KMVA 8034

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder:  Etterberegning av fradragsført inngående merverdiavgift grunnet manglende legitimasjon samt ileggelse av tilleggsavgift

   Påklaget beløp utgjør kr 24 822

 

Stikkord:   Manglende legitimasjon    Tilleggsavgift

 

Bransje:  Oppføring av bygninger

 

Mval.:   § 8-1    § 15-10    § 18-1 (1) bokstav b    § 21-3 (1)

 

Skatteetaten.no:  Fradrag    Skjønnsfastsettelse og endring    Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

 

          Innstillingsdato: 28. januar 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 17. februar 2014 i sak KMVA 8034 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 6. termin 2009. Virksomheten er registrert under bransje oppføring av bygninger med formålet tømrer, byggevirksomhet og utleie av arbeidskraft. 

På bakgrunn av avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven for 6. termin 2012, fattet skattekontoret den 28.08.2013 vedtak om etterberegning av inngående merverdiavgift med kr 154 449 og ileggelse av tilleggsavgift med 20 %, kr 30 889.

Skattekontoret mottok den 01.10.2013 klage fra virksomheten, og utfyllende klage fra A AS ved advokat B den 06.12.2013. Klagefristen er overholdt.

Påklaget beløp utgjør:

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.

Saken er ikke innbrakt for domstolene, eller sendt påtalemyndigheten.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig. Det er mottatt merknader til innstillingen den 08.01.2014. Klagen vedrørende faktura fra C ble frafalt.

Skattekontoret har i vedtak av 24.01.2014 omgjort etterberegningen vedrørende faktura datert 17.12.2012 vedrørende D AS (E).

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok.nr. Dokument Dato 1 Varsel om oppgavekontroll enkelte bilag 27.03.2013 2 Vedtak 06.05.2013 3 Opplysninger pr e-post 24.05.2013 4 Kopi av faktura for 6. termin 2012 24.05.2013 5 Varsel om fastsettelse 27.06.2013 6 Tilsvar 23.07.2013 7 Vedtak om etterberegning 28.08.2013 8 Klage 23.09.2013 9 Utfyllende klage 06.12.2013 10 Vedlegg til klage 12.12.2013 11 Kopi av kreditnota og ny faktura 12.12.2013 12 Oversendelse av innstilling til uttalelse 21.12.2013 13 Merknader til innstillingen 08.01.2014 14 Vedtak om delvis omgjøring 24.01.2014 A1 KMVA-1994-2843  A2 KMVA-1996-3407  A3 KMVA-2008-6264 

Klagen gjelder Klagen omfatter følgende forhold:

1. Etterberegning av inngående merverdiavgift grunnet manglende legitimasjon. 2. Tilleggsavgift som følge av punkt 1 med 20 %, kr 30 889.

1. Etterberegning av inngående merverdiavgift grunnet manglende legitimasjon 1.1 Sakens faktum En gjennomgang av regnskapet og dokumentasjon i forbindelse med oppgavekontroll viste at 7 bilag, datert 28.10.2012, 08.11.2012, 30.11.2012, 17.12.2012 (bilagsnr. 728), 19.12.2012, 22.12.2012 og 31.12.2012, alle var stilet til en annen virksomhet enn klager, nemlig F AS, org. nr. xxx, Postboks X, X. I Merverdiavgiftsregisteret er F AS oppført med navnet G AS. I kontrollperioden var H styreleder i klager og daglig leder og styreleder i F AS/G AS. Selskapene er således nærtstående ved at det er samme eiere/ledelse.

Ifølge klager har de kontrakt med en kunde angående et prosjekt på I og at F AS er en underleverandør til dette prosjektet. Fakturaene var etter det opplyste bokført i og betalt av klager, hvor kostnadene hører hjemme. Under oppgavekontrollen viderefakturerte F AS fakturaene til klager, og er nå av den oppfatning at klager har legitimasjon til å fradragsføre inngående merverdiavgift.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra skattekontorets vedtak:

"Begrunnelse for vedtaket

Virksomheten Klager AS er registrert i Merverdiavgiftsregisteret for tømrer, byggevirksomhet og utleie av arbeidskraft.

Saksforholdet Skattekontoret la i sitt vedtak av 06.05.2013 til grunn for å nekte fradrag for den inngående merverdiavgiften at vi ikke hadde mottatt etterspurt regnskap og dokumentasjon for omsetningsoppgaven for 6. termin 2012. Det ble vist til mval. § 15-10 første ledd hvor det står at inngående avgift som ikke kan legitimeres med bilag ikke er fradragsberettiget.

Skattekontoret mottok etterspurt regnskap og dokumentasjon den 24.05.2013. Etter gjennomgang av deres regnskap og bilag finner vi å kunne omgjøre deler av vårt vedtak om å nekte fradrag for inngående avgiftgrunnet manglende innsendt regnskap.

Inngående avgift Etter mval. § 8-1 kan næringsdrivende som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret gjøre fradrag for inngående merverdiavgift på varer og tjenester til bruk i den avgiftspliktige virksomheten.

De aller fleste inngående fakturaene registrert i regnskapet er stilet til F AS og ikke til Klager AS. Klager AS har forklart at grunnen til at det fremkommer et annet navn på fakturaene er at Klager AS har kontrakt med en kunde om prosjekt på I. F AS er underleverandør til dette prosjektet. Flere leverandører har sendt faktura til F AS i stedenfor til Klager AS. Fakturaeneer alle bokført bare i Klager AS, og direkte betalt herfra.

Skattekontoret viser til bokføringsforskriften § 5-1-1 nr. 2 om salgsdokumentasjonens innhold og § 5-1-2 om angivelse av partene, der det går frem at angivelse av kjøper på salgsdokumentet minst skal inneholde navn og adresse. I dette tilfellet fremgår det et annet avgiftssubjekt på fakturaen. Vilkåret for fradragsføring av inngående merverdiavgift på fakturaer stilet til F AS er da ikke tilstede.

Skattekontoret legger til grunn at det er fare for fradragsføring i flere selskap da Klager AS og F AS har samme rolletilknytninger og begge virksomhetene er registrerte i Merverdiavgiftsregisteret.

I tilsvar har virksomheten ført bilagene i F AS, og viderefakturert til Klager AS. Virksomheten mener nå at grunnlaget for inngående merverdiavgift derfor skal være tilstede.

Skattekontoret er ikke enig i denne framgangsmåten. Selskapet kan ikke viderefakturere hvis det ikke dreier seg om egen omsetning. Dersom mottatt salgsdokumentasjon er uriktig eller på en annen måte ikke tilfredsstiller kravene i bokføringsforskriften § 5-1, må kjøper normalt kreve ny salgsdokumentasjon. Dersom de aktuelle fakturaene skal være fradragsberettiget, må det utstedes kreditnota og ny faktura som er adressert til avgiftspliktige. Eventuelle nye fakturaer skal fradragsføres i den termin salgsdokumentasjonen utstedes.

For det tilfelle at det utstedet nye bilag i samsvar med ovenstående, har ikke skattekontoret noe å bemerke til at avgiften kommer til fradrag i avgiftsoppgjøret for den termin korrekte fakturaer er utstedt.

Med hjemmel i mval. § 18-1 første ledd bokstav b har skattekontoret vedtatt å tilbakeføre fradragsført inngående merverdiavgift med kr 154 449 hvor bilag ikke er forskriftsmessig legitimert."

1.3 Klagers innsigelser I klage, datert 23.09.2013, vises det innledningsvis til at både klager og F AS har hatt behov for og ansvar for å kjøpe inn ulike materialer og utstyr til prosjektet.

Klager er uenig i at det har vært fare for å fradragsføre fakturaene i flere selskap. De er hele tiden holdt atskilt. Konsekvensen ville vært for høye kostnader i ett eller begge selskapene, noe som ikke vil skje. I tillegg vil original faktura bare kunne bokføres ett sted, noe som også er det reelle forhold.

Etter kontakt med rådgivere innen faget, er klager av den oppfatning at det er to løsninger på problemet. Det er enten å viderefakturere fra det ene selskapet til det andre eller å få utstedt kreditnotaer og nye fakturaer fra leverandør. Klager har valgt den første løsningen, da den ble ansett som å være en normal måte i slike sammenhenger. Begge selskapene får dermed dekning for sine utlegg til materialer og utstyr. Alternativt er det bedt om at det utstedes kreditnota og ny faktura som vil danne grunnlag for fradrag.

Klager påpeker at de har hatt løpende dialog med skattekontoret i denne saken med sikte på å få til en god og fornuftig løsning.

I utfyllende klage, mottatt 06.12.2013, hevdes det prinsipalt at fakturaene er fradragsberettiget etter hovedregelen i mval. § 8-1. Det vises til at det er på det rene at det er klager som har betalt anskaffelsene og at disse er til bruk i klagers virksomhet. Sistnevnte er heller ikke bestridt av skattekontoret, og det vises til skattekontorets vedtak om at skattekontoret ikke vil ha "noe å bemerke til at avgiften kommer til fradrag i avgiftsoppgjøret for den termin korrekte faktura er utstedt". Klager viser i denne sammenheng til at skattekontoret har plikt til å foreta en konkret vurdering av om bilagene gjelder reelle utgifter i virksomheten, selv om fakturaene ikke tilfredsstiller kravene i mval. § 15-10. Det vises til Merverdiavgiftshåndboken kap. 15-10 punkt 2.1.

Subsidiært anfører klager at F AS kan viderefakturere kostnadene som egen omsetning. Dette gir klager fradragsrett for inngående merverdiavgift på faktura fra F AS.

Klager er for øvrig av den oppfatning at det ikke fremgår av skattekontorets vedtak hvilket rettslig eller faktisk grunnlag skattekontoret har for å hevde at F AS ikke omsetter varer til klager. Etter klagers vurdering kreves det både en hjemmelshenvisning og en begrunnelse for å nekte fradrag for inngående merverdiavgift ved denne fremgangsmåten.

For å slippe å vente på tilbakebetaling av merverdiavgiften, vil imidlertid klager forsøke å be om kreditnotaer og nye fakturaer, som vil ettersendes fortløpende. Skattekontoret vil bli underrettet om hvilken del av klagen som eventuelt blir stående.

Det er mottatt et vedlegg til utfyllende klage pr. e-post av 12.12.2013, hvor det gjøres rede for at det er innhentet kreditnota samt ny faktura fra leverandør C AS. Det bes om at skattekontoret tar hensyn til dette og frafaller etterberegningen for denne fakturaen.

Klager gjør i samme e-post oppmerksom på at leverandør D AS har meldt oppbud, og at de ikke kan utferdige kreditnota og ny faktura. Klager viser derfor til bokføringsforskriften § 5-5 siste ledd, hvor det fremgår:

"Dersom mottatt salgsdokumentasjon er uriktig eller på annen måte ikke tilfredsstiller kravene i § 5-1 (§ 5-1-1 - § 5-1-8), må kjøper kreve ny salgsdokumentasjon. Dersom dette ikke lar seg gjøre, må kjøper kunne sannsynliggjøre at kjøpet er en reell utgift for kjøpers virksomhet.”

Klager er av den oppfatning at skattekontoret også må frafalle etterberegningen for denne fakturaen.

 

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen Klager anfører prinsipalt at det foreligger rett til fradrag da anskaffelsene er til bruk i klagers avgiftspliktiges virksomhet.

Skattekotoret viser til mval. § 8-1 om at et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester til bruk i den registrerte virksomheten.

Det er imidlertid ikke tilstrekkelig at vilkårene i mval. § 8-1 er oppfylt for at en virksomhet kan kreve fradrag for inngående merverdiavgift. Mval. § 15-10 første ledd stiller krav om at inngående merverdiavgift må dokumenteres med bilag for å være fradragsberettiget. De nærmere regler om hvordan bilag skal utformes fremkommer særlig av bokføringsloven av 19.11.2004 nr. 73 og kap. 5 i forskrift av 01.12.2004 nr. 1558 om bokføring. I bokføringsforskriften § 5-1-1 angis krav til hva et salgsdokument skal inneholde. Av forskriftens § 5-1-2 første ledd fremkommer det at en angivelse av kjøper i salgsdokumentet skal minst inneholde kjøpers navn og adresse eller organisasjonsnummer.

Skattekontoret vil innledningsvis fremheve at formålet bak regelverket, preventive hensyn og kontrollhensyn, medfører at kravene til dokumentasjon av fradragsrett for inngående merverdiavgift tolkes strengt. At de formelle kravene til dokumentasjon praktiseres strengt, må også ses i sammenheng med at inngående avgift kommer til fradrag i avgiften som skal betales til staten.

Virksomheten har i sin klage vist til at både klager og F AS har hatt behov for og ansvar for å kjøpe inn ulike materialer og utstyr til prosjektet. Skattekontoret er noe usikker på hva klager mener med dette, men forstår klager dithen at dette kan være en forklaring til hvorfor flere av bilagene er feilstilet. Det har imidlertid ingen betydning for vurderingen av fradragsrett for inngående merverdiavgift.

Det foreligger også langvarig praksis for at salgsdokumenter utstedt til andre enn angjeldende virksomhet ikke kan gi grunnlag for fradragsføring av inngående avgift på hans hånd. Dette selv om den materielle fradragsretten i og for seg er oppfylt, jf. blant annet KMVA 3407 og KMVA 2843.

Til anførselen om at det må vurderes hvorvidt det er grunnlag for å fravike legitimasjonsreglene, vil vi påpeke faren for dobbel fradragsføring ettersom begge selskapene er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Hvor faktura er utstedt til andre enn korrekt avgiftssubjekt, synes imidlertid praksis at dette i seg selv fratar avgiftssubjektet fradragsrett, jf. KMVA nr. 6264. I nevnte klagesak ble det blant annet uttalt:

".... det oppstilles et svært strengt krav til legitimasjon etter mval. og bokff. Det er videre svært liten eller ingen anledning til å fravike dette kravet, selv der hvor klager godtgjør at risikoen for dobbeltfakturering er liten."

Fradragsrett ble nektet selv om det ikke forelå risiko for dobbel fradragsføring.

Etter dette er skattekontoret av den oppfatning at klager ikke kan nå frem med sin prinsipale anførsel.

Subsidiært anfører klager at F AS kan viderefakturere kostnadene som egen omsetning, med den følge at klager får fradragsrett for inngående merverdiavgift på faktura fra F AS. Klager har sendt dokumentasjon på at fakturaene nå er fradragsført i F AS og viderefakturert til klager.

Til dette vil skattekontoret bemerke at det følger av bokføringsforskriften § 5-5 femte ledd at kjøper må kreve ny salgsdokumentasjon dersom dokumentasjonen er uriktig eller på annen måte ikke tilfredsstiller kravene i bokføringsforskriften § 5-1. Dersom dette blir gjort vil avgiftspliktige få et korrekt salgsbilag som gir fradragsrett i den termin det nye salgsdokumentet er utstedt, jf. mval. § 15-9.

Det er etter regelverket ikke adgang til å korrigere ved at den som uriktig er angitt som kjøper kan behandle anskaffelsen som egen anskaffelse og viderefakturere kostnaden som egen omsetning med merverdiavgift til den riktige kjøper. En ren viderefakturering, som i dette tilfellet, kan ikke anses som omsetning etter mval. § 1-3 og kan således ikke faktureres med merverdiavgift etter mval. § 3-1. Det er klager selv som har opplyst skattekontoret om at de angitte fakturaene og at anskaffelsene var til bruk og ført i klager. En ordning basert på en viderefakturering ville medført at omsetningen i F AS ble større enn realiteten tilsier og at de på feilaktig grunnlag kunne gi legitimasjon for inngående avgift.

Skattekontoret vil og vise til at det på faktura utstedt fra F AS til klager ikke er tatt påslag på kostnadene.

Etter dette kan klager ikke nå frem med at fradragsrett på klagers hånd kan oppnås ved at F AS viderefakturerer kostnadene som egen omsetning.   Klager har videre anført at etterberegningen må anses ugyldig ettersom skattekontoret i vedtaket av 28.08.2013 verken har vist til rettslig eller faktisk grunnlag for at viderefakturering ikke kan reparere feilen.

Skattekontoret viser til forvaltningsloven § 41, hvor det fremkommer at selv om det foreligger en saksbehandlingsfeil, er vedtak likevel gyldig "når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold."

Som vist til ovenfor er skattekontorets vurdering av de faktiske forhold basert på opplysninger gitt av klager selv. Manglende henvisning til hjemmel kan ikke sies å ha hatt en slik innvirkning på vedtakets innhold at vedtaket må kjennes ugyldig.

Anførselen om at vedtaket må anses ugyldig kan etter skattekontorets vurdering ikke tas til følge.

Klager anmoder skattekontoret om å frafalle etterberegningen på faktura fra C AS, ettersom de nå har mottatt kreditnota og ny faktura. Skattekontoret viser til bokføringsforskriften § 5-5 siste ledd samt mval. § 15-9, hvor det fremgår at fradragsrett først foreligger i den termin ny og riktig salgsdokumentasjon er utstedt. Etterberegningen på 6. termin 2012 blir følgelig å opprettholde.

Når det gjelder faktura utstedt av leverandør D AS, som har meldt oppbud, finner skattekontoret at fradragsrett først kan bli godkjent i den termin vi mottar revisorbekreftelse på at forholdet er rettet opp i regnskapet til F AS og den fradragsførte avgiften tilbakeført.

2. Tilleggsavgift 2.1 Sakens faktum Det vises til punkt 1.1 ovenfor.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra skattekontorets vedtak:

"Tilleggsavgift Etter mval § 21-3 kan det ved forsettlige eller uaktsomme overtredelser av merverdiavgiftsloven, som har eller kunne ha påført staten tap, ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %. Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse.

Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 6 nr. 2 inneholder krav til bevisets styrke i saker som er straff etter konvensjonen artikkel 6, slik som i Høyesteretts dom av 29. oktober 2008 om tilleggsskatt. Tilleggsavgift må i likhet med tilleggsskatt anses som straff etter EMK artikkel 6 nr. 1 og Protokoll 7 artikkel 4, jfr. Høyesteretts dom av 13. oktober 2003. Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også for ileggelse av tilleggsavgift. Dette innebærer et strengere krav til bevis enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, men ikke et så sterkt krav som strafferettslig sannsynlighet.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført inngående merverdiavgift som det ikke er fradragsrett for i sine avgiftsoppgaver med det resultat at staten er eller kunne ha vært unndratt avgift.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av avgift for sin egen virksomhet.

Skattekontoret viser til at reglene om avgiftsplikt og unntakene fra denne er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at avgiftspliktige har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når det er gjort fradrag for inngående merverdiavgift hvor det ikke foreligger fradragsrett.

Skattekontoret ilegger på denne bakgrunn tilleggsavgift med 20 %, som utgjør kr 30 889, for tilfellet i tråd med retningslinjer og praksis."

2.3 Klagers innsigelser Klager anfører prinsipalt at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift ikke er oppfylt.

For det første viser klager til at det foreligger fradragsrett for inngående avgift og at det ikke er grunnlag for etterberegning, jf. anførslene som fremmet i forbindelse etterberegningen. Klager er således uenig i at staten blir unndratt avgift da fakturaene på generelt grunnlag gir fradragsrett. Tilleggsavgift kan dermed ikke ilegges. Klager påpeker også at når det ikke foreligger grunnlag for etterberegning skal det heller ikke beregnes renter.

Dersom skattekontoret skulle komme til at det foreligger grunnlag for etterberegning, mener klager at beviskravet for å ilegge tilleggsavgift ikke er oppfylte. Etter klagers mening har skattekontoret ikke påvist med klar sannsynlighetsovervekt at både de objektive og subjektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt, herunder at selskapet har fradragsført inngående merverdiavgift på anskaffelser som ikke er til bruk i den avgiftspliktige virksomheten.

Subsidiært ber klager om at tilleggsavgiften settes til et bestemt beløp som er lavere enn 20 %. 

Klagers merknader til innstillingen Det vises innledningsvis til klagen med utfyllende merknader.

Klager viser deretter til at tilleggsavgiften kan ilegges med et bestemt beløp, der ilagt tilleggsavgift i prosent medfører en uforholdsmessig streng reaksjon. Eventuelt at det ilegges tilleggsavgift på 5%, jf. KMVA-2013-7851.

Klager gjør oppmerksom på at det fremstår som urimelig at det ilegges en tilleggsavgift på 20 % (kr 21 334) når det er uomtvistet at anskaffelsene tilhører klagers avgiftspliktige virksomhet, og at klager ville hatt fradragsrett dersom det ikke var feil på inngående faktura.

I vurderingen av om ilagt tilleggsavgift medfører en uforholdsmessig streng reaksjon må det og tas hensyn til omstendigheter rundt øvrige omsetningsoppgaver fra klager. Klager viser i denne forbindelse til feil skattekontoret hadde gjort på 1. termin 2013, hvor tilgodeoppgaven på denne termin ikke hadde blitt utbetalt. Klager fikk først rede på dette etter flere henvendelser til skattekontoret, og det vises til at klager har brukt mye ressurser på purringer og forsøk på inndriving fra skattekontorets side før feilen ble oppdaget. Utestående merverdiavgift har vist seg å være langt lavere enn det skattekontoret har lagt til grunn.

Klager viser til at det fremstår som urimelig at de straffes for en feil som ikke har hatt realitetsbetydning (det er ikke fradragsført for mye i avgift og staten har ikke lidt noe tap), samtidig som skattekontoret uten konsekvenser kan gjøre feil som fører til ulemper for klager. Selv om tilfellene gjelder to ulike terminer fremstår det samlet sett som en uforholdsmessig reaksjon med en tilleggsavgift på 20 %, i dette tilfellet kr 21 334.  Klager anmoder på ovennevnte grunnlag at tilleggsavgiften settes til et bestemt beløp lavere enn 20 %.

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse.

Etter mval. § 21-3 kan avgiftsmyndighetene ilegge tilleggsavgift hvis det foreligger en uaktsom overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av denne, og at staten ved det har eller kunne ha blitt påført et tap.

Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer av 10.01.2012, revidert 15.02.2013, at tilleggsavgift kan ilegges der det er klar sannsynlighet for at virksomheten både har overtrådt bestemmelser gitt i loven og/eller dens forskrifter og at overtredelsen er uaktsom.

Det objektive vilkåret for ileggelse av tilleggsavgift er at det har skjedd en overtredelse av lov eller forskrift og at overtredelsen har medført at staten er eller kunne blitt påført tap.

Til klager anførsel om at det i foreliggende sak ikke er grunnlag for etterberegning, viser skattekontoret til gjennomgangen ovenfor i punkt 1.4. Skattekontoret er av den mening at klager har fradragsført inngående merverdiavgift uten tilstrekkelig legitimasjon. Dette medfører at det ikke foreligger rett til fradrag etter mval. § 15-10 jf. bokføringsforskriften § 5-1.

Ved å fradragsføre inngående avgift som ikke er legitimert med bilag, finner skattekontoret det klart at klager har overtrådt loven med tilhørende forskrifter.

Det er videre et krav om at overtredelsen har medført at staten er eller kunne blitt påført et tap. Det er tilstrekkelig at det er sendt inn uriktig omsetningsoppgave. Det avgjørende vil være om virksomhetens handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift, ikke om virksomheten i dette tilfellet var i en situasjon som gjør slik unndragelse sannsynlig, jf. Borgarting lagmannsretts som av 31.03.2008.

Til klagers anførsel om at de er uenige i at staten er blitt påført tap, vil skattekontoret vise til at ved å fradragsføre 7 fakturaer uten tilstrekkelig legitimasjon, har klager overtrådt loven hvilket kan medføre tap eller fare for tap for staten. Feilstilet faktura gir ikke grunnlag for fradragsrett og det er ikke grunnlag for å foreta en viderefakturering som korrigering av feilstilet bilag, jf. skattekontorets drøftelse punkt 1.4 ovenfor. Etter dette finner skattekontoret det klart at lovens objektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylte.

Det er videre et vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at klager må ha opptrådt uaktsomt.

Ifølge Skattedirektoratets retningslinjer punkt 2.2.1, er det tilstrekkelig at det foreligger simpel uaktsomhet. Kravene til den som forstår avgiftsoppgjøret er i praksis strenge og det skal ikke mye til før en overtredelse blir ansett som uaktsom. Det kreves at den som forestår avgiftsoppgjøret setter seg inn i de regler som gjelder for den aktuelle virksomhet, og det å ikke gjøre dette kan i seg selv være uaktsomt.

Reglene om fradragsrett og legitimasjon er sentrale i merverdiavgiftsretten og må forutsettes kjent av klager.

Skattekontoret mener at klager i det minste har opptrådt uaktsomt ved å fradragsføre 7 fakturaer som er stilet til et annet selskap enn klager selv. Dokumentasjonsplikten er lovfestet i mval. § 15-10 jf. bokføringsforskriften § 5-1. Fradragsrett foreligger først i den termin det foreligger en korrekt utfylt faktura, jf. mval. § 15-9. Disse reglene er helt sentrale og forutsettes kjent for klager.

Skattekontoret finner at klager med klar sannsynlighet i det minste har opptrådt uaktsomt.

Både de objektive og subjektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylte.

Klager anfører subsidiært at tilleggsavgiften bør fastsettes med et bestemt beløp istedenfor 20 %.

Det følger av retningslinjene punkt 4.1 at der avgiftssubjektets overtredelse anses som uaktsom er satsen for tilleggsavgift 20 %. I retningslinjene punkt 4.4 fremgår det imidlertid at:

"Der avgiftssubjektets uaktsomhet anses som forholdsvis liten, men hvor det likevel er grunnlag for å reagere på forholdet med tilleggsavgift, jf. punkt 3.1, kan tilleggsavgift beregnet i prosent medføre en uforholdsmessig streng reaksjon. Skattekontoret kan islike tilfeller utmåle tilleggsavgiften med et bestemt beløp".

Forvaltningspraksis viser at dokumentasjonskravet skal tolkes strengt. Skattekontoret kan ikke se at det foreligger formildende omstendigheter som tilsier at klagers uaktsomhet har vært forholdsvis liten. Vi kan heller ikke se at tilleggsavgift beregnet i prosent medfører en uforholdsmessig streng reaksjon som skulle tilsi at tilleggsavgiften skal ilegges med et bestemt beløp. 

Den ilagte tilleggsavgift på 20 % er i samsvar med retningslinjer og praksis for lignende tilfeller.

Skattekontorets vurdering av merknader til innstillingen Det er riktig som vist til av klager at tilleggsavgift kan fastsettes med et bestemt beløp, jf. retningslinjene punkt 4.4.

I foreliggende sak har klager fradragsført fakturaer stilet til et annet selskap, hvilket medfører en fare for dobbelt fradragsføring. Skattekontoret viser til at det er fare for fradragsføring da både klager og F AS har samme rolletilknytninger og begge virksomhetene er registrerte i Merverdiavgiftsregisteret.

Skattekontoret viser til gjennomgangen ovenfor og kan ikke se at dette er et slik tilfelle hvor uaktsomheten kan anses som forholdsvis liten. Dette selv om de fradragsførte inngående fakturaene i seg selv er å anse som en anskaffelse som er til bruk i avgiftspliktiges virksomhet.

Skattekontoret er heller ikke enig med klager i at 20 % tilleggsavgift i dette tilfellet utgjør en uforholdsmessig streng reaksjon. Dette er og i samsvar med praksis i lignende saker. Tilleggsavgift ilagt med et bestemt beløp skal bare benyttes helt unntaksvis.

Klager har anført at en i vurderingen av hvorvidt ileggelse av 20 % tilleggsavgift utgjør en uforholdsmessig streng reaksjon må ta hensyn til omstendigheter rundt øvrige omsetningsoppgaver for klager.

Til dette vil skattekontoret vise at det er den enkelte overtredelse som er gjenstand for vurdering ved ileggelse av tilleggsavgift. Hvorvidt den ilagte tilleggsavgift er uforholdsmessig streng knyttes således opp til klagers handling i det enkelte tilfellet. I dette tilfellet har klager fradragsført inngående avgift på faktura stilet til et annet selskap, med samme rolletilknytning, som også var registrert i Merverdiavgiftsregisteret.

At skattekontoret ved en feil ikke har utbetalt en senere innlevert tilgodeoppgave for en annen termin til klager, har ingen innvirkning på forholdsmessighetsvurderingen med hensyn til ileggelse av tilleggsavgiften for klagers uberettigede fradragsføring.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Det påklagede vedtak stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.