KMVA 7934

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Tilbakeføring av fradragsført inngående avgift ved kjøp og drift av    bobil  Ileggelse av tilleggsavgift  Påklaget beløp utgjør kr 117 916

Stikkord:  Yrkesmessig utleievirksomhet    Fradragsrett inngående avgift    Tilleggsavgift   

Bransje:  Utleie av fast eiendom

Mval.:   § 8-4 første ledd, merverdiavgiftsforskriften § 1-3-1 (1) bokstav e    mval. §§ 18-1 første ledd bokstav b, 21-3

 

 

                  Innstillingsdato: 19. november  2013

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 11. desember 2013 i sak KMVA 7934 – Klager AS

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org nr xxx xxx xxx, har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 2 termin 1990.

På grunnlag av bokettersyn gjennomført i virksomheten for 2010, gjorde skattekontoret ved brev av 17.07.2013 vedtak om etterberegning av merverdiavgift.

Videre er det med hjemmel i mval § 21-3  ilagt tilleggsavgift med 20 %.

Den foretatte etterberegningen er på vegne av virksomheten påklaget ved brev av 20.08.2013  fra A AS v/ registrert revisor B. Klagefristen anses overholdt.

Påklaget beløp utgjør:

 

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Forslaget til innstilling ble sendt avgiftspliktige v/reg. revisor B den 29.10.2013. Det er ikke kommet merknader til selve innstillingen, men det er mottatt e-post fra selskapets eier den 29.10.2013 der han opplyser at bobilen nå er solgt for 449 000 kr.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok.nr.  Dokumentnavn  Dato 1 Rapport om bokettersyn 19.02.2013 2 Varsel om endringssak 21.02.2013 3 Tilsvar – "klage på endringssak" 01.03.2013 4 Salgsannonse Finn.no bobil 21.06.2013 5 Oversendelse vedtak om etterberegning 17.07.2013 6 Fastsettelse flere terminer 17.07.2013 7 Klage på vedtak 20.08.2013 8 Ønske om bekreftelse på motatt klage 27.08.2013 9 Bekreftelse på mottatt klage 29.08.2013 10 Oversendelse av forslag til innstilling 29.10.2013 11 Opplysninger/krav fra eier 29.10.2013 A1 KL 5769 KMVA-2007-5769

Klagen gjelder Klagen omfatter følgende forhold: 1. Etterberegning av fradragsført inngående avgift med kr 98 264 på 4 termin 2010 fordi inngående avgift på personkjøretøy er fradragsført i merverdiavgiftsoppgjøret. 2. Tilleggsavgift som følge av punkt 1 med 20%,  kr 19 652 .

1.Etterberegning av fradragsført inngående avgift i 4 termin 2010 på grunn av at inngående avgift på personkjøretøy er fradragsført.

1.1 Sakens faktum Klager har fradragsført inngående merverdiavgift ved kjøp av bobil. Kjøpesummen var 585 000 kr inkludert engangsavgift på 93 679 kr. Merverdiavgiften utgjør 98 264 kr.

Bilen ble registrert 31.08.2010 med kjøretøygruppe 316 Campingbil.

Etter mval § 8-4 (1)  er det som hovedregel  ikke rett til  fradrag for inngående avgift på kjøp, drift og vedlikehold av personkjøretøy. Det følger videre av merverdiavgiftsforskriften § 1-3-1 (1) bokstav e at campingbil anses som personkjøretøy. Dersom personkjøretøy  blir brukt i yrkesmessig utleievirksomhet,  er det likevel fradragsrett for inngående merverdiavgift, jf § 8-4 (1) bokstav b. Skattekontoret har i sitt vedtak av 17.07.2013 kommet til at driften av bobilen ikke faller inn under begrepet "yrkesmessig utleievirksomhet" og etterberegnet inngående avgift. Det ble videre ilagt tilleggsavgift med 20% med hjemmel i mval § 21-3.

1.2. Skattekontorets vedtak og begrunnelse Fra vedtaket inntas følgende: "Skattekontoret legger til grunn at med uttrykket "yrkesmessig utleievirksomhet" ligger et krav om at det foreligger næringsvirksomhet, jf Borgarting lagmannsretts dom av 23.3.2004.

Det framgår av forarbeidene til merverdiavgiftsloven i Ot. Prp. nr 76 2008-2009) pkt. 6.8.1 at:

"Merverdiavgiftsloven inneholder ingen definisjon av næringsbegrepet. I utgangspunktet er vurderingen av om kravet til næringsvirksomhet er oppfylt den samme som i skatteretten, men heller ikke skatteloven inneholder noen definisjon av næringsbegrepet. Begrepets innhold er imidlertid blitt presisert gjennom omfattende rettspraksis på skatterettens område. Virksomheten må være av en viss varighet og ha et visst omfang, den må være egnet til å gi overskudd og den må drives for eiers regning og risiko. I vurderingen av om vilkårene er oppfylt, vil en rekke momenter være relevante. Hvilken vekt de ulike momenter skal tillegges, vil likevel være bransjeavhengige."

I den foreliggende saken legger skattekontoret til grunn at aktiviteten med utleie av bobilen har vært drevet for selskapets regning og risiko.

Når det gjelder vilkåret om at aktiviteten objektivt sett på sikt må være egnet til å gå med overskudd viser skattekontoret til at det ikke er nok at driften isolert sett gir inntekter dersom utgiftene som blir pådratt ved aktiviteten som blir utøvet overstiger inntekten. En viser i den sammenheng også til Høyesterett i dom inntatt i Rt. 1985 side 319 (Ringnes). For å kunne ta stilling til om utleien er egnet til å gå med overskudd på sikt har skattekontoret i kontrollrapporten satt opp et regnestykke med inntekter og kostnader:

Tekst/år 2010 2011 2012 Inntekter 0 6 617 23 200 Lineære avskrivninger over 10 år (486 736,-/10 16 225 48 674 48 674 Normrente 3 991 13 385 11 779 Årsavgift 1 622 3 000 3 000 Regnskapsmessig resultat -21 838 -58 442 -40 253

Alle relevante kostnader skal være med. Dette gjelder blant annet finansieringskostnader, avskrivinger, kostnader ved driftsstans, reparasjoner og andre driftskostnader.

I følge regnskapsloven § 5-3 første ledd skal driftsmidler med begrenset levetid avskrives over en fornuftig avskrivingsplan, dvs. den perioden som selskapet forventer å ha økonomisk nytte av driftsmiddelet. Skattekontoret har ut ifra driftsmiddelets tilstand og bruk satt levetiden til 10 år. Dette gir årlige avskrivinger på 10 % av kostpris.

Når det gjelder finansieringskostnader så er disse i oppsettet beregnet med utgangspunkt i gjennomsnittlig normrente for beskatning av rimelige lån hos arbeidsgiver, dvs. 2,46 % i 2010, 2,75 % i 2011 og 2,42 % i 2012.

Oppstillingen ovenfor viser at når skattekontoret legg til grunn en levetid på bobilen på 10 år og normrentesatsen, vil bobilutleien gå med underskudd. (Det er regnet med 4 måneder i 2010).

I sitt tilsvar anfører virksomheten at avskrivningene i skattekontorets oppsett er for høye, og viser til at ut fra en antatt salgsverdi på bilen pr 2013 har verditapet vært på om lag kr 20 000 pr år. Skattekontoret kan ikke se at et verditap på kr 20 000 pr år er realistisk i en vurdering av om aktiviteten på sikt er egnet til å gå med overskudd. Skattekontoret viser for øvrig også til Klagenemnda for merverdiavgift som i en avgjørelse av 16.4.2012 (klagesak KL7303) har lagt til grunn en årlig avskrivning med 10 % av kostpris.

Når det gjelder inntektssiden av skattekontorets oppsett framgår det at selskapet ikke hadde noen inntekter overhodet fra utleie av bobil i 2010, og kun kr 6 167 i løpet av hele 2011. Det framstår for skattekontoret underlig at det ikke skulle la seg gjøre å genere mer utleieinntekter enn kr 6 167 over en periode på ett år og fire måneder dersom selskapets hadde som formål å drive næringsvirksomhet med utleie av bobilen. De svært lave inntektene taler etter skattekontorets syn sterkt imot at det foreligger virksomhet, eller at selskapet har hatt intensjon om å drive virksomhet med utleie av bobilen. I 2012 er inntektssituasjonen noe bedret, men heller ikke dette året går aktiviteten på langt nær med overskudd.

Selskapet viser til at bilen ble skadet i juni i 2012, og den har stått på verksted etter det (også pr 1.3.2013 ifølge virksomhetens tilsvar). Skattekontoret legger til grunn selskapets opplysning om at bilen ble skadet, og ser ikke bort fra at uten skade kunne bilen ha generert mer inntekter slik selskapet hevder den ville ha gjort. Ut fra inntektsnivået de foregående år framstår det imidlertid for skattekontoret ikke opplagt at bilen ville ha generert mer inntekter uten skaden. Skattekontoret legger for øvrig til at en aktivitet som består av å leie ut en eneste utleiebil, som er en aktivitet med begrenset omfang, også framstår mindre egnet til å gå med overskudd dersom aktiviteten er innrettet slik at en skade på bilen setter den ut av drift en så vidt lang periode.

Selskapet viser i sitt tilsvar til at bilen har vært annonsert på nettsiden til selskapet, reklameskilt på industribygget  C 3 og via D AS. Skattekontoret skal bemerke at markedsføringen har vært begrenset, og at den i liten grad har gitt resultater i form av utleieinntekter.

Når det gjelder kostnadssiden i oppsettet ovenfor skal skattekontoret peke på at postene som der er inntatt ikke er uttømmende for hva som må tas hensyn til i en realistisk vurdering av om aktiviteten er egnet til å gå med overskudd. Også for eksempel kostnader til forsikring av bilen, service, reparasjoner, dekk, administrasjon m.m. må tas hensyn til.

Skattekontoret finner etter dette at utleien av bobil ikke er egnet til å gå med overskudd slik selskapet har innrettet aktiviteten. Aktiviteten med utleie er da ikke å anse som virksomhet og det er ikke er rett til fradrag for inngående merverdiavgift på kjøp, drift og vedlikehold av bobilen etter merverdiavgiftsloven § 8-4 første ledd.

Skattekontoret registrerer for øvrig at selskapet nå har annonsert bilen for salg på Finn.no. Det framgår av annonsen at bilen i alle fall har vært annonsert for salg siden 27.5.2013. Angitt km-stand på bilen er i annonsen oppgitt til 24 000 km.

Bobilen ble førstegangsregistrert 31.8.2010 av selskapet. Aktiviteten med utleie av bobilen har i perioden august 2010 til og med 2012 generert inntekter med tilsammen kr 29 817. Skattekontoret skal bemerke at en legger til grunn at bobilen er godt egnet til privat bruk. Videre kan en konstatere at den har generert svært lave inntekter fra utleie. Skattekontoret har vanskelig for å se at dagens km-stand på bilen harmonerer med de inntekter som er generert. Ut fra dette framstår det for skattekontoret mest sannsynlig at bobilen hovedsakelig er brukt til annet enn inntektsskapende aktivitet. Skattekontoret finner derfor å etterberegne inngående merverdiavgift på kjøp av bobil. Endring:                  Inngående avgift  4 termin      2010 - 98 264"

1.3 Klagers innsigelser Klager sier seg uenig i skattekontorets vurderinger og konklusjoner. I skattekontorets vurdering av om bobilutleien er egnet til å gå med overskudd, er det satt opp en oppstilling som viser underskudd. (Denne oppstillingen er tatt inn ovenfor under "Skattekontorets vedtak og begrunnelse".) Klager anfører at det  ikke er tatt hensyn til at bobilen hadde en restverdi, og det er heller ikke tatt hensyn til at det tar tid å etablere en ny virksomhet.

Klager viser til at skattekontoret i sin økonomiske beregning har satt bilens levetid til 10 år og beregnet en lineær nedskrivning på 10% av kostpris. Han hevder at en bobil har en lengre levetid, verdien faller mest de første 2-3 år, mens verditapet er langt lavere i de neste årene. Det vises også til klagenemndssak nr. 5769, der klagenemnda legger til grunn en nedskrivning på 7,6%. Klager hevder at også denne avskrivningssatsen er for høy. Som dokumentasjon på dette legger han fram annonser og prislister på ulike bobiler. Ekstrautstyr er da holdt utenfor. Disse eksemplene viser fem ulike bobiler der verdifallet varierer mellom 1,8% og 4,1%. Av disse bilene var en ny i 2002, to i 2003 og to i 2008. De tre eldste bilene er prissatt til 280 000 – 300 000 kr, de to nyeste, begge fra 2008, står med en pris på 380 000 kr og 479 000 kr.

Klager hevder at hans bobil ut fra de tallene han har lagt fram, kunne ha en restverdi etter 10 år på 350 000 kr. Ved lineær avskrivning indikerer dette et verdifall på 13 000 kr pr år. Etter som klagers bil er en utleiebil og derfor ville hatt en noe høyere kilometerstand har han i sin alternative beregning lagt til grunn et verdifall på 20 000 kr pr år. Dette gir da resultat i minus for årene 2010, 2011 og 2012, men et lite overskudd i 2013. Basert på forutsetningen om årlige avskrivninger med kr. 20 000, har klager fremlagt følgende oppstilling: Tekst/år 2010 2011 2012 01.08.2013 Sum Inntekter 0 6 617 23 200 23 200 53 017 Avskrivning -6 667 -20 000 -20 000 -11 667 -58 333 Normrente -3 991 -13 385 -11 779 -7 000 -36 155 Årsavgift -1 622 -3 000 -3 000 -1 750 -9 372 Resultat -12 280 -29 768 -11 579 2 783 -50 843 Restverdi 480 069 460 069 440 069 428 403  Skulle bilen bli solgt for kr 449 000,- vil det være en gevinst på kr 20 597

Resultatet for 2012 ville i følge klager trolig vært i pluss dersom bilen ikke hadde fått skade. Bilen ble levert til verksted for reparasjon i begynnelsen av august 2012 og ble først levert tilbake til eier i april 2013. Klager drev tidligere med salg av dekk, felger og liknende. Denne virksomheten ble solgt. Dagens virksomhet er i utgangspunktet drift av to næringsbygg. Disse byggene leies ut og målet er for eierne å kunne leve av leieinntektene. Det anføres av klager at formålet med å begynne med utleie av bobil var å øke inntektene til selskapet. Klager (selskapet) har ikke drevet med utleie av bobiler tidligere, men eieren E har drevet med bilutleie fra sitt enkeltmannsforetak Klager Bilutleie fra 1987. Han hadde vært i kontakt med D AS (selger av bobilen) og de mente at det var et bra marked for å leie ut bobiler. Bobilen ble markedsført på hjemmesiden til selskapet sammen med andre personbiler og varebiler til utleie. Disse bilene ble utleid fra Klager Bilutleie. Klager hevder at eieren har lang erfaring fra utleievirksomhet og det ble vurdert at bobilutleie var egnet til å gå med overskudd.

Klager anfører videre at oppstart av ny virksomhet kan ta tid og at det ikke er uvanlig at en virksomhet går med underskudd i etableringsfasen. Bilen ble anskaffet 23.08.2010 og registrert 31.08.2010. Grunnen til at bilen ble anskaffet såpass sent i sesongen var at selger hadde en kampanje på bilen. Bilen ble annonsert for utleie, men ikke utleid i 2010. De lave leieinntektene i 2011 skyldtes i følge klager delvis at en ennå var i en etableringsfase, men også eiers prioriteringer av  oppgaver med restaurering av privat sjøhus. Dette gikk ut over driften av bilutleievirksomheten. Leieinntektene i 2012 var på 23 200 kr. Bilen ble som nevnt ovenfor skadet og ble levert verksted i begynnelsen av august dette året. Etter dette tidspunktet var det ikke leieinntekter av bilen. Klager opplyser at de har hatt leieinntekter av bilen på 23 200 kr pr. 31.07.2013. Klager har valgt å avslutte virksomheten og har annonsert bilen for salg til en pris av kr 449 000. Klager opplyser at selskapet har leieinntekter på bilen mens den står annonsert.

Det opplyses videre at det ikke ble ført kjørebok før juli 2012. Kilometerstanden var da 12 937.  Bilen har i perioden før dette kun blitt utleid en uke. Etter som en bobil ikke har godt av å bli stående i ro over lengre tid, så har den flere ganger blitt kjørt for å holdes ved like. Bilens kilometerstand var den 27.05.2013 på 22 014.

Klager benekter at eieren og hans familie har brukt bilen privat bortsett fra en tur i april 2013 hvor det er betalt leie i henhold til prislister. Eieren oppholder seg i Spania i ferier og bruker all øvrig fritid på rehabiliteringen av sjøhuset.

Klager konkluderer med at virksomheten er egnet til å gå med overskudd dersom en ser aktiviteten over tid. At klager velger å avslutte virksomheten kan ikke brukes som argument mot dette. Han mener at virksomheten over en 10-årsperiode ville vært egnet til å gå med overskudd.

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen. For at kjøp av bobilen skal gi rett til fradrag for inngående merverdiavgift, må bilen være anskaffet med tanke på "yrkesmessig utleievirksomhet". Skattekontoret legger til grunn at det må foreligge næringsvirksomhet, se forarbeidene til merverdiavgiftsloven i Ot.. Prp. Nr. 76 2008-2009 pkt.6.8.1. Verken merverdiavgiftloven eller skatteloven har noen definisjon av næringsbegrepet, men begrepet er blitt presisert gjennom omfattende rettspraksis på skatterettens område. Virksomheten må ha en viss varighet og et visst omfang, må drives for eiers regning og risiko og må være egnet til å gi overskudd. Ved vurderingen av om vilkårene er oppfylt, vil en rekke momenter være relevante. Vektleggingen av disse vil også være bransjeavhengig.

Dersom man kommer til at utleien av bobilen ikke skjer som ledd i yrkesmessig utleievirksomhet, vil det ikke være fradragsrett for inngående avgift på anskaffelsen etter merverdiavgiftsloven § 8-4 (1). Den fradragsførte avgiften vil da måtte tilbakeføres med hjemmel i mval. § 18-1 (1) bokstav b.

Skattekontoret vil først kommentere klagers alternative beregning av om utleievirksomheten er egnet til å gå med overskudd.

Klager anfører at bobiler normalt vil ha en restverdi utover 10 år. Han viser til eksempler fra annonser og prislister, blant disse tre biler som er 10 og 11 år gamle. Disse er satt opp med priser i størrelsen 280 000 - 300 000 kr. Som nye kostet to av disse bobilene 473 500 kr, den tredje 362 500 kr. På grunnlag av disse eksemplene og erfaring fra bransjen anfører klager at verdifallet på bilen må være lavere enn det som er lagt til grunn av skattekontoret. I sin alternative beregning, se ovenfor under 1.3, kommer klager fram til et årlig verdifall på 20 000 kr. Skattekontoret har i sin beregning et årlig verdifall på 48 674 kr.

Resultatet av beregningen er likevel at utleievirksomheten kommer ut i minus i årene 2010, 2011 og 2012, mens tallet for 2013 er et lite overskudd på 2 783 kr. Disse økonomiske beregningene, det gjelder også skattekontorets, har ikke tatt med alle kostnadene som må tas hensyn til for å få til en realistisk vurdering av om aktiviteteten er egnet til å gå med overskudd. Eksempler på dette er forsikring av bilen, service, dekk og alminnelig vedlikehold. Dersom også slike kostnader legges inn, vil nok også året 2013 gå i minus i tillegg til at minustallene for 2010, 2011 og 2012 vil bli enda større.

Klager opplyser at det ikke ble ført kjørebok før i juli 2012. På dette tidspunktet (04.07.2012) var kilometerstanden 12 937. Før dette hadde bilen blitt utleid kun en uke. Det opplyses at bilen ble kjørt flere ganger for å holdes ved like, da en bobil ikke har godt av å bli stående i ro over lengre tid. Skattekontoret ser det som et faktum at bobilen i denne perioden er blitt kjørt en relativ lang strekning uten at dette er en direkte del av utleievirksomheten.

Av kjøreboken går det fram at bobilen var utleid i fire uker i 2012 og i ca. 3 ½ uke i 2013. Kilometerstanden var den 22.07.2013 på 26 648. Kjøreboken viser kilometerstand ved utleie og kilometerstand ved tilbakelevering. Ut fra kjøreboken er all kjøring i denne perioden i forbindelse med utleie. Det skal bemerkes at utleien i denne perioden har gitt små inntekter, det er ført opp samme beløp, 23 200 kr på begge årene. Det er så langt ikke lagt ved fakturaer eller annen dokumentasjon utover kjøreboken som dokumenterer leiekjøringen nærmere.

Hvorvidt en virksomhet er egnet til å gå med overskudd må  vurderes i forhold til hvert enkelt, konkret foretak. I dette tilfelle har utleievirksomheten hatt et meget beskjedent omfang. Selskapet har kun hatt en bobil til utleie. Bobilen var bare utleid i korte perioder, slik det går frem ovenfor. Bilen ble satt på verksted for utbedring av skade i august 2012 og ble ikke tatt i bruk igjen før fra april 2013. Uten denne skaden kunne nok bobilen blitt utleid noe mer, på den annen side viser dette at en skade på bobilen medførte  at hele utleievirksomheten stoppet opp. Utleieomsetningen økte så langt en kjenner til heller ikke i 2013.

Inntektene fra bobilutleien har  vært beskjedne. De økonomiske beregningene som er nevnt ovenfor viser for alle årene at utleievirksomheten, slik denne har vært drevet,  ikke har vært egnet til å gå med overskudd. Etter skattekontorets vurdering har utleien av bobilen ikke vært drevet som ledd i en yrkesmessig næringsvirksomhet i noen av årene etter at selskapet kjøpte bobilen. Det var derfor ikke fradragsrett for inngående avgift ved kjøp av bobilen, jf mval § 8-4 (1).

2.Tilleggsavgift

2.1 Sakens faktum Det vises til punkt 1.1.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra skattekontorets vedtak: "Tilleggsavgift Det følger av merverdiavgiftsloven § § 21-3 første ledd at: "Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen."

Beviskravet for ilegging av tilleggsavgift når avgiftssubjektet har handlet uaktsomt er klar sannsynlighetsovervekt jf Skattedirektoratets retningslinjer for ilegging av tilleggsavgift av 10.1.2012. Dette innebærer et strengere krav til bevis enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, men ikke et så sterkt krav som innen strafferetten.

Uaktsomhet foreligger når avgiftsubjektet burde ha forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift. Det går fram av Merverdiavgiftshåndboken 9. utg. 2013 side 91 at kravene til avgiftsubjektet i praksis er strenge, og det skal ikke mye til før forholdet blir sett på som uaktsomt. Utgangspunktet er at enhver som driver avgiftspliktig virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin egen virksomhet. Unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp for å utføre sine plikter, kan i seg selv anses som uaktsomt.

I den foreliggende saken gjør selskapet gjeldende at det finner det svært urimelig med tilleggsavgift da selskapet ikke har gitt uriktige opplysninger. Det viser til at bobilen ble anskaffet med intensjon om å generere inntekter, men da selskapet ikke tidligere har leid ut bobiler må det regnes med at det kan ta litt tid før utleievirksomheten vil gi avkastning.

Skattekontoret viser til drøftelsen ovenfor og finner det klart at aktiviteten med utleie av en bobil, slik selskapet har innrettet den, ikke er egnet til å gå med overskudd og således ikke er å anse som virksomhet. Skattekontoret finner klar sannsynlighetsovervekt for at selskapet ved å fradragsføre avgift knyttet til bobilen påførte staten et tap. Skattekontoret finner videre klar sannsynlighetsovervekt for at selskapet handlet uaktsomt da merverdiavgiften ble fradragsført.

Det ilegges følgelig tilleggsavgift med 20 %, hvilket er i samsvar med Skattedirektoratets retningslinjer for ilegging av tilleggsavgift av 10.1.2012."

2.3 Klagers innsigelser. Klager ser det som svært urimelig at det ilegges tilleggsavgift da selskapet ikke har gitt uriktige opplysninger. Selskapet har innrapportert opplysninger ut fra at aktiviteteten ble regnet som yrkesmessig utleie. Det vises til klagesak 5769 hvor klagenemnda sier "En eventuell etterberegning vil bygge på skjønn om virksomheten kan regnes som næringsvirksomhet. En tilbakeføring etter dette kvalifiserer etter min oppfatning ikke til tilleggsavgift". Nemndas øvrige medlemmer sluttet seg til dette.

2.4 Skattekontorets vurderinger av klagen. Etter mval § 21-3 kan avgiftsmyndighetene ilegge tilleggsavgift med inntil 100% av unndratt beløp dersom det foreligger forsettlige eller uaktsomme overtredelser av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, som har eller kunne ha påført staten tap.

I rettspraksis er det fastslått at Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 6 nr.2 inneholder krav til bevisets styrke i saker som er straff etter konvensjonens artikkel 6. Tilleggsavgift anses, på samme måten som tilleggsskatt, som straff etter EMK artikkel 6 nr.1 og protokoll 7 artikkel 4, jf Høyesteretts dom av 13 oktober 2003, inntatt i Rt. 2003 side 1376. Ved ileggelse av tilleggsavgift der det er påvist "simpel uaktsomhet" er kravet til bevisstyrke klar sannsynlighetsovervekt. Dette innebærer et strengere krav til bevis enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, men ikke et så sterkt krav som strafferettslig sannsynlighetsovervekt.

Klager gjør gjeldende at selskapet ikke har gitt uriktige opplysninger, da intensjonen var å drive yrkesmessig utleie. Skattekontoret skal bemerke at ved vurderingen av om det foreligger næringsvirksomhet, vil et avgjørende spørsmål være om driften objektivt sett er egnet til å gi overskudd. Ved en slik vurdering vil derfor ikke utøverens subjektive forutsetninger kunne tillegges nevneverdig betydning. Det skal i denne sammenheng vises til Høyesteretts dom av 14. mars 1985 (Rt 1985 s. 319 – Ringnesdommen), hvor Høyesterett bl.a. uttaler følgende: "Det sentrale i virksomhetsbegrepet, med henblikk på det som i denne saken fremstiller seg som tvilsomt, er at virksomheten objektivt sett må være egnet til å gi overskudd, om ikke i det år ligningen gjelder, så i alle fall på noe lenger sikt. Det er ikke tilstrekkelig at driften isolert sett gir inntekter, hvis de utgifter som pådras ved den aktivitet som utøves, overstiger inntktene.

Skattekontorets konklusjon i hovedspørsmålet, se pkt. 1.4 ovenfor, er at virksomhetens omfang og økonomiske resultat klart tilsier at virksomheten, slik selskapet har innrettet den,  ikke er egnet til å gå med overskudd og derfor ikke er yrkesmessig utleie. Vi skal videre bemerke at oppnådd resultat av virksomheten i foreliggende sak synes å være dårligere enn det som var forventet  resultat av virksomheten i klagesak nr. 5769 som klager selv viser til. På bakgrunn av dette mener skattekontoret at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at klager har gjort urettmessig fradrag for inngående avgift ved kjøp av bobilen, og at staten dermed er påført et tap med kr 98 264.

Når det gjelder det subjektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er det tilstrekkelig at den avgiftspliktige har utvist uaktsomhet ved overtredelsen av merverdiavgiftsloven eller forskriften. Det foreligger uaktsomhet når den avgiftspliktige burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av avgift for sin egen virksomhets del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt.

Bestemmelsene om fradragsrett for inngående avgift er sentrale på avgiftsområdet. De aktuelle reglene er heller ikke av nyere dato. Aktsomhetskravet vil derfor være strengt. Skattekontoret legger til grunn at klager burde ha vært kjent med at det er et vilkår for å kunne trekke fra inngående avgift at bobilen skal benyttes i yrkesmessig utleievirksomhet (næringsvirksomhet), jf. mval. § 8-4 første ledd, jf. § 8-1, og at klager derfor burde forstått at det kunne medføre overtredelse av merverdiavgiftsloven å fradragsføre inngående avgift på en bobil som det ble lagt opp til bare skulle leies ut noen få uker pr. år. På bakgrunn av dette mener skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at selskapet handlet uaktsomt da merverdiavgiften ble fradragsført.

Ut fra Skattedirektoratets retningslinjer for ilegging av tilleggsavgift av 10.01.2012 , pkt. 4.1, skal det ilegges tilleggsavgift med en sats på 20% ved uaktsomhet. Skattekontoret finner på bakgrunn av det ovenstående at det i dette tilfellet foreligger grunnlag for å ilegge tilleggsavgift etter en sats på 20 %.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det gjøres slikt

V e d t a k:

Etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster, Stenhamar og Nordkvist sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.