KMVA 7938

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Etterberegning av fradragsført merverdiavgift    Samlet påklaget beløp utgjør kr 142 560

Stikkord:  Tilbakeføring av inngående avgift - Ikke næringsvirksomhet

Bransje:  Billakkering

Mval:   § 8-1

Skatteetaten.no:  Avgiftsgrunnlaget.

 

             Innstillingsdato: 22. november 2013            

 

                                   KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse i møte 16. desember 2013 i sak KMVA 7938 – Klager AS

 

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 1. termin 2009. Selskapets formål er å "drive lakkering av kjøretøyer, reklamevirksomhet samt utleie av fast eiendom, og ellers alt hva herved naturlig står i forbindelse".

Etter kontroll av omsetningsoppgaven for 6. termin 2011 og 3. termin 2012 fattet skattekontoret 28. september 2012 vedtak om tilbakeføring av merverdiavgift med kr 137 025 for 6. termin 2011 og kr 5 535 for 3. termin 2012.  

Advokatfirmaet A, ved advokat B, har i brev av 2. november  2012 påklaget vedtaket. Klagefristen ble forlenget til 6. november 2012. Klagen er dermed rettidig.

Påklaget beløp utgjør:

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken. Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig som har kommentert denne i brev av 31. oktober 2013. Merknadene er innarbeidet i innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato 1 Varsel om kontroll 04.09.2012 2 Innsending av dokumentasjon 14.09.2012 3 Varsel om etterberegning 18.09.2012 4 Vedtak om etterberegning 28.09.2012 5 Søknad om forlenget klagefrist 18.10.2012 6 Klage på vedtaket 02.11.2012 7 Anmodning om budsjett 25.03.2013 8 Innsending av budsjett 18.04.2013 9 Merknader til innstillingen 31.10.2013

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold: Tilbakeføring av fradragsført merverdiavgift med kr 142 560 for anskaffelser som gjelder en Porsche 911 GT3 Cup Car.

1. Tilbakeføring av merverdiavgift

1.1 Sakens faktum Klager AS  leverte omsetningsoppgave for 6. termin 2011 som viste kr 42 188 til gode. I merknadsfeltet til oppgaven fremgikk det at tilgodebeløpet skyldtes at selskapet hadde anskaffet driftsmidler. Selskapets omsetningsoppgave for 3. termin 2012 var en betalingsoppgave på kr 78 465, der fradragsført inngående merverdiavgift var kr 89 112. 

Skattekontoret varslet i brev av 4. september 2012 om kontroll av omsetningsoppgavene for 6. termin 2011 og 3. termin 2012. Det ble bedt om kopier av de største bilagene for inngående merverdiavgift, samt en redegjørelse for hva den fradragsførte merverdiavgiften knyttet seg til.

I e-post av 14. september 2012 la regnskapsfører C i D frem bilag som viste at det anskaffede driftsmiddelet i 6. termin 2011 var en Porsche 911 GT3 Cup Car 2008 (banebil), og at selskapet i 3. termin 2012 hadde fradragsført inngående merverdiavgift på anskaffelse av dekk til denne bilen. Det ble lagt ved fakturaer som viste at bilen hadde generert inntekter ved utleie som reklameobjekt.

Skattekontoret sendte 18. september 2012 varsel om tilbakeføring av merverdiavgift med til sammen kr 142 560. Skattekontoret mente at det ikke var sannsynliggjort at bruken av bilen til omsetning av reklametjenester var en aktivitet som kunne karakteriseres som næringsvirksomhet. Klager ble derfor oppfordret til å sende inn opplysninger om inntektene fra aktiviteten.

I e-post av 18. september 2012 viste regnskapsfører til at bilen hadde vært utstilt på X messe 19.XX, der det var stor interesse for å benytte seg av bilen. Bilen hadde også vært benyttet av selskapet E AS i en katalog for salg av bilmateriell som ble distribuert til bilbransjen i Norge.

Det var også lagt ved en oversikt over inntektene bilen hadde generert. Faktura av 22. desember 2011 gjaldt en sponsoravtale med E, og var på kr 15 000 eksklusive merverdiavgift. Faktura av 7. mai 2012 var stilet til F AS og gjaldt utleie av bil til messe og bruk av bilen som redaksjonelt stoff. Denne fakturaen var på kr 30 000 eksklusive merverdiavgift. Faktura av 26. september 2012 var stilet til G AS og gjaldt også utleie av bilen til bruk på en messe, og bruk av bilen som redaksjonelt stoff. Denne fakturaen var på kr 10 000 eksklusive merverdiavgift.

Skattekontoret kunne ikke se at Klager drev reklamevirksomhet, og fattet 28. september 2012 vedtak i samsvar med varselet.

Advokatfirmaet A, ved advokat B, påklaget vedtaket i brev av 2. november 2012.

På bakgrunn av klagen sendte skattekontoret 25. mars 2013 et brev med anmodning om ytterligere opplysninger i form av et budsjett for omsetningen av reklametjenester for å kunne foreta en grundigere næringsvurdering. I brev av 18. april 2013 ble skattekontoret tilsendt et budsjett fra Klager som viste forventede inntekter og kostnader på tidspunktet for anskaffelsen av bilen. I merknadene til skattekontorets innstilling i brev av 31. oktober 2013 har skattekontoret mottatt ytterligere opplysninger om bakgrunnen for omsetningen av reklametjenester.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Skattekontoret tok utgangspunkt i at Klager mener at bilen er anskaffet som driftsmiddel i en nystartet reklamevirksomhet. Spørsmålet ble da om bruken av bilen til omsetning av reklame var en aktivitet som kunne karakteriseres som næringsvirksomhet etter lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift § 2-1 første ledd.

Fra vedtaket siteres: "For at en aktivitet skal anses som næringsvirksomhet må aktiviteten være av et visst omfang, være egnet til å gi økonomisk overskudd i overskuelig framtid, samt drives for eierens regning og risiko. Etter dialog med regnskapsfører har det kommer fram at det i 2011 og så langt i 2012 er fakturert for netto kr 55 000,- for utleie av bilen i reklamevirksomheten. Bilen som danner grunnlaget for virksomheten er det betalt netto kr 609 000,- for. Samtidig vet vi at det presenteres en del reklame på bilen som det tilsynelatende ikke er krevd vederlag for. Vi mener også at det er sannsynliggjort at bilen er benyttet av H til racing ved flere anledninger i 2012. H er styreleder og deleier i Klager AS.

I e-post av 26. september 2012 fra regnskapsfører presenteres opplysninger om at Klager AS profilerte bilen på X messe den 19.XX2012 og at dette førte til at G AS fattet interesse for bilen. Vi oppfatter det slik at utgående faktura av 26. september 2012 til G AS er ment å underbygge interessen for bilen. Etter å ha studert bilder av bilen tatt på XXXX 2012 legger skattekontoret til grunn at G allerede var godt kjent med bilen da virksomheten har reklame på den."

Skattekontorets vurdering var at det ikke var sannsynliggjort at reklamevirksomheten var egnet til å gå med overskudd. Aktiviteten kunne da ikke anses som næringsvirksomhet etter § 2-1 første ledd. Klager hadde dermed ikke fradragsrett for anskaffelsene som gjaldt bilen.

1.3 Klagers innsigelser I klagen vises det til at Klager i november/desember 2011 utvidet virksomheten til også å omfatte reklamevirksomhet. Denne utvidelsen skjedde i forbindelse med at selskapet ervervet en sportsbil som delvis skulle brukes til å markedsføre selskapets lakkeringsvirksomhet, og delvis i forbindelse med salg av reklame ved at andre selskaper kan kjøpe reklame på bilen i forbindelse med bilarrangementer. Reklamevirksomheten omfatter også vederlag for bruk av bilder av bilen i salgskataloger. I tillegg skulle bilen benyttes i billøp for å styrke profileringen. Selskapet fikk dermed en reklamevirksomhet i tillegg til lakkeringsvirksomheten.

Det opplyses at bilen benyttes i billøp innenfor et miljø av Porsche-eiere, og at bilen blant annet har deltatt i flere løp i X Scandinavia, der løpene sendes på tv. Gode resultater fra løpene gjør bilen til et objekt for reklame. Det er således en gjensidig virkning mellom resultatene i billøpene og omsetningen av reklametjenester knyttet til bilen.

Det vises til at Klager i sin første sesong har hatt reklameinntekter for netto 55 000 kroner. For neste sesong legges det til grunn at inntektene vil være i størrelsesordenen 100 000 til 200 000 kroner, og det anføres at bilen har et enda større ubrukt potensial.

Bilen har en fullstendig og integrert bruk i selskapets avgiftspliktige virksomhet, og brukes som et driftsmiddel både i lakkeringsvirksomheten for å markedsføre denne, og som reklameobjektet i reklamevirksomheten.

Virksomheten har kommet med kommentarer til skattekontorets innstilling i brev av 31. oktober 2013. I tilsvaret til skattekontorets innstilling er det vedlagt et brev fra en av virksomhetens kunder, E AS skrevet av styre- og daglig leder I. I brevet fremgår det at E er datterselskapet til G AS, og at selskapene er lokalisert som naboer til Klager. Det vises til at selskapene har hatt et samarbeid, og at E fattet interesse for å benytte bilen til markedsføring og profilering av sin egen virksomhet. Det vises til at E siden 1997 har drevet i leverandørmarkedet for motorbransjen. I brevet gir E uttrykk for at skattekontorets oppfatning av reklameaktiviteten vedrørende racingbilen avviker betydelig fra den forståelse de har av hendelsesforløpet og de forretningsmessige motiver som lå til grunn for utvidelsen av Klager sin virksomhet.

I brevet vises det til at samarbeidet tok form fra 2012, da E benyttet bilen som interessevekker på deres stand på Xmessen i XXX 2012, som var en lukket fagmesse for motorbransjen. I X 2012 ble bilen benyttet på Xmessen. Da bilen begynte å delta i løp ble bilder av bilen benyttet i E sine kundeaviser for vår/høst 2012 og vår/høst 2013. I XX 2012 tok E med seg bilen på X. Det uttales imidlertid at skattekontorets vedtak av 28. september 2012 satte satsningen i et "usikkerhetens lys", slik at det ikke lot seg gjøre å få inn nye sponsorer før denne saken var oppklart og de budsjettmessige rammene for videre satsning fastlagt.

Hovedlinjene i brevet er at bruken av bilen og historiene rundt dens deltagelse i løp anses å være et viktig ledd i markedsføringen av E sin virksomhet. Når det gjelder spørsmålet om reklameaktiviteten til Klager kan sies å være egnet til å gå med overskudd, viser E til at de i september 2013 sendte ut sitt første e-nyhetsbrev til ca. 5 500, der omtrent en tredjedel av innholdet omhandlet racingteamet. Det vises til at omtalen av bilen slo godt an blant målgruppen. For spørsmålet om bilens inntektspotensial siteres følgende:

"Vi tror det er viktig at denne verdiskapende dimensjonen tilføres i behandlingen av spørsmålet hvorvidt bilen og aktiviteten med den er egnet til å skape forretningsmessig overskudd i overskuelig fremtid."

Når det gjelder kostnadssiden i budsjettet vises det til at startavgiftene varierer (for å få med bilen i løp har det vært vilje til å gi rabattert startavgift), og at ingen av seriene har obligatoriske starter, slik at antall løp per sesong kan tilpasses inntektene.

I brevet konkluderer G med følgende: "Med bakgrunn i vår redegjørelse mener vi Skattekontorets konklusjon om at det er ikke er rimelig å anta årlige inntekter > kr 200.000 er tatt på sviktende grunnlag. Og ettersom dette synes å være det sentrale punkt for å underkjenne forretningsmessigheten ut fra regelverket virker vedtaket her som et forretningsforbud for Klager's racingavdeling"

Virksomheten hadde også egne merknader til skattekontorets innstilling til nemnda. Her trekkes det fram at bilen i 2012 kjørte tre løp i Porsche X Scandinavia, der selskapet var invitert til å delta, slik at de ikke hadde noen startavgift. I 2013 ble de invitert til å delta i samme cup til halv startavgift, men takket nei.

Det vises videre til at bilen deltar i Y Scandinavia. Her er det åtte løp i sesongen, fordelt på fire helger. Startavgiften er 2 000 SEK per løpshelg, altså 8 000 SEK hvis man deltar på alle løpene. Det opplyses at selskapet i forbindelse med løpsarrangementer legger kostnadene på laveste nivå, ved å ikke ta inn på hotell eller bekoste bespisning. Deltagerne sover i varebilen og spiser medbragt mat, i tillegg til at de foretar enkelt vedlikehold av bilen selv, uten bruk av mekanikere.

Vedrørende skattekontorets bemerkninger om at bilen ble forsøkt solgt på finn.no vinteren 2012/2013 og at det i annonseteksten het at bilen var vedlikeholdt uten tanke på kostnader vises det til at bilen ikke ble lagt ut med ønske om et direkte salg, men lagt ut for å lodde stemningen i markedet for bilen, og at dette ble gjort som en konsekvens av skattekontorets vedtak. Det opplyses videre at girkassen var til kontroll hos X Sverige og ble oppgradert for 40 000 SEK eksklusive merverdiavgift, og at bilen etter denne overhalingen kan kjøres i 30 timer før ny kontroll og overhaling bør foretas, noe som tilsvarer tre hele sesonger med løp. Det vises også til at man i fremtiden kan kjøpe vesentlig billigere deler til girkassen.

Oppsummeringsvis anfører virksomheten følgende: "På bakgrunn av ovenstående, vedlagte uttalelse fra E og nærmere redegjørelse inntatt i denne, er det grunn til å hevde at Skattekontorets konklusjon om at det ikke er rimelig å anta at årlige inntekter vil overstige 200 000 samt størrelsen på bilens kostander, er tatt på sviktende grunnlag. Vi ber om at dette blir vektlagt når Klagenemnda for merverdiavgift skal treffe sitt vedtak i saken. Det bør ikke være tvil om at bilen er et driftsmiddel som utgjør et godt markeds- og profileringsobjekt i en reklamevirksomhet som har et stort potensiale til å lykkes med hensyn til fremtidig inntjening og overskudd."

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Etter § 8-1 har et registrert avgiftssubjekt rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i den registrerte virksomheten. Det anføres at Klager har utvidet en ny reklamevirksomhet i tillegg til billakkeringsvirksomheten, og at den anskaffede bilen er et driftsmiddel til bruk i begge virksomheter.

Skattekontoret vil først ta stilling til om den anskaffede bilen var til bruk i billakkeringsvirksomheten. Vurderingstemaet "til bruk" er presisert gjennom rettspraksis, og i Rt-2008-932 (Bowling 1) formulerer førstvoterende det slik: Anskaffelsen må være relevant for virksomheten, ved å ha en naturlig og nær tilknytning. Det uttales at en ren bedriftsøkonomisk tilknytning mellom anskaffelsen og virksomheten normalt ikke er tilstrekkelig.

I foreliggende sak er det klart at bilen ikke er en innsatsfaktor for selve lakkeringsarbeidet, men at den benyttes til å markedsføre lakkeringsvirksomheten ved at bilen brukes i billøp og i forbindelse med reklameaktiviteter. Spørsmålet er om denne tilknytningen er tilstrekkelig naturlig og nær for at selskapet har fradragsrett for anskaffelsene av bilen og dekkene.

Skattekontoret finner det sannsynliggjort at bruken av bilen har sørget for økt omsetning i lakkeringsvirksomheten. Når det gjelder hvordan denne tilknytningen skal karakteriseres, er det imidlertid en rekke fellestrekk mellom den aktuelle bruken av bilen og andre former for anskaffelser som har en bedriftsøkonomisk tilknytning til virksomheten, i den forstand at de genererer omsetning uten å ha en naturlig og nær tilknytning til virksomhetens avgiftspliktige transaksjoner isolert sett. Grensen mellom anskaffelser med en utilstrekkelig bedriftsøkonomisk tilknytning og anskaffelser med tilstrekkelig tilknytning i form av å være et driftsmiddel for markedsføring av virksomheten er svært uskarp, og reiser vanskelige spørsmål når fradragsrettens grenser skal fastlegges. Skattekontoret legger avgjørende vekt på at den konkrete anskaffelsen ikke er en ordinær, naturlig og nærliggende form for markedsføring. Konklusjonen blir da at tilknytningen mellom bilen og lakkeringstjenestene i denne sammenhengen ikke anses for å være naturlig og nær. Klager kan da ikke kreve fradrag for inngående merverdiavgift på dette grunnlag.

Neste spørsmål er om bilen er til bruk i en egen reklamevirksomhet. Problemstillingen her er følgelig om omsetningen av reklametjenester kan sies å være en egen næringsvirksomhet etter § 2-1 første ledd.

Etter rettspraksis er følgende momenter avgjørende for om en aktivitet utgjør næringsvirksomhet: Aktivitetens varighet og omfang, at den drives for eiers egen regning og risiko og at aktiviteten er egnet til å gå med økonomisk overskudd.

Skattekontoret legger til grunn at utgangspunktet for næringvurderingen spesielt påvirkes av to omstendigheter: At omsetningen av reklametjenester er en sidenæring i forhold til lakkeringsvirksomheten, og at driftsmiddelet muliggjør utøvelse av fritidsaktiviteter / privat forbruk i form av deltagelser i billøp. Dette er omstendigheter som ikke avskjærer at aktiviteten kan anses som næringsvirksomhet, men som innebærer at vurderingstemaet vil knytte seg til en skjerpet vurdering av om aktiviteten er egnet til å gå med økonomisk overskudd.

Om en aktivitet er egnet til å gå med økonomisk overskudd skal etter praksis avgjøres etter en vurdering av både de aktuelle forholdene og av fremtidsutsiktene innenfor en rimelig tidsperiode. En nærliggende fremgangsmåte er å ta utgangspunkt i aktivitetens dokumenterte inntekts- og utgiftsposter, og et budsjett for fremtidig utvikling. Klager har på oppfordring fra skattekontoret sendt inn et budsjett for inntekter og kostnader knyttet til bilen slik virksomheten så det for seg da de startet opp med reklameaktiviteten. Det mottatte budsjettet er som følger: Budsjett  2012 2013 2014 2015 Inntekter 100 000 200 000 300 000 350 000 Driftskostnader     Startavgift 45 000 45 000 45 000 45 000 Drivstoff, trening 4 000 4 000 5 000 6 000 Drivstoff, løp 4 000 4 000 5 000 6 000 Reparasjon 0 0 10 000 30 000 Dekk og felger 45 000 45 000 56 000 67 000 Vedlikehold 50 000 50 000 50 000 70 000 Transport team 0 0 0 0 Transport bil 14 000 14 000 16 000 18 000 Kost og losji, sjåfør og team 0 0 0 0 Lønn, sjåfør 0 0 0 0 Lønn, team 0 0 0 0 Forsikring 7 000 7 000 7 000 7 000 Markedsføring 0 0 0 0 Administrasjon 0 0 0 0 Regnskap/revisjon 2 000 2 000 2 000 2 000 Andre driftskostnader 0 0 0 0 Avskrivninger 65 000 65 000 65 000 65 000 Sum driftskostnader og avskrivninger 236 000 236 000 271 000 316 000 Finanskostnader     Rentekostnader 0 0 0 0 Andre finanskostnader 0 0 0 0 Årsresultat - 136 000 - 36 000 29 000 34 000

For å ta stilling til om reklamevirksomheten er egnet til å gå med overskudd, må skattekontoret for det første ta stilling til om de kalkulerte inntektene og kostnadene kan anses som rimelige og realistiske.

Skattekontoret vil bemerke at utgangspunktet for vurderingen er forholdene på vedtakstidspunktet, og at etterfølgende omstendigheter bare vil være av relevans som en indikasjon på riktigheten av vurderingene på vedtakstidspunktet.

Vedrørende inntektssiden Klager budsjetterte med en omsetning av reklametjenester i 2012 på kr 100 000. I budsjettet er det lagt til grunn at omsetningen vil være kr 200 000 i 2013, kr 300 000 i 2014 og kr 350 000 i 2015.

Det er opplyst at Klager har solgt reklametjenester til E AS, F AS og G AS. Fakturaene viser en samlet omsetning på kr 55 000 eksklusive merverdiavgift.

I brevet fra I opplyses det at bilen først ble brukt som interessevekker på E sin stand på Xmessen i XXX 2012. I X 2012 ble bilen benyttet på Xmessen. Bilen har også vært benyttet i E sine kundeaviser for vår/høst 2012 og vår/høst 2013. I XX 2012 tok E med seg bilen på X.

Det er anført at skattekontoret må ta hensyn til den verdi bruken av bilen gir for kundene av reklametjenestene, i form av økt omsetning og interesse for deres produkter. Skattekontoret ser at bilen kan generere slike effekter hos kundene, men mener at kundens verdi av reklametjenestene gjenspeiles i vederlaget for bruken av bilen, og at det bare er dette målet på tjenestenes verdi for Klager som er relevant for vurderingen av om aktiviteten er egnet til å gå med økonomisk overskudd.

Skattekontoret ser at bilen har vært et driftsmiddel for å omsette reklametjenester, men mener at det ikke forelå tilstrekkelige holdepunkter for at omsetningen ville øke i den takten som budsjettet legger til grunn. Skattekontoret viser i denne sammenheng til at E AS var et datterselskap av G AS. Omsetningen av reklametjenester skjedde følgelig til en begrenset kundekrets, som innsnevres ytterligere av at to av kundene er nærstående selskaper. Selv om det var påregnelig at inntektene i en viss grad vil ta seg opp etter hvert som bilen blir mer profilert i markedet, mener skattekontoret at den snevre kundekretsen taler mot at det var realistisk å forvente en slik økning av inntektene som lagt til grunn i budsjettet.

For øvrig mener skattekontoret at dette understøttes av de etterfølgende forhold. I brev av 18. april 2013 der virksomheten oversender budsjettet, uttales det at virksomheten i påvente av avgjørelse i klagesaken ikke har jobbet med nye sponsorer, men at F AS har ønsket å benytte bilen videre i profileringsøyemed. I Is brev som vedlegg til virksomhetens merknader til skattekontorets innstilling, opplyser også G at satsningen ble satt i "usikkerhetens lys" som følge av skattekontorets vedtak.

At bilen ble lagt ut for salg på finn.no vinteren 2012/2013 taler også etter skattekontorets syn for at inntektspotensialet fra reklamevirksomheten ikke var like høyt som anslått i budsjettet. Skattekontoret vil samtidig nevne at virksomheten har forklart at denne annonsen skyldtes skattekontorets vedtak, og at annonsen ble lagt ut for å lodde stemningen i markedet. Skattekontoret redegjør nærmere for denne annonsen nedenfor vedrørende kostnadssiden.

På bakgrunn av den fakturerte omsetningen og ovennevnte omstendigheter, finner skattekontoret at det ikke var rimelig og realistisk å kalkulere med at inntektene for 2013, 2014 og 2015 ville overstige kr 200 000. For skattekontorets vurdering av om aktiviteten er egnet til å gå med økonomisk overskudd endres derfor budsjettet i tråd med dette.

Vedrørende kostnadssiden Når det gjelder driftsutgiftene vil skattekontoret for det første vise til at klager selv skriver at "[d]et er avgjørende for videre drift av bilen ved salg av reklametjenester og annen profileringsbistand, at den kommer høyt opp på resultatlistene og dermed får en historie som vil være interessant for bedrifters kjøp av reklame på bilen og annen egnet bruk av bilen i profileringsøyemed". Skattekontoret mener de høye ambisjonene må gjenspeiles i hyppig deltagelse i billøp, som er forbundet med kostnader.

Skattekontoret antok at kostnadene til startavgifter ville overstige kr 45 000 per år, men virksomheten har opplyst at de har vært spesielt invitert til å delta i X Scandinavia, og at de derfor fikk delta vederlagsfritt her. Det opplyses også at de har fått tilbud om å delta til halv startavgift i fremtiden. Skattekontoret legger derfor det budsjetterte tallet til grunn.

Skattekontoret tolker det fremlagte budsjettet slik at det ikke utøves noen aktivitet knyttet til drift av selve virksomheten. De eneste kostnadene til drift av reklamevirksomheten er til regnskap/revisjon. Ut over det er de ingen kostnader knyttet til administrasjon eller til markedsføring. Det er heller ikke oppgitt noen lønnskostander i virksomheten. Skattekontoret  mener det må legges til grunn at virksomheten ikke drives ved hjelp av ulønnet arbeidskraft eller uten at det utøves noen aktivitet i forbindelse med markedsføringen av virksomheten ut over å kjøre racing. Selv om det er ansatte i Klager sin billakkeringsvirksomhet som utfører arbeidet i reklamevirksomheten, må dette tas med som en utgift i budsjettet.

Til dette har virksomheten bemerket at kostnadene legges på lavest mulige nivå når de deltar i løpsarrangementer. Det vises til at de sover i varebilen og kun spiser enkel medbragt mat, samt at de foretar alt av skruing på bilen selv. Skattekontoret mener likevel at det må regnes med visse lønnskostnader for bruken av arbeidskraft fra billakkeringsvirksomheten, både til generell administrasjon og ved deltagelse i løp. Klager har heller ikke budsjettert med rentekostnader. Selv om bilen er finansiert ved bruk av egenkapital må det imidlertid tas hensyn til tapte renteinntekter som denne disponeringen av kapitalen innebærer. Skattekontoret finner det rimelig å legge til grunn at selskapet ved annen disponering av kjøpesummen for bilen på 624 225 kroner minst kunne oppnådd en rente på tre prosent. Vi ser her bort fra rentesrente. Dette innebærer at budsjettet må korrigeres med en årlig finanskostnad på 18 727 kroner i "tapte" renter.

Til sist vil skattekontoret bemerke at vi under klagebehandlingen har registrert at den fradragsførte racingbilen ble forsøkt solgt vinteren 2012/2013. I annonseteksten på finn.no sto det at "[bilen] er i meget god teknisk stand og er vedlikeholdt uten tanke på kostnader. [Bilen] har akkurat kommet tilbake fra X i Sverige hvor ... [girkassen] ble overhalt og ombygget til 2012 spec. [Bilen] selges med 3 sett felger... Mye reservedeler, verktøy og utstyr kan kjøpes UTENOM (ikke inkludert i bilkjøpet)". Skattekontoret mener dette underbygger at også de budsjetteret kostnadene til reparasjon og vedlikehold er satt for lavt.

I merknadene til innstillingen er det opplyst at bilen var i god stand da selskapet kjøpte den, og at den frem til årsskiftet 2012/2013 bare var kjørt 17 timer. Da girkassen var på kontroll hos X Sverige ble den oppgradert til en kostnad av 40 000 svenske kroner pluss merverdiavgift. Det vises til at bilen etter denne overhalingen kan kjøre i tre hele sesonger til før girkassen må overhales på nytt, og at det i fremtiden vil være billigere deler fordi Porsche tillater bruk av deler fra andre leverandører når bilen deltar i andre serier enn Carrerra-cupen.

Konklusjon Oppsummeringsvis mener følgelig skattekontoret at de budsjetterte inntektene er urealistisk høye i forhold til aktiviteten som utøves. I tillegg mener vi at driftskostnadene er satt urealistisk lave for den aktiviteten som beskrives. Skattekontorets vurdering av budsjettet i henhold til nevnte korrigeringer er at dette er en aktivitet som ikke er egnet til å gå med økonomisk overskudd. Reklameaktiviteten utøves da ikke i næringsvirksomhet og det vil ikke foreligge fradragsrett for de aktuelle anskaffelsene.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Skattekontorets vedtak fastholdes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster, Stenhamar og Nordkvist sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.