KMVA 7996

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Tilleggsavgift    Påklaget beløp kr 37 950

 

Bransje: 49.392 Turbiltransport

 

Skattetaten.no: Tilleggsavgift

 

Mval:   § 21-3

 

 

   Innstillingsdato:16. januar 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 17. februar 2014 i sak KMVA 7996 – Klager

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Enkeltpersonsforetaket Klager, org. nr. xxx xxx xxx ble registrert i enhetsregisteret 18. juli 2007. Virksomheten skulle drive innenfor næringskode   49.392, turbiltransport. Virksomheten er knyttet til A AS og utfører i hovedsak kjøreoppdrag i X med omegn. Virksomheten er registrert i merverdiavgiftsregisteret fra og med 1. termin 2007.   På bakgrunn av bokettersyn for årene 2009-2011, jf. bokettersynsrapport av 22. mars 2012, fattet skattekontoret den 28. august 2013 vedtak om etterberegning av avgift, tilleggsavgift og rente for 2009, 2010 og 2011.

Begrunnet klage er mottatt 12. september 2013. Klagefristen er overholdt.

Etterberegningen av avgiften utgjør følgende (er fastsatt til 6. termin det enkelte år, selv om det i skattekontorets vedtak ble satt til 4. termin det enkelte år):

 

Tilleggsavgift ble ilagt med kr 37 950. Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket. Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken. Skattekontorets innstilling av 17.12.2013 har vært forelagt klager. Det har ikke kommet merknader fra virksomheten.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok. nr. Dokument Dato 1 Bokettersynrapport  22.03.2012 2 Varsel om etterberegning 10.04.2013 3 Tilsvar varsel 28.05.2013 4 Vedtak om etterberegning 28.08.2013 5 Klage 12.09.2013 6 Bekreftelse mottatt klage 06.11.2013 7 Innstilling sendt på innsyn 17.12.2013

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold:

Ileggelse av tilleggsavgift kr 37 950 på tilbakeføring av inngående merverdiavgift.

Sakens faktum

Virksomheten har for kontrollperioden ikke ført regnskap etter gjeldende lover og regler, men det var satt opp en oppstilling/summering av kostnader for det enkelte år. For 2010 er kostnadene i oppstillingen fordelt på resultatkonti, mens for 2009 og 2011 er hoveddelen av kostnadene fordelt på resultatkonti, mens resten er summert på samlekonti.

Under bokettersynet ble det avdekket at virksomheten hadde fradragsført inngående merverdiavgift på varer og tjenester til privat bruk som ikke kan fradras. Videre ble det avdekket at det ikke var foretatt pliktig tilbakeføring av inngående merverdiavgift da bil med kjennemerke BD xxxxx ble tatt ut av drosjevirksomheten før utløpet av tre års eiertid. Virksomheten ble i brev av 10.04.2013 varslet om endringer knyttet til disse forholdene.

I virksomhetens tilsvar til varselet ble det anført at virksomhetens eier hadde et telefonabonnement som kun ble brukt privat og at det skulle ikke foretas tilbakeføring for elektroniske kommunikasjonstjenester. Dette abonnementet var inkludert i de kostnader som virksomheten hadde krevd fradrag for inngående merverdiavgift. Tilbakeføring av inngående merverdiavgift ble derfor økt i skattekontorets vedtak i forhold til varslede beløp. Det ble i skattekontorets vedtak foretatt tilbakeføring av inngående merverdiavgift som ikke var fradragsberettiget som følger:

 

 

Det ble i skattekontorets vedtak ilagt tilleggsavgift med 60 % på private kostnader, kr 31 702. For uttak av drosjebil ble det ilagt 40 % tilleggsavgift, kr 6 248. Det ble ikke ilagt tilleggsavgift vedrørende private telefonkostnader siden det ikke var varslet om vurdering av ileggelse av tilleggsskatt for dette forholdet.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket: ”Skjønnsadgang Etter merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd kan avgiftsmyndighetene fastsette beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merverdiavgift ved skjønn når a) omsetningsoppgave ikke er kommet inn til avgiftsmyndighetene, b) mottatt omsetningsoppgave er uriktig eller ufullstendig eller bygger på regnskap som       ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning.

Virksomheten har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret for 2009, 2010 og 2011.  Det er levert omsetningsoppgaver for samtlige terminer.

Det er imidlertid under bokettersynet påvist at virksomheten i innsendte omsetningsoppgaver har fradragsført inngående merverdiavgift på kostnader som ikke har vært til bruk i den avgiftspliktige virksomhet i 2009, 2010 og 2011.

Det vises til de forhold som er påvist gjennom kontrollen og som er lagt til grunn ovenfor ved vurdering av skjønnsadgang etter ligningsloven § 8-1 nr. 1.

Skattekontoret legger til grunn at vilkårene i merverdiavgiftsloven § 18-1 nr.1 bokstav b er oppfylt.

Skjønnsutøvelse Skattekontoret skal etter en samlet og fri bevisbedømmelse finne frem til det mest sannsynlige beregningsgrunnlaget for utgående avgift og beløpet for inngående avgift.

Kostnader – beregning av inngående merverdiavgift Etter merverdiavgiftsloven § 8-1 (tidligere § 21) har et registrert avgiftssubjekt rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten.

Skattekontoret har ikke mottatt en fullstendig dokumentasjon for hvilke beløp virksomheten har betalt i merverdiavgift på varer og tjenester til bruk i virksomheten for årene 2009, 2010 og 2011, idet det ikke er fremlagt regnskap for perioden. Skattekontoret finner det imidlertid sannsynlig at det er påløpt kostnader med fradragsrett for inngående avgift ved utøvelsen av virksomheten, og legger til grunn at virksomhetens kostnader med fradragsrett for inngående avgift, kan fastsettes med utgangspunkt i kostnadsoppstillinger som er fremlagt av virksomheten.

Private kostnader Det følger av merverdiavgiftsloven § 8-1, se ovenfor, at det kun gis fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester til bruk i den registrerte virksomheten. Følgelig gis det ikke fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester til privat bruk.

Virksomheten har erkjent at det er fradragsført inngående merverdiavgift på varer og tjenester anskaffet til privat bruk i den størrelsesorden som fremkommer av rapporten.

Skattekontoret legger til grunn at inngående merverdiavgift tilbakeføres i samsvar med beløpsstørrelsen som fremkommer av rapporten med henholdsvis kr 9 622, kr 24 024 og kr 19 192 for årene 2009, 2010 og 2011.

Privat telefonabonnement Det er i tilsvar til varsel anført at virksomhetens eier har et telefonabonnement som kun brukes privat. En gjennomgang av innsendte kostnadsoppstillinger viser at virksomheten har fradragsført inngående merverdiavgift knyttet til det private telefonabonnement med henholdsvis kr 1 373, kr 1 379 og kr 861 for årene 2009, 2010 og 2011.

Skattekontoret legger til grunn at inngående merverdiavgift tilbakeføres med beløpsstørrelsene som angitt ovenfor.

Fradragsrett for inngående merverdiavgift ved anskaffelse av personkjøretøy I henhold til merverdiavgiftsloven § 8-4 første ledd bokstav c er det fradragsrett for inngående merverdiavgift på personkjøretøy til bruk som middel til å transportere personer mot vederlag i persontransportvirksomhet.

Dersom kjøretøyet i løpet av de tre første årene etter registrering selges eller omdisponeres til bruk som ikke ville gitt fradragsrett skal den fradragsførte inngående avgiften tilbakeføres tilsvarende antall gjenværende måneder av tre års eiertid.

Bil med registreringsnummer BD xxxxx ervervet 04.03.09 ble tatt ut av drosjevirksomheten 10.10.2010, 17 måneder før utløpet av tre års eiertid. Ved ervervet ble det innrømmet fradrag for inngående merverdiavgift med kr 33 082.

Virksomheten har erkjent at inngående merverdiavgift skal tilbakeføres med kr 15 622, ((kr 33 082/36) x 17)).

Sammendrag Skattekontoret legger til grunn at beløpet for inngående merverdiavgift tilbakeføres med henholdsvis kr 10 995, kr 41 025 og kr 20 053 for årene 2009, 2010 og 2011. I det det hovedsakelig ikke er mulig å spore hvilken termin den tilbakeførte inngående merverdiavgiften knytter seg til, er sum tilbakeført inngående merverdiavgift ført mot 4. termin det enkelte år, se merverdiavgiftsloven § 18-1 annet ledd.  Skattekontoret legger til grunn at inngående merverdiavgift tilbakeføres som følger:

 

Tilleggsavgift

Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 at den som ”forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap” kan ilegges tilleggsavgift med inntil 100 % som en reaksjon på overtredelsen.

Dersom overtredelsen av merverdiavgiftsreglene har vært uaktsom, er beviskravet for ileggelse av tilleggsavgift klar sannsynlighetsovervekt. Har overtredelsen vært grovt uaktsom eller forsettlig, må vilkårene for tilleggsavgift bevises utover enhver rimelig tvil.

Både de objektive og subjektive vilkårene i mval. § 21-3 må være oppfylt for at tilleggsavgift kan ilegges. Beviskravet knytter seg således til begge vilkårene, dvs. faktum, herunder beregningsgrunnlaget og skyldkravet.

Det gjøres oppmerksom på at det nedenfor ikke vurderes ileggelse av tilleggsavgift på tilbakeført inngående merverdiavgift knyttet til privat telefonabonnement med henholdsvis kr 1 373, kr 1 379 og kr 861 idet det ikke er varslet ileggelse av tilleggsavgift på denne endringen.

Objektive vilkår Det første vilkåret for bruk av tilleggsavgift er at det rent faktisk foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter.

Tilleggsavgift kan kun ilegges dersom overtredelsen ”har eller kunne ha påført staten tap”, jf. mval. § 21-3. Vilkåret er oppfylt dersom overtredelsen objektivt sett har eller kunne ha påført staten tap.

Skattekontoret har ovenfor lagt til grunn at virksomheten ved innsendelse av omsetningsoppgaver for 2009, 2010 og 2011 har oppgitt uriktig tallstørrelser ved angivelse av beløpet for inngående merverdiavgift. Virksomheten har krevd fradrag for inngående avgift på anskaffelser av varer og tjenester, som ikke er til bruk i den avgiftspliktige virksomheten, med henholdsvis kr 9 622, kr 24 024 og kr 19 192 for årene 2009, 2010 og 2011. Videre er fradragsført inngående avgift ved anskaffelse av personbil til bruk i drosjevirksomheten ikke tilbakeført ved uttak fra virksomheten før utløpet av tre års bruk i virksomheten med kr 15 622 for 2010.

Virksomheten har ved overtredelsene overtrådt reglene i merverdiavgiftsloven § 8-1; kun fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester til bruk i den registrerte virksomheten, merverdiavgiftsloven § 9-6 første ledd; dersom kjøretøy med fradragsrett for inngående merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 8-4 første ledd bokstav c, tas ut av virksomheten innen utløpet av tre år, skal inngående merverdiavgift tilbakeføres for hver hele måned og merverdiavgiftsloven § 15-1 nr. 2; omsetningsoppgaven skal vise fradragsberettiget inngående merverdiavgift. Skattekontoret finner det bevist utover enhver rimelig tvil at det foreligger en overtredelse av merverdiavgiftslovens bestemmelser og at overtredelsen har påført staten tap. 

Det subjektive vilkåret I tillegg til at overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap, må det fra avgiftssubjektets side foreligge forsett eller uaktsomhet for at tilleggsavgift skal kunne anvendes. Ved vurderingen av om tilleggsavgift skal anvendes, er det ikke nødvendig å ta stilling til graden av skyld, så lenge det foreligger uaktsomhet hos avgiftssubjektet. Skyldgraden er imidlertid et forhold av betydning ved fastsettelsen av satsen for tilleggsavgift.

Skyldkravet referer seg kun til overtredelsen av lov eller forskrift, og ikke følgen – ”har eller kunne ha påført staten tap”.

Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av avgift for sin egen virksomhets del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt.

Det foreligger grov uaktsomhet der overtredelsen av lov eller forskrift anses som kvalifisert klanderverdig og avgiftssubjektet er sterkt å bebreide for den manglende aktsomheten. Grov uaktsomhet er typisk aktuelt der det ikke foreligger dokumentasjon for forsettlig overtredelse, men den avgiftspliktige måtte forstå at handlingen/unnlatelsen medførte overtredelse av lov eller forskrift.

Forsett foreligger når avgiftssubjektet er klar over at han har overtrådt loven ved for eksempel enten å ha sendt en uriktig oppgave, eller at han bevisst har unnlatt å sørge for å bli registrert i Merverdiavgiftsregisteret til tross for at han har avgiftspliktig omsetning. Forsett foreligger også når avgiftssubjektet velger å sende inn en oppgave han vet det er en liten, men reell mulighet for at kan inneholde feil, men leverer oppgaven uten å ha forespurt skattekontoret eller redegjort for sin forståelse i oppgaven.

Virksomheten har fradragsført inngående merverdiavgift på et betydelig antall kjøp av åpenbar privat karakter gjennom hele kontrollperioden. Det legges til grunn å være allment kjent at det ikke kan fradragsføres inngående merverdiavgift på anskaffelser som ikke er til bruk i virksomheten – anskaffelser av privat karakter. Bestemmelsen i merverdiavgiftsloven §§ 8-4 første ledd bokstav c og 9-6 andre ledd er bestemmelser som er særlig aktuelle ved utøvelse av drosjevirksomhet. Når virksomheten ved anskaffelse av driftsmiddelet kjenner til bestemmelsen som gir fradragsrett for inngående merverdiavgift ved anskaffelsen, må det kunne forventes at virksomheten også kjenner til bestemmelsen i § 9-6. Størrelsesorden på beløpene er erkjent av virksomheten.

Skattekontoret viser videre til at manglende føring av regnskap medfører at virksomheten ikke har vist tilstrekkelig vilje/lagt til rette for at innsendte omsetningsoppgaver kun skal vise fradragsberettiget inngående merverdiavgift. Virksomhetens manglende oversikt/kontroll underbygges ytterligere ved virksomhetens anførsler knyttet til telefonabonnement som kun benyttes privat.

Skattekontoret finner det bevist utover enhver rimelig tvil at virksomheten ved forsett krevde fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser til privat bruk. Det er lagt betydelige vekt på omfanget av transaksjoner gjennom hele kontrollperioden.  Når det gjelder manglende tilbakeføring av inngående merverdiavgift i samsvar med bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 9-6, finner skattekontoret det bevist utover enhver rimelig tvil at virksomheten opptrådte grovt uaktsomt. Det er lagt vekt på at manglende tilbakeføring refererer seg til en transaksjon og tidsrommet mellom fradragsføring (erverv) til tilbakeføring (uttak).

Unntak fra tilleggsavgift Mval. § 21-3 er en ”kan” bestemmelse. Selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er til stede, betyr ikke det at tilleggsavgift tilsiktes anvendt ved enhver uaktsom overtredelse. Det må vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan således ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt.

Skattekontoret finner ikke at det foreligger omstendigheter i denne saken som berettiger noe unntak for ileggelse av tilleggsavgift. Overtredelsen av regelverket er så klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass.

Satser for tilleggsavgift Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som er eller kunne vært påført staten tap. Satsen skal vurderes særskilt for det enkelte forhold.

Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer av 10. januar 2012 at satsen for tilleggsavgift som hovedregel skal være 20 % der overtredelsen anses som uaktsom.

Der avgiftssubjektets overtredelse anses som grovt uaktsom eller forsettlig, skal satsen for tilleggsavgift som hovedregel være 40 % eller 60 %. Satsene ved grov uaktsomhet og forsett er i utgangspunktet de samme. Valget av sats avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold, herunder om det foreligger skjerpende omstendigheter.

Skattekontoret finner det skjerpende: • at overtredelsene knyttet til fradrag for private anskaffelser har pågått gjennom hele kontrollperioden, her tre år. • at virksomheten har fradragsført inngående merverdiavgift på private kostnader med totalt kr 52 838 • at det ikke er ført regnskap, noe som vanskeliggjør kontroll av regnskapets riktighet og fullstendighet

Ilagt tilleggsavgift Grunnlaget for tilleggsavgiften er det beløp som skattekontoret utover enhver rimelig tvil kan fastsette etter mval. § 18-1 eller § 18-4 første og andre ledd.

Skattekontoret finner at det for kontrollperioden utenfor enhver rimelig tvil er bevist at virksomheten uriktig har fradragsført inngående merverdiavgift på anskaffelser til privat bruk med minst kr 52 838. Overtredelsen av regelverket har vært forsettlig og det ilegges derfor 60 % tilleggsavgift for forholdet, jf. foregående punkt. Ilagt tilleggsavgift for dette forholdet utgjør med dette kr 31 702.

Skattekontoret finner videre at det for kontrollperioden utenfor enhver rimelig tvil er bevist at virksomheten uriktig har utelatt å tilbakeføre fradragsført inngående avgift etter bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 9-6 med kr 15 622. Overtredelsen av regelverket har vært grovt uaktsomt og det ilegges derfor 40 % tilleggsavgift for forholdet, jf. foregående punkt. Ilagt tilleggsavgift for dette forholdet utgjør med dette kr 6 248.

Totalt er det ilagt tilleggsavgift med til sammen kr 37 950."

Klagers innsigelser til vedtaket I klagen fra Norges Taxiforbund v/advokat B datert 12. september 2013 fremkommer det at tilleggsavgiften ikke kan ilegges høyere enn grunnsatsen på 20 % siden forholdet må karakteriseres som simpelt uaktsomt utfra C sine subjektive forhold. Det kan ikke karakteriseres som forsettlig overtredelse at private utgifter er tatt inn i virksomhetens momsregnskap eller at det mangler tilbakeføring for drosjebilen.

I klagen fremkommer det at virksomheten startet opp i 2007, uten at C hadde erfaring med næringsdrift tidligere. C valgte å ikke få en autorisert regnskapsfører til å føre regnskapet, noe som fikk negative konsekvenser for han da C bommet på regelverket. C sine handlinger kan ikke karakteriseres som grovt uaktsomt eller forsettlig siden feil fradragsføring skyldes C sin uerfarenhet og han rent subjektivt ikke hadde grunn til å tro at han gjorde noe galt. C sin subjektive skyld kan ikke strekkes så langt, hensett til faktum i saken.

Det anføres også at alle anførsler av 28. mai 2013 fortsatt gjøres gjeldende.

Skattekontorets vurderinger

Det foretas ikke vurdering av skjønnsadgang og skjønnsutøvelse siden disse ikke påklagd. Det foretas vurdering av alle forhold i forbindelse med ileggelse av tilleggsavgiften. Anførsler i brev av 28. mai 2013 kan ikke sees å være utvidende i forhold til klagen på tilleggsavgiften.

Vurdering av ilagt tilleggsavgift: Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 at den som ”forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap” kan ilegges tilleggsavgift med inntil 100 % som en reaksjon på overtredelsen.

Dersom overtredelsen av merverdiavgiftsreglene har vært uaktsom, er beviskravet for ileggelse av tilleggsavgift klar sannsynlighetsovervekt. Har overtredelsen vært grovt uaktsom eller forsettlig, må vilkårene for tilleggsavgift bevises utover enhver rimelig tvil. Både de objektive og subjektive vilkårene i mval. § 21-3 må være oppfylt for at tilleggsavgift kan ilegges. Beviskravet knytter seg således til begge vilkårene, dvs. faktum, herunder beregningsgrunnlaget og skyldkravet.

Objektive vilkår: Det objektive vilkåret for bruk av tilleggsskatt er at det rent faktisk foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter og at overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap.

Virksomheten har overtrådt reglene i merverdiavgiftsloven § 8-1 siden de har krevd fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som ikke er til bruk i virksomheten. Det er fradragsført inngående merverdiavgift på blant annet dagligvarer, vin, damesko, parabolantenne, pukk, smykker og blomster. Dette kan ikke anses å være til bruk i virksomheten.

Videre har virksomheten overtrådt reglene i merverdiavgiftsloven § 9-6 første ledd siden det ikke er foretatt tilbakeføring av inngående merverdiavgift for drosjebil da denne ble tatt ut av virksomheten før enn tre år.

Forholdene gjør også at merverdiavgiftsloven § 15-1nr. 2 er overtrådt siden omsetningsoppgaven skal vise fradragsberettiget inngående merverdiavgift.

Skattekontoret innstiller overfor klagenemnda for merverdiavgift på at det fastholdes at det er bevist utover enhver rimelig tvil at de objektive vilkår er oppfylt.

Subjektive vilkår: Det må foreligge forsett eller uaktsomhet i forhold til overtredelsen for at tilleggsavgift skal anvendes. I forhold til de subjektive vilkår er det tilstrekkelig at den avgiftspliktige har vært uaktsom. Skyldgraden vil imidlertid være av betydning ved fastsettelsen av satsen for tilleggsavgift. Skyldkravet referer seg kun til overtredelsen av lov eller forskrift, og ikke følgen – "har eller kunne ha påført staten tap".

Uaktsomhet foreligger når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de som regler som gjelder beregning av avgift for sin egen virksomhets del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt.

Grov uaktsomhet foreligger der overtredelsen er kvalifisert klanderverdig og avgiftssubjektet er sterkt å bebreide for den manglende aktsomheten. Grov uaktsomhet er typisk aktuelt der det ikke foreligger dokumentasjon for forsettlighet, men den avgiftspliktige måtte forstå at handlingen/unnlatelsen medførte overtredelse av lov eller forskrift.

Forsett foreligger når avgiftssubjektet er klar over at han har overtrådt loven ved for eksempel enten å ha sendt en uriktig oppgave, eller at han bevisst har unnlatt å sørge for å bli registrert i Merverdiavgiftsregisteret til tross for at han har avgiftspliktig omsetning. Forsett foreligger også når avgiftssubjektet velger å sende inn en oppgave som han vet at det er en liten, men reell mulighet for at kan inneholde feil, men leverer oppgaven uten å ha forespurt skattekontoret eller redegjort for sin forståelse i oppgaven.

I klagen fremkommer det at forholdet må karakteriseres som simpelt uaktsomt utfra C sine subjektive forhold. Virksomheten startet opp i 2007, uten at C hadde erfaring med næringsdrift tidligere. C valgte å ikke få en autorisert regnskapsfører til å føre regnskapet, noe som fikk negative konsekvenser for han da C bommet på regelverket.  C sine krav om fradrag for inngående merverdiavgift skyldes uerfarenhet og han hadde, rent subjektivt, ingen grunn til å tro at han gjorde noe galt. C sin subjektive skyld kan ikke strekkes så langt til å si at overtredelsene er forsettlig, hensett til faktum i saken. 

Skattekontorets vurderinger:

C kom til Norge den 29.01.2000. Han startet opp næringsvirksomhet i 2007 og hadde i 2009 som var det første året i kontrollen, kun drevet virksomhet i ca. to år.

Det er fradragsført inngående merverdiavgift på private varer med betydelige beløp gjennom hele kontrollperioden. Det legges til grunn at det er allment kjent at det ikke kan fradragsføres inngående merverdiavgift på anskaffelser av privat karakter, dvs. anskaffelser som ikke er til bruk i virksomheten. Sett hen til kostnadenes art; dagligvarer, blomster, smykker, vin, parabol etc., finner skattekontoret det ikke tvilsomt at avgiftspliktige måtte forstå at disse kostnadene ikke var fradragsberettigede.

Det er ikke foretatt tilbakeføring av inngående merverdiavgift etter bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 9-6 nr. 1, selv om uttaket av drosjebilen skjer før det har gått tre år. Avgiftssubjektet må ha skaffet seg kjennskap til bestemmelsen om fradragsrett for inngående merverdiavgift ved anskaffelsen av bilen. Det må da også forventes at avgiftssubjektet har kjennskap til bestemmelsen om tilbakeføring av inngående merverdiavgift ved uttak før tre år. Regelverket om fradragsrett for inngående merverdiavgift og tilbakeføring ved uttak er forøvrig et sentralt regelverk for taxinæringen som det må forventes at de som driver drosjevirksomhet kjenner til. Forholdet gjelder en transaksjon og det var igjen 17 måneder av 3-årsperioden.

Manglende regnskapsføring viser også at virksomheten ikke har vist tilstrekkelig vilje eller lagt til rette for at de innsendte omsetningsoppgavene kun skal vise fradragsberettiget inngående merverdiavgift. Virksomheten ser ut til å ha hatt manglende oversikt og kontroll på hva det er krevd fradrag for; i forbindelse med tilsvar til varselet er det fra virksomheten sendt inn anførsler om et telefonabonnementet som menes å kun ha vært benyttes privat. For dette telefonabonnementet hadde virksomheten krevd fradrag kostnadene i næringsoppgaven og for inngående merverdiavgift i omsetningsoppgavene.

Avgiftssubjektet må ha visst at det var en reell mulighet for at oppgaven kunne inneholde feil når det ikke føres fullstendig regnskap og det ikke er søkt bistand til regnskapsføring når man er uerfaren med drift av virksomhet og regnskapsføring. Forholdene anses som forsettlig. Skattekontoret finner det ikke formildende at avgiftspliktige har valgt å ikke få en autorisert regnskapsfører til å føre regnskapet. Dersom avgiftspliktige var usikker på skatte- og avgiftsregelverket, burde dette være en klar oppfordring til å søke kyndig bistand. Det må forventes at avgiftspliktig setter seg inn i regelverket som gjelder for virksomheten, og spesielt det regelverk som er spesielt for hans type næringsvirksomhet. Når det gjelder tilbakeføring for drosjen, tas det hensyn til at dette kun gjelder en transaksjon og tidsrommet mellom fradragsføringen ved ervervet og tilbakeføringen ved uttak. Forholdet anses derfor som grovt uaktsomt.

Det innstilles overfor klagenemnda på at det fastholdes at forholdet anses bevist utover enhver rimelig tvil som forsettlig for private kostnader og grovt uaktsomt for uttak av drosjen. Unntak fra tilleggsavgift: Siden merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan"-bestemmelse må det i hvert enkelt tilfelle vurdere om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan ses bort fra bagatellmessige feil hos ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt.

Skattekontoret innstiller overfor klagenemnda for merverdiavgift at det fastholdes at begge overtredelsene av regelverket anses som klanderverdig slik at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det foreligger ingen omstendigheter som berettiger unntak fra ileggelse av tilleggsavgift.

Satser: Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som er eller kunne vært påført staten som tap. Satsen skal vurderes særskilt for det enkelte forhold.

I henhold til Skattedirektoratets retningslinjer av 10. januar 2012 skal satsen for tilleggsavgift som hovedregel være 20 % der overtredelsen anses som uaktsom. Anses overtredelsen som grovt uaktsom eller forsettlig, skal satsen som hovedregel være 40 % eller 60 %. Valg av sats avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold, herunder om det foreligger skjerpende omstendigheter.

Valg av satser skal som tidligere nevnt foretas utfra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold, herunder om det foreligger skjerpende omstendigheter.

I denne saken foreligger det følgende skjerpende omstendigheter: • private anskaffelser er fradragsført gjennom hele kontrollperioden, tre år • beløpets størrelse for private anskaffelser, kr 52 838 i fradragsført inngående merverdiavgift (kr 264 190 i private kostnader inkl. mva). • at det ikke er ført regnskap, noe som har vanskeliggjort kontrollen av regnskapets riktighet og fullstendighet

Skattekontoret innstiller overfor klagenemnda for merverdiavgift på at det fastholdes at satsen for private kostnader skal være 60 % og satsen for uttak av drosjebil skal være 40 %.

Beløpets størrelse: Beløpets størrelse skal bevises utover enhver rimelig tvil.

Beløpene både for private kostnader og uttak av bil anses å være bevist utover enhver rimelig tvil siden de har bakgrunn i virksomhetens dokumenter og beløpene er erkjent av virksomheten.

Det innstilles overfor klagenemnda for merverdiavgift på at det fastholdes at beløpet størrelse for begge forhold anses bevist utover en hver rimelig tvil.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede tilleggsavgiften stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Stenhamar og Hines Grape sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.