Klagenemnda for merverdiavgift
KMVA 8026
Klagenemndas avgjørelse av 17. februar 2014
Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.
Saken gjelder: Tilbakeføring av inngående merverdiavgift Påklaget beløp kr 177 866
Stikkord: Tilbakeføring
Bransje: Entreprenørtjenester innen bygg og anlegg
Mval: § 8-1
Skatteetaten.no: Fradrag
Innstillingsdato: 28. januar 2013
KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT
Avgjørelse i møte 17. februar 2014 i sak KMVA 8026 - Klager AS.
Skatt x har avgitt slik
I n n s t i l l i n g:
Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx er registrert i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra 2. termin 1999.
Virksomheten har som formål å utføre entreprenørtjenester innen bygg og anlegg.
På bakgrunn av kontroll på 3. termin 2013 har skattekontoret 8. august 2013 fattet vedtak om tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift med kr 177 866
Klager AS påklagde dette i brev av 19. september 2013. Klagefristen anses overholdt.
Utkast til klageinnstilling ble oversendt med frist til merknad innen 17. januar 2014. Det kom merknader til innstilling den 17. januar 2014. Merknadene er innarbeidet i innstillingen
Saken er ikke innbrakt for domstolene.
Påklaget beløp utgjør: Termin Inngående avgift 3/2013 177 866
Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen
Dok.nr Dokument Dato 1 Vedlegg til omsetningsoppgave 3. termin 2013 05. august 2013 2 Varsel om tilbakeføring av merverdiavgift 8. august 2013 3 Vedtak om etterberegning 29. august 2013 4/ Klage på vedtak om tilbakeføring av inngående mva med faktura vedlegg 19. september 2013 5 Oversendt utkast til klageinnstilling 3. januar 2014 6 Utkast av klageinnstillingen 3. januar 2014 7 Kommentarer til utkastet 16. januar 2014
Klagen gjelder
Klagen gjelder tilbakeføring av inngående merverdiavgift med kroner 177 866.
Sakens faktum Skattekontoret har ved vedtak om etterberegning og ved vurdering av klagen lagt til grunn fakta som fremkommer av brev av 5. august og 19. september 2013. Sammendrag av dette følger under.
Imidlertid har klager i merknadsrunden utdypet fakta forholdene nærmere. Hans utdypning av faktum er inntatt i sin helhet under klagers merknader. Skattekontorets vurdering av klagen er således endret i forhold til utkast til innstilling. Vi har derfor vedlagt utkast til klageinnstilling til nemnda slik det var sendt til klager for merknader.
Klager AS vedla opplysninger til omsetningsoppgaven for 3. termin 2013. Det ble opplyst at entreprenør Klager AS i forbindelse med et oppdrag i 2007-2008 for A kommune, engasjerte B AS som underentreprenør for å utføre grunnarbeider.
Entreprenør Klager AS mottok den 22. februar 2008 faktura fra B AS pålydende kroner 1 287 612 med inngående avgift på kroner 257 522,-
Videre er det blitt opplyst at i det etterfølgende møte med Klager AS sin oppdragsgiver ble det avtalt reduksjon av massene på grunnarbeidet, og underentreprenøren B AS måtte redusere sitt fakturerte beløp til Klager AS. Fakturagrunnlaget etter avtalt reduksjon kom på kroner 398 282 inkludert merverdiavgift. Dette ble utbetalt 15. januar 2009. B AS gikk konkurs, og Klager AS fikk aldri noe kreditnota og ny faktura på beløpet som var fakturert for mye fra underentreprenøren.
Beløpet er regnskapsmessig tilbakeført hos Klager AS. Tidligere fradragsført inngående merverdiavgift er korrigert og tilbakebetalt til skatteetaten på 6. termin 2012. C AS har i et notat anbefalt Klager AS å kreve fradrag for inngående merverdiavgift i henhold til utstedt salgsdokumentasjon, jf brev av 5. august 2013. På bakgrunn av dette har Klager AS tilbakeført inngående avgift fra opprinnelig faktura pålydende kroner 177 866 i omsetningsoppgaven for 3. termin 2013.
Oppgaven ble tatt ut til kontroll og skattekontoret har i vedtak av 29. august 2013 tilbakeført beløpet.
Skattekontorets vedtak og begrunnelse
Det siteres fra vedtaket om etterberegning fra:
"Det fremgår av merverdiavgiftsloven og bokføringsloven at fradrag må dokumenteres med bilag for å være fradragsberettiget. Ut fra det bilaget som foreligger har C rett i at D AS er legitimert for å gjøre fradrag for hele beløpet
Det betyr allikevel ikke at selskapet har fradragsrett. Etter merverdiavgiftsloven § 8-1 kan et registrert avgiftssubjekt fradragsføre inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten. Det er altså ikke anledning til å fradragsføre merverdiavgift knyttet til en vare eller tjeneste som man ikke har fått levert. I dette tilfellet er det som nevnt ovenfor levert mindre enn hva fakturaen viser, og konkurs hos leverandør ha medført at man ikke har mottatt kreditnota på differansen. Det vil likevel bare være fradragsrett for merverdiavgiften på det som rent faktisk er anskaffet.
Skattekontoret har på denne bakgrunn tilbakeført fradragsført inngående merverdiavgift med kr 177. 866på bilaget fra B, da dette er merverdiavgift på masser som ikke er levert."
Anførsel i klage 19. september 2013. Klager anfører at det er den utstedte fakturaen, med inngående merverdiavgift som legitimerer fradragsrett for inngående merverdiavgift.
Klager anfører at det vil være et lovbrudd av dem dersom de skulle utstede fiktiv kreditnota på vegne av B AS etter konkursen, og at de derfor må forholde seg til utstedt faktura. Opprinnelig faktura fra underentreprenøren er ikke korrigert og det er på dette grunnlag de er berettiget til å gjøre fradrag i henhold til utstedt salgsdokumentasjon.
Klager har vedlagt uttalelse fra avgift og kontrollavdelingen ved SKD nr. S-9718/71 FF/ ILM av 26. april 1971.
Skattekontorets vurdering av klagen Skattekontoret vurderer her kun hans anførsler i klage av 19. september 2013. Anførsler som er anført i merknadsrunden av 16. januar 2014 vurderes i siste avsnitt.
Etter merverdiavgiftsloven § 8-1 kan et registrert avgiftssubjekt fradragsføre inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten.
En forutsetning for fradragsretten er altså at varen er levert og er til bruk i den registrerte virksomheten. Det er ikke adgang til å fradragsføre inngående merverdiavgift på en vare som ikke er levert, eller som i dette tilfellet fradragsføre inngående merverdiavgift på et større kvantum enn det som opprinnelig er anskaffet.
Det er de reelle forholdene som legges til grunn når vilkårene for fradrag vurderes. De formelle legitimasjonsvilkårene sier kun noe om hva og på hvilken måte en faktura skal være utstedt for å legitimere retten til fradrag, jf bokføringsloven §§ 5-1-1 punkt 3, 5-2-1 og 5-2-8. Slik skattekontoret påpekte i vårt vedtak av 29. august 2013 kan man være legitimert til å gjøre fradrag for et helt beløp, uten at man nødvendigvis har rett på fradrag for inngående avgift på hele beløpet.
Skattekontoret kan derfor ikke se at klagers anførsler om at de må forholde seg til utstedt faktura er korrekt.
Klager har lagt ved en uttalelse fra Avgifts- og kontrollavdelingen, jf uttalelse av S-9718/71. Uttalelsen omhandler tap av fordring, og om en debitor kan foreta en tilbakeføring av fratrukket merverdiavgift når han helt eller delvis ikke kan betale kreditor som har tapsført kravet. Etter skattekontorets syn kan uttalelse om tap av fordring ikke være relevant ved vurderingen av retten til fradrag på inngående merverdiavgift der deler av varen ikke er levert.
Merknader til innstillingen Klager har sendt inn ny utgreing av fakta. Skattekontoret velger å gjengi hele faktadelen i brevet:
"Vi hadde en totalentreprise for A kommune som omfattet bygging av en industrikai med tilhørende mudring og fyllingsarbeider. Som underentreprenør for fyllingsarbeidene engasjerte vi firma B AS.
Den 22.02.2008 mottok vi sluttfaktura fra B. Da byggherren ikke godtok fyllingsarbeidene slik de fremsto på dette tidspunkt, ble ikke sluttfakturaen betalt. Det var en del restarbeider som dreide seg om etterfylling etter setninger, samt finplanering og grusing av området som gjensto. Dette arbeidet ble utsatt til våren 2008, da det ikke var forhold vinterstid til å gjøre dette skikkelig.
Sommeren 2008 døde daglig leder som også var prosjektleder for oppdraget. Dette medførte at etterkontroll av masseberegning for fyllingsarbeidene ble utsatt inntil andre i firma B hadde satt seg inn i saken.
På senhøsten 2008 hadde undertegnede et møte med A kommune der vi ble enige om masseberegningen som A kommune hadde fremlagt. Det var ingen fra firma B tilstede på dette møtet.
Den reviderte beregningen ble senere fremlagt for B, slik at de kunne komme med innsigelser. Det ville vært helt naturlig at firma B hadde innsigelser til den korrigerte masseberegningen. At slike innsigelser ikke ble fremlagt, tolket jeg som manglende kunnskaper om den oppmåling som deres prosjektleder hadde gjort underveis, og som var basis for hans sluttfaktura.
Den 15.01.2009 ble deler av sluttfakturaen til firma B betalt. Denne var da korrigert i hht masseberegningen til byggherren fra kr 1287.612,50 til kr 398.282,50, som var beløpet som ble utbetalt. Jeg hadde ikke regnet med at dette oppgjøret ble godtatt av firma B. Imidlertid hørte jeg ikke noe fra dem, og noen måneder etter gikk det rykter om at de var gått konkurs.
Regnskapet vårt viste en gjeld til firma B på kr 889.330,-. Vi hadde ikke fått kreditnota fra dem, eller innsigelser på sluttoppgjøret. Vårt valg var derfor å la denne gjelden stå i regnskapet inntil vi fikk kreditnota, eller til den var foreldet. Etter at gjelden ble konstatert foreldet, ble denne tilbakeført i vårt regnskap. Skattemessig ble ikke beløpet ført som inntekt, men som endring i EK."
Klager anfører med dette at det er like sannsynlig at varen er levert som den ikke er levert. Det anføres at skattekontoret ikke kan tilbakeføre inngående merverdiavgift ettersom underleverandøren har fakturert det han mente han hadde levert, og at det ikke finne bevis på at massene faktisk ikke er levert.
Videre anføres det at dersom avgiften skal tilbakebetales vil det medføre avgiftskumulasjon, og at dette vil gi staten en gevinst som ikke er tiltenkt.
Klager opplyser at spørsmålet behandles anderledes ligningsmessig og trekker en parallell til Rt 2011 side 213. Skattemessig er den ubetalte delen av faktura blitt stående som gjeld i regnskapet, og beløpet er ført som endring og regulering av egenkapital. På bakgrunn av at spørsmålet løses og behandles annerledes i skatteretten hevder klager at avgiften ikke skal tilbakebetales. Skattekontorets vurdering av klagers merknader
Skattekontoret vil først bemerke at hvordan spørsmålet om ettergivelse av gjeld løses ligningsmessig ikke har relevans for den avgiftsmessige behandlingen av fradragsspørsmålet.
Hvordan avgiftspliktige innretter regnskapet sitt er heller ikke av betydning for spørsmålet om fradragsrett for inngående merverdiavgift. Det vil derfor ikke kunne tillegges noe vekt at entreprenør Klager AS i etterkant av reduksjonen har avventet kreditnota eller latt gjelden på kroner 889 330,- stå i regnskapet inntil videre.
Skattekontoret kan ikke vektlegge anførselen om at transaksjonene medfører gevinst for staten som følge av avgiftskumulasjon. Dette har ingen relevans ved vurderingen av om Klager AS har rett til fradrag for inngående merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 8-1.
Slik skattekontoret vurderer det blir det et bevisspørsmål om hva som er det mest sannsynlig faktum. Dette betyr at det må vurderes hva som faktisk har hendt og om det er overveiende sannsynlig at kun deler av partier med masser faktisk ble levert.
Det fremkommer av faktum at byggherren ikke godtok fyllingarbeidet ved observasjon, og mente at det gjenstod arbeid med etterfylling og finplanering. Det, samt det faktum at byggherren reduserte fakturagrunnlaget med over halvparten som følge av masseberegninger taler for at det ikke ble levert det kvantum masse fra underleverandør B AS som første utstedte faktura tilsier. At arbeidet ble utsatt til våren sannsynliggjør ikke at massene var levert, og skulle anvendes på et senere tidspunkt.
Etterkontroll av masseberegningen ble aldri foretatt av underleverandøren, ettersom prosjektleder hos underleverandøren B døde før andre i B rakk å sette seg inn i masseberegningene. Likevel valgte Klager AS å godta masseberegningen fra A kommune, og denne beregningen ble også fremlagt underleverandør B. Videre innrettet Klager AS seg etter de reviderte beregninger ved kun å betale deler av sluttfakturaen fra underentreprenøren B, samt at regnskapsposten ble stilt i bero for en eventuelt korrigering og utstedelse av kreditnota. Skattekontoret er av den oppfatning at når Klager AS faktisk godkjenner byggherrens beregninger og innretter seg etter følgende er det fordi selskapet var enig i at kun deler av massen var levert og anvendt i fyllingsarbeidene. Motsatt, ville det være naturlig at Klager AS selv kom med innsigelser og var mer aktive i sine handlinger ovenfor egen underentreprenør. Klager AS tolker selv faktum slik at manglende innsigelser fra underleverandør B skyldtes feilaktig kunnskap om oppmålinger ved fyllingsarbeidet. Likevel mener Klager AS at korrigering av massene ikke sannsynliggjør at mindre kvantum er levert. Skattekontoret legger til grunn, på bakgrunn av faktum i saken, at det er overveiende sannsynlig at underleverandør har levert mindre kvantum masser enn første faktura tilsier.
Entreprenør Klager AS har derfor kun fradragsrett for inngående merverdiavgift på de massene som er levert og anskaffet til bruk for å utføre grunnarbeidene.
Skattekontoret kan derfor ikke se at klager har kommet med opplysninger som medfører at tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift ikke skal foretas.
Skattekontorets innstilling Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt
V e d t a k :
Vedtak om tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift stadfestes.
KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:
Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Stenhamar og Hines Grape sluttet seg til skattekontorets innstilling.
V e d t a k:
Som innstilt.