KMVA 8049

Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Saken gjelder: 1) Etterberegning av merverdiavgift med kr 71 896   2) Ileggelse av tilleggsavgift med 20 prosent

Samlet påklaget beløp utgjør kr 86 275

 

Stikkord:  Etterberegning Tilleggsavgift

 

Bransje:  Utleie av fast eiendom mv.

 

Mval:   § 18-1 (1) bokstav b § 21-3 første ledd

 

Skatteetaten.no: Skjønnsfastsettelse og endring.

 

 

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse i møte 7. april 2014 i sak KMVA 8049 - AS KLAGER.

 

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

AS Klager, org. nr. xxx xxx xxx, ble frivillig registrert i Merverdiavgiftsregisteret for utleie av bygg eller anlegg fra og med 1. termin 1996. Selskapet står registrert med følgende formål: "Drive handel, innkjøp og utleievirksomhet, produksjon og hva som står i forbindelse med dette samt å delta i andre selskaper."

Skattekontoret fattet 14. november 2013 vedtak om etterberegning av merverdiavgift og ileggelse av tilleggsavgift knyttet til omsetningsoppgaven for 2. termin 2013.

Advokatfirmaet A AS har på vegne av virksomheten påklaget skattekontorets vedtak i brev av 6. desember 2013. Klagefristen er overholdt.

Påklagd beløp er følgende:

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig. Skattekontoret har ikke mottatt merknader til innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

 

Dok. nr. Dokument Dato 1 Varsel om kontroll 04.06.2013 2 Redegjørselse for virksomheten 19.06.2013 3 Redegjørselse for tapsføringen 05.09.2013 4 Varsel om fastsettelse 25.09.2013 5 Tilsvar til varsel 17.10.2013 6 Vedtak 14.11.2013 7 Klage på vedtak 06.12.2013

Klagen gjelder Klagen omfatter følgende forhold: 1. Etterberegning av inngående merverdiavgift med kr 71 896 2. Ileggelse av tilleggsavgift med kr 14 379

1. Etterberegning av merverdiavgift

1.1 Sakens faktum AS Klager leverte 27. mai 2013 omsetningsoppgave for 2. termin 2013 som viste kr 77 047 i avgift til gode. I merknadsfeltet til oppgaven var det opplyst følgende: "post 11 = tapsført fordring på kr 359484".

Skattekontoret varslet i brev av 4. juni 2013 om en avgrenset kontroll av oppgaven, og ba blant annet om en redegjørselse for tapsføringen.

Virksomheten sendte inn dokumentasjonen som vedlegg til to e-poster av 19. juni 2013. Det ble opplyst at Klager eier flere eiendommer, som delvis leies ut og delvis benyttes til egen drift av et båtopplagssenter. Tapsføringen refererte seg til 13 tidligere salg.

I e-post av 8. juli 2013 ba skattekontoret om en nærmere redegjørelse for tapsføringen, og etterspurte bilagene, hva som var gjort for å inndrive kravene mv.

Advokatfirmaet A AS  kom i brev av 5. september 2013 med en nærmere redegjørelse for tapsføringen. Det fremgikk at fakturaene gjaldt salg fra Klager til B AS. Fakturaene var utstedt i perioden fra mai til september 2010. Fra brevet siteres følgende: ”Som det fremgår av tidligere innsendte opplysninger har AS Klager hatt utestående fordringer mot B AS (C AS fra 1. juni 2011) på til sammen kr 287 587,60. Inngående avgift på kravet utgjorde kr 71 896,90.

I 2011 fikk B AS store økonomiske problemer og det ble gjennomført en gjeldsakkord med selskapets største leverandører/kreditorer. I tillegg fikk selskapet ettergitt gjeld fra Sparebanken x. Bakgrunnen for dette var selskapets meget dårlige økonomiske stilling og banken og leverandørene innså at B AS ikke ville være i stand til å oppfylle sine forpliktelser. Kreditorene anså dette som eneste utvei for at selskapet skulle unngå konkurs/oppbud.

Selskapets årsregnskap for 2011 viser at selskapet hadde økonomiske problemer, og den eneste eiendel i selskapet var en kundefordring på kr 36 328, se vedlegg 2.

Selskapets økonomiske situasjon ble ikke vesentlig bedret utover i 2012, og årsregnskapet for dette året viser at selskapet ikke hadde noen eiendeler, ingen drift og ingen ansatte, se vedlegg 3.

Som følge av selskapets økonomiske situasjon, og som følge av tallene som ble presentert i årsregnskapet for C AS, foretok AS Klager i mars 2013 en konkret vurdering av om det var mulig å få betaling for kravene, eller om disse på bakgrunn av debitors økonomiske situasjon måtte anses å være klart uerholdelige.

Det ble konkludert med at fordringene måtte anses å være klart uerholdelige siden debitor ikke hadde midler til å betale fordringene, og siden det heller ikke var noen utsikter til at den økonomiske situasjonen i selskapet skulle bedres.

På bakgrunn av dette foretok AS Klager tapsføring av kravet i regnskapet, og kundekontoen ble derfor nullet ut, se vedlegg 4.

Siden C AS nå er et heleid datterselskap av AS Klager (fra 21. oktober 2010) har selskapet god kjennskap til/full innsikt i datterselskapets økonomiske situasjon. Det har derfor ikke vært nødvendig å foreta ordinære innfordringstiltak/purringer siden man allerede kjente til at selskapet ikke ville greie å betale kravene. Det må også ses hen til at regnskapet/faktureringen for AS Klager og C AS gjennomføres av samme person i konsernet."

Skattekontoret varslet i brev av 25. september 2013 om etterberegning av merverdiavgift med kr 71 896 og ileggelse av tilleggsavgift med 20 %. Skattekontoret viste til at Klager hadde tapsført fordringer på B AS (nå C AS), som gjaldt tidligere fakturert husleie, diverse utlegg og honorar for leie av personell. C AS ble slettet fra Merverdiavgiftsregisteret med 5. termin 2012 som siste termin, og var et heleid datterselskap av Klager fra 21. oktober 2010. Skattekontoret mente at omstendighetene i saken innebar at det ikke var grunnlag for tapsføring.

A kom i brev av 17. oktober 2013 med tilsvar til skattekontorets varsel. Det ble her anført at partene hele tiden hadde en intensjon om at fordringene skulle betales, og at dette dokumenteres av regnskapet ved at fordringene er ført som utestående fordringer. Fordringene kunne derfor ikke anses ettergitt før tapsføringen. Fordringene er heller ikke regnskapsført som lån, og det foreligger ingen låneavtale mellom partene. A fastholdt at det forelå fordringer som måtte anses klart uerholdelige.

Vedtak i samsvar med varselet ble fattet 14. november 2013, og påklaget i brev av 6. desember 2013. 1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Skattekontoret etterberegnet merverdiavgift med kr 71 896. Fra vedtaket siteres: ”Spørsmålet i saken er om det foreligger en utestående fordring mellom AS Klager som kreditor, og C AS som debitor.

I tilsvaret fra advokat C har det blitt forklart at dette er en utestående fordring, og at denne fordringen må anses å være endelig tapt da C AS ikke er i stand til å betale for seg. Det blir også presisert at fordringen stod som en leverandørgjeld i regnskapet og at partene har hele tiden hatt en intensjon om at fordringen skulle betales og at det nå har blitt tatt en vurdering som tilsier at denne er uerholdelig og dermed tapsført.

Skattekontoret er enig i at det i utgangspunktet forelå en fordring mellom AS Klager og C AS. Men etter at AS Klager kjøpte opp 100 % av aksjene i C AS, endret dette form fra to uavhengige selskaper til et konsern der AS Klager nå har blitt morselskap. I et nærstående fellesskap, som her, og kravet ikke er inndrevet eller forsøkt inndrevet slik som er vanlig, må det vurderes om kundefordringen ikke lenger er å anse som en ordinær kundefordring, men at man i praksis har tilført selskapet likviditet i form av et lån. Altså at den er konvertert til finansieringsbistand.

Det har i tilsvaret blitt forklart at C AS fikk økonomiske problemer i 2011 og årsberetningen for 2011 og 2012, (som er vedlagt) viser dårlig likviditet og at egenkapitalen er tapt. Ut i fra dette anses fordringene som uerholdelige og de ble tapsført i denne perioden.

Skattekontoret vil sitere fra årsberetningen 2012: "Styret bekrefter i henhold regnskapslovens § 3-3 at fortsatt drift er lagt til grunn ved avleggelse av årsregnskapet for 2012. Selskapets drift er innstilt grunnet situasjonen i markedet. Selskapet fikk ordnet med finansiering i 2011 og morselskapet AS Klager stiller garantier for selskapets videre drift. Styret bekrefter også at gjeld fra aksjonærer står tilbake for annen gjeld i selskapet."

Da styret bekrefter at videre drift er lagt til grunn og at AS Klager garanterer for driften kan vi ikke se at selskapet er avviklet, men at driften kun er innstilt grunnet markedssituasjonen. d.v.s. at man har full mulighet til å ta opp igjen driften når markedet bedrer seg, og en fordring vil fortsatt være gjeldende.

AS Klager har med dette over tid akseptert den utestående fordringen i datterselskapet. Det stilles garantier for videre drift og man har valgt å vike tilbake for øvrige kreditorer slik at fordringene ikke har blitt betalt på vanlig måte.

Etter vår vurdering har forholdene på tidspunktet for avskrivning endret karakter fra ordinære kundefordringer til finansieringsbistand. Det kan derfor heller ikke påberopes uerholdelighet angående tapsføringen. Skattekontoret mener dermed at retten til tapsføring faller bort etter merverdiavgiftsloven § 4-7 første ledd."

1.3 Klagers innsigelser Klager anfører at skattekontoret feilaktig legger til grunn at den utestående fordringen på C AS ikke gir rett til tapsføring. Fra klagen siteres: ”Etter vår oppfatning blir det feil å konstatere at det foreligger en gjeldskonvertering som følge av at selskapene ved oppkjøpet inngår i samme konsern. Det må være klart at det også mellom selskaper hvor det foreligger interessefellesskap kan være anledning til å tapsføre tap på utestående fordringer. Det vises i den forbindelse til dom fra Eidsivating lagmannsrett av 10.01.77 hvor det ble lagt til grunn at det forelå rett til fradrag for tap på krav selv om det var selskap med interessefellesskap ("selskap med intim økonomisk sammenheng med hverandre"). Etter rettens vurdering må det legges til grunn at selskapene skal anses som to adskilte rettssubjekter.

I vedtaket legger skattekontoret avgjørende vekt på at det foreligger et interessefellesskap mellom selskapene, og unnlater å foreta en konkret vurdering av om fordringen kan anses å være uerholdelig selv om det foreligger interessefellesskap mellom selskapene.

Vi mener at det helt klart må legges til grunn at det foreligger en utestående fordring mellom partene, og at denne fordringene må anses å være endelig tapt. Partene har hele tiden hatt en intensjon om at fordringen skulle betales, noe som dokumenteres av regnskapet ved at fordringen hele perioden frem til den tapsføres er ført som en utestående fordring.

Videre anføres det at fordringene ikke på noen måte kan anses å være ettergitt. Dette fremgår klart av regnskapene i AS Klager, da kravet i regnskapene i hele perioden har stått som fordring mot C AS. Hadde fordringen vært ettergitt, ville ettergivelsen vært ført som tap i regnskapene.

Fordringen har heller ikke endret karakter til finansieringsbistand. Fordringen er ikke regnskapsført som lån, og det foreligger heller ikke låneavtaler mellom partene som skulle tilsi at dette i realiteten er et lån.

Vi kan heller ikke se at sitatet fra årsberetningen 2012 (inntatt i vedtaket på side 2) hvor det fremgår at AS Klager stiller garantier for selskapets videre drift og at gjeld fra aksjonærene skal stå tilbake for annen gjeld i selskapet, kan tilsi at det foreligger ettergivelse av den aktuelle fordringen.

AS Klager har aldri hatt intensjon om å ettergi fordringene og heller ikke omgjøre fordringene til lån. Selskapet har i hele perioden hatt en oppriktig tro på at kravene ville bli innfridd når produksjonen i C AS ble iverksatt.

Når merverdiavgiftsregelverket har gitt muligheten til å få tilbakebetalt avgift ved tap på fordring må avgiftsmyndighetene forholde seg til dette når vilkårene er oppfylt. Dette gjelder selv om partene er nærstående. Lovgiver har ikke gitt noen innskrenkninger på dette området, verken i forhold til beløpsbegrensninger eller nærstående selskaper, så lenge vilkårene for øvrig er oppfylt."

Klager viser også til at Klager foretok en konkret vurdering, og kom til at fordringene måtte anses klart uerholdelige ved tapsføringen i mars 2013. Det anføres at når skattekontoret ikke har foretatt en konkuret vurdering av om fordringene var klart uerholdelige, må etterberegningen oppheves.

Det anføres også at Oslo tingretts dom av 20. oktober 2010 (Autosalongen) ikke har likhetstrekk til denne saken. Fordringene på C AS oppstod før det forelå interessefellesskap mellom selskapene, og før C AS fikk økonomiske problemer. Klager fortsatte ikke leveransene etter at C AS fikk slike økonomiske problemer. Det konkluderes med at skattekontoret feilaktig har lagt til grunn at det foreligger en gjeldsettergivelse i forbindelse med at Klager kjøpte aksjene i C AS.

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Etter lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (mval.) § 4-7 første ledd kan beregningsgrunnlaget for merverdiavgift korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående merverdiavgift av, på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt.

Spørsmålet i saken er om saksforholdet faller utenfor anvendelsesområdet til § 4-7 første ledd.

Skattekontoret vil innledningsvis bemerke at også fordringer mellom selskaper som inngår i et såkalt interessefellesskap i utgangspunktet omfattes av § 4-7 første ledd. Det er altså ikke slik at skattekontoret har nektet tapsføring alene på dette grunnlag. Retts- og klagenemndspraksis har imidlertid presisert bestemmelsens anvendelsesområde ved å slå fast at tapet på fordringen må ha tilstrekkelig tilknytning til en avgiftspliktig transaksjon.

For det første vil levering av varer og tjenester på et tidspunkt da avgiftssubjektet burde kjenne til at det er lite sannsynlig at medkontrahenten vil betale fordringen kunne medføre at fordringen ikke anses som en alminnelig kundefordring. For det andre kan en fordring stiftet som alminnelig kundefordring endre karakter på grunn av det senere hendelsesforløpet, i de tilfeller der kreditor ikke har gjort det som kan forventes mellom uavhengige parter for å inndrive fordringen. Begge avgrensninger av bestemmelsens anvendelsesområde er følgelig først og fremst aktuelle for fordringer mellom nærstående parter.

Denne saken gjelder leveranser fra Klager til C AS, der fakturaene er utstedt mellom mai og september 2010. Til sammen var utgående merverdiavgift på kr 71 896, som ble tapsført i omsetningsoppgaven for 2. termin 2013. C AS ble et heleid datterselskap av Klager 21. oktober 2010. Fra dette tidspunktet forelå det følgelig eierinteresser mellom partene.

Vurderingstemaet for om saksforholdet omfattes av anvendelsesområdet til § 4-7 første ledd er i Fredrikstad tingretts dom av 29. januar 2013 mellom Activ Eiendom AS og Skatt Øst utdypet slik: "Det sentrale er om Activ Eiendom AS som kreditor har gjort det som etter en totalvurdering er rimelig for å kreve at Staten skal bære en del av tapet."

Overfor en debitor som kreditor har tilstrekkelige økonomiske forbindelser til, stilles det som et minstekrav at kreditor i alle fall opptrer slik han ville gjort overfor en uavhengig skyldner. Hvis slike forbindelser påvirker kreditor til å opptre annerledes, anses det ikke rimelig at staten skal påføres et tap ved at debitor får fradragsrett for anskaffelsen samtidig som kreditor får benyttet den samme avgiften til å redusere sitt avgiftsgrunnlag.

Dersom Klager ikke har gjort det som med rimelighet kan forventes av inndrivelsestiltak mellom uavhengige parter, vil fordringene derfor ikke ha tilstrekkelig tilknytning til en avgiftspliktig transaksjon til at et eventuelt tap kan benyttes til å korrigere beregningsgrunnlaget etter § 4-7 første ledd.

Spørsmålet blir dermed om Klager har opptrådt slik de ville gjort overfor en uavhengig part for å inndrive fordringene, eller om deres opptreden fremstår påvirket av at Klager eier skyldneren.

Fra kravene ble fakturert mellom mai og september 2010 frem til tapsføringen i mars 2013 er det ikke vist til formelle inndrivelsestiltak. Det må legges til grunn at Klager overfor en uavhengig skyldner for slike mislighold ville sendt purringer, gått til tvangsinndrivelse og eventuelt gjennomført andre inndrivelsestiltak.  Skattekontoret mener at kreditor ikke over tid kan unnlate å foreta sedvanlige formelle inndrivelsestiltak overfor en nærstående skyldner bare på bakgrunn av kjennskap til debitors økonomi, uten at dette innebærer at man opptrer annerledes enn man ville gjort overfor en uavhengig part. Videre fremgår det av C AS sin årsberetning for 2012 at gjelden til Klager står tilbake for annen gjeld i selskapet.

Samlet sett mener skattekontoret at omstendighetene i saken klart taler for at Klager har opptrådt annerledes enn de ville gjort overfor en uavhengig part, og at passiviteten i forbindelse med innkrevningen skyldes eierskapet i C AS. Det bemerkes at den regnskapsmessige behandlingen av fordringene har begrenset vekt i denne sammenheng.

Skattekontorets vurdering er at dette innebærer at fordringene ikke lenger kan anses å være ordinære kundefordringer i relasjon til § 4-7 første ledd, slik at det ikke forelå grunnlag for tapsføring av den utgående avgiften.

2. Ileggelse av tilleggsavgift

2.1 Sakens faktum Skattekontoret viser til gjennomgangen av hendelsesforløpet i punkt 1.1. 2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 prosent av den etterberegnede avgiften. Fra vedtaket siteres: ”I tilsvaret ble det kommentert at det i merknadsfeltet for den innleverte omsetningsoppgaven var forklart at dette gjaldt tapsføringer som ikke var betalt, og at man stiller seg uforstående til at dette kan vurderes som uaktsomt da det ved en slik merknad gis skattekontoret en oppfordring til å se på dette og på eget grunnlag ta stilling til om dette fradraget er behandlet riktig. Det vises til at regningslinjene for ileggelse av tilleggsavgift pkt 3.5 er det sagt at det ikke skal ilegges tilleggsavgift i de tilfellene hvor avgiftssubjektet har sendt inn forklaring til omsetningsoppgaven.

Skattekontoret vil her presisere at det videre i pkt 3.5 står at i merknaden skal det på en utfyllende måte redegjøres for faktum og hvordan regelverket er vurdert. At det er gitt merknad som sier "post 11 = tapsført fordring på kr 359484" så forventes det at ved en slik opplysning så er alle vurderinger og regler om tapsføring gjennomgått.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har ført tap på fordringer der fradragsretten ikke var til stede, da finansieringsbistand ikke er omfattet av merverdiavgiftsloven. Loven er dermed overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap.

Det er tilstrekkelig for at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet.

Skattekontoret viser til at reglene om avgiftsplikt og unntakene fra denne er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når det er ført til fradrag tap på fordringer som ansees som finansieringsbistand. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt."

2.3 Klagers innsigelser Det anføres at det her ikke er noen fare for at staten lider tap fordi virksomheten opplyste at de hadde tapsført fordringer. Skattekontoret ble dermed gitt en oppfordring til å se på dette og på eget grunnlag ta stilling til om fradraget er behandlet riktig. Det vises til retningslinjene for ileggelse av tilleggsavgift punkt 3.5, og at virksomheten både har foretatt en egen vurdering samt opplyst om hva de har gjort i merknadsfeltet til omsetningsoppgaven.

Videre anføres det at skyldkravet ikke er oppfylt i denne saken. Klager har foretatt en konkret vurdering som var forsvarlig, i tillegg til at det er gitt opplysninger om tapsføringen. Det anføres at det ved en gjennomgang av klagenemndssaker fra 2010-2013 vedrørende tap på krav viser seg at det ikke blir ilagt tilleggsavgift i tilsvarende saker, og at tilleggsavgift ikke er på sin plass her hvor vedtaket bygger på skjønnsmessige vurderinger.

2.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 første ledd kan tilleggsavgift ilegges med inntil 100 prosent av fastsatt avgift etter § 18-1 dersom det foreligger en forsettlig eller uaktsom overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, som har eller kunne ha påført staten tap.

Det vises til redegjørselen under punkt 1.4 for hvorfor tapsføringen anses å innebære en overtredelse av merverdiavgiftsloven. Skattekontoret mener videre at denne overtredelsen kunne påført staten tap. Tapsvilkåret er oppfylt ved innsendelsen av omsetningsoppgaven, da kravet fremmes overfor staten.

Skattekontoret mener videre at tapsføringen var uaktsom, i den forstand at virksomheten burde forstått at det ikke var grunnlag for tapsføring etter § 4-7 første ledd. Anvendelsesområdet til bestemmelsen er presisert i domstols- og klagenemndspraksis. Det vises til Aust-Agder tingretts dom av 1. febraur 2009 (Nedrebø Eiendom), Oslo tingretts dom av 20. oktober 2010 (Autosalongen Eiendom) og Fredrikstad tingretts dom av 29. januar 2013 (Activ Eiendom)

Fradragsreglene generelt, og regelen om tap på krav spesielt, stiller etter praksis svært strenge krav til aktsomhet ettersom regelen innebærer et avgiftstap for staten i de tilfeller der både selger og kjøper får fradragsrett for den utgående merverdiavgiften. I denne saken er det henvist til at det er foretatt en vurdering av om fordringene er klart uerholdelige, men virksomheten vurderte ikke om fordringene hadde endret karakter som følge av passivitet ved inndrivelsen. Skattekontoret mener at aktsomhetsnormen ved tapsføring mellom nærstående pålegger virksomheten å sette seg grundig inn i praksis vedrørende vilkårene for tapsføring, enten selv eller ved hjelp av fagkyndig bistand. Selv om avgrensningen av § 4-7 første ledd bygger på en skjønnsmessig rettslig vurdering, innebærer tapsfaren for staten at virksomheten i alle fall må opptre mer aktsomt enn det som var tilfellet her. Skattekontoret kan ikke se at en generell henvisning til at fradragsføringen gjelder tap på krav er tilstrekkelig for at virksomheten har opptrådt aktsomt.

Det fastholdes derfor at vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter § 21-3 første ledd forelå.

I klagen er det vist til punkt 3.5 i Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift. Fra retningslinjene siteres følgende: ”3.5 Forklarende vedlegg til oppgave Foreligger det berettiget tvil med hensyn til den avgiftsmessige behandlingen og virksomheten har sendt inn en omsetningsoppgave eller registreringsmelding (ev. forespørsel om registreringsplikt), hvor det på en utfyllende måte er redegjort for faktum og hvordan regelverket er vurdert, skal det ikke ilegges tilleggsavgift selv om skattekontoret er uenig i avgiftssubjektets vurdering av avgiftsplikten."

Skattekontoret kan ikke se at dette punktet kommer til anvendelse i denne saken. En generell merknad om at fradraget gjelder tapsføring er ikke det samme som en utfyllende redegjørselse for faktum og subsumsjon som vedlegg til oppgaven.

Skattekontoret mener også at det ikke vil være usaklig forskjellsbehandling å ilegge tilleggsavgift i dette tilfellet. Det vises til Klagenemndas avgjørelse i klagesak 7830/2013 hvor tilleggsavgift ble ilagt i en sammenlignbar sak. Når det gjelder tap på krav generelt blir det ofte ilagt tilleggsavgift ved etterberegninger, jf. de strenge kravene til aktsomhet.

En ileggelse av tilleggsavgift med 20 % anses å være en riktig reaksjon etter Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Skattekontorets vedtak fastholdes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Hines Grape har avgitt slikt votum: "Uenig. Vil i praksis innebære at "umulig" å kvalifisere til tapsføring i tilfeller av nærstående selskaper. Ingen indikasjoner på ettergivelse av fordring eller konvertering. Det ble gitt opplysning på innsendt tilleggsoppgave."

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.