Klagenemnda for merverdiavgift
KMVA 8100B
Klagenemndas avgjørelse av 27. oktober 2014
Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.
Saken gjelder:
Klage på skattekontorets vedtak om delvis dekning av sakskostnader. Det var en felles klage på vedtak overfor 5 datterselskap. Klager fikk medhold for ett av selskapene, Klager AS - klagesak nr 8100. Kravet var på kr 72 600. Klager har i etterkant presisert at kr 1 650 ikke inngår i kravet. Det ble fattet vedtak om å tilkjenne kr 25 000 i sakskostnader. Påklaget beløp sakskostnader utgjør kr 45 950.
Stikkord: Sakskostnader
Bransje: Næringskode 56.101 – Drift av restauranter og kafeer
Fvl.: § 36 § 19 - 2
Skatteetaten.no: Dekning av sakskostnader
Innstillingsdato: 16. september 2014
KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT
Avgjørelse i møte 27. oktober 2014 i sak KMVA – 8100B ¬Klager AS.
Skatt x har avgitt slik
I n n s t i l l i n g:
Klager AS, org nr xxx xxx xxx, ble stiftet 7. januar 2003. Virksomheten er et utsalgssted for mat og drikke i leide lokaler i A sentrum. Selskapet har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret i kontrollperioden og har sendt inn omsetningsoppgaver.
Saken gjelder krav om dekning av sakskostnader i forbindelse med klagenemndas avgjørelse av 7. april 2014 i klagesak 8100.
Klagenemnda fattet vedtak om å oppheve skattekontorets vedtak av 25.10.2013 vedrørende Klager AS, kr 148 972 i etterberegnet avgift. Klagen, fra B AS, gjaldt i alt 5 datterselskap, og totalt påklaget beløp avgift var kr 3 588 611. Klagenemnda stadfestet øvrige 4 vedtak.
I brev av 30.04.2014 framsatte klager krav om dekning av sakskostnader etter forvaltningsloven § 36 med kr 72 600 ekskl mva. Klager har i etterkant presisert at kr 1 650 ikke inngår i kravet.
Det ble den 27.05.2014 fattet skattekontoret vedtak om å tilkjenne kr 25 000 ekskl mva i sakskostnader.
Klage fra virksomheten, ved Advokatfirmaet C DA, er datert 03.06.2014. Klagefristen er overholdt.
Påklaget beløp sakskostnader utgjør kr 45 950. Framsatt krav var kr 70 950 (kr 72 600 – kr 1 650). Selskapet ble tilkjent sakskostnader med kr 25 000.
Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:
Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:
Dok.nr. Dokument Dato
1 KMVA 8100 Klagenemndas avgjørelse. 07.04.2014
2 Krav om dekning av sakskostnader 30.04.2014
3 Vedtak om dekning av sakskostnader 27.05.2014
4 Klage på skattekontorets vedtak om sakskostnader 03.06.2014
5 Anmodning om at saksbehandlingen blir stilt i bero. 19.08.2014
6 Skattekontorets avslag på anmodning om utsettelse. 21.08.2014
7 Kopi av brev fra Advokatfirma C. 03.09.2014
Klagen gjelder
Avkortning av fremsatt krav om full dekning av sakskostnader etter fvl § 36. Klagesaken gjaldt vedtak for 5 virksomheter i samme konsern. Det ble gitt medhold for ett selskap, Klager AS.
Sakens faktum
Klager AS, org nr xxx xxx xxx, er et utsalgssted for mat og drikke i leide lokaler i A sentrum. I brev av 26.03.2010 til B AS varslet skattekontoret om bokettersyn hos alle B-kjeden sine selskaper. Kontrollen var avgrenset til å omfatte avgiftsbehandlingen ved salg av mat og drikke.
Bokettersynsrapport for Klager AS er datert 26. oktober 2010. Skattekontoret varslet Klager AS, i brev av 15.09.2011, om at det ble vurdert å omklassifisere salg fra take away til servering, idet skattekontoret mente at virksomheten også omsatte serveringstjenester. Varselet ble besvart ved brev av 25.11.2011 fra Advokatfirmaet C v/advokat D.
I skattekontorets endringsvedtak av 25.10.2013 ble det foretatt etterberegning med kr 148 972 og ilagt tilleggsavgift. Det ble foretatt etterberegning hos totalt 5 selskaper i B-konsernet.
Vedtakene ble påklaget felles i brev datert 09.12.2013 av advokat E på vegne av B-konsernet. Advokaten påpekte at skattekontorets vedtak var bygd på en uriktig forståelse av merverdiavgiftsloven § 5-2 1. ledd 2. punktum. Subsidiært ble det anført at saksbehandlingsfeil og materielle feil medfører at vedtaket er ugyldig.
I Klagenemnda for merverdiavgifts møte 7. april 2014 (klagesak nr 8100) ble det konkludert med å oppheve skattekontorets vedtak hva gjelder etterberegnet avgift for Klager AS. Nemnda mente at det ikke var tilrettelagt for fortæring på stedet i tilstrekkelig grad. Vedtak på øvrige selskaper i konsernet ble stadfestet.
I brev av 30.04.2014 krevde advokat E på vegne av selskapet dekket saksomkostninger for behandlingen i Klagenemnda for merverdiavgift. Kravet gjaldt kostnader påløpt i forbindelse med felles klage for 5 selskapet i B-konsernet. Hele beløpet på kr 72 600 ble krevd dekket. Klager har i etterkant presisert at kr 1 650 ikke inngår i kravet. Faktura er stilet til B AS.
Fra brev av 30.04.2014 hitsettes: "Morselskapet B AS var ansvarlig for betaling overfor advokatfirmaet, men innen konsernet er kostnadene behandlet som et utlegg for Klager AS og de andre involverte konsernselskapene.
Det ble utarbeidet en felles klage for alle 5 selskapene i konsernet, hvor Klager AS var den eneste som fikk medhold i Klagenemnda. Men kostnaden ved å utarbeide klagen ville blitt de samme selv om klagen bare hadde omfattet Klager AS. Den lille delen av klagen som gjaldt faktum (klagen pkt 1.2) var i det alt vesentlige begrenset til fellestrekk ved alle 5 selskapene, samtidig som den helt dominerende delen gjaldt rettsanvendelsen hvor problemstillingene var de samme for alle selskapene. Det var også slik at det var Klagenemndas rettsanvendelse som ble avgjørende for utfallet."
I vedtak, sendt skattyter 27.05.2014, kom skattekontoret til at sakskostnader med hjemmel i forvaltningsloven § 36 skulle dekkes med kr 25 000. Det bemerkes at dato på vedtaket (12.05.2014) ved en inkurie er feil, vedtaksdato er 27.05.2014. Skattekontoret mente at det ikke var grunnlag for å dekke sakskostnader fullt ut.
Klagers innsigelser
Klage fra Advokatfirmaet C v/advokat E er datert 3. juni 2014.
Det er fremmet krav om dekning av alle kostnadene ved klagearbeidet kr 72 600. I etterkant er kr 1 650 som gjelder bistand i forbindelse med innkreving trekt ut, slik at kravet er på kr 70 950.
Fra klagen hitsettes: "Skattekontoret har vist til at mesteparten av vårt arbeid gjelder forståelsen av mval 5-2 1.ledd 2.pkt og at selskapet ikke fikk medhold i denne forståelsen. Klagenemndas avgjørelse ble i stedet begrunnet i en konkret vurdering av om forholdene lå godt nok til rette for fortæring på stedet. Vår klient er enig i denne forståelsen av Klagenemndas avgjørelse.
Dette forholdet kan oppsummeres slik at saken ble vunnet på et annet grunnlag enn det som ble anført i klagen. Så vidt skjønnes er det dette forholdet som er den helt vesentlige begrunnelsen for at beløpet ble redusert ned til kr 25 000. Men det er ikke adgang til å trekke dette forholdet inn i vurderingen av hva som er nødvendige saksomkostninger.
Den sentrale teksten er "kostnader som har vært nødvendig for å få endret vedtaket" jfr forvaltningsloven § 36."
Vedrørende nødvendighetskriteriet vises det til Woxholt, Forvaltningsloven 1999 side 466, som sier at en i vurderingen må ta utgangspunkt i partens subjektive oppfatning – ikke om utgiftene mer objektivt sett har vært nødvendige. Det vises også til tvisteloven § 20-5, og til Tore Schei sin kommentarutgave s 929, som sier at ansvaret i utgangspunktet også omfatter kostnader i forbindelse med påstandsgrunnlag som ikke har ført frem når parten har krav på fulle sakskostnader, men at det gjøres unntak for uprosedable anførsler (anførsler som ikke hadde rimelige utsikter til å føre frem).
Fra klagen hitsettes:
"Vi antar at etaten ikke vil anføre at selskapets forståelse av mval § 5-2 skal anses som uprosedable anførsler.
Vi viser til ovenstående hvor det påvises at nødvendighetskriteriet i forvaltningslovens § 36 ikke åpner for å unnta kostnader ved anførsler som ikke har vunnet frem. Dette må i hvert fall gjelde for alle prosedable anførsler. Vi har også påvist at samme regel gjelder ved tvistesaker for domstolene, og etter vårt syn er det også naturlig å anvende like regler i forvaltningsloven og tvisteloven på dette punktet."
Skattekontorets vurdering av klagen
I klage datert 6. desember 2013 skrives det at anførslene i klagen er særskilt knyttet opp til vedtaket angående F AS, men at de også gjelder alle selskapene. Av praktiske årsaker er det kun utformet en felles klage.
Hovedspørsmålet i klagesaken hva gjelder Klager AS, samt 4 andre selskaper i B- konsernet, gjelder vurdering av selskapets omsetning i forhold til mval § 5-2 1. ledd 2. punktum, og om B-selskapene driver serveringstjeneste og dermed skal betale 25 % mva på den del som er servering.
Skattekontoret mente det ble omsatt serveringstjenester i alle de 5 selskapene. I Klager AS tilbys bord og stoler (4 barstoler og en bardisk), og skattekontoret fant etter en totalvurdering at det var tilrettelagt for fortæring på stedet.
Klager (B AS) mente skattekontoret hadde bygget sitt vedtak på en uriktig forståelse av mval § 5-2 (1) 2. punktum når det kun legges vekt på at det er utplassert bord og stoler og dermed er tilrettelagt for fortæring på stedet. Det påpekes at skattekontoret ikke har vurdert Serveringstjenesteelementet i tilstrekkelig grad. Klager mente at salg av mat og drikke i seg selv må kunne defineres som en serveringstjeneste, og at det dermed må noe mer til enn bare utplassering av bord og stoler.
Spørsmålet i denne saken vedrørende Klager AS var om det var tilrettelagt for fortæring på stedet, slik at salg av mat og drikke er å anse som en serveringstjeneste.
I innstillingen fastholdt skattekontoret at klager omsetter serveringstjenester.
Nemnda opphevet etterberegningen da flertallet mente at det ikke forelå tilstrekkelig grad av tilrettelegging for fortæring på stedet. Det er vist til klagesak 7426 hvor innretningens beskrivelse i hovedsak samsvarer med denne saken.
Klager fikk medhold i sin påstand om at Klager AS ikke omsetter serveringstjenester. Øvrige 4 vedtak i forbindelse med klagen ble stadfestet.
Fra brev av 30.04.2014, Begjæring om dekning av sakskostnader, hitsettes: "Morselskapet B AS var ansvarlig for betaling overfor advokatfirmaet, men innen konsernet er kostnadene behandlet som et utlegg for Klager AS og de andre involverte konsernselskapene."
Det hevdes videre at kostnadene ved å utarbeide klagen ville blitt de samme selv om klagen bare hadde omfattet Klager AS.
Klager mener at alle sakskostnader har vært nødvendig for å få endret vedtaket for Klager AS, og at forvaltningsloven § 36 ikke åpner for å unnta kostnader ved anførsler som ikke har vunnet frem. Alle sakskostnader (kr 70 950) kreves dekket.
I denne saken er fakturaene ikke stilet til selskapet, men til morselskapet. Det er dermed morselskapet som er oppdragsgiver, som er fakturert for og som er betalingsansvarlig for kostnadene.
Påløpte kostnader som selskapet ikke er fakturert for og heller ikke er pliktig til å betale dekkes ikke. Det er selskapets egne faktiske kostnader som kan dekkes etter forvaltningsloven § 36. Det framstår som usikkert om Klager AS faktisk har hatt kostnader i forbindelse med klagen.
Skattekontoret har skjønnsmessig tilkjent klager dekning av sakskostnader med kr 25 000. Spørsmålet Klagenemnda for merverdiavgift må ta stilling til er om selskapet skal tilkjennes dekning av sakskostnader utover de kr 25 000 som de har fått tilkjent i vedtak av 27.05.2014.
I nærværende klagesak ble skattekontorets vedtak vedrørende Klager AS endret til klagers gunst, ved at vedtaket ble opphevet. Det er således gitt fullt medhold i klagen hva gjelder Klager AS.
Det følger av merverdiavgiftsloven § 19-2 at skattekontoret avgjør om det skal tilkjennes sakskostnader etter forvaltningsloven § 36 dersom Klagenemnda for merverdiavgift endrer et vedtak til gunst for klager.
I klagers brev av 30.04.2014 følger det at morselskapet B AS er ansvarlig for betaling overfor advokatfirma, men at kostnadene er behandlet som utlegg for Klager og de andre involverte selskapene i konsernet.
Det framkommer ikke i brevet hvordan de totale sakskostnadene beløpsmessig var fordelt som utlegg mellom de 5 selskapene. Det er ikke sendt inn dokumentasjon som viser at sakskostnadene er å betrakte som utlegg. Det er uklart for skattekontoret om kostnadene i sin helhet er behandlet som utlegg og hvordan beløpet i tilfelle er fordelt mellom de 5 selskapene. Det synes urimelig at hele beløpet skal være ført som utlegg mot Klager AS. Klagen gjaldt 5 selskaper og til sammen kr 3 588 611 i etterberegnet merverdiavgift. For Klager AS utgjorde etterberegnet avgift kr 148 972. Beløpsmessig utgjorde saken til Klager AS kun 4,15 % av totalt etterberegnet merverdiavgift.
Her har klager fått tilkjent dekning av sakskostnader med kr 25 000, som utgjør 35 % av de totale sakskostnadene. Totale sakskostnader fordelt likt på hvert selskap utgjør kr 14 190 (70 950/5).
Skattekontoret kan ikke se at det finnes holdepunkter som tilsier at Klagers andel av de totale sakskostnadene overstiger kr 25 000.
Det framstår ikke som rimelig at klager skal ha dekket sakskostnader utover de kr 25 000 som allerede er tilkjent.
Innstillingen ble sendt på innsyn 14.08.2014 med svarfrist 01.09.2014. I brev av 19.08.2014 ber Advokatfirma C DA, på vegne av virksomheten, om at saken stilles i bero til det foreligger avgjørelse i Høyesterett i forbindelse med en anket dom fra Borgarting lagmannsrett (Utv 2014 s.802). I brev av 21.08.2014 avslår skattekontoret anmodningen, da innstillingen til Klagenemnda er i tråd med dagens rettsoppfatning.
Advokatfirma C, ved advokat E, har på vegne av virksomheten sendt brev til leder i Klagenemnda for merverdiavgift Helge Rivedal, med kopi til skatteetaten som er mottatt 03.09.2014. Det bes om at Klagenmenda utsetter sin behandling av saken i påvente av dom fra Høyesterett.
I brevet anføres følgende: "Skatteetaten har skrevet innstilling til vedtak hvor det påklagde vedtaket fastholdes. Men så vidt skjønnes er det gitt en ny begrunnelse for reduksjonen, hvor det nå blir vist til at avgiftspliktige bare er blitt belastet med mindre enn de tilkjente kr 25.000.
Det er riktig at det reelle belastningen er som anført. Den øvrige delen av advokatkostnadene er blitt belastet andre selskaper i konsernet."
Skattekontorets innstilling til vedtak
Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt
V e d t a k :
Det påklagede vedtak av 27.05.2014 stadfestes.
KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:
Nemndas medlem Ongre har avgitt slikt votum: "Enig i innstillingen med henvisning til at det aktuelle selskapet faktisk ikke er belastet med saksomkostninger utover det som regnskapsmessig er kostnadsført i dette selskapet. De øvrige saksomkostningene er fordelt til de øvrige selskapene i konsernet hvor klagene ikke førte fram."
Nemndas medlemmer Rivedal, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til Ongre sitt votum.
Det ble etter dette fattet slikt
V e d t a k:
Som innstilt.