Klagenemnda for merverdiavgift
KMVA 8030
Klagenemndas avgjørelse av 17. februar 2014
Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.
Saken gjelder: Etterberegning av merverdiavgift Påklaget beløp utgjør kr 25 966.
Stikkord: Tap på krav
Bransje: Innkjøpslag
Mval: § 21-3
Skatteetaten.no: Avgiftsgrunnlaget.
Innstillingsdato: 28. januar 2014
KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT
Avgjørelse i møte 17. februar 2014 i sak KMVA. 8030 - Klager BA.
Skatt x har avgitt slik
I n n s t i l l i n g:
Klager BA, org. nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 4. termin 1983 til 5. termin 2011. Virksomheten ble reaktivert fra 6. termin 2011 til 2. termin 2013. Virksomheten er på nytt reaktivert fra 3. termin 2013.
Selskapet står registrert med følgende formål: "Engroshandel med korn, såvarer og fôr"
På bakgrunn av kontroll av omsetningsoppgaven for 2. termin 2013 fattet skattekontoret 23. september 2013 vedtak om etterberegning av merverdiavgift med kr 25 966 og ileggelse av tilleggsavgift med 20 %, tilsvarende kr 5 193.
A AS har på vegne av virksomheten i brev av 31. oktober 2013 påklaget skattekontorets vedtak. Klagen er rettidig.
Klagen gjaldt etterberegningen av merverdiavgift og ileggelsen av tilleggsavgift.
Under klagebehandlingen valgte skattekontoret å omgjøre ileggelsen av tilleggsavgift. Klagen gjelder derfor kun etterberegningen av tapsført avgift.
Påklagd beløp er følgende:
Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.
Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig, men det er ikke mottatt merknader til innstillingen.
Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok. nr. Dokument Dato 1 Varsel om kontroll 18.06.2013 2 Tilsvar kontroll 10.07.2013 3 Varsel om fastsettelse 04.09.2013 4 Tilsvar til varsel 21.09.2013 5 Vedtak 24.09.2013 6 Klage 13.10.2013
Klagen gjelder
Klagen omfatter følgende forhold: Etterberegning av merverdiavgift med kr 25 966
1. Etterberegning av inngående merverdiavgift
1.1 Sakens faktum Klager BA leverte 11. juni 2013 omsetningsoppgave for 2. termin 2013 som viste kr 25 966 til gode. I merknadsfeltet til oppgaven ble det opplyst at avgiften til gode skyldtes realiserte tap på fordringer.
Skattekontoret varslet i brev av 18. juni 2013 om en avgrenset kontroll av oppgaven. Virksomhetens regnskapsfører, A AS, har i brev av 10. juli 2013 besvart skattekontorets henvendelse vedrørende fordringene og redegjort for de faktiske forhold som er grunnlaget for tapsføringen. Det opplyses at selskapet har hatt problemer knyttet til utfakturering, og at man etter et lederskifte har tatt sikte på å inndrive selskapets utestående fordringer. Fra brevet siteres:
”Selskapet har vært et innkjøpssamvirke som skulle sikre medlemmene gunstige priser / betingelser på produkter fra B, hovedsakelig kraftfôr og gjødsel til bruk i landbruksvirksomhet. Varene er kjøpt inn hos B og blitt videresolgt og transportert til medlemmer / gårdbrukere i området.
Virksomheten ble i en årrekke ledet av C. I 2009 overtok imidlertid sønnen D. C som er født i 1927 var da 82 år. D drev så virksomheten i 2009 og 2010. I 2010 ble regnskapsfører alvorlig syk og vi ble etter en tid engasjert for å bistå med regnskapet. Det viste seg snart at det hadde vært problemer knyttet til utfakturering. Mange kunder kontaktet C som de hadde et langt forhold til. Det endte med at det ble en konflikt mellom far og sønn og i 2011 tok C igjen over ledelsen i den hensikt å inndrive utestående fordringer og etter hvert avvikle selskapet.
Arbeidet med innkrevningen ble vanskelig. Mange hevdet at de ikke hadde fått tilsendt fakturaene som ble purret. Andre hevdet ikke å ha fått levert alt som var blitt fakturert. Det viste seg derfor svært vanskelig å inndrive utestående fordringer i sin helhet.
Purringene skjedde på bakgrunn av reskontro som C hadde fått av oss. Samtlige beløp gjaldt ordinære bokførte fakturaer – hvorvidt noen av disse ikke var blitt sendt av D har vi ingen kontroll over, men samtlige er selvsagt bokført på ordinært vis og utgående merverdiavgift er innrapportert og betalt.
C satt "sluttstrek" for inndrivelsen i desember 2012. Resterende beløp ble ansett som tapt. På denne bakgrunn tapsførte vi resterende kundefordringer med kr. 139.394,87 – herav merverdiavgift kr. 27.878,97. Kundereskontro går etter dette i 0,-.
Ovennevnte ble bokført i forbindelse med avslutningen av regnskapet for 2012. Da var allerede oppgaven for 6. termin 2012 sendt inn, og merverdiavgiften ble medtatt på oppgaven for 2. termin 2013. Samtidig ble det medtatt beløp på oppgjørskonto kr. 1.912 slik at tilgodebeløpet på oppgaven ble kr. 25.966 (27.878 – 1.912)."
Skattekontoret varslet i brev av 4. september 2013 om etterberegning av merverdiavgift med kr 25 966 og ileggelse av tilleggsavgift med 20 %, tilsvarende kr 5 193. Skattekontoret mente at vilkårene for tapsføring etter merverdiavgiftsloven § 4-7 første ledd ikke var oppfylt.
A AS kom i brev av 21. september 2013 med tilsvar til skattekontorets varsel. Det ble vist til at det virket høyst urimelig å nekte tapsføring i denne saken, ettersom tidligere regnskapsfører ble rammet av alvorlig sykdom og D ikke hadde oversikt over faktureringen. I tillegg ble det anført at inndrivelsesjobben fra C var langt mer effektiv enn om et inkassobyrå skulle tatt jobben, ettersom C kjente de fleste kundene personlig. Det anføres at fordringene klart måtte anses som tapt, selv om det formelt i en del tilfeller skulle vært utstedt kreditnotaer. Resultatet ville imidlertid blitt det samme ved tapsføring eller kreditering.
Skattekontoret fattet 23. september 2013 vedtak om etterberegning av merverdiavgift med kr 25 966 og ileggelse av tilleggsavgift med 20 %, tilsvarende kr 5 193. Vedtaket ble påklaget i brev av 13. oktober 2013.
1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Fra skattekontorets vedtak av 23. september siteres: ”Etter lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (mval.) § 4-7 første ledd kan beregningsgrunnlaget for merverdiavgift korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående merverdiavgift av, på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt. Hva som skal til for at en fordring skal anses endelig konstatert tapt er presisert i merverdiavgiftsforskriften § 4-7-1. Det er følgelig skyldnerens manglende betalingsevne som er grunnlaget for å fradragsføre utgående merverdiavgift etter § 4-7 første ledd, og avgiftssubjektet må sannsynliggjøre at vilkårene for å anvende bestemmelsen er oppfylt. Basert på det som fremgår av brevet, skyldes tapsføringen av fordringene utelukkende forhold som gjelder medkontrahentens betalingsvilje, ettersom fordringene ikke betales fordi de er omtvistet. For å kunne foreta fradragsføring etter § 4-7 første ledd må det være foretatt inndrivelsesforsøk som viser at fordringen er tapt på grunn av skyldnerens betalingsevne.
I tilsvaret anføres det at vilkårene for tapsføring er oppfylt fordi C egenhendig har kontaktet samtlige skyldnere, og at dette var en effektiv form for inndrivelse. Samtidig bekreftes det på nytt at mange fordringer er tapsført selv om de var omtvistet. Det anføres videre at "det er hevet over enhver tvil at fordringene ut i fra en helhetsvurdering klart var å anse som tapt". Skattekontoret vil bemerke at det ikke er vist til verken formelle inndrivelsestiltak eller andre omstendigheter som tilsier at fordringene må anses endelig konstatert tapt på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne. Vår vurdering av faktum er at det er hevet over enhver tvil at det ikke er sannsynliggjort at vilkårene for tapsføring etter § 4-7 første ledd er oppfylt. Skattekontoret kan da ikke godta at fordringene benyttes til å korrigere beregningsgrunnlaget i omsetningsoppgaven for 2. termin 2013."
1.3 Klagers innsigelser I klagen understrekes det at C sitt inndrivelsesarbeid ble vurdert som mer effektivt enn å sette et inkassobyrå på saken, og at det må tas hensyn til at dette er et mindre lokalsamfunn der gårdbrukerne kjenner hverandre. Det vises til at de er enige i at det formelt sett burde vært skilt mellom fordringene som ikke lot seg inndrive grunnet manglende betalingsevne og fordringene som skyldtes påståtte feil ved leveransen, faktureringen mv, og at sistnevnte kategori burde vært tilbakeført ved utstedelse av kreditnotaer. Det anføres at resultatet ville blitt det samme, men at fremgangsmåten var feil i noen av tilfellene.
Det anmodes om at det hensyntas at saken er en stor personlig belastning for C, på grunn av familiære omstendigheter vedrørende eierskiftet i Klager og hans høye alder på 86 år.
1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Etter merverdiavgiftsloven § 4-7 første ledd kan beregningsgrunnlaget korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående avgift av på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne må anses endelig konstatert tapt. De nærmere grunnlagene for å anse en fordring endelig konstatert tapt fremgår av forskrift til merverdiavgiftsloven § 4-7 første ledd.
Skattekontoret fastholder at avgiftssubjektet må sannsynliggjøre at vilkårene for tapsføring er oppfylt. Skattekontoret kan ikke se at det er fremlagt noe som tyder på at fordringene er tapt på grunn av skyldnerenes manglende betalingsevne. Opplysningene i saken taler entydig for at manglende betaling skyldes at leveransene var omtvistet. Klager har vist til at en del av fordringene kunne vært kreditert, og at gjennomføringen av dette som en tapsføring gir samme kronemessige resultat. Ved utstedelse av kreditnota føres fakturert beløp som negativ omsetning, mens ved tapsføring føres det samme beløpet som inngående avgift. Til dette vil skattekontoret bemerke at en virksomhet ikke uten videre kan kreditere en faktura med avgiftsmessig virkning. Skattekontoret mener at en kreditering må bygge på et forsvarlig grunnlag for å tillegges avgiftsmessig virkning, basert på en avklaring av faktum og rettsregler knyttet til transaksjonen. Det vises i denne sammenheng til bokføringsloven § 4 første ledd nr. 3 om realitetsprinsippet.
Klager har som nevnt tapsført en rekke fordringer som ikke lot seg inndrive av ulike årsaker. Skattekontoret vil presisere at merverdiavgiften skal avgiftslegge forbruk av varer og tjenester, og at avgiftssubjektene i denne sammenheng er pålagt en innkreverrolle på vegne av staten for å sikre at forbruk ikke skjer uten avgift. Som følge av dette, og bokføringslovens krav til at bokføringen skal være i samsvar med reelle forhold, må avgiftssubjektet ha et grunnlag for å kreditere fakturaer for at en kreditering skal få avgiftsmessig virkning.
En kreditnota vil typisk ha sitt grunnlag i feil ved fakturaen, at det fakturerte ikke ble levert eller at det foreligger et reelt prisavslag. Ettersom formålet med en kreditnota er å rette slike feil ved et utstedt salgsdokument, må det kreves at avgiftssubjektet i det minste har oppklart hva innsigelsene mot fakturaen konkret gjelder.
Skattekontoret bestrider ikke at C har forsøkt å inndrive kravene ved å oppsøke kundene, men skattekontoret kan ikke se at årsaken til manglende betaling i tilstrekkelig grad er avklart. På bakgrunn av den store usikkerheten rundt det som er fakturert og den manglende avklaringen av de konkrete usikkerhetsmomentene knyttet til hver enkelt leveranse, er skattekontoret av den oppfatning at det på nåværende tidspunkt verken er sannsynliggjort at vilkårene for tapsføring er til stede, eller at virksomheten kunne kreditert noen av fakturaene med avgiftsmessig virkning.
Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt
V e d t a k :
Skattekontorets vedtak fastholdes.
KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:
Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Stenhamar og Hines Grape sluttet seg til skattekontorets innstilling.
V e d t a k:
Som innstilt.