KMVA 8005

Saken gjelder:  Etterrekning av frådragsført inngåande avgift grunna manglande  legitimasjon. Saka gjeld også ilagt tilleggsavgift med 20 %.

 Påklaga beløp inkludert tilleggsavgift er kr 77 541. 

Stikkord:   Inngåande avgift - manglande legitimasjon Tilleggsavgift

 

Bransje:  Grunnarbeid

 

Mval.:   § 8-1    § 15-10, jf. bokføringsforskrifta §§ 5-1-1 og 5-2-1    § 18-1 fyrste ledd bokstav b    § 21-3    

 

Skatteetaten.no:  Frådrag    Tilleggsavgift og andre reaksjoner    

 

   Innstillingsdato: 22. januar 2014

   KLAGENEMNDA FOR MEIRVERDIAVGIFT

Avgjerd i møte 17. februar 2014 i sak KMVA 8005 - Klager, org.nr. xxx xxx xxx.

Skatt x har gjeve slik

    i n n s t i l l i n g:

Klager, org.nr. xxx xxx xxx, vart registrert i Meirverdiavgiftsregisteret med to månadlege terminar frå og med 6. termin 1. termin 1991. Verksemda er registrert under bransje "grunnarbeid". 

Etter ein avgrensa oppgåvekontroll av 3. termin 2013, gjorde skattekontoret vedtak om etterrekning av inngåande meirverdiavgift med kr 64 618. Det vart ilagt tilleggsavgift med 20 %, kr 12 923.

Klage frå rekneskapskontoret A rekneskapslag ved autorisert rekneskapsførar B vart motteke den 30.09.2013. Skattekontoret fekk klagen innan klagefristen.

Påklaga beløp utgjer:

Termin/År Inng. Avg. Tilleggsavg. 3/2013          64 618           12 923  Sum          64 618           12 923

Det er ilagt renter i samsvar med føresegnene i skattebetalingslova. Ein syner her til vedtaket. Saka er ikkje brakt inn for domstolane eller meldt til påtalemakta.

Skattekontoret si innstilling har vorte sendt klager for gjennomsyn. Skattekontoret har ikkje motteke nokon merknader til innstillinga.

 

Kopi av følgjande dokument er lagte ved innstillinga:   Dok.nr. Dokumentnavn Dato 1 Varsel om oppgavekontroll 13.08.2013 2 Generelt brev sak kontroll 16.08.2013 3 Bilag 763 m.fl. 16.08.2013 4 Bokføringsspesifikasjon 2013 16.08.2013 5 Kontospesifikasjon 3. termin 2013 16.08.2013 6 Kundespesifikasjon 3. termin 2013 16.08.2013 7 Leverandørspesifikasjon 3. termin 2013 16.08.2013 8 Saldobalanse 3. termin 2013 16.08.2013 9 Spesifikasjon merverdiavgift 2013, 3. termin 16.08.2013 10 Bankkonto, mva mai juli 2013 16.08.2013 11 Varsel om fastsettelse 05.09.2013 12 Generelt brev sak kontroll 16.09.2013 13 Bank mai, juni og juli 16.09.2013 14 Vedtak om etterberegning 20.09.2013 15 Klage på vedtak 30.09.2013    A1 Høyesterett si dom Rt. 2008 1409 A2 Høyesterett si dom Rt. 2003 1376 A3 Borgarting lagmannsrett si dom Utv. 2008 864 A4 Klagenemnda si avgjersle nr. 7477 KMVA 2012 7477 A5 Klagenemnda si avgjersle nr. 7175 KMVA 2011 7175 A6 Klagenemnda si avgjersle nr. 6264 KMVA 2008 6264 A7 Klagenemnda si avgjersle nr. 3407 KMVA 1996 3407 A8 Klagenemnda si avgjersle nr. 2843 KMVA 1994 2843

Klaga gjeld Klaga gjeld følgjande tilhøve:

1. Etterrekning av frådragsført inngåande meirverdiavgift på grunnlag av manglande legitimasjon for kravet med kr 64 618.

2. Ilagt tilleggsavgift på 20 %, kr 12 923, knyta til punkt 1.

1. Etterrekning av frådragsført inngåande meirverdiavgift på grunn av manglande legitimasjon for kravet. 

1.1 Faktum i saka Klager driv maskinstasjon for landbruket (traktorarbeid for bønder), gravemaskinarbeid (inkl. kjøp/sal og transport av masse) og snøbrøyting etc. for alle som treng det. Kona til Klager, C, driv også eit einskildpersonføretak, org.nr. XXX. C driv med melkeproduksjon av storfe.

Skattekontoret sendte varsel om etterrekning og ileggjing av tilleggsavgift den 05.09.2013, i samband med at kontroll av omsetningsoppgåve for 3. termin 2013 hadde avdekka at klagar hadde ført til frådrag eit bilag (bilag 763) som var tilhøyrande einskildpersonføretaket C.

Vedtak vart treft den 20.09.2013.

1.2 Skattekontoret sitt vedtak og grunngjeving Det siterast frå vedtaket: 

"Begrunnelse for vedtaket Sakens faktum Under gjennomgang av innsendt dokumentasjon ble det konstatert at virksomheten har fradragsført inngående avgift med kr 64.618,- på bakgrunn av en inngående faktura stilet til C og ikke til Klager. Dette gjelder følgende bilag, bilagsnummer 763:

Inngående faktura fra D, datert 30.06.2013, pålydende kr 323.091 (inkl mva kr 64.618,-)

     Gjeldende regelverk      Etter merverdiavgiftsloven § 8-1 kan et registrert avgiftssubjekt gjøre fradrag for inngående avgift til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Det stilles videre krav om at fradragsført inngående avgift må kunne dokumenteres med forskriftsmessige bilag, jf mval § 15-10 første ledd, og at kundenes navn skal fremgå av kjøpsdokumentasjonen, jf bokføringsforskriften §§ 5-1-1 og 5-1-2.

Dersom avgiftssubjektet ikke har tilstrekkelig dokumentasjon, kan ikke inngående avgift fradragsføres, jf Merverdiavgiftshåndboken 2013, s. 785.

De strenge formelle kravene til dokumentasjon må ses i sammenheng med at fradragsberettiget inngående avgift kommer til fradrag i avgiften som skal innbetales til staten.

Det er langvarig praksis for at salgsdokumentasjon utstedt til andre enn angjeldende næringsdrivende ikke kan gi grunnlag for fradragsføring av inngående avgift på hans hånd. Den næringsdrivende må i tilfeller hvor det er angitt feil kjøper i salgsdokumentet anmode om at selger utsteder kreditnota og ny faktura med riktig adressat. Bakgrunnen for den strenge praksisen er faren for dobbel fradragsføring, jf. Merverdiavgiftshåndboken 2013, s. 787.

Skattekontorets vurdering Vi har i vårt varsel av 05.09.2013 varslet etterbergning av inngående avgift fradragsført på bakgrunn av ovennevnte faktura med bilagsnummer 763 stilet til C og ikke til Klager.

Følgende anføres i tilsvaret til varselet av 16.09.2013: Klager og C driv felles bedrift – både jordbruk og maskinstasjon, der begge inntektene vert delt på samme næringsoppgave. Det er rett at bilag 763 har C sitt navn, men som det også fremgår av bilaget er dette "ferieavløsning" som gjeld jordbruk og "andre oppdrag" som gjeld maskinstasjonen.

Skattekontoret vil bemerke at virksomhetene er registrert hver med sitt eget organisasjonsnummer og er dermed to uavhengige avgiftssubjekter som skal føre hver sitt eget avgiftsregnskap.

Selv om at en del av kostnadene utfakturert E SA tilhører Klager sin virksomhet skal kjøpers navn angis på kjøpsdokumentasjonen for at virksomheten skal kunne kreve fradrag for den inngående merverdiavgiften spesifisert på fakturaen.

Virksomheten C er registrert for jordbruk, men årsoppgaveplikt, mens virksomhet Klager har to-månedlige terminer og årsoppgaveplikt for primærnæring.

Det at inngående avgift som tilhører C sin bedrift fradragsføres i avgiftsregnskapet til Klager gir en avgiftsfordel til den avgiftspliktige, i og med at inngående avgift blir refundert raskere enn for andre bedrifter som driver med jordbruk og leverer årsterminoppgave. Hver enkelt virksomhet skal sørge for å føre hver sitt eget regnskap og innlevere riktige omsetningsoppgaver ved riktige innleveringsfrister.

Skattekontoret finner ikke å kunne godkjenne fradragsføringen av inngående avgift i Klager sitt avgiftsregnskap på bakgrunn av at faktura stilet til C.

Skattekontoret fatter på bakgrunn av det ovennevnte vedtak om etterberegning av avgift med kr. 64.618,- i Klager sin omsetningsoppgave for 3. termin 2013.

1.3 Motsegnene til klagar Klagar finn det heilt urimeleg at bilag 763 ikkje vert godkjent som det er ført, og syner til at fordeling av kostnader er forholdsvis normalt både mellom ulike næringer hos ein næringsdrivande, og mellom ulike næringsdrivande. I dette tilfelle har ektefellene kun brukt ein litt enkel variant av vidarefakturering av lønnskostnader.

Klagar syner også til at heile momsen er tilbakeført – også det som gjeld C si gardsdrift, og det er uansett feil. Meirverdiavgifta utgjer kr 64 618, 32, og bokføringsspesifikasjonen syner at kr 59 371, 85 er ført på Klager sin maskinstasjon, og at kr 5 246, 47 er ført på C sitt jordbruk.

Skattekontoret sitt argument om at C har årstermin, og at det er ein "avgiftsfordel" at avgiften refunderes raskere, men at kostnaden høyrer til i Klager si næring, er direkte feil. Det er også ein direkte feil påstand at det ikkje er ført to avgiftsrekneskap.

1.4 Skattekontoret si vurdering av klagen Det følgjer av meirverdiavgiftslova § 8-1 at eit registrert avgiftssubjekt har rett til frådrag for inngåande meirverdiavgift på kjøp av varer og tenester til bruk i den registrerte verksemda. Det er likevel ikkje tilstrekkjeleg at vilkåra i meirverdiavgiftslova § 8-1 er oppfylt for at ei verksemd kan krevje frådrag for inngåande meirverdiavgift. Meirverdiavgiftslova § 15-10, fyrste ledd set til krav at inngåande meirverdiavgift må dokumenterast med bilag for å få frådrag. Kva slags dokumentasjon som vert krevd følgjer av bokføringsforskrifta av 01.12.2004 kapittel 5. Skattekontoret syner særskilt til bokføringsforskrifta § 5-1-2 fyrste ledd, der det går fram at namnet og adressa til kjøparen eller organisasjonsnummeret skal gjevast opp.

De formelle krav til dokumentasjon vert praktisert strengt, noko som sjåast i samanheng med at inngåande meirverdiavgift gjev rett til frådrag i avgifta som ein skal betale til staten. Kontrollomsyn tilseier også ein streng tolking av legitimasjonsføresegnene.

I denne saka er kjøpar oppgjeven i salsdokumentet med ein anna namn enn klagar. Salsdokumentet er stila til C, ektefellen til klagar.

Sjølv om C også driv avgiftspliktig verksemd, har rekneskapsføraren sagt at det er heilt urimeleg at bilag 763 ikkje vert godkjent som det er ført, og har syna til at ektefellene berre har brukt ein litt enkel variant av vidarefakturering av lønnskostnader. Vidare syner rekneskapsføraren til at det meste av kostnadene som er knytt til bilag 763 gjeld klagar sin maskinstasjon, og at kostnadene også er bokført som dette.

Skattekontoret må vurdere om den dokumentasjon som er lagt fram likevel kan gjeve grunnlag for frådragsrett sjølv om dokumentasjonskrava i bokføringsforskrifta §§ 5-1 flg. ikkje er fullt ut oppfylte. Det må her foretas ei konkret vurdering ut frå kva slags formalfeil det er tale om i kvert einskild tilfelle.

I føreliggjande sak har klagar frådragsført bilag 763 i 3. termin 2013. Bilaget er som ovanfor nemnt,stila til kona, C.

Det er lang praksis for at salsdokument som er utstedte til andre enn vedkomande næringsdrivande, ikkje kan gjeve grunnlag for frådragsrett av inngåande avgift på hans hand. Den næringsdrivande må i tilfelle der det er oppgjeven feil kjøpar i salsdokumentet be om at seljer utsteder kreditnota og ny faktura med riktig firmanamn.

Klager har oppgjeve at det ikkje ligg føre fare for dobbel frådragsføring. Klagar syner her til at dette er heilt umogleg ettersom C og Klager har felles reskontro.

Til dette vil skattekontoret peike på at både C og Klager står oppført i Meirverdiavgiftsregisteret med kvart sitt einskildpersonføretak. Objektivt sett, vil det soleis vere fare for dobbel frådragsføring ettersom C vil ha legitimasjon til å føre til frådrag det aktuelle bilaget ved til dømes å sende inn ein tilleggsoppgåve på 3. termin 2013.

Når det gjeld faren for dobbel frådragsføring, så synes imidlertid dette å vere eit mindre relevant moment i vurderinga av om frådragsrett skal nektast på grunnlag av manglande legitimasjon, jf. til dømes KMVA-2008-6264. I nemnte klagenemndssak vart det mellom anna gjeve følgjande utsegn: "...det oppstilles et svært strengt krav til legitimasjon etter mval. og bokff. Det er videre svært liten eller ingen anledning til å fravike dette kravet, selv der hvor klager godtgjør at risikoen for dobbel fradragsføring er liten". I nemnte klagenemndssak vart frådragsretten nekta, sjølv om det ikkje låg føre nokon risiko for dobbel frådragsføring.

Skattekontoret syner vidare til at det ligg føre fleire klagenemndssakar som stadfestar at formelle feil ved fakturaer i form av feilstiling stengjer for frådragsrett for inngåande meirverdiavgift – sjølv om den materielle frådragsretten i og for seg er oppfylt, jf. mellom anna KMVA-1996-3407 og KMVA-1994-2843.

I klagenemndssak nr. 3407 vart det gjort etterrekning av inngåande meirverdiavgift mellom anna som følgje av at fakturaene ikkje fylte krava i forskrift nr. 2 (nå bokføringsforskrifta §§ 5-1 flg.) ved at ein rekke fakturaer var stila til ein anna adressat enn klagar. Klagar hevda at det var for strengt å ikkje innrømme frådrag då det var på det reine at innkjøpa gjaldt oppussing av forretningslokaler, samt varekjøp til bruk i eigenverksemd. Skattedirektoratet kunne ikkje sjå at det låg føre nokon særlege forhold som tilsa at kravet til innhald av salsdokumentet etter forskrift nr. 2 kunne fråvikast. Det vart mellom anna peike på at næringsdrivande plikter å kjenne til reglane for verksemda ein driv, og at den næringsdrivande også må bere ansvaret for at reglane verte oppfylt. Vedtaket vart stadfesta av klagenemnda.

Klagenemnda kom til same resultat i sak nr. 2843. Skattedirektoratet uttalte i innstillinga til Klagenemnda at det ligg føre lang praksis for at salsdokument utstedt til andre enn angjeldande verksemd ikkje kan gjeve grunnlag for frådragsføring av inngåande avgift  hjå verksemda, og at næringsdrivande ikkje kan leggje opp til at ordninga skal verte godteke av skattekontoret berre fordi ho er enkel og praktisk for den avgiftspliktige. Sjølv om faktum i denne saka var noko annleis enn faktum i den sak som ligg føre, må ein kunne legge til grunn at utsegna til Skattedirektoratet gjeld generelt i legitimasjonsøyemed. Som peika på av Klagenemnda, er det svært lite, eller ikkje høve til å fråvike kravet til legitimasjon etter meirverdiavgiftslova og bokføringsforskrifta. Skattekontoret kan soleis ikkje se at det er grunnlag for å godkjenne frådragsrett for bilag 763 på 3. termin 2013.

Klagar kan kontakte E som har utferda fakturaen, og be om kreditnota og ny faktura. Klagar vil då ha rett til frådrag i den termin ny faktura verte utstedt.

Som følgje av ovannemnde vert tidlegare vedtak fastholde.

2.Ilagt tilleggsavgift på 20 % knyta til punkt 1.

2.1 Faktum i saka Ein syner her til punkt 1.1 og 1.2, jf. over.

2.2 Skattekontoret sitt vedtak og grunngjeving Det siterast frå skattekontoret sitt vedtak om tilleggsavgift:

"Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 %, som utgjør kr 12.923,-.

Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan det ved forsettlige eller uaktsomme overtredelser av merverdiavgiftsloven, som har eller kunne ha påført staten tap, ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse.

I Høyesteretts dom av 29. oktober 2008 om tilleggsskatt er det fastslått at Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 6 nr. 2 inneholder krav til bevisets styrke i saker som er straff etter konvensjonen artikkel 6. Tilleggsavgift må i likhet med tilleggsskatt anses som straff etter EMK artikkel 6 nr. 1 og Protokoll 7 artikkel 4, jfr. Høyesteretts dom av 13.oktober 2003. Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også for ileggelse av tilleggsavgift. Dette innebærer et strengere krav til bevis enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, men ikke et så sterkt krav som strafferettslig sannsynlighet.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført inngående avgift på bakgrunn av en faktura som ikke tilfredsstiller kravene i bokføringsforskriften § 5-1-1 og at loven dermed er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne ha vært unndratt avgift.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av avgift for sin egen virksomhet. Kravene til avgiftssubjektet er strenge og det skal ikke mye til før forholdet blir ansett som uaktsomt, jf. Merverdiavgiftshåndboken 2013, s. 916.

Skattekontoret viser til at reglene om fradragsrett for den inngående merverdiavgiften og legitimasjonskravene hjemlet i bokføringsforskriften må forutsettes kjent av virksomheten.

Det anføres i tilsvaret: I Klager og C sitt regnskap har selskapet en felles reskontro (23076) og utgiftene på konto 4570 med avdeling 20 for jordbruk og avdeling 70 maskinstasjonen. Då er det heilt umulig at utgiftene kan vera dobbelført!

Skattekontoret vil bemerke at når virksomheten fradragsfører inngående avgift på bakgrunn av en faktura stilet til et annet avgiftssubjekt kan ikke skattekontoret med sikkerhet vite at den inngående avgiften ikke vil fradragsføres ved en senere anledning i den virksomheten fakturaen er stilet til, selv om det på kontrolltidspunktet godtgjøres at denne ikke er dobbelført. Det er dermed viktig at kjøpsdokumentasjon inneholder angivelse av kjøper for å sikre at inngående avgift fradragsføres i riktig virksomhet.

Skattekontoret finner etter dette at det er klar sannsynlighetsovervekt for at avgiftspliktige har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når virksomheten har fradragsført inngående avgift på bakgrunn av faktura stilet til et annet avgiftssubjekt.

Skattekontoret ilegger på denne bakgrunn 20 % tilleggsavgift for tilfellet i tråd med retningslinjer og praksis".

2.3 Motsegnene til klagar Det aksepteras under ingen omstende at det ligg føre tilstrekkeleg aktløyse til å ileggje tilleggsavgift her. Fordeling av kostnader er tillatt i alle samanhengar, men det skulle vore viderefakturert av C, eller fakturert direkte av E. Dette skal kome på plass for ettertida.

Klagar vil igjen syne til at med felles reskontro er det heilt umogleg at utgifter og meirverdiavgift kan verta dobbelført.

2.4 Skattekontoret si vurdering av klagen Meirverdiavgiftslova § 21-3 set tre hovudvilkår for ileggjing av tilleggsavgift. For det fyrste må det ha skjedd eit brot på meirverdiavgiftslova eller forskrift gjeve i medhald av lova. Vidare må brotet ha ført til at staten har, eller kunne ha vorte påført eit tap. Det er ikkje noko krav at avgift er unndrege. Dernest må selskapet ha vore aktlaust eller opptrådt forsettleg.

I denne saka har klagar ført til frådrag inngåande meirverdiavgift på grunnlag av ein faktura som ikkje vart utstedt til verksemda. Frådragsføring av bilag utan tilstrekkeleg legitimasjon er i strid med meirverdiavgiftslova, og eit brot på ho vil i seg sjølv kunne føre til tap, eller fare for tap for staten. Skattekontoret syner her til at staten kunne ha vorte påført eit tap, er det tilstrekkeleg at det er sendt inn ein uriktig omsetnadsoppgåve. Det avgjerande vil med andre ord vere om handlemåten til selskapet i seg sjølv er eigna til å unndrege avgift, ikkje om selskapet i dette konkrete tilfellet var i ein situasjon som gjør slik unndraging mindre sannsynleg, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 31. mars 2008.

Klagar burde ha bedt leverandøren om ein kreditnota og ny faktura stila til rett mottakar, i staden for å føre bilaget til frådrag i sitt avgiftsrekneskap. Ettersom båe verksemdene er registrerte i Meirverdiavgiftsregisteret, er det klart at staten kunne vorte påført eit tap som følgje av dette.

Det objektive vilkåret for å ilegge tilleggsavgift i medhald av meirverdiavgiftslova § 21-3 er dermed oppfylte.

Som nemnt over, er det nok for å ileggje tilleggsavgift etter meirverdiavgiftslova § 21-3 at det ligg føre eit aktlaust brot på meirverdiavgiftslova, eller forskrift gitt i medhald av ho. Vilkåret om aktløyse er oppfylt dersom det er utvist simpel aktløyse.

Einkvar som driv verksemd har ei plikt til å setje seg inn i dei reglar som gjeld for utrekning av avgift for eiga verksemd, og det å ikkje gjere det – eventuelt å ikkje søkje naudsynt hjelp, kan i seg sjølv vere aktlaust, jf. Skattedirektoratet si rettleiing av 24.01.2012 om ileggjing av tilleggsavgift.

Dei subjektive vilkår for ileggjing av tilleggsavgift er også oppfylte.

Meirverdiavgiftslova § 21-3 er ei "kan-føresegn ". Dette inneber at sjølv om vilkåra nemnde ovanfor er oppfylte, må ein likevel vurdera konkret om tilleggsavgift skal ileggjast, eller ikkje.

Forvaltningspraksis syner at dokumentasjonskravet skal tolkast strengt. I tilsvarande saker der ei verksemd har ført inngåande avgift på faktura med feil mottakar til frådrag, så har det vorte ilagt tilleggsavgift, jf. til dømes Klagenemnda si avgjerd nr. 7477 (KMVA-2012-7477) og nr. 7175 (KMVA-2011-7175).

Skattekontoret kan ikkje sjå at det ligg føre nokon formildande omstende som skulle tilseie at tilleggsavgifta skal reduserast, eller falle bort.

2.5 Innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Det påklaga vedtak stadfestast.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Stenhamar og Hines Grape sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.