KMVA 7971

Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Saken gjelder:  Klage på ileggelse av  tilleggsavgift med 20 %, ilagt som følge av at klager har fradragsført to bilag som ikke var utstedt i klagers navn

Påklaget beløpt utgjør kr 19 636

Stikkord:   Manglende legitimasjon    Tilleggsavgift

Bransje:  Oppføring av bygninger

Mval.:   § 8-1    § 15-10    § 21-3    

Skatteetaten.no:  Fradrag    Tilleggsavgift og andre reaksjoner    

 

          Innstillingsdato:  6. januar 2014

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse i møte 17. februar 2014 i sak KMVA 7971 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 6. termin 2012. Virksomheten er registrert under bransje oppføring av bygninger.

På bakgrunn av en avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven for 3. termin 2013 fattet skattekontoret vedtak den 27.09.2013 om etterberegning av utgående avgift med til sammen kr 98 180 grunnet manglende legitimasjon for fradragsretten. I tillegg ble virksomheten ilagt 20 % tilleggsavgift, hvilket utgjør kr 19 636.

Klage fra regnskapsfirmaet A AS v/daglig leder B ble mottatt 14.10.2013. Klagefristen er overholdt.

Påklaget beløp utgjør: Termin/År Tilleggsavgift 3/2013           19 636 Sum           19 636

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.

Saken er ikke innbrakt for domstolene, eller sendt påtalemyndigheten.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers representant med frist for å gi merknader den 26.11.2013. Det er mottatt merknader til innstillingen i e-mail av 26.11.2013 fra Klager AS v/C. Merknadene er tatt inn i innstillingen og kommentert.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok.nr. Dokumentnavn Dato 1 Varsel om oppgavekontroll enkelte bilag 03.09.2013 2 Utgående faktura 17.09.2013 3 Fakturakopier og kontrolliste 17.09.2013 4 Akkumulert hovedbok jan-juni 2013 17.09.2013 5 Saldoliste hovedbok 300613 17.09.2013 6 Bokføringsspesifikasjon termin 1-3 2013 17.09.2013 7 Akkumulert mva oppgave 1-3 2013 17.09.2013 8 E-post fra regnskapsfører ifm. kontroll 17.09.2013 9 Varsel om fastsettelse 23.09.2013 10 E-post fra klager 25.09.2013 11 Kreditnota og ny faktura fra D 26.09.2013 12 Vedtak om etterberegning 27.09.2013 13 Klage 14.10.2013 14 Merknader til innstillingen 26.11.2013 A1 Borgarting lagmannsretts dom Utv.2008.864 A2 Klagenemndas avgjørelse nr. 7643 KMVA.2013.7643

Klagen gjelder

Klagen gjelder ilagt tilleggsavgift med 20%, som ble ilagt i forbindelse med etterberegning av fradragsført inngående merverdiavgift på grunn av manglende legitimasjon.

Sakens faktum

Virksomheten ble etterberegnet med kr 98 180 i inngående merverdiavgift og ilagt 20 % tilleggsavgift på bakgrunn av at virksomheten hadde fradragsført to bilag som ikke var utstedt til virksomheten. De aktuelle bilagene er fakturanr 2130239 og fakturanr 2130285. Begge fakturaene er utstedt av D til daglig leder C som privatperson. C har postadresse på E, mens virksomheten Klager AS har postadresse i F.

I brev av 23.09.2013 varslet skattekontoret om etterberegning og ileggelse av tilleggsavgift.

Den 27.09.2013 fattet skattekontoret vedtak i samsvar med varselet.

Virksomheten Klager AS har akseptert etterberegningen, og fått utstedt kreditnota og ny faktura fra D.

Tvistetemaet i saken er imidlertid hvorvidt den feilaktige fradragsføringen er så vidt klanderverdig at tilleggsavgift er på sin plass.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra skattekontorets vedtak:

"Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift Skattekontoret vedtar å ilegge tilleggsavgift med 20 %, som utgjør kr 19 636.

Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan det ved forsettlige eller uaktsomme overtredelser av merverdiavgiftsloven, som har eller kunne ha påført staten tap, ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført merverdiavgift uten gyldig legitimasjon i sine avgiftsoppgaver og at loven dermed er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne ha vært unndratt avgift.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurderingen av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av avgift for sin virksomhet.

Skattekontoret viser til at reglene om fradragsføring er helt sentral på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at avgiftspliktige har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når selskapet har ført til fradrag for inngående merverdiavgift for bilag som ikke er stilet til selskapet.

Skattekontoret har vedtatt å ilegge 20 % tilleggsavgift for tilfellet i tråd med retningslinjer og praksis."

Klagers innsigelser

Bakgrunnen for at virksomheten mottok to fakturaer med eiers navn og adresse i stedet for selskapets navn og adresse er at virksomheten ikke var startet opp da byggesettet ble bestilt høsten 2012.

Beklageligvis har avsender av fakturaene skrevet feil og ikke påført selskapets adresse slik de skulle. Selskapet har imidlertid fått endret dette, og kreditnota og ny faktura er fremskaffet.

Selskapet eier har vært meget aktiv og imøtekommende i denne saken, og gjort alt for å rette opp den feilen som dessverre oppstod. Selskapet er alltid nøye med å ha korrekte fakturaer og bilag, og finner det således urimelig å straffe selskapet på grunn av denne ene glippen.

Videre anføres det at selskapet på ingen måte har forsøkte å skaffe seg urettmessig fradrag.

På bakgrunn av ovennevnte anmodes det om at selskapet slipper tilleggsavgiften i denne saken.

Klagers merknader til innstillingen

Klager er dypt uenig i skattekontorets vedtak, og opplever det som "blodig urettferdig" dersom det er slik regelverket skal praktiseres, og dersom det er slik systemet fungerer.

Det presiseres fra klagers side at det aldri har vært onde hensikter bak årsaken til at det stod daglig leder sitt navn på de aktuelle fakturaene – og ikke virksomheten sitt. Det har aldri vært noe grunnlag for at dette kan ha ført til noen tenkelig vinning (for noen parter) på noen som helst måte, og klager viser til at daglig leder utsatte seg selv for en personlig risiko da kjøpekontrakten ble signert i privat navn. Videre redegjør klager for bakgrunnen for at det stod "C" og ikke "Klager AS" i kjøpskontrakten og de to fakturabilagene slik:

"Den 04.12.2012 signerte C på kjøpskontrakten med D AS for kjøp av hyttemodellen "I" som skulle oppføres i G våren 2013. Grunnen til at daglig leder C måtte signere kjøpskontrakten var at selskapet på det tidspunktet ikkje var oppretta. Først den 10.01.2013 ble selskapet H AS opprettet. Det var aldri i tankene at selskapet skulle bli straffet på bakgrunn av at daglig leder signerte kontrakten. Det er også håndskrevet av daglig leder C på selve fakturaene at dette gjelder H AS, hadde man på tidspunktet før kontrollen vært klar over at fakturaene ikke skulle være gyldig ville det uansett nautrligvis bedt om at D utferdiga nye fakturaer i tråd med retningslinjene, dette var vi altså ikke klar over".

Videre viser klager til at det ikke har vært noen tvil om at fakturaen gjaldt byggesettet til den hytta som selskapet bygde våren 2013 (for øvrig den første hytta til selskapet). Dette underbygges ved at skattekontoret også i ettertid har godkjent de to nye fakturaene og kreditnotaene.

Daglig leder var ikke klar over viktigheten av korrekt utfylt faktura for å få fradrag for merverdiavgift. Det anføres i den forbindelse at dersom man hadde vært bevisst på dette ville virksomheten selvfølgelig fått innhentet kreditnota og ny faktura med riktig mottaker umiddelbart. I stedet ble regnskapsfører bedt om å oversende alle bilag til skattekontoret uten at klager tenkte noe mer over dette.

Selskapet har ellers en begrenset administrasjon med tilhørende renskapsfaglig kompetanse, da det kun er daglig leder som jobber med dette (samt alt annet) i selskapet. Fakturaer betales i selskapets nettbank og alt av bilag/dokumentasjon oversendes direkte til regnskapskontoret for føring, herunder merverdiavgiftsregnskap.

Klager er av den klare oppfatning at ileggelse av tilleggsavgift  i dette tilfellet ikke kan være i tråd med intensjonene i regelverket; det oppleves som et overtramp all den tid ting er gjort i beste mening. Videre er klager ikke interessert i at en slik merknad blir registrert i Skatteetaten sine registre, så lenge intensjonene i selskapet er å drive på en ryddig måte.

På bakgrunn av ovennevnte anmodes det om at tilleggsavgiften frafalles.

Skattekontorets vurdering av klagen

Merverdiavgiftsloven § 21-3 oppstiller tre hovedvilkår for ileggelse av tilleggsavgift. For det første må det ha skjedd et brudd på merverdiavgiftsloven, eller forskrift gitt i medhold av loven. Videre må bruddet ha ført til at staten har, eller kunne ha blitt påført et tap. Det er ikke noe krav om at staten faktisk er unndratt avgift. Dernest må en kunne slå fast at selskapet har vært uaktsom, eller opptrådt forsettelig ved den uriktige avgiftshåndteringen.

Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer av 10.01.2012, revidert 15.02.2013, at tilleggsavgift kan ilegges der det er klar sannsynlighet for at avgiftssubjektet både har overtrådt bestemmelser gitt i lov eller forskrift og at overtredelsen er uaktsom.

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er at det har skjedd en overtredelse av lov eller forskrift, og at overtredelsen har medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap. I denne saken har virksomheten fradragsført inngående merverdiavgift uten tilstrekkelig legitimasjon. Virksomheten har således ikke hatt rett til fradrag, jf. merverdiavgiftsloven § 15-10.

Fradragsføring av bilag uten tilstrekkelig legitimasjon er således i strid med merverdiavgiftsloven, og en overtredelse av merverdiavgiftsloven vil i seg selv kunne medføre tap, eller fare for tap for staten.

Skattekontoret viser her til at for at staten kunne ha blitt påført et tap, anses det tilstrekkelig at det er sendt inn en uriktig omsetningsoppgave. Det avgjørende vil med andre ord være om selskapets handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift, ikke om selskapet i dette konkrete tilfellet var i en situasjon som gjør slik unndragelse mindre sannsynlig, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 31. mars 2008.

Det at virksomheten nå – i etterkant av oppgavekontroll – har fått utstedt kreditnota og ny faktura med riktig adressat, endrer ikke det faktum at klager sendte inn uriktig omsetningsoppgave på 3. termin 2013.

Klager har på sin side vist til at fakturaene ble utstedt til daglig leder som privatperson ettersom byggesettet ble bestilt forut for etableringen av virksomheten høsten 2012.

Selv om virksomheten ikke var stiftet på tidspunktet for bestilling av byggesettet fra D høsten 2012, så var virksomheten etablert da faktura ble utstedt i mai 2013.

Det legges til grunn at innsendelsen av omsetningsoppgaven for 3. termin 2013, hvor virksomheten fradragsførte bilag uten tilstrekkelig legitimasjon for dette i henhold til merverdiavgiftsloven § 15-10, har eller kunne ha påført staten et avgiftstap.

De objektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift synes således klart oppfylt.

Videre legger merverdiavgiftsloven § 21-3 opp til en subjektiv vurdering; for å ilegge tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 21-3 første ledd kreves det at avgiftssubjektet har opptrådt "forsettlig eller uaktsomt" ved å overtre merverdiavgiftsloven, eller forskrift gitt i medhold av loven. Det fremgår av Skattedirektoratets retningslinjer at det er tilstrekkelig at  det er utvist simpel uaktsomhet.

Siden tilleggsavgift krever forsett eller uaktsomhet, kan den ikke ilegges på objektivt grunnlag bare fordi den avgiftspliktige har gjort en feil hvis klager ikke er å bebreide. Avgiftsmyndighetene har bevisbyrden for at skyldkravet er oppfylt. Skattekontoret er av en slik oppfatning at klager er å bebreide ved å fradragsføre bilag som er stilet til daglig leder som privatperson, herunder med en helt annen adresse enn virksomhetens. Skattekontoret legger her til grunn at klager burde ha forstått at legitimasjonsreglene i merverdiavgiftsloven § 15-10 ble overtrådt.

Enhver som driver virksomhet har en plikt til å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av merverdiavgift for sin virksomhet, og det å ikke gjøre det – eventuelt å ikke søke nødvendig bistand – kan i seg selv være uaktsomt, jf. Skattedirektorets veiledning av 24.01.2012 om ileggelse av tilleggsavgift.

Reglene om fradragsrett og legitimasjon er sentrale i merverdiavgiftsretten, og legitimasjonsreglene praktiseres strengt. Ved å fradragsføre bilag stilet til daglig leder som privatperson, legger skattekontoret med dette til grunn at selskapet ikke har hatt god nok kunnskap om regelverket på området. Klager burde ha bedt utsteder om kreditnota og ny faktura med riktig navn ved mottakelse av de aktuelle fakturaene. At klager har fremskaffet dette nå i ettertid synes å være foranlediget av oppgavekontrollen.

At manglende dokumentasjon for fradragsrett kan gi grunnlag for ileggelse av tilleggsavgift underbygges blant annet av Klagenemndas avgjørelse nr. 7643 (KMVA-2013-7643).

Skattekontoret finner med klar sannsynlighetsovervekt at klager har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet.

Både de objektive og subjektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan"-bestemmelse. Det følger av retningslinjene pkt 3 vedrørende unntak fra tilleggsavgift at  selv om vilkårene som ovenfor nevnt er oppfylt, betyr ikke det at tilleggsavgift tilsiktes anvendt ved enhver uaktsom overtredelse. Det må det vurderes konkret om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at tilleggsavgift skal ilegges.

Forvaltningspraksis viser at dokumentasjonskravet skal tolkes strengt, og skattekontoret kan ikke se at det foreligger noen formildende omstendigheter som skulle tilsi at tilleggsavgiften skal reduseres, eller falle bort.

Skattekontorets kommentarer til klagers merknader til innstillingen

Skattekontoret har forståelse for at det kan oppleves urettferdig å bli ilagt tilleggsavgift når virksomheten aldri har hatt til hensikt å unndra merverdiavgift. Samtidig er det viktig at regelverket blir praktisert på en slik måte at man unngår forskjellsbehandling av like tilfeller. Som vist til ovenfor viser langvarig forvaltningspraksis at dokumentasjonskravet praktiseres veldig strengt av ulike hensyn, og at det ikke er et vilkår for å ilegge tilleggsavgift at man har hatt til hensikt å unndra merverdiavgift på en uriktig måte. I en oppstartsfase er det viktig å gjøre seg kjent med det regelverk som gjelder for den virksomhet man skal bedrive, eventuelt kontakte avgiftsmyndighetene eller annen kompetent bistand for hjelp dersom man er usikker på hvorledes avgiftsmessige forhold skal håndteres.

Skattekontoret viser for øvrig til redegjørelsen i foregående underpunkt, og fastholder etter dette innstillingen om at vedtaket stadfestes.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Det påklagede vedtak stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum: "Jeg mener tilleggsavgift ikke bør ilegges i denne saken, jfr retningslinjene for ileggelse av tilleggsavgift pkt 3.1. Det er en god forklaring på hvorfor kostnaden ikke er stilet til selskapet - det var ikke opprettet. Slik kan skje i en oppstartsfase. Anskaffelsen er åpenbart til bruk i selskapet og det er ikke informasjon om fare for dobbel fradragsføring." 

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Stenhamar og Hines Grape sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.