KMVA 8081

Saken gjelder: Ileggelse av tilleggsavgift etter feilaktig fradragsført inngående avgift.

Sats 20%.

Påklaget beløp utgjør kr 14 838.

Stikkord:   Tilleggsavgift - feilakig fradragsført inngående avgift          Bransje:  Eiendomsutvikling

Mval.:   § 21-3 første ledd

Skatteetaten.no:        Tilleggsavgift og andre reaksjoner    

Saken anses ikke å være prinsipiell.

 

 

 

 

 

SAKEN GJELDER: KLAGE TIL KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT Avgjørelse den 10. mars 2014 i sak KMVA 8081 vedrørende A AS, org.nr. xxxxxxxxx. Klagegjenstandens verdi er under kr 15 000, renter ikke medberegnet, og klagen avgjøres dermed av Skattedirektoratet i henhold til merverdiavgiftsloven § 19-1 annet ledd. A AS, org. nr. 966 913 517, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 4. termin 1993. Virksomheten er registrert under bransjene blikkenslagerarbeid og overflatebehandling av metaller.

På bakgrunn av avgrenset kontroll av en tilleggsoppgave for 6. termin 2012 fattet skattekontoret vedtak 4. september 2013 om etterberegning av inngående merverdiavgift medkr 74 193 og ileggelse av tilleggsavgift med kr 14 838.

Klage fra Regnskapsfører Y AS er mottatt 17. september 2013. Klagefristen er overholdt.

 

 

Saken er ikke innbrakt for domstolene. Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken. Dok.nr. Dokument Referanse Dato 1 Varsel om oppgavekontroll  03.04.2013 2 Varsel om fastsettelse  21.06.2013 3 Tilsvar   31.07.2013 4 Vedtak om etterberegning  04.09.2013 5 Klage  17.09.2013 Klagen gjelder Ilagt 20 % tilleggsavgift på grunn av etterberegnet inngående avgift som følge av feilaktig fradragsføring av tap på utestående fordringer. Sakens faktum Skattekontoret fattet 4.  september 2013 vedtak om tilbakeføring av inngående merverdiavgift medkr 74 193. Skattekontoret mente på bakgrunn av mottatt materiell at 5 forhold ikke oppfylte vilkårene for tapsføring. Dette var forhold hvor kundene hadde reklamert. I vedtaket ble det vist til at manglende betalingsvilje som følge av uenighet om kravet ikke er tilstrekkelig for å tapsføre fordringene. Skattekontoret opplyste at en naturlig konsekvens av reklamasjon som aksepteres, er at selger utsteder kreditnota som gir grunnlag for korrigering av avgiftsoppgjøret i begge selskapene. Som følge av feilaktig fradragsføring av inngående merverdiavgift ble det ilagt tilleggsavgift med 20 %. Da klager ikke har hatt innsigelser mot saksfremstillingen, siteres det i det følgende fra skattekontorets redegjørelse til Skattedirektoratet "Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra skattekontorets vedtak: ”Tilleggsavgift Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan det ved forsettlige eller uaktsomme overtredelser av merverdiavgiftsloven, som har, eller kunne ha påført staten tap, ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse.

Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 6 nr. 2 inneholder krav til bevisets styrke i saker som er straff etter konvensjonen artikkel 6, slik det også fremkommer i Høyesteretts dom av 29. oktober 2008 om tilleggsskatt. Tilleggsavgift må i likhet med tilleggsskatt anses som straff etter EMK artikkel 6 nr. 1 og Protokoll 7 artikkel 4, jfr. Høyesteretts dom av 13. oktober 2003. Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også for ileggelse av tilleggsavgift. Dette innebærer et strengere krav til bevis enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, men ikke et så sterkt krav som strafferettslig sannsynlighet.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen, finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har ført tap på krav for fordringer i sine avgiftsoppgaver, hvor vilkår for tapsføring ikke er tilstede, og med det resultat at staten er eller kunne ha vært unndratt avgift.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av avgift for sin egen virksomhet.

 

Fra svarbrev fra Regnskapsfører Y AS hitsettes: "Med bakgrunn i de foran nevnte opplysninger vil vi protestere på varsel om ileggelse av tilleggsavgift. De transaksjoner som er foretatt er gjennomført i god tro, og netto MVA effekt for skatteetaten i forhold til vår behandling er nøytral. Vi aksepterer at vår tolking av reglene for tapsføring kan være feil, og har forholdt oss til og rettet opp i dette ved utstedelse av kreditnotaer. Det er allikevel vår vurdering at en slik feiltolking i dette tilfellet ikke bør danne grunnlag for ileggelse av tilleggsavgift som foreslått i Deres brev."

Skattekontoret viser til at reglene om fradragsføring og legitimasjon fra denne er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at avgiftspliktige har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når utestående fordringer tapsføres uten at vilkårene for tapsføring er oppfylt. Skattekontoret ilegger på denne bakgrunn 20 % tilleggsavgift for tilfellet i tråd med retningslinjer og praksis.

Klagers innsigelser Klager opplyser innledningsvis at han er uenig i at den feiltolkning av reglene som er gjort ville kunne medføre at "staten er eller kunne vært unndratt avgift". Fordringene er tapsført fordi de er "klart uerholderlige". Det ble imidlertid presisert i forbindelse med saksbehandlingen at årsaken til manglende betaling måtte skyldes manglende betalingsevne, og ikke betalingsvilje.

Årsaken til manglende betaling er i de aktuelle sakene reklamasjon og manglende aksept av de fremsatte krav. Sakene har vært fulgt aktivt opp av A AS, men til tross for møter og skriftlig kommunikasjon har det det ikke vært mulig å inndrive kravene. Det har ikke vært noe alternativ å sende sakene til inkasso, ettersom inkassoselskapene ikke vil følge opp sakene der kunden protesterer på kravet. Sivilt søksmål har av økonomiske og ressursmessige grunner ikke vært mulig å gjennomføre.

Selskapet har forholdt seg til skatteetatens konklusjon i forhold til regelverket, og har fulgt dette opp ved å akseptere tilbakeføring av tapsfradraget og i stedet utstede kreditnotaer for de kravene som ikke er betalt. Nettoeffekten i forhold til MVA-regnskapet mot staten er null. I stedet for fradrag for inngående avgift ved tapsføringen får A AS fradrag i form av redusert utgående avgift ved krediteringene.

Som autorisert regnskapsførerselskap er det ikke vanskelig å akseptere at det pliktes å sette seg inn i regelverket, og at en således kunne vært kjent med nyansen mellom betalingsevne og betalingsvilje som tidligere nevnt. Det opplyses at det er regnskapskontoret som må dekke tilleggsavgift som ilegges, ettersom A AS har engasjert regnskapskontoret til å bistå med regnskapsføring og avstemming.

Regnskapskontoret hevder at de ved sin behandling av spørsmålet ikke har utvist en så stor «uaktsomhet» at tilleggsavgift skal ilegges, og viser til at tapsfradrag eller kreditering gir samme netto MVA-messige virkning for bedriften og staten.

Skattekontorets vurdering av klagen Etter mval. § 21-3 kan avgiftsmyndighetene ilegge tilleggsavgift med inntil 100 % av unndratt beløp dersom det foreligger forsettlige eller uaktsomme overtredelser av loven eller forskrifter gitt i medhold av denne, og ved det har eller kunne ha påført staten tap.

Etter bestemmelsens annet ledd fremgår det at avgiftssubjektet hefter for medhjelpers feil som om de var hans egne.

Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer av 10.01.2012, revidert 15.02.2013, at tilleggsavgift kan ilegges der det er klar sannsynlighet for at medhjelper både har overtrådt bestemmelser gitt i lov eller forskrift og at overtredelsen er uaktsom.

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er at det har skjedd en overtredelse av lov eller forskrift og at overtredelsen har medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap.

Klager har tapsført kundefordringer i strid med vilkårene mval § 4-7 (1). Det vises til at vilkårene for tapsføring etter mval § 4-7 (1) er at fordringene må anses endelig konstatert tapt, og tapet må skyldes manglende betalingsevne hos kundene. Det er klarlagt at årsaken til at fordringene ikke er gjort opp er manglende betalingsvilje hos kundene, ikke betalingsevne.

Ved å tapsføre kundefordringer som ikke kan anses tapt etter mval § 4-7, finner skattekontoret det klart at medhjelper har overtrådt loven med tilhørende forskrifter.

Klager anfører at tapsfradrag eller kreditering gir den sammen MVA-nettovirkningen for staten, og anfører at staten "ikke har eller kunne ha blitt påført tap".

Skattekontoret vil bemerke at nettovirkningen for staten blir ulik alt etter om "tapsføringen" skjer ved fradragsføring av inngående merverdiavgift, eller ved å utstede kreditnota og deretter redusere beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift. Dersom selger tapsfører fordringen ved å kreve fradrag for inngående avgift oppstår det ikke en korresponderende plikt for avgiftspliktig kjøper til å korrigere sitt avgiftsoppgjør. Ved utstedelse av kreditnota oppstår det en korresponderende plikt for avgiftspliktig kjøper til å korrigere sitt avgiftsoppgjør. Staten kunne i denne saken blitt påført et tap ved at klager feilaktig tapsførte fordringene ved å kreve fradrag for inngående merverdiavgift, i strid med regelverket.

Etter dette finner skattekontoret det klart at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

For å ilegge tilleggsavgift må skattekontoret med klar sannsynlighet finne at medhjelper uaktsomt har overtrådt lov eller forskrift ved innsendelse av oppgaven. Medhjelper har opptrådt uaktsomt når han burde forstå at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

Kravene til den som forestår avgiftsoppgjøret er i praksis strenge og det skal ikke mye til før en overtredelse blir ansett som uaktsom. Det kreves at den som forestår avgiftsoppgjøret plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for den aktuelle virksomhet.

Skattekontoret mener at medhjelper har opptrådt uaktsomt ved å tapsføre kundefordringer uten at lovens vilkår er oppfylt. Det vises til at fordringene ikke kan anses endelig tapt når kundene har betalingsevne, men ikke betaler på grunn av en reklamasjonstvist. Skattekontoret finner på dette grunnlag at medhjelper med klar sannsynlighet har opptrådt uaktsomt.

Både de objektive og subjektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

Den ilagte tilleggsavgift på 20 % er i samsvar med retningslinjer og praksis."

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår at den påklagede etterberegningen stadfestes.

Skattedirektoratets avgjørelse Skattedirektoratet fastholder etterberegningen, og viser til skattekontorets vedtak og begrunnelse.

Skattedirektoratet har etter dette fattet slikt

vedtak:

Den påklagede tilleggsavgiften stadfestes.