KMVA 8080

Klagedato  9. august 2013

Saken gjelder:  Ileggelse av tilleggsavgift med 20% (kr 2 190) på grunn av mye     fradragsført inngående avgift

 

Stikkord:   Tilleggsavgift

 

Bransje:   Aktiviteter i andre interesseorganisasjoner ikke nevnt annet sted

 

Mval:    § 21-3

 

Skatteetaten.no: Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

  KLAGE TIL KLAGENMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse 6. mars 2014  mars 2014 i KMVA 8080 – Klager, org nr xxx xxx xxx.

Klagegjenstandens verdi er under kr 15 000, og klagen avgjøres derfor av Skattedirektoratet, jf merverdiavgiftsloven § 19-1.

Saken ble oversendt Skattedirektoratet den 8. november 2013. Skattekontorets redegjørelse for saken er oversendt klager uten at det er kommet kommentarer.

Klager, org nr xxx xxx xxx MVA, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret den 31.01.1995 med to-månedlig oppgaveplikt fra 6. termin 1994.  Fra 2002 til 2004 hadde virksomheten årstermin, og leverte igjen to-månedlige oppgaver fra 1. termin 2005. Virksomheten er registrert med næringskode 94.991:  "Aktiviteter i andre interesseorganisasjoner ikke nevnt annet sted" og 73.200 : "Markeds- og opinionsundersøkelser". Virksomheten er videre frivillig registrert for utleie av bygg eller anlegg fra 09.11.2010.

På bakgrunn av kontroll av omsetningsoppgaven for 2. termin 2013 fattet skattekontoret 31. juli 2013 vedtak om etterberegning av merverdiavgift samt ileggelse av tilleggsavgift med til sammen kr. 13 141. Med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b ble det tilbakeført fradragsført inngående merverdiavgift med kr. 10 951 og med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 21-3 ble det ilagt tilleggsavgift med kr. 2 190.

Ilagt tilleggsavgift på kr 2 190 er påklaget i brev mottatt på skattekontoret 09. august 2013 fra Klager v/styreleder i A AS, B. Klagefristen er overholdt.

Da klager ikke har hatt innsigelser mot saksfremstillingen, siteres det i det følgende fra skattekontorets redegjørelse til Skattedirektoratet:

"Sakens faktum

Saken gjelder klage over ilagt tilleggsavgift. Tilleggsavgiften refererer seg til etterberegnet merverdiavgift som igjen refererer seg til uriktig fradragsføring av inngående merverdiavgift.

Som nevnt ovenfor ble Klager (klager) registrert i Merverdiavgiftsregisteret med oppgaveplikt fra 6. termin 1994, og driver ifølge opplysninger fra Enhetsregisteret med "Markeds- og opinionsundersøkelser". I Merverdiavgiftsregisteret er klager registrert med næringskodene 94.991:  "Aktiviteter i andre interesseorganisasjoner ikke nevnt annet sted" og 73.200 : "Markeds- og opinionsundersøkelser". Virksomheten er videre frivillig registrert for utleie av bygg eller anlegg fra 09.11.2010.

Klager ble ved brev av 29.05.2013 orientert om at skattekontoret ønsket å foreta en avgrenset rutinekontroll av omsetningsoppgaven for mars – april 2013. I den forbindelse ble det bedt om nærmere spesifisert dokumentasjon vedrørende merverdiavgiften (dok. 1).

Iht. hovedoppgaven mottatt 28.05.2013 er inngående merverdiavgift ført med kr 72 472. Etterspurt dokumentasjon ble mottatt 04.06.2013. Den 20.06.2013 henvendte skattekontoret seg til klager. Under henvisning til at virksomheten både har avgiftsunntatte og avgiftspliktige kursinntekter, ble det stilt spørsmål mht. hva som ligger til grunn for avgiftsbehandlingen av kursene. I denne forbindelse ble det blant annet vist til bilag nr. 941 som gjelder "honorar".

Den 21.06.2013 opplyste klager at dette  gjelder honorar til C AS (kto 6750 i hovedboken). Samme dag ble det også opplyst fra klager v/direktør at "D har fått videresendt spørsmål fra dere vedr. MVA. D er en kompetanseleverandør og vi har 3 forskjellige kategorier arrangement; kurs, seminar og konferanser.Vår revisor og vårt regnskapskontor har gitt oss følgende retningslinjer som vi følger: Kurs: ingen MVA Seminar/konferanser: 25% MVA"

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Klager ble i varsel av 26.06.2013 orientert om at skattekontoret med hjemmel i mval. § 18-1 (1) bokstav b vurderte å etterberegne avgift med kr 10 951 (dok. 4). I tillegg vurderte skattekontoret å ilegge tilleggsavgift med kr 2 190 (20%). Fra varselet hitsettes:

"Begrunnelse for etterberegningen Bilag nr 941 gjelder honorar for april til daglig leder som er innleid fra C AS. Skattekontoret antar at daglig leder utfører oppdrag for både den unntatte virksomheten og den avgiftspliktige virksomheten, da tilsvarende bilag fra mars er fordelt med 60 % fradrag. Tilbakeføringen utgjør 40 % av fradragsført inngående avgift av bilag 941.

For delte virksomheter, dvs. næringsdrivende som både har avgiftspliktig og ikke-avgiftspliktig omsetning, vil det for anskaffelser som kun delevis er til bruk i virksomhet som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, foreligge rett til forholdsmessig fradrag for inngående avgift. Det skal med andre ord foretas en fordeling av inngående merverdiavgift på fellesanskaffelser, jf. Merverdiavgiftsloven§ 8-2 første ledd. Det er fullt fradrag for anskaffelser som utelukkende har tilknytning til avgiftspliktige delen av virksomheten, for anskaffelser som utelukkende har tilknytning til unntatt virksomhet er det ingen fradragsrett.

Varsel om ileggelse av tilleggsavgift Skattekontoret vurderer å ilegge tilleggsavgift med 20 %, dette utgjør kr 2 190.

Tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven er straff etter EMK Etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) art. 6 nr. 1 er tilleggsavgift å anse som straff. Dette har som konsekvens at den som blir varslet om tilleggsavgift har et vern mot selvinkriminering. Dette betyr at dere ikke plikter å fremlegge eller gi opplysninger som kan ha betydning for vurdering av subjektiv skyld. Ved utmåling av straff er det et skjerpet beviskrav knyttet til selve overtredelsen og grad av utvist skyld. Skattekontoret oppfordrer allikevel dere til å gi informasjon som kan bidra til mest mulig faktaavklaring.

Kontrollen viser at inngående avgift vedrørende bilag nr 941 ikke er forholdsmessig fordelt, jf. merverdiavgiftsloven § 8-2 første ledd. Overtredelsen anses skjedd når oppgaven er kommet inn og registrert i merverdiavgiftssystemet.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal ut fra foreliggende regler og rettspraksis vurderes ut fra et subjektivt grunnlag

Skattekontoret finner ut fra sakens opplysninger at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har sendt inn omsetningsoppgave som ikke stemmer med de faktiske forhold, med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap. Det legges til grunn at aktsomhetsnormen er streng. Plikten til å levere korrekte omsetningsoppgaver er helt sentral for næringsdrivende som driver avgiftspliktig virksomhet. Videre finner vi at det med klar sannsynlighetsovervekt er framkommet at dere har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet/forsett knyttet til denne overtredelse av merverdiavgiftsloven. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt. Virksomheten hefter også for medhjelpers uaktsomme eller forsettelige overtredelser av avgiftslovgivningen" (dok. 2).

I tilsvar til varselet av 17.07.13 v/A AS fremkommer at: "Undertegnede synes tilleggsavgiften på 20 % er hard å svelge for en opplagt punchefeil på mva-kode på bilag 941. Opplagt ettersom tilsvarende faktura for mai er registrert med korrekt mva-kode.  En slik feil ville blitt oppdaget ved halvårskontroll og senest ved årlig revisjon."

De innkomne merknader medførte ikke at skattekontoret endret sitt standpunkt. Vedtak ble således fattet i samsvar med varselet (dok. 4).

Klagers anførsler Klager, v /B – styreleder i A AS, har i brev datert 08.08.2013 påklaget skattekontorets vedtak av 31.07.2013. Det vises til at basisen for tilleggsavgiften er et bilag som er feilkodet under den løpende regnskapsføring. I stedet for å benytte avgiftskode 62 for forholdsmessig fradrag for inngående avgift, har regnskapsfører i dette enkeltstående tilfellet benyttet avgiftskode 2 som gir fullt fradrag.

Det vises til Skatteetatens retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 2.2 om at skyldgraden er av betydning for satsen for tilleggsavgift. Undertegnede synes tilleggsavgiften på 20 % er hard å svelge for en opplagt punchefeil på mva-kode på bilag 941. Opplagt ettersom tilsvarende faktura for mai er registrert med korrekt mva-kode. En slik feil ville blitt oppdaget ved halvårskontroll og senest ved årlig revisjon. Videre anføres at beviskravet for uaktsomhet ikke er oppfylt, da det ikke foreligger klar sannsynlighetsovervekt jf. punkt 2.3. Klager henviser også til punkt 3.1, og at det kan ses bort fra bagatellemessige feil hos det aktsomme og lojale avgiftssubjekt. I aktuelle termin hadde klager 445 posteringer, og kun 1 av disse er funnet feilkodet. På aktuell konto er alle 12 posteringer i 2012 kodet korrekt og tilsvarende i 2013, med unntak av den ene aktuelle bokføringen. Dette er dokumentert ved utskrift av hovedbok på aktuell konto for 2012 og 2013. Iht. klagers størrelse må den aktuelle feil kunne rubriseres under bagatellmessige feil hos en lojal næringsdrivende.

Videre vises til retningslinjenes punkt 3.4 om at det ikke skal ilegges tilleggsavgift ved åpenbare regne- eller skrivefeil i regnskapet, med unntak av om feilen burde vært oppdaget i ettertid. Den oppståtte feil gjelder i det sist kjørte regnskap for mars og april 2013, slik at selskapet ikke har hatt mulighet til selv å etterkontrollere regnskapet før den avholdte kontroll. Både regnskapsfører og revisor ville ha funnet skrivefeilen, og rettet den. Dette dokumenteres ved hovedbok for 2012 hvor det fremkommer at en faktura ble kodet feil ved bilagsnummer 790, funnet i etterfølgende kontroll, og rettet opp ved bilagsnummer 929.

Med henvisning til retningslinjenes punkt 4.4 vises til at dersom forholdet karakteriseres som uaktsomt, må denne være så liten at reaksjonen virker uforholdsmessig streng.

Prinsipalt bes om at tilleggsavgiftssaken henlegges, subsidiært at den fastsettes til kr 500.

Skattekontorets vurdering av klagen I merverdiavgiftsloven (mval) § 21-3 oppstilles det tre hovedvilkår for ileggelse av tilleggsavgift. For det første må det ha skjedd en overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven. Videre må overtredelsen ha medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap. Dernest må det konstateres at selskapet har opptrådt uaktsomt eller forsettlig ved den uriktige avgiftsbehandlingen.

Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Hvor ileggelsen bygger på grov uaktsomhet eller forsett, må det være bevist utover enhver rimelig tvil at vilkårene er oppfylt.

Beviskravet gjelder både i forhold til skyldkravet (om det er utvist uaktsomhet) og med hensyn til de faktiske forhold. 

Mval. § 21-3 er en ”kan” bestemmelse. Det skal foretas en konkret vurdering ved hvert enkelt forhold om det skal ilegges tilleggsavgift. Ved spesielle forhold kan tilleggsavgift unnlates ilagt.

Skattekontoret finner ut fra sakens opplysninger at det er klar sannsynlighetsovervekt for at klager har overtrådt mval. § 8-2 (1), med det resultat at staten er, eller kunne vært påført et tap.

Skattekontoret finner at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at unndratt merverdiavgift i tilknytning til dette forholdet utgjør kr 10 951.

Videre finner vi at det med klar sannsynlighetsovervekt er fremkommet at klager har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet knyttet til denne overtredelsen. Det vises til at regnskapsfører har benyttet feil avgiftskode under regnskapsføringen, hvilket medførte at det ikke ble foretatt en forholdsmessig fordeling av inngående avgift vedrørende bilag 941. Det ble således fradragsført for mye inngående avgift. I denne forbindelse vil vi bemerke at det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist uaktsomhet. Det legges til grunn at aktsomhetsnormen i disse tilfellene er streng. Plikten til å levere korrekte omsetningsoppgaver er helt sentral for næringsdrivende som driver avgiftspliktig virksomhet. Det er en grunnleggende plikt for disse næringsdrivende å sette seg inn i det regelverk som gjelder for avgiftsplikten på sitt område.

I denne sammenheng vil skattekontoret presisere at avgiftspliktige iht. mval. § 21-3 (2) også svarer for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger. Avgiftssubjektet kan således ikke fri seg for ansvaret ved å overlate til andre å forestå regnskapsførsel mv. Med mindre det foreligger helt særskilte forhold, og avgiftspliktige selv ikke kan bebreides for manglende oppfølging og kontroll, skal det som hovedregel ilegges tilleggsavgift der uaktsomheten kan tilskrives en medhjelper.

Når det gjelder klagers anførsel om at feilføringen kan karakteriseres som en bagatellmessig feil som ikke gir grunnlag for å ilegge tilleggsavgift, har skattekontoret merket seg at det dreier seg om en enkeltstående feil. Det er imidlertid ikke slik at det må foreligge flere feil for at tilleggsavgift skal kunne ilegges. Selv om avgiftssubjektet for øvrig kan karakteriseres som aktsomt og lojalt, anser ikke skattekontoret at en feilføring hvor det blir fradragsført kr 10 951 for mye, generelt kan kategoriseres som en bagatellmessig feil.

I denne forbindelse kan det videre bemerkes at å benytte feil avgiftskode i utgangspunktet heller ikke vil være en slik feil som etter sin art kan rubriseres som en åpenbar regne- eller skrivefeil i regnskapet. At man ville ha korrigert feilen i etterkant er etter praksis heller ikke en argumentasjon som vil føre frem mht. om det skal ilegges tilleggsavgift. Vi har merket oss at det er fremlagt dokumentasjon på korrigering foretatt i 2012, men finner ikke grunnlag for å frafalle tilleggsavgift i denne aktuelle saken grunnet dette.   Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt.

Tilleggsavgift kan ilegges med inntil 100 % av etterberegnet merverdiavgift.

Det fremkommer av retningslinjene at normalsatsen ved uaktsomme overtredelser av regelverket er 20 % tilleggsavgift. Ved grovt uaktsomme eller forsettlige overtredelser er normalsatsene 40 % eller 60 % tilleggsavgift. Satsene ved grov uaktsomhet og forsett er i utgangspunktet de samme. Valg av normalsats avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold.

Tilleggsavgift kan også, som klager anfører, ilegges med et bestemt beløp der avgiftssubjektets uaktsomhet anses som forholdsvis liten, men hvor det likevel er grunnlag for å reagere på forholdet med tilleggsavgift.

Som det fremkommer ovenfor anser skattekontoret at det foreligger uaktsomhet fra klagers side. Vi finner ikke grunnlag for at uaktsomheten er av en slik art at den tilsier at tilleggsavgiften ilegges med et bestemt beløp. Iht. retningslinjene skal det således i samsvar med skattekontorets vedtak ilegges 20 % tilleggsavgift.

Vi kan ikke se at det fremkommer nye opplysninger i klagen og viser til vår begrunnelse i  varsel og vedtak jf. ovenfor."

Skattedirektoratet skal bemerke: Etter å ha gjennomgått saken, slutter Skattedirektoratet seg til skattekontorets begrunnelse og konklusjon.

Skattedirektoratet har etter dette fattet slik

V e d t a k:

Den påklagede etterberegning stadfestes.