.

Skattekontoret vil kort nemne at det berre er ein del av eigedomen som er pakta bort. Det er ikkje avtaleregulert at klagar har eit vedlikehaldsansvar knytt til den bortpakta jorda, og skattekontoret finn det ikkje sannsynleggjort at gravemaskin og traktor er innkjøpt til bruk i bortpaktar verksemda. Ved vurderinga er det og lagt vekt på at klagar har aktivitetar knytt til å leggja til rette for framtidige verksemder som utleige av resten av jorda og til skogsveg m.m.

2. Tilleggsavgift 2.1 Faktum i saka Ein syner til punkt 1.1 og punkt 1.2 ovanfor.

2.2 Skattekontoret sitt vedtak og grunngjeving Sitat frå skattekontoret sitt vedtak:

"Ileggelse av tilleggsavgift Virksomheten hevder at det ikke bør ilegges tilleggsavgift for forholdende som gjelder manglende oppfyllelse av dokumentasjonskrav og manglende innberetning av utgående avgift. Dette blir begrunnet med at beløpene er små. I følge skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 3.9 skal det normalt ikke ilegges tilleggsavgift ved en fastsettelse der tilleggsavgift for det aktuelle forholdetvil utgjøre mindre enn kr 1 000. Skattekontoret vil derfor ikke ilegge tilleggsavgift for de mindre forholdene som er avdekket.

Skattekontoret har vedtatt å ilegge tilleggsavgift med 20 % på etterberegningen som vedrører fradragsførte bilag som ikke er til bruk i den registrerte virksomheten. Tilleggsavgiften utgjør kr 24 631.

Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan det ved forsettlige eller uaktsomme overtredelser av merverdiavgiftsloven, som har eller kunne ha påført staten tap, ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelteforsømmelse.

I Høyesteretts dom av 29. oktober 2008 om tilleggsskatt er det fastslått at Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 6 nr. 2 inneholder krav til bevisets styrke i saker som er straff etter konvensjonen artikkel 6. Tilleggsavgift må i likhet med tilleggsskatt anses som straff etter EMK artikkel 6 nr. 1 og Protokoll 7 artikkel 4, jfr. Høyesteretts dom av 13. oktober 2003. Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også for ileggelse av tilleggsavgift. Dette innebærer et strengere krav til bevis enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, men ikke et så sterkt krav som strafferettslig sannsynlighet.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har krevd fradrag for inngående avgift i sine avgiftsoppgaver som gjelder anskaffelser som ikke er til bruk i den registrerte virksomheten. Loven er dermed overtrådt med det resultat at staten er eller kunne ha vært unndratt avgift.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av avgift for sin egen virksomhet.

Skattekontoret viser til at reglene om fradragsrett er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at avgiftspliktige har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når de krever fradrag for avgift relatert til anskaffelser som ikke er til bruk i den registrerte virksomheten.

Skattekontoret har på denne bakgrunn vedtatt å ilegge 20 % tilleggsavgift for tilfellet i tråd med retningslinjer og praksis."

2.3 Klagar sine merknader Klager opplyser at ho finn det svært urimeleg med straff i form av tilleggsavgift. Ho viser mellom anna til at skattekontoret ikkje har etterlevd norsk lov, jf. brot på forvaltningslova og målbrukslova.

Klagar viser og til at ho har rekna utgåande meirverdiavgift ved innbyte sal av maskiner samtidig som ho har hatt kostnadar for å setta i stand maskiner som vart levert i innbyte/selde.  Ho synast å meina at etterrekna inngåande avgift skal reduserast med innmeld utgåande avgift.

Klagar sine merknader til inntillinga Klagar viser til at skattekontoret har gjort feil ved registrering av søkand, ved vurderinga av motteke rekneskapsmateriale og utrekning av meirverdiavgift. Skattekontoret har og vedgått brot på mållova og klagar ser ut til å meine at skattekontoret og har brote sakshandsamings-reglande i forvaltningslova. Ho stiller spørsmål ved at ho skal straffast når skattekontoret ikkje er i stand til å halda regelverket.

2.4 Skattekontoret si vurdering av klagen Etter mval. § 21-3 kan avgiftsmyndigheitene påleggje tilleggsavgift dersom det føreligg ei aktlaus eller forsettlig forsøming av lov eller føresegner gitt i medhald av lova, og at staten ved det har eller kunne ha blitt påført eit tap.

Det følgjer av Skattedirektoratet sine retningslinjer av 10.01.2012, revidert 15.02.2013, at tilleggsavgift kan påleggjast der det er klar sannsyn for at avgiftssubjektet både har brote vilkår gitt i lov eller forskrift og at brotet er aktlaust.

Dei objektive vilkåra for pålegging av tilleggsavgift er at det har skjedd eit brot på lov eller føresegner og at brotet har medført at staten har eller kunne ha blitt påført eit tap.

Brota må ha medført at staten er eller kunne blitt påført eit tap. Det er tilstrekkeleg at det er sendt inn ei urett omsetningsoppgåve. Det avgjerande vil vere om verksemda si handlemåte i seg sjølv er eigna til å unndra avgift, ikkje om verksemda i dette konkrete tilfellet var i ein situasjon som gjer slik unndraging sannsynleg, jf. Borgarting lagmannsrett sin dom av 31.03.2008.

I denne saka har klagar sendt inn ei urett oppgåve ved at det er kravd frådrag for inngåande avgift som ikkje var til bruk i bortforpaktarverksemda samt at det var kravd frådrag for inngåande avgift trass i at klagar ikkje var oppført som mottakar. Lova er dermed brote med det resultat at staten har vore påført eit tap.

Etter dette finn skattekontoret det klart at dei objektive vilkåra for pålegging av tilleggsavgift er oppfylt.

Det er vidare eit vilkår for pålegging av tilleggsavgift at klager har vore aktlaus.

Det går fram av Skattedirektoratets retningslinjer at det er tilstrekkeleg at det ligg føre simpel aktløyse. Krava til den avgiftspliktige er i praksis strenge og det skal ikkje mykje til før eit brot blir sett på som aktlaust. Den avgiftspliktige pliktar å sette seg inn i dei reglar som gjeld utrekning av avgift i si verksemd. Reglane om frådragsføring av inngåande avgift er heilt sentrale på meirverdiavgiftsområdet og må føresetjast kjende av verksemda. Det same gjeld legitimasjonsreglane.

Skattekontoret meiner at klager har vore aktlaus ved å frådragsføre inngåande avgift som ikkje var til bruk i bortforpaktarverksemda og ved å frådragsføre vedlegg som ikkje var stila til klagar.

På bakgrunn av at klager har frådragsført inngåande avgift som ikkje var til bruk i bortforpaktarverksemda og på bakgrunn av at ho har frådragsført vedlegg som ikkje var stila til verksemda, finn skattekontoret at klagar med klar sannsyn har vore aktlaus.

Båe dei objektive og subjektive vilkåra for pålegging av tilleggsavgift er oppfylt.

Den pålagde tilleggsavgifta på 20 % er i samsvar med retningsliner og praksis.

Angåande klagar sine merknader til innstillinga Det er gjort feil frå skattekontoret si side ved registreringa. Klagar vart i samsvar med søknad frivillig registrert med verknad frå 01.01.2012, men skulle ikkje vore registrert før 01.05.2012, jf. at søknad om frivillig registrering vart innsendt i mai 2012. Som følgje av denne feilregistreringa  er det ikkje pålagt tilleggsavgift for urette frådragsføringar som gjeld perioden 01.01.2012 – 30.04.2012.

For perioden 30.04.2012 – 31.12.2012 er det pålagt tilleggsavgift fordi klagar har frådragsført inngåande avgift på kostnader som ikkje har vore til bruk i bortpaktarverksemda. Skattekontoret har gjort nokre små endringar til klagar sin gunst for denne perioden, men kan ikkje sjå at dette endrar at klagar har vore aktlaus når ho har frådragsført inngåande meirverdiavgift som ikkje har vore til bruk i bortpaktarverksemda. Skattekontoret vil og nemne at det er uheldig at mållova er broten , men at dette er eit anna forhold enn urettmessig frådragsføring av inngåande meirverdiavgift.

3. Brot på lov om målbruk i offentleg teneste, brot på rettleiingsplikta i forvaltningslova og brot på plikta til å sende førebels svar

3.1 Skattekontoret si vurdering av klagen Skattekontoret legg til grunn at varsel og vedtak i saka skulle vore på nynorsk, og at lov om målbruk i offentleg teneste § 6 er broten. Skattekontoret meiner at feil målbruk i varsel og vedtak ikkje har verka inn på avgjerda i saka, og at vedtaket derfor ikkje er ugyldig, jf. forvaltningslova § 41.

Skattekontoret er ikkje einig i at rettleiingsplikta i forvaltningslova § 11 er broten. Klagar hadde ei sjølvstendig plikt til å setja seg inn i regelverket då ho registrerte seg i Meirverdiavgiftsregisteret. Ein syner til at meirverdiavgiftssystemet er sjølvdeklarerande og at den avgiftspliktige pliktar å setja seg inn i regelverket for verksemda. Dersom noko er uklart må den avgiftspliktige sjølv kontakte skattekontoret for å avklare tilhøvet.

Når det gjeld klagar sin merknad om at skattekontoret har borte plikta til å senda førebels svar då avgjerd i saka drog ut i tid, vil skattekontoret syna til at det tok ca. 6 veker frå skattekontoret fekk etterspurt dokumentasjon frå klagar (25.02.2013) til varsel om etterrekning vart sendt (10.04.2013). Ein har forståing for at dette for den enkelte avgiftspliktige kan synast som lang tid, og at det hadde vore ynskjeleg med varsel om etterrekning eller orientering om saka på eit tidlegare tidspunkt. Førebels svar er likevel ikkje nødvendig under pågåande oppgåvekontroll som i denne saka. Dersom sakshandsaminga vil ta urimeleg lang tid, bør skattekontoret likevel sende ei orientering om saksgangen. I denne saka finn ein ikkje at tida frå mottak av vedlegg til varsel er så lang tid at ei slik orientering om saksgangen burde vore sendt. Skattekontoret kan ikkje sjå at det ligg føre brot på forvaltningslova § 11a. Uansett kan ein ikkje sjå at ei slik manglande orientering har verka inn på avgjerda i saka og vedtaket kan derfor ikkje reknast som ugyldig, jf. forvaltningslova § 41.

Skattekontoret si innstilling til vedtak Skattekontoret gjer framlegg om at det vert fatta slikt

V e d t a k:

Det omtvista vedtaket vert å stadfesta.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster, Stenhamar og Nordkvist sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.