KMVA 8021

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: 1) Tap på krav 2) Fradragsrett    Påklaget beløp kr 100 237

 

Stikkord:  Tap på krav, tilleggsavgift

 

Bransje:  Holdingselskap, herunder kjøp og salg av aksjer

 

Mval:   § 4-7, 21-3

 

Skatteetaten.no:  Tilleggsavgift

 

 

          Innstillingsdato: 24. januar 2014

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 17. februar 2014 i sak KMVA 8021 – Klager AS

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

KLAGER AS, org.nr. xxx xxx xxx, ble reaktivert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 4. termin 2005. Selskapet står registrert med følgende formål: "Å være holdingselskap, herunder kjøp og salg av aksjer samt det som står i naturlig forbindelse med dette."

På bakgrunn av en kontroll av korrigert omsetningsoppgave for 6. termin 2012 fattet skattekontoret 16. september 2013 vedtak om etterberegning av merverdiavgift med kr 83 531, samt ileggelse av tilleggsavgift med 20 %, tilsvarende kr 16 706.

A AS har på vegne av virksomheten påklaget skattekontorets vedtak i brev av 7. oktober 2013. Klagen er rettidig.

Påklagd beløp er følgende:

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig som har kommentert denne i e-post av 17. januar 2014. Merknadene er innarbeidet i innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok. nr. Dokument Dato 1 Varsel om kontroll 21.02.2013 2 Bilagene 01.03.2013 3 Varsel om fastsettelse 25.04.2013 4 Tilsvar varsel 10.06.2013 5 E-post vedrørende regnskap 05.07.2013 6 Nytt tilsvar 19.08.2013 7 Vedtak 16.09.2013 8 Klage 07.10.2013 9 Merknader til innstilling 17.01.2014

Klagen gjelder Klagen omfatter følgende forhold: 1. Etterberegning av inngående merverdiavgift med kr 83 531 2. Ileggelse av tilleggsavgift med kr 16 706

1. Etterberegning av merverdiavgift

1.1 Sakens faktum Klager AS leverte 20. februar 2013 korrigert omsetningsoppgave for 6. termin 2012 som viste kr 100 531 mindre i avgift å betale i forhold til oppgaven som ble levert 11. februar 2013. I merknadsfeltet til oppgaven var det oppgitt følgende: "Tap på kunder oppdaget i årsoppgjørsarbeidet."

Skattekontoret varslet i brev av 21. februar 2013 om en avgrenset kontroll av den korrigerte oppgaven. Virksomheten ble bedt om å redegjøre for tapsføringen.

I e-post av 1. mars 2013 fra virksomhetens regnskapsfører fikk skattekontoret opplysninger om tapsføringen. Det ble opplyst at tapsføringen skyldtes tre tapte fordringer mot C AS, der kunden ikke hadde betalt til tross for tre purringer. Dette gjaldt utgående bilagsnr. 29 datert 31. desember 2009, bilag 353 datert 1. mars 2012 og bilag 360 datert 14. april 2012. Til sammen var det fradragsført kr 83 531 i tidligere fakturert utgående avgift som følge av misligholdet.

Skattekontoret varslet i brev av 25. april 2013 om etterberegning av merverdiavgift med kr 83 531 og ileggelse av tilleggsavgift med kr 16 706. Skattekontoret viste til at C AS og Klager AS hadde samme daglig leder, D. Videre mente skattekontoret at purringene ikke var sendt med normale purringsintervaller. Første purring ble sendt 1. mai 2012, andre purring 1. august 2012 og tredje purring 31. august 2012. Første purring var altså først sendt to år og fire måneder etter første utestående fordring. Skattekontoret mente at Klager ikke hadde utvist tilstrekkelig aktivitet for å oppfylle vilkårene for tapsføring.

A AS, ved E, kom i brev av 10. juni 2013 med tilsvar til skattekontorets varsel. Vedrørende forbindelsene mellom kreditor og debitor opplyses her følgende: ”Vi gjør oppmerksom på at det er B AS som har ytt tjenester til C AS. C AS er eid 50 % av F. Det forhold at det er en ekstern eier innebærer at det ikke er interessefellesskap mellom B AS og C AS slik Skattekontoret synes å anta. B AS ved D har ikke interesse av å tilføre verdier til F. Det har vært et viktig prinsipp at transaksjoner mellom selskapene er basert på markedsmessige vilkår.

Klager AS og B AS er fellesregistrert i Merverdiavgiftsregisteret, og merverdiavgiftsoppgaven innberettes av Klager AS. Det ble sendt purringer i 01.05.2012, andre purring er sendt 01.08.2012, tredje purring sendt 31.08.2012."

Til tilsvaret var det også vedlagt et utkast til resultatregnskap for C AS. I e-post av 5. juli 2013 stilte skattekontoret spørsmål vedrørende om det var dokumentert at fordringene mot C AS var dokumentert tapt på grunn av debitors manglende betalingsevne.

A AS redegjorde nærmere for utkastet til resultatregnskap i brev av 19. august 2013. Fra brevet siteres følgende: ”Det vil anføres at vilkårene i mval. § 4-7 i dette tilfellet er oppfylt siden C AS ikke har mulighet til å betale de aktuelle bilagene, og at fordringene må anses som tapt. C AS har ingen eiendeler som kan realiseres. Eneste eiendeler pr 31.12.2012 er bankinnskudd med kr 455,-. Det er i tillegg bokført en utsatt skattefordel på kr 178 574,-. Denne får kun verdi ved eventuelle fremtidige overskudd i selskapet.

Det har videre i 2013 ikke vært aktivitet i selskapet som genererer kontantstrøm. Selskapet har derfor ikke likviditet til å betale. Etter det vi kjenner til, er det heller ingen konkrete planer om aktivitet av et omfang som tilsier at selskapet vil kunne gjøre opp for seg."

Fra brevet siteres også følgende: ”Det er liten tvil om at C AS i den aktuelle periode og i etterfølgende periode har hatt betydelige likviditetsproblemer. Regnskapet for C AS for 2012 viser at selskapet hadde et negativt årsresultat på kr 28 500 i 2012, og for 2011 viser regnskapet et negativt årsresultat på kr 220 000. Som tidligere anført, var man av den oppfatning at selskapets økonomiske utfordringer var av forbigående karakter, og man forventet at C AS ville komme i en situasjon der man var i stand til å betale utestående fakturaer. Dette skjedde imidlertid ikke, og de aktuelle fakturaene må anses som tapt og uerholdelige slik reglene krever."

Skattekontoret fattet 16. september 2013 vedtak i samsvar med varselet. Vedtaket ble påklaget i brev av 7. oktober 2013.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Fra skattekontorets vedtak siteres: ”Ut i fra våre opplysninger ser vi at C AS og B AS, har samme daglig leder D. I et slikt nærstående tilfelle vil det naturligvis bli reist spørsmål om hvor mye B AS visste om C AS sine likviditetsproblemer. D som er daglig leder i begge selskaper har hatt innsikt i begge virksomheter sin økonomi. I 2009 har B AS ytt tjenester for kr 201 500,- til C AS som ikke ble betalt. B AS vet at økonomien er dårlig, men leverer allikevel ytterligere tjenester i 2010 for kr 216 155,-. Dette indikerer at dette ikke er en ordinær kundefordring. Vi mener at i en relasjon der samme person sitter som daglig leder i begge selskapene, er det her naturlig at C AS sine likviditetsproblemer har vært kjent.

Mottatt tilsvar: C AS er eid 50 % av F. Det forhold at det er en ekstern eier innebærer at det ikke er interessefellesskap mellom B AS og C AS.

C AS eies 50 % av F og 50 % av D. D er daglig leder i både C AS og B AS. Vi er derfor fortsatt av den mening at dette er et nærstående tilfelle med interessefellesskap.

Mottatt tilsvar: Det er imidlertid liten tvil om at C AS i den aktuelle periode hadde likviditetsproblemer. Viser til vedlagte regnskap.

Tilsendt resultatregnskap viser negativt driftsresultat både i 2011 og 2012 og de tapsførte fakturaer må kunne anses som tapt og uerholdelige, men passiviteten ifbm inndrivingen av kundefordringen avskjærer fradragsretten.

Mottatt tilsvar: Det er ikke tvil om at selskapet har purret tilstrekkelig

Første purring på manglende betaling er sendt 01.05.2012, andre purring er sendt 01.08.2012, tredje purring sendt 31.08.2012.

Vi ser at det er purret tre ganger på de tapsførte bilagene, men det at fordring av 31.12.2009 ikke er forsøkt inndrevet før i mai 2012 viser at dette ikke er et ordinært kundeforhold.

B AS har tålt at C AS har opparbeidet en betydelig restanse på fordringskontoen, dette er et valg som B AS har gjort og på sin side må bære risikoen for. Det bør vises varsomhet fra kreditors side når debitor har betalingsproblemer. Å fortsette å gi henstand med betaling medfører løpende og økt risiko for tap. Å utfakturere uten at debitor betaler det utfakturerte beløp og uten at det foretas seriøse tiltak for å kreve inn sine fordringer, må anses som uaktsomt med hensyn til avgiften. Krav på fradrag for mva på grunn av tap vil ved slik handling øke.

I en virksomhet uten interessefellesskap ville unnlatelsen av å betale fordringen medført umiddelbar reaksjon fra kreditor, antagelig ville dette ført til inkasso og evt videre en konkursbegjæring for å drive inn skyldig beløp. I et slikt tilfelle, ved konstatert tap, ville vi ha godtatt avskrivning av mva på kreditors hånd. Vi kan ikke se at det er gjort tilstrekkelig nok for å inndrive det skyldige beløpet. Helt siden desember 2009 er det levert tjenester uten å motta betaling. Dette til tross for at regninger ikke er betalt. En form for nedbetalingsordning kan heller ikke sees etablert."

1.3 Klagers innsigelser Klager viser til at den omstendighet at C AS er eid 50 % av F innebærer at det ikke foreligger et interessefellesskap mellom B AS og C AS. Klager mener videre at fordringene var ordinære kundefordringer. Fra klagen siteres: ”Kjennetegnet ved en kundefordring er at den oppstår ved levering av en tjeneste eller ytelse. B AS har levert en tjeneste til C AS som er 50 % eid av en ekstern eier. B AS har ikke som formål å finansiere andre virksomheter. Fordringen består mellom B AS og C AS. Dersom det skulle vært indikasjon på at dette var et lån, ville det vært naturlig at den andre eksterne eier også hadde gitt et tilsvarende lån. Dette er ikke tilfelle.

Det skal sterke grunner til for at Skattekontoret kan høres med at en kundefordring er gått over til å bli et lån. Det er ikke tilfellet i denne sak. Det er purret på de utestående krav, og man må legge til grunn at det foreligger en kundefordring, jf. forskriftens § 7-1-1 første ledd, og ikke en lånefordring slik skattekontoret syntes å ha lagt til grunn i vedtaket.

Klager viser til at virksomheten har purret tre ganger, og at dette er tilstrekkelig for å tapsføre. Videre vises det til § 4-7-1 første ledd bokstav d, der tapsføring kan skje om fordringen ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig. Ettersom det ikke foreligger et interessefellesskap mellom kreditor og debitor, og fordringene er ordinære kundefordringer, kan tapsføring uansett skje på dette grunnlaget.

I e-post sendt 17. januar 2014 har E hos A meddelt at de på vegne av klager vil fastholde tidligere anførsler i saken. Det anføres at det ikke er grunnlag for å etterberegne avgift i dette tilfellet. Videre at vedtaket gir et urimelig resultat for selskapet som har opptrådt på en forretningsmessig riktig måte og at det må oppheves. Likeledes må ileggelsen av tilleggsavgift oppheves. Det vises til de begrunnelser som er gitt i klagen og tidligere korrespondanse.

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Etter lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (mval.) § 4-7 første ledd kan beregningsgrunnlaget for merverdiavgift korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående merverdiavgift av, på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt.

Klager har vist til at virksomheten har oppfylt bokstav b og d, ved at det er sendt tre purringer og at debitor i alle tilfeller har en slik økonomi at fordringene er klart uerholdelige.

Spørsmålet i saken er etter skattekontorets syn om saksforholdet faller inn under anvendelsesområdet til § 4-7 første ledd.

Retts- og klagenemndspraksis har presisert bestemmelsens anvendelsesområde ved å slå fast at tapet på fordringen bestandig må ha tilstrekkelig tilknytning til en avgiftspliktig transaksjon. For det første vil levering av varer og tjenester på et tidspunkt da avgiftssubjektet burde kjenne til at det er lite sannsynlig at medkontrahenten vil betale fordringen kunne medføre at fordringen ikke anses som en alminnelig kundefordring. For det andre kan en fordring stiftet som alminnelig kundefordring endre karakter på grunn av det senere hendelsesforløpet, i de tilfeller der kreditor ikke har gjort det som kan forventes mellom uavhengige parter for å inndrive fordringen.

Begge presiseringene av anvendelsesområdet til § 4-7 første ledd er først og fremst aktuelle for leveranser mellom parter som har økonomiske og forvaltningsmessige forbindelser. Fordringen må følgelig ha tilstrekkelig tilknytning til en avgiftspliktig transaksjon ved å være en "alminnelig kundefordring" både ved stiftelsen av fordringen og på tapsføringstidspunktet.

Denne saken gjelder leveranser fra B AS til C AS. B AS eies av Klager AS, som eies av D. D var daglig leder og styreleder i B AS. Klager AS eier 50 % av aksjene i C AS. D er daglig leder i C AS. Kreditor hadde følgelig eierinteresser og forvaltningsmessig kontroll i både kreditor og debitor.

Vurderingstemaet for om saksforholdet omfattes av anvendelsesområdet til § 4-7 første ledd, er i Fredrikstad tingretts dom av 29. januar 2013 mellom Activ Eiendom og Skatt Øst utdypet slik: "Det sentrale er om Activ Eiendom AS som kreditor har gjort det som etter en totalvurdering er rimelig for å kreve at Staten skal bære en del av tapet."

Overfor en debitor som kreditor har økonomiske og forvaltningsmessige forbindelser til, stilles det som et minstekrav at kreditor i alle fall opptrer slik han ville gjort overfor en uavhengig skyldner. Hvis slike forbindelser påvirker kreditor til å opptre annerledes, anses det ikke rimelig at staten skal påføres et tap ved at debitor får fradragsrett for anskaffelsen samtidig som kreditor får benyttet den samme avgiften til å redusere sitt avgiftsgrunnlag.

Spørsmålet blir derfor om Klager har opptrådt slik de ville gjort overfor en uavhengig part, eller om deres opptreden anses påvirket av de økonomiske og forvaltningsmessige forbindelsene mellom Klager og C AS. 

Første utgående bilag er datert 31. desember 2009. Fakturabeløpet var til sammen kr 201 500, der utgående merverdiavgift var kr 40 300. Det andre bilaget er datert 1. mars 2012, på til sammen kr 99 905, med utgående merverdiavgift på kr 19 981. Tredje bilag er datert 14. april 2012, på kr 116 250, der utgående merverdiavgift utgjør kr 23 250. Til sammen ble det altså fakturert kr 417 655 fra B AS til C AS. Fakturaene gjelder konsulenthonorar og leie.

B AS purret på betaling for disse tre fakturaene i brev av 1. mai 2012. Neste purring er datert 1. august 2012. Siste purring er datert 31. august 2012.

Fra første faktura utstedes 31. desember 2009, blir det altså ikke foretatt noen inndrivelsestiltak før det purres på betaling i brev av 1. mai 2012. Dette er to år og fire måneder senere. Til tross for at fakturaen av 31. desember 2009 på kr 201 500 ikke ble betalt, blir det foretatt nye leveranser 1. mars 2012 og 14. april 2012.

På bakgrunn av omstendighetene i saken, mener skattekontoret at virksomheten har opptrådt annerledes overfor C AS enn de ville gjort overfor en uavhengig skyldner. Dette reflekteres både i at Klager har godtatt manglende betaling helt frem til purring sendes 1. mai 2012, og at leveransene er opprettholdt til tross for at C AS hadde misligholdt en faktura på et betydelig beløp. Når Klager anses å ha opptrådt annerledes overfor C AS enn de ville gjort overfor en uavhengig part, følger det av rettspraksis at det ikke anses rimelig at staten skal dekke en del av tapet. Med andre ord anses ikke fordringene å ha tilstrekkelig tilknytning til en avgiftspliktig transaksjon.

Skattekontoret fastholder derfor at tapet på fordringene ikke kunne benyttes til å korrigere avgiftsgrunnlaget etter § 4-7 første ledd.

2. Ileggelse av tilleggsavgift

2.1 Sakens faktum Skattekontoret viser til gjennomgangen av hendelsesforløpet i punkt 1.1.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 prosent av den etterberegnede avgiften. Fra vedtaket siteres: ”Kontrollen viser at det er ført til fradrag merverdiavgift angående tapte fordringer på konsulenthonorarer og leie. Et tap som skattekontoret ikke kan se at staten skal måtte bære, da det ikke er dokumentert tilstrekkelig aktivitet for å inndrive beløpene. Videre er det et nært interessefellesskap mellom selskapene, noe som tilsier at B AS var klar over C AS sin økonomiske situasjon. Dette har påvirket inndrivelsen av beløpene og det har opparbeidet seg en betydelig restanse på fordringskontoen. B AS har akseptert fordringen med den risiko at også staten kan bli påført et tap.

Spørsmål om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal ut fra foreliggende regler og rettspraksis vurderes ut fra et subjektivt grunnlag. Skattekontoret finner ut fra sakens opplysninger at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført et for stort beløp, med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap. Videre finner vi at det med klar sannsynlighetsovervekt er framkommet at dere har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet knyttet til denne overtredelsen av merverdiavgiftsloven.

Mottatt tilsvar: Det kan uansett ikke anses å foreligge forhold som tilsier at selskapet kan ilegges tilleggsavgift i denne saken.

B AS burde ikke korrigert beregningsgrunnlaget grunnet tap på krav de ikke har gjort tilstrekkelig for å inndrive. I det minste burde de ha kontaktet Skattekontoret med forespørsel om det var anledning til dette før fordringene ble tapsført.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt.

Vi er av den formening at det ikke foreligger formildende omstendigheter i denne saken som tilsier at tilleggsavgiften kan frafalles. Ved innsendelse av korrigert hovedoppgave for 6. termin 2012 ble ikke faktum tilstrekkelig redegjort."

2.3 Klagers innsigelser Fra klagen siteres: ”I Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift av 15. februar 2013 heter det i pkt. 2.3 at: «Der det legges til grunn at avgiftssubjektet har opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig gjelder det strafferettslige beviskravet, bevist utover enhver rimelig tvil.»

Skattekontorets begrunnelse for ileggelse av tilleggsavgift er at «dere har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet knyttet til denne overtredelsen av merverdiavgiftsloven.» Det sies ikke her noe om Skattekontoret mener dette er skjedd ved forsett eller ved uaktsomhet. Vi mener at Skattekontoret i denne saken har lagt til grunn en altfor streng vurdering når Skattekontoret hevder at selskapet ikke har utvist «tilstrekkelig aktivitet» for å inndrive beløpene. I dette ligger det dessuten en stor grad av skjønn i forhold til aktivitetsgrad.

Dersom tilleggsavgiften skal opprettholdes, må Klagenemnda for merverdiavgift finne det bevist utover enhver rimelig tvil at selskapet har hatt en bevisst plan om å unndra avgift fra statskassen. Det er selvsagt ikke tilfellet i denne saken. Man var av den oppfatning at selskapets økonomiske utfordringer var av forbigående karakter, og man forventet at C AS ville komme i en situasjon der man var i stand til å betale utestående fakturaer. Dette skjedde imidlertid ikke, men man kan ikke av den grunn konkludere med at det foreligger «forsett» eller «uaktsomhet». Det er en fair sak at et selskaps økonomiske utvikling blir annerledes enn det man opprinnelig hadde sett for seg. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er ikke til stede i denne sak."

2.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 første ledd kan tilleggsavgift ilegges med inntil 100 prosent av fastsatt avgift etter § 18-1 dersom det foreligger en forsettlig eller uaktsom overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, som har eller kunne ha påført staten tap.

Det vises til redegjørelsen under punkt 1.4 vedrørende hvorfor fradragsføringen anses som en overtredelse av loven i dette tilfellet. Skattekontoret mener som nevnt at virksomheten ikke kunne benytte § 4-7 første ledd til å korrigere avgiftsgrunnlaget med tapet på fordringene. Det er videre klart at en uriktig fradragsføring kunne påført staten tap.

Det neste som må vurderes er om virksomheten utviste uaktsomhet eller forsett ved overtredelsen av loven. Klager mener at skattekontoret ikke har vist til om virksomheten har utvist uaktsomhet eller forsett. Skattekontoret mener at formuleringen "dere har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet" klart gir uttrykk for at skattekontoret mener virksomheten har opptrådt uaktsomt, og ikke forsettlig.

Klager mener at Klagenemnda for merverdiavgift må finne det bevist utover enhver rimelig tvil at selskapet har hatt en bevisst plan om å unndra avgift fra statskassen for at det skal kunne ilegges tilleggsavgift. Skattekontoret vil bemerke at det ikke stilles krav om unndragelseshensikt for at tilleggsavgift kan ilegges. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt dersom virksomheten burde forstått at en handling eller unnlatelse ville innebære en overtredelse av loven, og denne overtredelsen kunne påført staten tap.

Skattekontoret vil også presisere at bevistemaet for tilleggsavgift går på faktum. Skattekontoret mener at faktumet i saken er bevist med klar sannsynlighetsovervekt. Dette gjelder blant annet den omstendighet at det er sendt inn en korrigert omsetningsoppgave, at det er foretatt leveranser og at det bare er sendt tre purringer. Dersom dette faktum anses bevist med klar sannsynlighetsovervekt, er en eventuell uaktsom opptreden ved å tapsføre tapet på fordringene utelukkende en rettslig vurdering av saksforholdet i saken. Uaktsomheten vil med andre ord i de fleste tilfeller gjelde en virksomhets rettsvillfarelse, som har kommet til uttrykk ved at det er sendt inn en omsetningsoppgave som anses uriktig.

Det foreligger praksis både fra Klagenemnda for merverdiavgift og fra domstolene vedrørende tolkningen av § 4-7 første ledd, der anvendelsesområdet til bestemmelsen er presisert. Av praksis følger det også at utgangspunktet for aktsomhetsvurderingen er at kravene til aktsomhet avhenger av hvor sentral den aktuelle regel er. Fradragsreglene generelt, og regelen om tap på krav spesielt, stiller etter praksis strenge krav til aktsomhet ettersom regelen innebærer et avgiftstap for staten i de tilfeller der både selger og kjøper får fradragsrett for den utgående merverdiavgiften.

Skattekontoret kan ikke se at en generell kommentar om at fradraget gjelder tap på krav er tilstrekkelig for at virksomheten har opptrådt aktsomt. Ettersom virksomheten mener det ikke foreligger et interessefellesskap mellom partene, er det heller ikke foretatt en vurdering av om § 4-7 første ledd kommer til anvendelse. Selv om etterberegningen bygger på en skjønnsmessig vurdering av anvendelsesområdet til denne bestemmelsen, mener skattekontoret at avviket fra aktsom opptreden er tilstrekkelig stort i dette tilfellet. Virksomheten burde foretatt en grundigere vurdering av om det forelå grunnlag for tapsføring, og eventuelt sendt inn en forespørsel til skattekontoret før kravet ble fremmet.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift anses derfor oppfylt. En tilleggsavgift på 20 % av etterberegnet merverdiavgift anses som en riktig reaksjon.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Stenhamar og Hines Grape sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.