KMVA 7927

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Fradrag for merverdiavgift ifm tap på fordring. Skattekontoret mener fordringen er konvertert til lån.

Samlet påklaget beløp inkl. renter utgjør kr 142 214

Stikkord:  Tap på fordring  - kundefordring.  - lånefordring

Bransje:  Kjøp og salg av egen fast eiendom

 Mval:   § 4 – 7

 

Skatteetaten.no: Avgiftsgrunnlaget

 

           Innstillingsdato: 19. november 2013                    

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse ved skriftlig votering 10. desember 2013 i sak KMVA 7927 - Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i avgiftsmanntallet fra 1. termin 2007.

Selskapet driver med utleie av bygg og anlegg og er registrert etter forskrift nr 117.

På bakgrunn av etterkontroll for inntektsåret 2011, fattet skattekontoret den 15. juli 2013 vedtak om etterberegning av avgift og renter.

Klage fra A AS er mottatt 20. august 2013. Klagefristen er overholdt.

Etter vedtak den 15. juli 2013 utgjør påklaget beløp:

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket. Tilleggsavgift er ikke ilagt. Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken. Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig, men det har ikke kommet kommentarer. Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato 1 Varsel om kontroll 12. mars 2013 2 Tilsvar på varsel om kontroll 9. april 2013 3 Varsel endring av avgift og likning 15. mai 2013 4 Tilsvar fra klager 28. mai 2013 5 Vedtak 15. juli 2013 6 Fastsettelse av avgift 15. juli 2013 7 Klage 19. august 2013 A1 Oslo tingrett  20. oktober 2010 A2 Aust-Agder tingrett  1. februar2009

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold: 1.  Minking av inngående avgift med kr 137 500 vedrørende tap på fordring. Fradragsført ubetalt husleie er av skattekontoret vurdert som en lånefordring.

1.1 Sakens faktum

Selskapet hadde i næringsoppgavens poster for tap på fordringer krevd fradrag med kr 550 000, og i tillegg fradragsført inngående merverdiavgift på omsetningsoppgaven for 6. termin 2011 med kr 137 500.

Bakgrunnen er at Klager AS har leid ut lokaler til søsterselskapet B AS. Beløpet som kreves ført som tap på fordring gjelder inngående merverdiavgift i tilknytning til ikke betalt husleie for 11 måneder i 2010. Leietaker B AS gikk konkurs 12. januar 2011.

Klager AS har ikke foretatt purringer eller tvangsinndriving overfor B AS. Klager AS har heller ikke sagt opp leieavtalen med selskapet eller forsøkt å finne andre leietakere.

Skattekontoret har på bakgrunn av dette sett det slik at den tapsførte fordringen har skiftet karakter fra å være en kundefordring til å bli et lån. På denne bakgrunn har skattekontoret kommet til at det ikke er tale om noe tap av fordring.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket: ”Selskapet viser til forskrift til merverdiavgiftsloven § 4-7-1 bokstav c og d. Her fremgår at en fordring kan anses endelig tapt når: c)offentlig gjeldsmegling, konkurs, likvidasjons- eller avviklingsbehandling i skyldnerens bo gjør detklart at bomidlene gir eller ikke vil gi fordring dekning, d) fordringen ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig.

Siden leietaker gikk konkurs i januar 2011 kan fordringene anses som endelig konstatert tapt jf. forskriftens bokstaver c og d. Skattekontoret er enig i dette. Imidlertid er kontoret ikke enig i at dette er en ordinære kundefordring.

Til tross for vedvarende betalingsmislighold ble ikke utleieforholdet sagt opp. Klager AS hadde full innsikt i økonomien til søsterselskapet B AS. Det må etter hvert ha fremstått som svært lite sannsynlig at B AS ville betale for seg. Dersom et selskap fortsetter å levere til selskaper som misligholder sine forpliktelser, vil ikke staten være nærmest til å bære risikoen for et eventuelt tap. Beløpets størrelse, samt at betalingsmisligholdet gjentok seg mer eller mindre månedlig et helt år tilsier at utleieforholdet burde vært avsluttet lenge før debitor gikk konkurs.

Skattekontoret vurderer det slik at Klager AS hadde inngått en frivillig ordning med sitt søsterselskap som gikk ut på at kreditor ikke skulle søke kravet inndrevet, men at debitor skulle betale ved anledning. Fordringen er med andre ord konvertert til lån uten noen konkret forfallsfrist, og lånekravet kan således ikke misligholdes.

Alt dette tilsier at det må være riktig å vurdere kravet mot selskapet som en lånefordring, og ikke som en ordinær kundefordring. Det er lagt avgjørende vekt på at det her er et selskap som har ytt kreditt utover det tidsrom andre, utenforstående kreditorer ville ha gjort. Det vil alltid være forbundet med risiko å selge varer og tjenester på kreditt. Fortsetter man levering til selskaper som misligholder sine forpliktelser, vil det ikke være staten som er nærmest til å bære et eventuelt tap.

Når kravet ikke lenger kan anses som en ordinær kundefordring kan kravet følgelig ikke tapsføres med virkning for merverdiavgiften. Vi legger etter dette til grunn at det ikke er anledning til å fradragsføre inngående merverdiavgift i dette tilfellet."

Skattekontoret fattet vedtak vedrørende dette punktet den 15. juli 2013, hvor det ble nektet fradrag for inngående avgift med kr 137 500. Renter ble beregnet til kr 4 714.

1.3 Klagers innsigelser

Klager er uenig med skattekontoret og mener at vedtaket inneholder vage formuleringer som ikke gir grunnlag for bastante tolkninger.

Klager mener at fordringene er ordinære kundefordringer. Det er betalt inn husleie fram til siste driftsår. Siste ordinære innbetaling var 5. juli 2010. Det er ikke innbetalt husleie for 11 måneder i 2010. Det vil si at kundefordringene var under ett år gamle. Klager påberoper seg to dommer, Oslo tingrett 20. oktober 2010 og Aust-Agder tingrett 1. februar 2009 hvor det ble tillagt betydelig vekt at manglende innbetalinger var mye lenger, hhv 3 og 4 år. I klagers tilfelle er de manglende innbetalingene kun ett år og dermed innenfor en tidsperiode som skulle tilsi at det er en ordinær kundefordring.

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Sakens kjerne er vurderingen om det foreligger en kundefordring i form av ubetalt husleie som medfører fradragsrett for inngående merverdiavgift, eller om den manglende innbetalingen av husleie må anses som en kreditt som ikke medfører fradragsrett.

Klager har her påberopt seg to dommer og mener at tidsperioden med ubetalt husleie tilsier at den må anses som en kundefordring. I denne saken er kravet på husleie forfalt med ett år, mens i de påberopte dommene har kravet bestått i 3 og 4 år. I begge disse sakene har nok tiden vært en del av vurderingstemaet. For skattekontoret fremstår det imidlertid som om den avgjørende vekt har vært lagt på de øvrige momenter i vurderingen av om det foreligger en kundefordring eller en kredittytelse. I begge sakene har staten vunnet fram med sitt syn om at det i realiteten var en kredittytelse som ikke gir fradragsrett.

Skattekontoret legger  i den foreliggende saken vekt på at det har funnet sted et vedvarende mislighold av betalingsforpliktelsen i utleieforholdet ved at det ikke er innbetalt husleie for 11 måneder før selskapet gikk konkurs. Det har i tilknytning til dette ikke vært foretatt forsøk på inndrivelse av fordringen i form av purringer eller inkasso. Videre kan skattekontoret ikke se at Klager AS har sagt opp leieavtalen med B AS eller gjort forsøk på å finne andre leietakere. At leietakeren var et selskap i samme konsern innebærer også at klager har hatt innsikt i selskapets økonomiske utvikling. Disse forholdene viser at Klager AS har ytt kreditt ut over det tidsrom andre, utenforstående kreditorer ville ha gjort. Klager burde her ha forstått at fordringen ville bli misligholdt, og dette peker i retning av at Klager AS har ytt en kredittytelse til B AS.

Ut i fra dette mener skattekontoret at vedtaket om minking av inngående avgift på kr 137 500, må opprettholdes.      

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Skattekontorets vedtak stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster, Stenhamar og Nordkvist sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.