KMVA 7995

Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Saken gjelder: Hvorvidt skattekontoret har skjønnsadgang til å foreta etterberegning av  utgående avgift og inngående avgift    Samlet påklaget beløp eksl. renter utgjør kr 601 707.

 

Stikkord:  Skjønnsadgang

 

Bransje:  Godstransport på vei

 

Mval:   § 18-1 første ledd bokstav a

 

Skatteetaten.no: Skjønnsadgang

 

 

          Innstillingsdato: 16. januar 2014

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse i møte 17. februar 2014 i sak KMVA 7995 – Klager.

 

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i avgiftsmanntallet fra 5. termin 2006 til 2.termin 2007. I kontrollperioden har virksomheten ikke vært registrert i avgiftsmanntallet. Det har vært registrert i Enhetsregisteret fra 19.09.2006 og er fortsatt aktiv.

Selskapet driver godstransport på vei.

På bakgrunn av bokettersyn for årene 2010, 2011 og 1. termin 2012, jf. bokettersynsrapport av 4. juni 2012, fattet skattekontoret den 15. juli 2013 vedtak om etterberegning av utgående merverdiavgift og forhøyelse av inngående merverdiavgift for 2010, 2011 og 1. termin 2012.

Klage fra Advokat A er datert 30. august 2013 og er mottatt 3. september 2013. Klagefristen er overholdt siden Klager først mottok skattekontorets vedtak tirsdag 13. august eller onsdag 14. august 2013.

Påklaget beløp utgjør:

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket. Det vurderes inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken. Skattekontorets innstilling av 16.12.2013 har vært forelagt virksomheten.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato  1 Bokettersynsrapport 4. juni 2012  2 Varsel om etterberegning 6. juni 2012  3 Tilsvar 6. juli 2012  4 Vedtak 15. juli 2013  5 Svar på tilsvar 18. juli 2012  6 Tilsvar 6. august 2012  7 Klage  30. august 2013  8 Vedrørende klagefrist 25. september 2013  9 Foreløpig svar klage 27. september 2013 10 Oversendelse av innstilling  16. desember 2013

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold: Skattekontorets skjønnsmessige adgang til å øke virksomhetens utgående og inngående merverdiavgift med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1.   1. Tilordning av næringsinntekt 1.1 Sakens faktum Det er ikke fremlagt regnskap for virksomheten Klager, B. Under kontrollen ble det avdekket at B sitt private bankkontonr. 1503.XX i kontrollperioden (2010 til og med 1. termin 2012) har blitt benyttet til å motta inntekter fra godstransport på vei og betale kostnader som gjelder samme virksomhet. Fakturaer som er innhentet fra kunder viser at det er C som fremgår som virksomhetens navn og organisasjonsnummer xxx, samt referanse B og bankkontonr. 1503.XX.

B har under kontrollen opplyst at han eide aksjene i morselskapet til C, E Ltd. Selskapet ble i 2010 solgt til F for ca. kr 30 000, men beløpet hadde han ikke mottatt enda. I tilsvar til varselet ble det påstått at beløpet er betalt kontant.

Etter en samlet vurdering ble det i skattekontorets vedtak av 15. juli 2013 lagt til grunn at virksomheten som var utøvd var en fortsettelse av den personlige næringsvirksomheten. Dette ble begrunnet med at den eneste forandringen som hadde skjedd er at fakturaene er utstedt i et annet navn (G) og et annet organisasjonsnummer (xxx) enn enkeltpersonforetaket. Skattekontoret la til grunn at salget av G Ltd til F ikke var gjennomført siden det verken var fremlagt kvittering på mottatt beløp eller innskudd på bankkonto. Inntekter er kommet inn på og kostnader er betalt fra B sin personlige konto. Det er han som har disposisjonsrett til kontoen og den som forestår faktureringen på vegne av selskapet både før og etter det påståtte salget til F.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket: "Etter ligningsloven § 8-1 nr. 1 er det skattekontoret som avgjør hvilket faktisk forhold som skal legges til grunn for ligningen av den enkelte skattyter etter en prøving av de opplysninger han har gitt og de øvrige opplysninger som foreligger. Bestemmelsen innebærer en plikt for ligningsmyndighetene til å foreta en fullstendig bevisbedømmelse på bakgrunn av de opplysninger som foreligger. I Ot.prp. nr. 29 (1978-79) s. 100 heter det at ligningsmyndighetene ”må legge til grunn det faktiske forhold som de etter en samlet vurdering anser som det sannsynlig riktige”.

Slik skattekontoret ser det har ikke det ikke skjedd noen endelig avvikling av enkeltpersonsforetaket Klager. Virksomheten er slettet i merverdiavgiftsmanntallet men ikke i Enhetsregisteret. Det er slik skattekontoret ser det ikke noen faktisk realitet i stiftelsen av aksjeselskapet H AS og heller ikke i C ltd. Skattekontoret ser at virksomheten formelt sett er registrert og at de tidsmessig kan ses som fortsettelse av den personlige virksomheten. Skattekontoret vil her påpeke at det åpenbart er slik at B er sentral i alle de etablerte virksomhetene, både i enkeltpersonsforetaket, aksjeselskapet og det engelskregistrerte Ltd-selskapet. Han har hatt alle eierposisjonene og styrevervene samt vært daglig leder. Han har beføyet over H AS og C Ltd på samme måte som enkeltpersonsforetaket Klager. Han har vært sentral i hele kontrollperioden.

Hertil kommer det forhold at virksomheten er den samme, adressen den samme, kundene de samme og virksomhetenes kontaktopplysninger er de samme. I tillegg har virksomhetene samme bankkonto. Skatteetaten kan ikke se at omsetning av kundelister og bankkonti er normalt omsettelige. Så langt skattekontoret erfarer er det heller ikke riktig at kundenumrene er kundens telefonnummer da dette er løst forskjellig for ulike kunder.

Skattekontoret kan heller ikke se at det skal være problematisk å opprette bankkonto i et nytt selskap. En slik begrunnelse for hvorfor samme kontonummer brukt siden opprettelsen av enkelpersonforetaket er benyttet i nye selskaper kan B derfor ikke høres med. Slik skattekontoret ser dette vitner kontobruken om en samrøre mellom virksomhetene som klart peker i retning av at det ikke foreligger noen realitetsendring fra virksomheten Klager og til selskapene C AS og C ltd.

Det skal bemerkes at B i møte med skattekontoret opplyste at han var tipset om å opprette et "NUF" av en venn uten å kunne redegjøre for motivasjonen ut over at det "kunne lønne seg". Det skal også bemerkes at så langt skattekontoret ser er det kun morselskapet C ltd. som er stiftet i Companies House i England. Det er ikke etablert noen norsk filial av det utenlandske foretaket (NUF). Dette tyder slik skattekontoret ser det på manglende gjennomføring av påståtte intensjoner med stiftelsen av det utenlandske selskapet. Så langt vi kan se foreligger heller ingen ansettelsesavtale for B i selskapet til tross for at han har tatt ut "lønn" i selskapet. Det skal også bemerkes at virksomheten i forhold til sine kunder heller ikke har opptrådt som et NUF eller som noe selskap med begrenset ansvar, i det innhentede fakturaer er utstedt fra C. Slik fakturaene fremstår kommer disse fra virksomhet med ubegrenset ansvar.

C Ltd er ikke registrert i merverdiavgiftsregisteret. Dette til tross for at det ble forsøkt registrert og virksomheten fikk beskjed om at omsetningen måtte overstige kr 50.000 før registrering kunne finne sted. Til tross for konkret anvisning på hvorledes registrering skulle gjøres, har C Ltd ikke blitt registrert. Slik skattekontoret ser dette viser dette manglende gjennomføringsvilje og/eller seriøsitet. 

Når det gjelder salget av C Ltd til F, kan dette ikke ses gjennomført. Det foreligger en avtale om salg av selskapet, men oppgjør opplyses av B i møte her ikke å ha funnet sted. I bemerkningene til varselet påstås at kr 30.000 er betalt kontant uten at noen kvittering eller etterfølgende innskudd på konto er foretatt. Skattekontoret finner ikke å feste lit til opplysningene om oppgjør av kjøpesummen da denne ikke kan dokumenteres og i tillegg er i klar motstrid til B sine egne opplysninger om at oppgjør ikke hadde funnet sted. Det skal også bemerkes at et salg av selskapet kort tid etter stiftelsen for nær det tidoble av etableringskostnaden fremstår som lite troverdig, særlig med hensyn til at kun aksjene er overdratt. Det skal også bemerkes at det også etter den påståtte overdragelsen er B sin konto som benyttes. Skattekontoret finner det bemerkelsesverdig at når B har bedt om kontoen ikke skal benyttes av kjøper så har han ikke sperret denne for bruk når kontoen fortsatt brukes av påstått kjøper. Etter det opplyste har B fortsatt disposisjonsrett til kontoen samt forestår fakturering på vegne av selskapet, hvoretter hans rolle også etter det påståtte salget synes uendret.

Det forhold at det foreligger fakturaer fra andre virksomheter enn enkeltpersonsforetaket er så langt skattekontoret kan se den eneste endringen som er foretatt. Fakturaopplysningene, ut over at firmanavnet er endret, er like. B driver med det samme overfor de samme kundene og med samme adresse, telefonnummer, kontonummer og egen arbeidsutførelse. Ut fra en helhetsvurdering av omstendighetene i denne saken finner skattekontoret at det er grunnlagt for å se den virksomhet som har foregått i kontrollperioden som en fortsettelse av den personlige næringsvirksomheten.

Skattekontoret legger til grunn at ovennevnte forhold gir ligningsmyndighetene adgang til å fastsette inntekten for inntektsåret 2010 ved skjønn etter ligningsloven § 8-2 nr.1."

...............................................

" Skjønnsadgang Etter merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd kan avgiftsmyndighetene fastsette beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merverdiavgift ved skjønn når omsetningsoppgave ikke er kommet inn til avgiftsmyndighetene. Virksomheten har ikke vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret i 2010, 2011 og 2012 til tross for at virksomheten har utøvd avgiftspliktig virksomhet i hele den kontrollerte perioden. Dette innebærer at det heller ikke er levert omsetningsoppgaver.

Skattekontoret legger til grunn at det foreligger adgang til å fastsette beregningsgrunnlaget for utgående avgift og beløpet for inngående avgift ved skjønn, jf. merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav a.

Det vises til de forhold som er påvist gjennom kontrollen og som er lagt til grunn ovenfor ved vurdering av skjønnsadgang etter ligningsloven § 8-2 nr. 1."

1.3 Klagers innsigelser

I brev av 30. august 2013 fra Advokat A opprettholdes anførslene i brev av 6. juli 2012.

I brev av 6. juli 2012 fremgår det at A er uenig i at omsetning og kostnader tilhører Klager v/B. Det fremgår ikke hva som er det rettslige grunnlaget for hvorfor å sette valgte selskapsmodeller til side, om det er en ren bevisvurdering eller grunnlag for en gjennomskjæring av rettsforholdenes ytre form. Det har ikke vært drift i Klager siden 2007 derfor har det ikke vært levert regnskap og omsetningsoppgaver for virksomheten. Det har vært drift i H AS og G Ltd. B har vært involvert i begge selskaper, både på eiersiden, styresiden og som ansatt/daglig leder. Han har vært sentral i driften av selskapene.

Grunnen til at B sin bankkonto 1503.XX er benyttet er at siden G Ltd sitt morselskap ikke hadde drift fikk ikke virksomheten opprettet bankkonto. Det ble ikke ansett som at bruken av bankkontoen var problematisk siden det ikke var drift i Klager.

G Ltd ble etablert for å få en funksjonell oppdeling av transportvirksomheten i H AS, slik at en del oppdrag ble kanalisert over i G Ltd. Telefonnummer og faksnummer er merkevare i budbilbransjen og de er sammen med kundelister gjenstand for omsetning. Kundenummeret vil stort sett for alle budselskap være kundens telefonnummer.

Advokaten skriver videre at det skal meget til for å skjære gjennom valget av selskapsmodell. Det må i så fall dreie seg om en illojal omgåelse av skattereglene. Virksomheten kan ikke se at skattekontoret har sannsynliggjort at det i denne saken har vært planlagt og gjennomført en slik illojal omgåelse. Hvis skattemyndighetene mener at C Ltd var drevet som enkeltforetak, må det samme være tilfelle for H AS siden B også eide H AS og var sentral i driften av selskapet.

I utgangspunktet kan ikke advokat A se at det er i noe i veien for at selskap stiller en bankkonto til disposisjon for et annet selskap, spesielt når driften i selskapet som eier kontoen er lagt ned. B hadde fullmakt til å opprette konti for C Ltd. Det er ikke vesensforskjell på om B går i banken og oppretter en ny konto for selskapet, noe som ble forsøkt, eller om han stiller en næringskonto i sitt navn til selskapets disposisjon. Etter advokaten sitt skjønn ligger det en mulig kritikk i forbindelse med overføringene mellom B sin aksjehandelskonto (privatkonto) og kontonr. 1503.XX, som B disponerte etter avtale med Klager. Men det kan ikke være riktig at dette skulle gi grunnlag for å anse C Ltd sin budvirksomhet drevet av Klager.

Advokaten er også uenig i at overdragelsen til F er uten realitet siden det foreligger en bindende avtale.

Forøvrig vises det til tilsvaret av 6. juli 2013. Det er ikke kommet merknader til innstillingen av 16. desember 2013 fra virksomheten.

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Etter merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd kan avgiftsmyndighetene fastsette beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merverdiavgift ved skjønn når a) Omsetningsoppgave ikke er kommet inn til avgiftsmyndighetene, b) Mottatt omsetningsoppgave er uriktig eller ufullstendig eller bygger på regnskap som ikke er ført i samsvar med regnskapslovgivningen

Det er ikke ført regnskap i virksomheten for kontrollperioden, 2010, 2011 og 1. termin 2012. Virksomheten har ikke vært registrert i Merverdiavgiftsmanntallet.

G Ltd har prøvd å registrere selskapet i Merverdiavgiftsmanntallet, men ble ikke godtatt siden fakturabeløp ikke oversteg grensen på kr 50 000. Det ble også gitt informasjon om at det ikke kunne kreves utgående merverdiavgift av selskapet inntil selskapet var registrert i Merverdiavgiftsmanntallet. Til tross for dette har virksomheten ikke registrert seg i Merverdiavgiftsmanntallet da fakturabeløp oversteg kr 50 000 og det er krevd utgående merverdiavgift.

Om virksomhetsinntektene skal beskattes i Klager eller i G Ltd er vurdert i innstilling til skatteklagenemnda. Det vises til vurderinger i innstillingen. I innstillingen legges det til grunn at det er mest sannsynlig at virksomhetsutøveren har vært enkeltpersonsforetak, eid og drevet av B. Dette begrunnes først og fremst med at det ikke er naturlig at en bankkonto som er utleid til et Limited brukes som privatkonto. Spesielt ikke når aksjene er eid av en annen person. B har beviselig brukt kontoen som privatkonto hvor penger er overført til andre egne konti (både privat konto og privat konto brukt til aksjehandel), til datter, til mor til datteren, egne private kostnader er betalt med giro og med bankkort. Videre fremstår virksomheten G utad som et enkeltpersonforetak siden det ikke fremgår Ltd av utgående fakturaer og det er brukt Bs private kontonummer. B har vært den som har fakturert, disponert bankkontoen og B er påført som referanse på fakturaene både før og etter at aksjesalget av aksjene i G skal ha foregått. I tillegg har det ikke vært foretatt lønnsinnberetning av påstått lønn verken i G eller H AS. Lønn i H AS fremstår som finansiert av inntekter fra enkeltpersonsforetaket (overføringer fra kontonr. 1503.XX). Tilliten til B sine ligningsdokumenter er svekket siden det ikke er levert ligningsoppgaver med næringsinntekt. Dette til tross for at det blir påstått at B drev virksomhet i 2006 og 2007 (ikke levert selvangivelse  i 2006 og i 2007 levert selvangivelse ved stille aksept). B har heller ikke levert ligningsoppgaver for H AS og C Ltd da B var daglig leder/styreleder i selskapene og i 2010 har B ikke tatt med aksjegevinst i sine ligningsdokumenter. Det er ikke innsendt melding til Merverdiavgiftsregisteret når omsetning i C Ltd oversteg kr 50 000 og det er innkrevd merverdiavgift fra første krone. Videre er omsetningsoppgavene fastsatt ved skjønn for de terminer da Klager var registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Dette tyder på at B ikke oppfyller sine plikter i forhold til offentlige myndigheter. Det bemerkes at B har vært daglig leder og styreleder i G Ltd 10.06.2010 til 08.09.2012.

Skattekontoret innstiller overfor klagenemnda for merverdiavgift på at den avgiftspliktige virksomheten har foregått i Bds enkeltpersonsforetak Klager.

Skattekontoret innstiller overfor klagenemnda for merverdiavgift på at det foreligger skjønnsadgang etter merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav a siden virksomheten ikke har sendt inn pliktige omsetningsoppgaver til avgiftsmyndighetene.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum: "Jeg kan ikke se at det er vist til rettslig grunnlag for at omsetningen skjer i ENKet og ikke i NUFet."

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Stenhamar og Hines Grape sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.