KMVA 7970

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Etterberegning av fradragsført merverdiavgift Samlet påklaget beløp utgjør kr 523 750

Stikkord:  Tap på krav

Bransje:  Leasing av næringsutstyr 

Mval:   § 4-7

Skatteetaten.no:  Avgiftsgrunnlaget

 

          Innstillingsdato: 6. januar 2014            

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse i møte 17. februar 2014 i sak KMVA 7970 – Klager

 

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager, org. nr. xxx xxx xxx, ble frivillig registrert i Merverdiavgiftsregisteret for utleie av bygg og anlegg fra og med 5. termin 2002. Enkeltpersonforetaket står registrert med følgende formål: "Utleie og leasingvirksomhet".

Skattekontoret varslet i brev av 3. juli 2013 om en avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven for 3. termin 2013. I vedtak av 15. oktober 2013 ble det etterberegnet avgift med kr 523 750.

Vedtaket ble påklaget i e-post av 30. oktober 2013. Klagen er rettidig.

Klagen gjelder etterberegningen av merverdiavgift.

Påklagd beløp er følgende:

Termin Inngående avgift 3/2013 523 750

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig som har kommentert denne i brev av 24. november 2013. Merknadene er innarbeidet i innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato 1 Varsel om kontroll 03.07.2013 2 Tilsvar kontroll 12.08.2013 3 Faktura 2114 06.09.2013 4 Varsel om fastsettelse 06.09.2013 5 Tilsvar på varsel 30.09.2013 6 Vedtak 15.10.2013 7 Klage 30.10.2013 8 Merknader til innstillingen 24.11.2013

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold: Etterberegning av merverdiavgift med kr 523 750.

1. Etterberegning av inngående merverdiavgift

1.1 Sakens faktum Klager, leverte 1. juli 2013 omsetningsoppgave for 3. termin 2013 som viste kr 529 464 til gode.

Skattekontoret varslet i brev av 3. juli 2013 om en avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven. Virksomheten ble bedt om en redegjørelse for hva den inngående avgiften gjaldt.

A AS redegjorde for oppgaven i brev av 12. august 2013. Fra brevet siteres følgende: ”Klager solgte i 2009 diverse butikkinnredning og kjøle og fryseanlegg til B AS for kr. 2 618 750 (kr. 2 095 000 pluss MVA kr 523 750). Salget er bokført i Klager ved faktura 2114/bilagsnr 1900011440. Fakturabeløpet er inntektsført med skattemessig virkning (eksl. MVA) og det er beregnet utgående MVA på kr 523 750 ved transaksjonen. B AS har de siste 7 år hatt meget dårlige resultater, og store udekkede tap.

Med bakgrunn i dårlige resultater over lang tid så man seg nødt til å avvikle selskapet i 2012 for at kreditorene ikke skulle lide ytterligere tap. Avviklingen medførte utbetaling av dividende med ?% av fordringenes pålydende til prioriterte kreditorer. Klager sitt uprioriterte og usikrede krav medførte ingen dividende utbetaling fra avvikingsboet i B AS."

Vedrørende tapsføringen av fordringene siteres følgende: ”I denne sak er ikke purringer sendt idet kreditor etter grundige overveielser og med inngående kjennskap til B AS's økonomiske situasjon, har konstatert at B ikke var i stand til å betale ved forfall. Leverandører og øvrige pantesikrede kreditorer ble dekket først for å unngå konkurs i B AS.

Det er heller ikke tale om en gavelignende disposisjon ovenfor B AS. Klager hadde selvsagt ingen selvstendig interesse i ikke å motta MNOK 2,1. Det har formodningen mot seg at en kreditor frivillig skulle gi fra seg formuesgoder. Gavesynspunktet kunne hatt noe for seg hvis aksjeverdien i B AS økte tilsvarende. Det var ikke tilfelle i denne sak hvor aktiva i B AS ved avviklingen tilfalt leverandører og øvrige prioriterte kreditorer.

Fordringen er heller ikke på noe tidspunkt ettergitt ovenfor B AS. Ettergivelse krever en bindende viljeserklæring fra kreditor ovenfor debitor for å kunne gjøres gjeldende og bli effektiv. En ettergivelse ville for øvrig medført at fordringen var realisert med sitt fulle beløp, og vurderingen av om tapet da eventuelt var endelig ville vært lik situasjonen i nåværende sak.

At Klager aldri vil og aldri har vært i posisjon til å få dekket sitt krav er uomtvistelig hensett til den økonomiske situasjon B AS har vært i. Etter at kundefordringen endret karakter fra kundefordring til ansvarlig langsiktig gjeld er endelig tapet definitivt i og med avviklingen av B AS."

Skattekontoret varslet i brev av 6. september 2013 om etterberegning av merverdiavgift med kr 523 750, da vilkårene for tapsføring av fordringene ikke ble ansett oppfylt.

A AS kom med tilsvar til skattekontorets varsel i brev av 30. september 2013. Det ble her vist til at B AS hadde blitt nektet fradrag for den inngående avgiften på fakturaen fra Klager, fordi skattekontoret mente at fakturaen ikke tilfredsstilte kravene til et forskriftsmessig salgsdokument etter merverdiavgiftsloven § 15-10 første ledd jf. bokføringsforskriften. Det anføres i den forbindelse at staten urettmessig har fått innbetalt kr 523 750. Fra tilsvaret siteres:

”Det er altså ikke utstedt et gyldig salgsdokument fra Klager til B AS, og inngående avgift har ikke kommet til fradrag i noen enhet. Utgående avgift er imidlertid innbetalt til staten fra Klager.

På denne måten er det altså ikke noen risiko som staten må bære, staten har tvert i mot urettmessig fått innbetalt til seg kr. 523.750. Det er denne transaksjonen som søkes omgjort, det faktum at staten har fått innbetalt til seg dette beløpet som ikke skal karakteriseres som utgående avgift i henhold til skattekontorets eget vedtak."

I forlengelsen av dette siteres følgende fra tilsvaret:

”Det synes underlig at skattekontoret på den ene siden nekter for at det er utstedt salgsbilag, og nekter fradrag, og på den andre siden opprettholder at dette ikke skal korrigeres hos Klager. Samtidig hevdes det at det skal nektes tapsfradrag fordi det ikke er gått tilstrekkelig hardt på i forhold til B AS. Dette henger ikke sammen, men det som er faktum her er at staten har fått innbetalt til seg kr. 523.750, et spesifisert beløp som ikke ble akseptert fradragsført hos B AS. På denne måten har altså staten fått innbetalt til seg kr. 523.750, og det er da ikke noe risiko for tap for staten."

Vedtak om etterberegning i samsvar med varselet ble fattet 15. oktober 2013.

Vedtaket ble påklaget i e-post av 30. oktober 2013. Klager kom med merknader til skattekontorets innstilling i brev av 24. november 2013.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Skattekontoret viser til at Klager fakturerte B C AS (omtalt som "B AS" flere steder) 23. november 2010, og at denne fakturaen gjaldt salg av inventar. Fakturaen ble aldri betalt. B C AS ble avviklet i 2012 på grunn av dårlige resultater. Det er denne fakturaen som er tapsført av Klager i omsetningsoppgaven for 3. termin 2013.

Fra skattekontorets vedtak siteres: ”Skattekontoret mener Klager har forholdt seg passiv til innkrevningen av det utestående beløpet, og at det nære forholdet mellom Klager og B C er den direkte årsaken til passiviteten. Skattekontoret mener Klager ikke ville akseptert en avvikling hos debitor hvis det ikke hadde vært for det nære forholdet mellom partene. Skattekontoret ville forventet at en kreditor normalt ville gjort forsøk på å inndrive et krav av denne størrelsen uten å yte motstand.

Skattekontoret må presisere at vi ikke betviler at Klager vurderer kravene som tapt i forhold til merverdiavgiftsloven § 4-7. Det er utvilsomt at debitor, B C, er oppløst, og at Klager av den grunn ikke vil kunne oppnå dekning for de ubetalte kravene. Det er allikevel skattekontorets vurdering at frivillig opphør hos debitor i dette tilfellet ikke er tilstrekkelig til å konstatere at vilkårene for tapsføring er oppfylt. Ved å unnlate å kreve dekning for de ubetalte kravene har Klager tatt en risiko. Andre fordringshavere har også tilsynelatende fått iallfall delvis dekning for sine krav.

Skattekontoret mener etter dette at klager ikke har sannsynliggjort at kravene mot B C er tapt som en følge av dennes manglende betalingsevne.

Skattekontoret mener det faktum at D har deltatt aktivt i driften og hatt eierinteresser både hos kreditor og debitor har vært med på å påvirke oppgjøret. Skattekontoret mener det ikke er riktig at staten skal bære risikoen for tapet. 

I tilsvaret skriver A at staten ikke vil lide noe tap da B C ikke fradragsførte den inngående fakturaen fra Klager AS. Grunnen til dette var at den ikke ble godkjent som fradrag for inngående avgift etter en oppgavekontroll på 6. termin 2010 i august 2011. Bilaget ble ikke godkjent da det ikke var tilstrekkelig underdokumentasjon av hva som var levert og med avtale om levering. Dersom denne underdokumentasjonen sendes inn fra B C AS, vil skattekontoret se på det og vurdere om det gir mulighet for fradrag, selv om B C AS er avviklet."

1.3 Klagers innsigelser I klagen vises det til at Klager utstedte kreditnota for denne fakturaen for et år siden, og at opprinnelig faktura ikke ble fradragsført i B C AS, og at det heller ikke er levert noe, slik at vilkårene for kreditering er til stede. Ettersom fakturaen ikke er fradragsført av skyldneren, anføres det at det ikke eksisterer en fordring.

Klager har i brev av 24. november 2013 kommet med merknader til skattekontorets innstilling. Fra merknadene siteres: ”Videre ser man av innstillingen, at denne fremstår svært mangelfull, og at relevante dokumenter ikke er lagt fram fra skattekontoret. Dokumenter som har vært sendt saksbehandler i saken tidligere er ikke lagt ved. • Vårt brev av 13 desember 2012, er ikke lagt fram. Her fremgår det at vi er av den oppfatning, at det ikke har eksistert noen fordring, på bakgrunn av dette har man heller ikke purret. Fakturaen er heller ikke ført i B C as, da det ikke er levert noen vare/tjeneste. Det fremgår også av bilag 8, siste setning. Saksbehandler kommer med en svært dårlig begrunnelse for sin konklusjon »anser saken som avsluttet»

• Skattekontoret velger, på tross av vår dokumentasjon hvor vi mener at det ikke eksisterer noen fordring, å behandle dette som «tap på fordring». Den eneste årsaken til at skattekontoret velger denne veien, er å vanskeliggjøre tilbakeføringen for selskapet.

• Saken er slik at B ble nektet fradrag for akkurat denne faktura, man sa seg enig i saksbehandlerens konklusjon i denne saken. På bakgrunn av dette, ble det heller ikke levert noen vare/tjeneste. Det ble ikke utstedt nytt gyldig salgsdokument til B C as fra Klager. Klager må da på bakgrunn av dette kunne kreditere, da vilkårer for å utstede en kreditnota er tilstede – det har faktisk ikke blitt levert noen vare/tjeneste, dette fremgår også, da det faktisk ikke er bokført i B C as. Hadde faktura blitt bokført, kunne man sagt seg enig i skattekontorets anførsel.

• Skattekontoret anfører også at faktura aldri ble betalt, som vedtak og begrunnelse for sin konklusjon i saken. B C as har ikke betalt, da det ikke har eksistert noen fordring, dokumentasjonen som er brukt før skatteetaten kom på banen, tilsier også at dette har vært Klager sin oppfatning.

• Passivitet fra Klager? Da man har vært av den oppfatning, at det ikke har eksistert noen fordring, har det følgelig heller ikke vært noen grunn til å foreta seg noe annet, enn å kreditere dette.

Hvis skattekontoret fortsatt skulle være av den oppfatning at dette skal behandles som tap på fordring.

Vil man videre dokumentere at man iht til Merverdiavgiftsloven § 4-7-1, endelig tap konstatert.

• Det ble den 17 oktober 2013, åpnet konkurs i B C as."

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Etter merverdiavgiftsloven § 4-7 første ledd kan beregningsgrunnlaget korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående avgift av på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne må anses endelig konstatert tapt. De nærmere grunnlagene for å anse en fordring endelig konstatert tapt fremgår av forskrift til merverdiavgiftsloven § 4-7-1 første ledd.

Som tilsvar på skattekontorets varsel om kontroll sendte virksomheten inn faktura 2114 med en redegjørelse for hvorfor vilkårene for tapsføring etter § 4-7 første ledd ble ansett oppfylt. Denne fakturaen er utstedt 23. november 2010, med utgående avgift på kr 523 750 og forfallsdato 30. desember 2010.

Ettersom B C AS ble avviklet i 2012, er det klart at fordringen er tapt etter § 4-7 første ledd. Spørsmålet er imidlertid om tapet på fordringen skyldes debitors manglende betalingsevne.

Retts- og klagenemndspraksis har presisert bestemmelsens anvendelsesområde ved å slå fast at tapet på fordringen bestandig må ha tilstrekkelig tilknytning til en avgiftspliktig transaksjon. Der kreditor og skyldner inngår i et såkalt interessefellesskap, kan en fordring stiftet som en alminnelig kundefordring endre karakter som følge av det senere hendelsesforløpet, dersom kreditor ikke gjør det som må kunne forventes for å inndrive fordringen. Passivitet fra kreditor som følge av et interessefellesskap kan følgelig innebære at fordringen anses for å ha endret karakter fra å være en alminnelig kundefordring til å måtte anses som finansieringsbistand/ driftstilskudd til skyldners virksomhet.

Skattekontoret viser til at leveransen er foretatt fra enkeltpersonforetaket til Terje Larsen og til B C AS. D eide aksjene i B C AS, var styreleder fra 14. desember 2002 til 6. september 2012, og daglig leder fra 14. desember 2002 til  18. august 2011. På bakgrunn av dette mener skattekontoret at kreditor og skyldners faktiske opptreden i stor grad var kontrollert av samme person, og at D hadde økonomiske interesser i begge foretak. Skattekontoret mener at inndrivelsen av fordringen må vurderes i lys av denne faktiske og økonomiske tilknytningen mellom kreditor og skyldner.

Spørsmålet blir derfor om enkeltpersonforetaket til D har gjort det som må forventes mellom uavhengige parter for å inndrive fordringen. Skattekontoret vil her vise til Fredrikstad tingretts dom av 29. januar 2013 mellom Activ Eiendom AS og Skatt Øst (TFRED-2012-97354) der innholdet i dette vurderingstemaet utdypes: "Det sentrale er om Activ Eiendom AS som kreditor har gjort det som etter en totalvurdering er rimelig for å kreve at Staten skal bære en del av tapet."

Skattekontoret vil her vise til at kreditor verken har sendt purringer eller foretatt andre inndrivelsestiltak fra fordringens forfallsdato 30. desember 2010 og frem til B C ble frivillig avviklet høsten 2012. Skattekontoret vil videre vise til at kreditor her godtok at skyldners selskap ble avviklet uten å foreta en formell inndrivelse av kravet. Det er opplyst at B C AS sine leverandører og øvrige pantesikrede kreditorer ble dekket først for å unngå konkurs.

Skattekontoret mener at kreditors passivitet både etter forfall og ved avviklingen av skyldnerens selskap skyldes D sine eierinteresser i både kreditor og skyldner. Når det foreligger slike forbindelser mellom kreditor og debitor, og kreditor ikke kan vise til noe som helst av inndrivelsesforsøk for et krav på kr 2 618 750, er skattekontorets vurdering at tapet ikke lenger kan sies å ha tilstrekkelig tilknytning til en avgiftspliktig transaksjon. I alle tilfeller er det ikke sannsynliggjort at tapet i dette tilfellet skyldes debitors manglende betalingsevne.

I tilsvaret fra A AS anføres det at det følger av skattekontorets nektelse av fradragsrett for B C AS at staten har fått innbetalt et urettmessig beløp fordi det ikke foreligger noen utgående avgift. Skattekontoret mener at dette er feil. Avgiftsplikten oppstår ved omsetning av varer og tjenester, jf. § 3-1 første ledd, som følge av gjennomføringen av en avgiftspliktig transaksjon. Det faktum at fakturaen ikke oppfyller formkravene til et salgsdokuments innhold etter bokføringsforskriften, slik at formkravet for fradragsrett ikke er oppfylt, innebærer ikke at avgiftsplikten ikke har oppstått.

Skattekontoret mener derfor at det ikke er underlig at B C AS på den ene siden kan nektes fradrag for den inngående avgiften, og Klager nektes tapsføring på den andre siden. Formkravene for fradragsrett henger ikke sammen med vilkårene for tapsføring av fordringer. Dersom kjøper får en ny faktura som oppfyller formkravene etter merverdiavgiftsloven § 15-10 første ledd jf. bokføringsforskriften, kan fradraget gis – også etter at kjøper er slettet fra Merverdiavgiftsregisteret. Staten oppnår ikke en uberettiget fordel ved at merverdiavgift fra en avgiftspliktig transaksjon innberettes og innbetales. 

I klagen anføres det at det aldri er levert noe, slik at Klager kan kreditere fordringen og redusere utgående avgift i omsetningsoppgaven. Til dette vil skattekontoret bemerke at virksomheten har lagt frem en faktura for en leveranse, og at det er redegjort for hvorfor vilkårene for tapsføring av utgående avgift på denne fakturaen er oppfylt. Etter skattekontorets vedtak anføres det imidlertid at det aldri ble levert noe. Som følge av at virksomheten helt frem til skattekontorets vedtak har hevdet at det foreligger en avgiftspliktig leveranse, mener skattekontoret at det er usannsynlig at fakturaen ikke gir uttrykk for en reell leveranse. Anførselen fremstår motivert av å finne et alternativt grunnlag for å oppnå en tilsvarende reduksjon av avgiftsgrunnlaget. Skattekontoret mener derfor at kreditering av fakturaen ikke kan tillegges relevans for avgiftsoppgjøret.  Vedrørende Klagers merknader til skattekontorets innstilling vil skattekontoret først bemerke at det ikke er vanlig å vedlegge alle dokumentene i saken ved oversendelsen av innstillingen, til tross for at dokumentene nevnes i tabellen. Dokumentene forutsettes kjent fra tidligere korrespondanse i saken.

I merknadene til skattekontorets innstilling har Klager vedlagt brev av 13. desember 2012 fra "Regnskapskontoret" til skattekontoret, og viser til at det fremgår av dette at det aldri forelå omsetning. Brevet gjelder en kontroll i B C AS, og omhandler faktura 2114. Fra brevet siteres følgende:

”Vedlagte kopi av faktura 2114 fra Klager ble nektet fradragsført på grunn av formalfeil. I Klager er denne fakturaen ikke kreditert, dvs. den står ennå åpen med tilgodebeløp i B C AS, som for øvrig er avviklet, - og tidligere merverdiavgift av salget er ikke tilbakeført."

Skattekontoret kan ikke se at dette brevet gir uttrykk for at det ikke ble foretatt en leveranse fra Klager til B C AS. Brevet synes å gjelde om Klager kan tapsføre fordringen.

Skattekontoret fastholder at omstendighetene i saken sannsynliggjør at det ble foretatt en avgiftspliktig leveranse fra Klager til B C AS. Som nevnt ovenfor mener skattekontoret videre at omstendighetene i saken også innebærer at tapet på fordringen ikke kunne benyttes til å korrigere avgiftsgrunnlaget etter § 4-7 første ledd.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Skattekontorets vedtak fastholdes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Ongre var inhabil i denne saken.

Nemndas medlemmer Rivedal, Slettebøe, Frøystad, Stenhamar og Hines Grape sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.