KMVA 8087

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder  Etterberegning av utgående avgift pga. antatt uteholdt omsetning.    Samlet påklaget beløp utgjør kr 38 489.

 

Stikkord:  Ikke bokført omsetning

 

Bransje:  Vedlikehold og reparasjon av motorvogner, unntatt motorsykler

 

Mval:   § 18-1 første ledd bokstav b

 

Skatteetaten.no:  Skjønnsfastsettelse og endring

 

 

          Innstillingsdato: 13. mars 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 3. april 2014 i sak KMVA 8087 – Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager har drevet et enkeltpersonforetak som ble registrert i avgiftsmanntallet fra 2008 (årsterminer). Foretakets virksomhet gikk ut på klargjøring av biler og båter.

På bakgrunn av bokettersyn for perioden 2008-2013, jf. bokettersynsrapport av 28.08.2013, fattet skattekontoret den 11.11.2013 vedtak om etterberegning av avgift, tilleggsavgift og renter.

Fristen for å påklage vedtaket er utsatt til 21.12.2013. Mottatt klage er datert 16.12.2013 og mottatt den 19.12.2013. Klagefristen er overholdt.

Etter behandling av klagen fattet skattekontoret den 17.02.2014 minkingsvedtak med hjemmel i  mval. § 18-4. Ilagt tilleggsavgift ble frafalt i sin helhet.

Etter minkingsvedtaket utgjør påklaget beløp: Termin Utgående avgift 2008 3 489 2009 17 500 2010 17 500 Sum 38 489

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok nr Dokument Dato 1 Rapport etter bokettersyn 28.08.2013 2 Vedtak  11.11.2013 3 Klage 16.12.2013 4 Spørsmål vedr. klage 02.01.2014 5 Tilleggsinformasjon fra klager 04.02.2014 6 Vedtak om minking av tilleggsavgift 17.02.2014 7 Telefonsamtale med oppdragsgiver A AS 03.06.2013 8 Telefonsamtale med innehaver 12.08.2013 9 Telefonsamtale med innehaver 13.09.2013

Innstillingen er oversendt klager for uttalelse. Vi har ikke mottatt nye merknader fra klager.

Klagen gjelder Klagen omfatter følgende forhold: Skjønnsmessig etterberegning av avgift med kr 38 489 pga. antatt uteholdt omsetning.

1. Uteholdt omsetning

1.1 Sakens faktum Klager har drevet med klargjøring av bil og båt. Iflg. regnskapet har oppdragene i all hovedsak kommet fra bilforretninger.

Skattekontoret mottok i februar 2013 et tips om at B, som er klagers far, drev med polering av biler i et lokale i C, D. Det ble henvist til klagers foretak, og opplyst at for ti polerte biler ble det kun betalt skatt av én. Foretaket var på dette tidspunktet allerede meldt slettet med opphørsdato 31.12.2012.

I forbindelse med bokettersynet har skattekontoret avdekket en lang rekke uforklarte innbetalinger til foretakets konto, samt til klagers private konto. Dette er nærmere beskrevet i rapportens pkt. 7.2 og 7.3.

Videre er det i pkt. 6.2 vist til at pliktig timeliste iht. bokføringsforskriften § 8-4-1 ikke er ført.

Skattekontorets forslag iht. bokettersynsrapport og varselbrev av 03.09.2013 var at det ble lagt til grunn en skjønnsmessig økning av omsetningen med henholdsvis kr 20 000 (2008), kr 70 000 (2009) og kr 70 000 (2010). Det ble vist til at det var foretatt betydelige innskudd på bankkonto for disse årene, og at tilfredsstillende redegjørelse kun var gitt for deler av disse innskuddene. I tillegg foreligger som nevnt ingen dokumentasjon for tidsbruken i virksomheten.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Skattekontorets vedtak av 11.11.2013 er i resultatet og begrunnelsen helt i tråd med forslagene i bokettersynsrapporten. Samlet økning av utgående avgift er således kr 160 000 x 25 % = kr 40 000.

De endringene som er påklaget er i sin helhet fastsatt iht. merverdiavgiftsloven av 19.06.2009 § 18-1 nr. 1 bokstav b.

Det er videre ilagt tilleggsavgift med 20 % av det beløpet som skattekontoret med klar sannsynlighetsovervekt fant å være unndratt, jf. merverdiavgiftsloven av 19.06.2009 § 21-3. Grunnlaget for tilleggsavgift ble satt til kr 12 500 for hvert av årene 2009 og 2010. Det er ikke ilagt tilleggsavgift for 2008.

1.3 Klagers innsigelser Klager viser for det første til at det ikke er funnet feil i regnskapsdokumentasjonen. Når det gjelder kontantinnskuddene, viser klager til at hun er blitt forklart at det var tilstrekkelig å ta utskrifter fra nettbank vedr. regninger som er betalt på vegne av foreldrene. Skattekontorets vedtak kom brått og uventet på klager, som mener seg uskyldig.

Klager fikk i forbindelse med bokettersynet opplyst av skattekontorets kontrollør at en nabo av hennes far hadde sett at faren utførte arbeid for virksomheten. Faren er imidlertid ikke i stand til å utføre arbeid pga. sykdom. Naboen kan ev. ha sett faren gi råd i forbindelse med oppdrag på bil. Faren har derimot ikke verken utført arbeid eller tatt betaling for dette. Klager ber om at det tas hensyn til at hun var høygravid og hadde et barn på 1 år og 4 mnd. på den tiden da kontrollen ble gjennomført.

Vedlegg til klagen er forklaring og dokumentasjon på diverse beløp som er nevnt i rapportens pkt. 7.3 (innbetalinger til personkonto).

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen Etter mval. § 18-1 første ledd bokstav b kan beregningsgrunnlaget for utgående avgift og beløpet for inngående avgift fastsettes ved skjønn dersom mottatt omsetningsoppgave ”er uriktig eller ufullstendig eller bygger på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning”.

Når det gjelder det nærmere innhold i regelen viser skattekontoret til Borgarting lagmannsrett sin dom inntatt i Utv. 2006 s. 1003 der det legges til grunn at ligningsloven (lignl.) § 8-2 gir veiledning også når det gjelder adgangen til skjønnsfastsettelse etter (tidl.) mval. § 55 første ledd nr. 2. Lignl. § 8-2 regulerer adgangen til å sette skattyters oppgaver til side og fastsette grunnlaget for likningen ved skjønn.

Når det gjelder formelle mangler er det vist til at foretaket ikke har sørget for å føre timelister iht. bokføringsforskriften § 8-4-1 (fra 2014: § 5-4-1). Bestemmelsen lyder som følger: "Bokføringspliktige som utfører tjenester hvor vederlaget er basert på tidsforbruk skal for hver eier og ansatt dokumentere utførte timer. Timene skal spesifiseres pr. dag fordelt på intern tid og på de enkelte kunder/oppdrag. Bestemmelsene gjelder også i tilfeller hvor det er avtalt fast pris.

Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke eiere og ansatte som kun utfører interne administrative oppgaver."

Norsk Regnskapsstiftelse har gitt en uttalelse om forståelsen av bestemmelsen i sin "GBS 10" av 02.02.2007. Her er det i tilknytning til innleid arbeidskraft (pkt. 4.2) uttalt at denne i liten grad skiller seg fra arbeidskraft som er ansatt i virksomheten. Og videre: "Bokføringsforskriften § 8-4-1 skal som nevnt bidra til bl.a. å kunne kontrollere fullstendighet og riktig periodisering av inntekter. Sett hen til formålet, er det uten betydning om arbeidet er utført ved hjelp av egne ansatte eller innleid arbeidskraft. Ordlyden 'ansatte' i bokføringsforskriften § 8-4-1 må derfor tolkes slik at den også omfatter innleid arbeidskraft som er under innleiers instruksjonsmyndighet."

Skattekontoret finner det klart at både klager (innehaveren) og hennes far har vært aktive i virksomheten. Dette bygger for det første på uttalelse fra E hos A AS (telefon, 03.06.2013): "All kontakt har vært med B, som har hentet og avlevert bilene. Aldri kontakt med Klager. Fikk inntrykk av 'familiedrift'." Tilsvarende opplysninger er gitt av andre oppdragsgivere.

Klager har selv opplyst at faren sto for henting og levering av bilene (opplyst pr. telefon, 12.08.2013). Videre har klager opplyst at faren "liker å arbeide med biler, men han har aldri fått lønn" (opplyst pr. telefon 13.09.2013).

Innehaverens far fremstår dermed som "ansatt" i forskriftens forstand, selv om det ikke foreligger noen formell arbeidsavtale eller utbetalinger av ordinær lønn til ham. Det samme formålet som gjør seg gjeldende overfor innleid arbeidskraft, jf. GBS 10, vil etter skattekontorets syn gjøre seg gjeldende overfor ubetalt arbeidskraft. Vår konklusjon er derfor at klager har drevet en virksomhet som klart omfattes av bokføringsforskriften § 8-4-1, og at plikten til å føre timelister både gjelder for innehaveren og hennes far.

I og med at slike timelister ikke foreligger, har skattekontoret foretatt en stipulering av tidsbruk utenfor virksomheten for henholdsvis innehaver og hennes far. Tidsbruken er stipulert på grunnlag av innsendte lønnsoppgaver, og vi har gått ut fra en gjennomsnittlig timelønn på kr 200.

 innehaver faren 2008 400 timer 165 timer 2009 424 timer 0 2010 432 timer 0

Timesatsen kr 200 er forholdsvis moderat, og antall timer ville blitt lavere ved bruk av høyere timesats. Faren har for øvrig mottatt ytelser fra Nav for store deler av perioden, men noen uføregrad er ikke angitt. For tidligere år har han vært lønnstaker hos bl.a. F AS.

De bokførte inntektene i klagers virksomhet er henholdsvis kr 166 060, kr 190 400 og kr 118 600, slik det fremgår av rapportens pkt. 3. Av fakturaene fremgår det at virksomheten har operert med fastpris, slik at det ikke er mulig å se hva slags kalkyler som ev. ligger bak. Dersom en f.eks. stipulerer en gjennomsnittlig timepris til kr 400, tilsvarer ovennevnte omsetning følgende utfakturerte timer pr. år:

2008 – 415 2009 – 476 2010 – 297

Et normalarbeidsår for én person utgjør omtrent 1800 timer. Det oppstår således for hele den aktuelle perioden et klart misforhold mellom normalarbeidsåret og det stipulerte antall timer som faktisk er redegjort for hos innehaveren selv.

Dersom en i tillegg trekker inn faren, som åpenbart har vært aktiv i virksomheten, blir misforholdet enda større.

Etter en fornyet gjennomgang av salgsdokumentasjonen, ser skattekontoret videre at denne ikke oppfyller kravene i bokføringsforskriften § 5-1-1 nr. 3: "Dokumentasjon av salg av varer og tjenester skal minst inneholde: (...) 3. ytelsens art og omfang" På de kvitteringene som er sendt ut fra foretaket er det kun angitt hvilke biler som er behandlet, ikke hva som er gjort med dem. Dette vanskeliggjør ytterligere mulighetene til å kontrollere tidsbruken i virksomheten.

Samlet sett mener skattekontoret derfor at det er påvist formelle mangler som gjør at skjønnsadgangen må anses som utvilsom. Skattekontoret viser videre til at det fra klagers side er erkjent materielle mangler på ett punkt, nemlig manglende innberetning av omsetning før virksomheten hadde fått sin egen bankkonto. Skattekontoret finner det sannsynlig at det også foreligger ytterligere materielle mangler i omsetningsoppgavene.   Når det gjelder selve skjønnsutøvelsen er målet en så riktig avgiftsfastsettelse som mulig, og foreliggende opplysninger skal undergis en samlet og fri bedømmelse, jf. Høyesterett i Rt. 2000, s. 402.

Etter det skattekontoret kan se, foreligger det i utgangspunktet muligheter for at følgende innbetalinger til konto tilhørende foretaket/innehaveren kan representere uteholdt omsetning: Konto 1503.XX DNB Kommentarer/dokumentasjon fra klager 10.03.2009 Innskudd  Kr 21 800 Oppsparte penger, tatt ut fra egen konto den 03.09.2008 06.11.2009 Innskudd  Kr 2 200 Oppsparte penger 14.12.2009 Innskudd  Kr 1 600 Oppsparte penger

12.01.2010 Innskudd  Kr 5 200 Oppsparte penger 10.03.2010 Innskudd  Kr 10 000 Lån fra foreldrene 10.03.2010 Innskudd  Kr 13 000 Oppsparte penger, tatt ut fra egen konto tidligere 07.06.2010 Innskudd  Kr 1 000 Oppsparte penger

Konto 3361.XX Sparebank (personkonto) Kommentarer/dokumentasjon fra klager 14.02.2008 Innskudd Kr 400  21.02.2008 Innskudd Kr 1 150  18.04.2008 G AS Kr 7 556 Bekreftet omsetning (også dokumentert ved utstedt regning) 19.05.2008 Innskudd Kr 4 700  08.07.2008 Innskudd Kr 700  28.08.2008 Innskudd Kr 3 500  29.11.2008 Innskudd Kr 400  06.12.2008 Innskudd Kr 7 400 Fra mor for overføring til Tsjetsjenia (bekreftelse foreligger). 31.12.2008 Innskudd Kr 3 900 

12.01.2009 Innskudd Kr 17 500 Fra mor for kjøp av diamantring (bekreftelse foreligger). 09.02.2009 Innskudd Kr 12 000 Fra søster, lån til øyeoperasjon (bekreftelse foreligger). 20.03.2009 Innskudd Kr 2 800 Fra far for overføring til Østerrike (bekreftelse foreligger). 07.04.2009 Innskudd Kr 1 200  25.05.2009 Innskudd Kr 4 400  28.05.2009 Innskudd Kr 4 000  25.06.2009 Innskudd Kr 6 500  03.07.2009 Innskudd  Kr 4 500  23.07.2009 Innskudd Kr 7 500  30.07.2009 Innskudd Kr 2 100  08.10.2009 Innskudd Kr 6 000  19.10.2009 Innskudd Kr 4 000 

11.01.2010 Innskudd Kr 2 500  15.06.2010 Innskudd Kr 15 400  12.07.2010 Innskudd Kr 30 500 Fra far, delvis for overføring til Østerrike (bekreftelse foreligger). 14.07.2010 Innskudd Kr 7 100  27.07.2010 Innskudd Kr 6 900  11.08.2010 Innskudd Kr 7 300  25.08.2010 Innskudd Kr 6 300  De innskuddene som ikke er kommentert spesielt, opplyses å være penger fra foreldrene til betaling av deres regninger hos div. kreditorer. Skattekontoret viser til at en del av dette er dokumentert, og vi betviler forsåvidt heller ikke at dette er korrekt. Spørsmålet er imidlertid mer hvor pengene kommer fra, og nærmere bestemt om de kan komme fra uoppgitt omsetning i virksomheten som klager har drevet sammen med sin far.

Dokumentasjon på at pengene kommer fra egne oppsparte midler, og fra foreldrenes oppsparte midler og/eller bankkonto, foreligger strengt tatt ikke. Det er ikke nødvendigvis samsvar mellom tidspunkt for uttak fra foreldrene og innskudd hos klager. Klager forklarer dette med at familiens kulturelle bakgrunn tilsier at de oppbevarer penger kontant. Skattekontoret finner ingen grunn til å tvile på denne delen av fremstillingen, men dette bidrar også til at det er mer kontanter i omløp enn det ellers ville være, hvilket igjen gjør det lettere å skjule ev. kontant omsetning fra bilpleievirksomheten. Som tidligere nevnt legger skattekontoret til grunn at faren har vært aktiv i virksomheten, og det er da også naturlig at han har disponert store deler av de kontante vederlagene.

Når det gjelder fremlagte utskrifter fra foreldrenes bankkonti, fremkommer en del kontante innskudd av kontanter også her: (mor) 10.07.2008 Kr 3 200 24.07.2008 Kr 4 030

27.08.2010 Kr 3 000 22.10.2010 Kr 1 000 22.11.2010 Kr 8 000

(far) 14.04.2008 Kr 1 000 26.09.2008 Kr 1 300 08.10.2008 Kr 6 500

21.04.2009 Kr 2 915 21.04.2009 Kr 3 087

Noen fullstendig gjennomgang av foreldrenes bankkonto har vi ikke foretatt, og uansett ville en ikke kunne påvise alle deler av en økonomi som bygger på så stor bruk av kontanter. Omsetningen vil kunne brukes opp før den overhodet når noens bankkonto.

Skattekontoret viser videre til at alle bekreftelser i saken kommer fra nærmeste familie, og som sådan har disse sterkt begrenset bevisverdi. Særlig gjelder dette selvsagt innehaverens og farens egne utsagn. Som det fremgår er utgående avgift skjønnsmessig økt med samlet kr 40 000. Dette tilsvarer unndratt omsetning inkl. mva med kr 25 000 (2008), kr 87 500 (2009) og kr 87 500 (2010). Med en gjennomsnittlig timepris på kr 400, tilsvarer dette henholdsvis 62,5, 219 og 219 timers arbeid pr. år. Når dette sammenholdes med beregnet antall arbeidstimer til disposisjon, er det vår oppfatning at fastsatt skjønn fremstår som forsvarlig.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.