KMVA 8110

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: 1) Fradragsrett for inngående merverdiavgift på private anskaffelser 2) Ileggelse av tilleggsavgift med 40 %

   Samlet påklaget beløp utgjør kr 114 748.

 

Stikkord:  Inngående avgift  Rehabilitering/ombygging av private eiendommer  Interessefellesskap mellom enkeltpersonforetak og innehaver     Tilleggsavgift

 

Bransje: Prosjektering av bygningsteknisk og bygningsfysikk. Prosjektering av bygningskonstruksjoner. Utførelse av bygningskonstruksjoner. Konsulentvirksomhet innen databehandling.

 

Mval:   § 18-1 første ledd bokstav b)    § 8-1    § 21-3

 

Skatteetaten.no: Fradrag    Tilleggsavgift

 

 

  Innstillingsdato: 18. mars 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 7. april 2014 i sak KMVA 8110 – Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Enkeltpersonforetaket Klager ble forsøkt registrert i Merverdiavgiftsregisteret første gang i 2002, men på grunn av manglende omsetning ble registrering nektet. Enkeltpersonforetaket ble ordinært registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med året 2012. Virksomhetens formål er i Enhetsregisteret oppgitt å være "prosjektering av bygningsteknikk og bygningsfysikk. Prosjektering av bygningskonstruksjoner. Utførelse av bygningskonstruksjoner. Konsulentvirksomhet innen databehandling."

Etter kontroll av omsetningsoppgaven for året 2012 fattet skattekontoret vedtak den 1. juli 2012 om tilbakeføring av all inngående merverdiavgift med kr 81 963, samt at det ble ilagt 40 % tilleggsavgift. Det ble innlevert foreløpig klage/anmodning om utsatt klagefrist fra advokatfirmaet A v/advokat B den 18. juli 2013, endelig klage er datert 25. november 2013. Klagefristen er overholdt.

Påklaget beløp utgjør etter dette:

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket. Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig som har kommentert denne i brev av 4. mars 2014. Merknadene er innarbeidet i innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok. nr. Dokument Dato 1 Varsel om fastsettelse av avgift 28. mai 2013 2 Tilsvar til varsel 18. juni 2013 3 Vedtak om fastsettelse av avgift 1. juli 2013 4 Klage til klagenemnda 25. november 2013 5 Merknader til innstilling 4. mars 2014

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold: 1. Fradragsrett for inngående merverdiavgift på private anskaffelser 2. Ilagt tilleggsavgift med 40 % pålydende kr 32 785

1. Fradragsrett for inngående merverdiavgift 1.1 Sakens faktum Innehaver har i brev av 18.04.2013 opplyst at formålet med virksomheten er å sysselsette bedriftens eier innen bygningsteknisk prosjektering og at de i enkelte tilfeller også tar på seg utføring av arbeider som er prosjektert. Videre er det opplyst at flere kunder har ønsket å ansette innehaver av virksomheten i egen bedrift fremfor å leie ham inn gjennom enkeltpersonforetaket.

Virksomheten sin innehaver har vært sysselsatt frem til januar 2013 uten markedsføring. I forbigående rolige perioder har Klager utført prosjekter i egenregi eller prosjekter for bedriftens eier. Innehaver antar at det "gode ryktet" er begrunnet i at virksomheten har utført så bra arbeid at ryktet går ham i forveien. Frem til januar 2013 har han aldri gått arbeidsledig mer enn en eneste dag, derimot har han noen ganger takket nei til flere oppdrag grunnet manglende kapasitet.

Fra januar 2013 har virksomheten hatt lite å gjøre, og de har forsøkt å skaffe nye oppdrag uten hell. Virksomheten har vurderte flere markedsføringskanaler, men de har ingen kategori for den typen høyteknologisk bygningsprosjektering som virksomheten driver. Det er videre opplyst at en eventuell utvidelse av kjerneområdet for å skaffe flere oppdrag, kan føre til dårligere anseelse da virksomheten må utføre oppgaver der kunnskapene ikke er like høye. Det er videre opplyst at innehaver har søkt på diverse jobber med ansettelse, men foreløpig uten hell.

I 2012 har innehaver av virksomheten vært ansatt i C. Oppdragsmengden i Klager har derfor vært begrenset til to prosjekter, i tillegg til at de like etter årsskriftet sendte faktura for arbeider utført i 2011.

Klager har kun hatt en utgående faktura på kr 68 750 inkl. mva i 2012, og det er samme faktura som er grunnlag for registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Fakturaen er utstedt til innehaver D privat og arbeidet omfatter "avtalte oppdrag om rydding og sikring av resterende bygge grop etter nedbrent bolig i Bveg 22 ". I følge opplysninger i Folkeregisteret var D bosatt i Bveg 22 frem til 01.07.2009, og hans foreldre bodde der frem til 27.07.2009. Det foreligger ingen skriftlige avtaler for dette oppdraget, kun forsikringsskjønnets takst rapport for hva som skal gjøres og til hvilken pris.

Det er videre opplyst at virksomheten har hatt utgifter etter pålegg fra byggesakskontoret om utbedring/reklamasjon i Hgt., innehaver sin private bolig.

Virksomheten sitt eneste prosjekt pr. dags dato er E. Eiendommen eies av D og F. F er bosatt på denne adressen og Klager har sin forretningsadresse her. Huset i E har i følge virksomhetens innehaver et skrikende behov for oppgradering og vedlikehold. Blant annet var det svikt i samtlige innvendige fundamenter og de har hatt problemer med å få entreprenører til å ta på seg jobben med å bytte fundamenter. Det har derfor blitt enighet om at D skal jobbe mindre i sin faste stilling hos C for at han gjennom Klager skal utføre oppgaven for en fast sum. Det er ikke opplyst hvem det har blitt enighet med dette om. Innehaver av virksomheten skriver videre at det ikke er laget noen skriftlig avtale på dette, mellom virksomheten og innehaver av virksomheten privat, men han tviler ikke på det som er muntlig avtalt. Skattekontoret kan ikke se at det er fremlagt avtale/dokumentasjon om omfang, pris, dekning av utgifter mv. knyttet til dette oppdraget.

Skattekontoret kan ikke se av innsendte selvangivelse for 2011 og 2012 at innehaver har hatt lønnsinntekt fra andre enn C AS.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket av 1. juli 2013: "Merverdiavgiftsloven § 2-1 stiller som vilkår at den som skal registreres må være næringsdrivende. Vurderingen av om det foreligger næringsvirksomhet i merverdiavgiftslovens forstand, vil stort sett være den samme som foretas i relasjon til skattelovgivningen og folketrygdloven. Dette innebærer at virksomheten må være av et visst omfang, være egnet til å gi økonomisk overskudd i overskuelig fremtid og drives for eierens egen regning og risiko.

Etter merverdiavgiftsloven § 8-1 har et registrert avgiftssubjekt rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten. Inngående avgift på anskaffelser til privat bruk gir dermed ikke rett til fradrag.

Etter merverdiavgiftsloven 15-10 må inngående merverdiavgift dokumenteres med bilag for å være fradragsberettiget.

Det forhold skattekontoret her skal ta stilling til er hvorvidt avgiftssubjektet driver næringsvirksomhet i merverdiavgiftslovens forstand og om fradragsført inngående avgift er til bruk i avgiftspliktig virksomhet eller til privat bruk jf. begrunnelsen for varslet etterberegning.

Avgiftssubjektet ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med året 2012. Etter dette har avgiftssubjektet etter det skattekontoret har forstått, hatt tre oppdrag. Oppdragene har vært knyttet til opprydding av branntomt og planlagt prosjektering av nytt hus på samme tomt. Innehaver av Klager eier denne eiendommen. Videre har avgiftssubjektet hatt oppdrag i E som også eies av selskapets innehaver. Dette prosjektet er knyttet til kommunale pålegg på eiendommen.

Samtlige prosjekt avgiftssubjektet har fradragsført relaterer seg til prosjekter hvor innehaver selv er på eiersiden. Dette innebærer etter skattekontorets skjønn mindre risiko for avgiftssubjektet sammenlignet med ordinære kontraktsforhold mellom uavhengige parter. Det er anført av avgiftssubjektet at virksomheten har vært etablert i over 10 år. Etter skattekontorets opplysninger ble imidlertid ikke virksomheten registrert i merverdiavgiftsregisteret før i 2012. Etter at selskapet ble avgiftspliktig har det dermed kun fradragsført anskaffelser knyttet til oppdrag hvor avgiftssubjektet selv er på eiersiden.

Skattekontoret kan ikke se at avgiftssubjektet driver aktiv markedsføring for å få kunder utover egne private oppdrag.

Det er etter det skattekontoret kan se, ikke utbetalt lønn og avgiftssubjektet har heller ikke fakturert pr. dato for utført arbeid utover faktura utstedt til eier av selskapet som grunnlag for registreringen. Det foreligger ingen skriftlige kontrakter. Det er anført at selskapet fra januar 2012 har utført arbeid som kan faktureres for over kr. 200 000,-. Dette er en udokumentert påstand. Det normale utgangspunkt i bransjen er at det utarbeides skriftlige avtaler hvor blant annet pris, ferdigstillelsestidspunkt, samt risikomomenter nærmere avklares mellom partene. Dette er fraværende her. En bekreftelse fra avgiftssubjektet og sameier i etterkant av en kontroll, kan ikke reparere manglende skriftlig avtale ved avtaleinngåelsen. Skattekontoret legger etter dette avgjørende vekt på at det faktisk ikke har skjedd en fakturering pr. dato, og at faktureringsbeløp heller ikke kan dokumenteres i tilstrekkelig grad.

Det er anført at tiltenkt prosjekt i 2012 var av større omfang men måtte avventes. Skattekontoret finner det rimelig at visse prosjekt av ulike årsaker kan bli utsatt. Sammenholdt med ovenfornevnte forhold, så kan likevel denne hendelsen isolert sett ikke få avgjørende betydning for utfallet av saken. Spørsmålet knyttet til hvorvidt avgiftssubjektet driver næringsvirksomhet i merverdiavgiftslovens forstand, må bero på en konkret helhetsvurdering av samtlige forhold i saken og hva som etter dette fremstår som det mest sannsynlige.

Skattekontoret mener at det er bevist at avgiftssubjektet etter at det ble merverdiavgiftsregistrert har hatt få oppdrag og at disse kun har vært knyttet til innehavers private eiendommer. Videre finner skattekontoret det bevist at avgiftssubjektet ikke har fakturert for utført arbeid utover fakturering til selskapets eier som grunnlag for registrering i merverdiavgiftsregisteret. Det foreligger ingen skriftlige kontrakter, noe som er atypisk for bransjen. Etter dette mener skattekontoret at formålet for den avgiftspliktige virksomheten bærer preg av å være initiert av fradragsrett for private anskaffelser.

Etter dette kan ikke skattekontoret se at avgiftssubjektet i tilstrekkelig grad har dokumentert at det driver for egen regning og risiko, samt at virksomheten er egnet for å gå med overskudd. Skattekontoret kan således ikke se at avgiftssubjektet driver næringsvirksomhet i merverdiavgiftslovens forstand. Skattekontoret finner videre at anskaffelsene ikke er knyttet til avgiftspliktig virksomhet, men istedet er private kostnader. Fradragsrett er i slike tilfeller avskåret etter merverdiavgiftsloven § 8-1.

Det er dette som er grunnlaget for etterberegning med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 bokstav b."

1.3 Klagers innsigelser I forbindelse med registrering i Merverdiavgiftsregisteret oppfattet innehaver det slik at skattekontoret hadde vurdert at næringsvirksomheten hans var avgiftspliktig. D hadde fra før ingen erfaring med registrering av selskap eller noen nevneverdig erfaring med regnskapsførsel, og han hadde ingen foranledning til å tro at vilkårene for registrering ikke var oppfylt.

Selskapet sin advokat legger til grunn at det i utgangspunktet ikke har avgjørende betydning hvilke oppdragsgivere Klager har, så lenge virksomheten er reell. Dette tilbakevises på det sterkeste at virksomheten har fradragsført inngående merverdiavgift for private anskaffelser. D kjøpte i 2005 en større leilighet i Hgt. I en periode på ca 7 år har han totalrenovert leiligheten for en kostnad på tilsammen ca 1,5 million, som kan dokumenteres dersom det er ønskelig. Hvis virksomheten hadde ønsket å forsøke å utnytte systemet, ville man ha forsøkt å registrert selskapet for flere år siden.

Skatteetaten synes ikke å feste lit til at Klager har en avtale om å utføre arbeider i E 19. Erklæringen fra sameier er heller ikke akseptert, noe som fremstår som påfallende. Ut fra alminnelig bevisregler vil et faktum være tilstrekkelig bevist når det er bekreftet av begge parter i et kontraktsforhold. Klager opplyser at arbeidene omfatter utskifting av de bærende konstruksjoner i kjeller og at dette er komplisert arbeid som er belagt med ansvarsrett i henhold til plan- og bygningsloven. Dette innebærer at arbeidene ikke kan utføres av privatpersoner, men det må utføres av et foretak med nødvendig kompetanse og ansvarsretter. Klager hadde ansvarsrett for UTF/KUT, utførende og kontrollerende for utførelsen. C AS er ansvarlig søker og prosjekterende.

Klager anfører videre at det i mindre entrepriser og byggeprosjekter ikke er uvanlig at oppgjør først skjer når arbeidet er gjennomført. Dette gjelder spesielt når hoved kostnaden er relatert til arbeid og ikke til innkjøp av materiell. Det er heller ikke noe atypisk i at det ikke er inngått noen skriftlig avtale. Så lenge det er sentrale personer på begge sider i kontraktsforholdet er det ikke uvanlig at det kun er muntlige avtaler.

Skattekontoret "kan ikke se at avgiftssubjektet driver aktiv markedsføring for å få kunder utover egne private oppdrag". Klager har ikke hatt noen etablert posisjon i det markedet som de ønsker å drive virksomhet. Det har derfor være prioritert å forsøke å etablere mindre referanseprosjekter og virksomheten har gitt noe rådgivning til privatpersoner med tanke på at dette kan benyttes i senere markedsføring. Det er vedlagt bekreftelse fra to privatpersoner og bekreftelse fra G arkitektur på at virksomheten har forsøkt å markedsføre seg overfor disse.

Våren 2012 hadde Klager tro på en positiv utvikling og forventninger om økt aktivitet. Det ble derfor kjøpt inn ca 4 tonn festemidler som blant annet omfatter flere hundre tusen skruer og spiker, i tillegg til tungt industriutstyr og maskiner. Ut fra utstyrets art og volum har ikke privatpersoner verken behov for eller mulighet til å forbruke dette.

Klagers fullmektig har kommentert skattekontorets utkast til innstilling i brev datert 4. mars 2014. Det bemerkes at D er fortvilet over signalene som skatteetaten sender, og at klager ikke lenger tar sjansen på å drive konsulentvirksomhet gjennom Klager. Videre anføres det at skatteetatens tolkning i praksis begrenser D sine muligheter til å utføre sitt yrke, og at dette neppe kan ha vært formålet med utformingen av regelverket. Som begrunnelse for at skatteetatens tolkning begrenser virksomheten anføres det at D ikke vet om han skal takke ja til et tilbud om å yte konsulentbistand fordi han ikke vet om han skal kreve merverdiavgift på honorarer. Videre anføres det at den mulige oppdragsgiveren er skeptisk til å engasjere D som konsulent på grunn av den usikkerhet skatteetaten har skapt. Oppdragsgiveren vurderer derfor å ansette D midlertidig i stedet. Dette er for D en økonomisk dårligere løsning.

Det anføres videre at skattekontorets fremstilling av faktum ikke er korrekt med hensyn til at skattekontoret under innstillingens punkt 1.1 siste avsnitt har beskrevet at det ikke er fremlagt avtale/dokumentasjon om omfang, pris på dekning av utgifter mv. knyttet til oppdraget vedrørende E. Det vises til at dette er dokumentert gjennom brev av 18.6.2013 fra klagers fullmektig.

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Næringsdrivende skal registreres i Merverdiavgiftsregisteret når omsetning og uttak som er omfattet av loven til sammen har oversteget kr 50 000 i en periode på tolv måneder, jf. mval. § 2-1. Vilkåret om at den som skal registreres må være næringsdrivende, er vesentlig for å avgrense mot lønnstakerforhold, hobbyvirksomhet mv. Dette innebærer at virksomheten/aktiviteten må være av et visst omfang, være egnet til å gi økonomisk overskudd i overskuelig framtid og drives for eierens egen regning og risiko. Tidsperspektivet er bransjeavhengig. Merverdiavgiftsloven skal i størst mulig grad virke konkurransenøytral og aktører i samme marked bør derfor ha samme vilkår.

Et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten, jf. mval. § 8-1.

Skattekontoret kan ikke se at klagen tilfører noen nye saksopplysninger eller momenter som endrer vår oppfatning. Ut fra sakens faktum mener skattekontoret at det foreligger presumsjon for at dette er private anskaffelser som ikke er til bruk i avgiftspliktig næringsvirksomhet. Det vises til skattekontoret sitt vedtak hvor det fremgår at virksomheten kun har hatt prosjekt på innehaver sine egne eiendommer, uten at det fortløpende er fakturert fra virksomheten sin side. Fradragsført inngående merverdiavgift er utelukkende knyttet til disse oppdragene etter at virksomheten ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret.

Det foreligger ingen skriftlige avtaler som angir oppdragenes omfang, pris, risikoavklaring mellom virksomheten og innehaver personlig, ferdigstillelsesdato, klage og erstatningsregler etc. som er vanlig å avklare mellom uavhengige parter. Skattekontoret vil også understreke at interessefellesskap mellom partene kan medføre høyere krav til aktsomhet, for å kunne vurdere om skissert næringsvirksomhet drives for egen regning og risiko. Etter dette legger skattekontoret til grunn at virksomheten har fradragsført inngående merverdiavgift på private kostnader, som ikke er fradragsberettiget, jf. mval. § 8-1. Som følge av det foreligger det ikke avgiftspliktig næringsvirksomhet jf. mval. §§ 2-1. Skattekontoret kan ikke se at det er fremkommet nye opplysninger i klagers merknader til innstillingen som endrer skattekontorets oppfatning i saken med hensyn til at det er korrekt å nekte fradrag for inngående merverdiavgift på private anskaffelser.

Når det gjelder merknaden om at faktum ikke er riktig fremstilt, presiserer skattekontoret at det er påpekt at det ikke er fremlagt noen avtale eller annen skriftlig dokumentasjon som er utferdiget i forkant av, eller i forbindelse med inngåelse av avtale om oppdraget i E. Den dokumentasjon klager henviser til er en (udatert) bekreftelse undertegnet av D og F om at sameiet har en avtale med Klager om utførelse av arbeider på bygningen i E. Siden det nå fremlegges en bekreftelse om at avtale er inngått, uten at den avtale det henvises til er fremlagt, må det legges til grunn at denne avtalen i såfall har vært muntlig.

2. Tilleggsavgift 2.1 Sakens faktum Ut fra skattekontoret sin etterberegning av inngående merverdiavgift, jf. punkt 1.1, er det ilagt 40 % tilleggsavgift pålydende kr 32 785. Det vises til punkt 1.1.

2.2 Skattekontorets begrunnelse og vedtak Fra skattekontorets vedtak hitsettes: "Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan det ilegges tilleggsavgift med inntil 100 prosent for den enkelte forsømmelse når et avgiftssubjekt forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser etter merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved at det har eller kunne ha påført staten tap.

Tilleggsavgift kan ilegges når avgift fastsettes etter merverdiavgiftsloven § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd. Etterberegningen her er fastsatt etter merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b.

Vilkårene for bruk av tilleggsavgift er dels objektive og dels subjektive.

De sentrale objektive vilkår er at avgiftssubjektet har overtrådt merverdiavgiftsloven eller forskrift gitt i medhold av denne loven, og at staten har eller kunne ha blitt påført et tap. Skattekontoret viser til vår vurdering ovenfor vedrørende etterberegning av avgift. Skattekontoret mener det er bevist at avgiftssubjektet ikke har drevet næring i merverdiavgiftsmessig forstand og at fradragsføringen er knyttet til private anskaffelser. Det foreligger ikke fradragsrett etter merverdiavgiftsloven § 8-1 i slike tilfeller og det foreligger således en overtredelse av merverdiavgiftsloven. Det kan heller ikke være tvil om at staten kunne lidt tap.

De subjektive vilkårene knytter seg til graden av utvist skyld. Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist uaktsomhet. Kravene til avgiftssubjektet er i utgangspunktet strenge og det skal ikke mye til før forholdet blir ansett som uaktsomt.

Skattekontoret mener det er bevist at avgiftssubjektet her kun har fradragsført anskaffelser knyttet til private kostnader. Det anses som allment kjent at private anskaffelser ikke gir rett til fradrag. Med henvisning til vår vurdering under etterberegningsdelen, mener skattekontoret at faktum i saken tilsier at avgiftssubjektets formål kun har vært å fradragsføre private kostnader. Virksomheten kan dermed ikke sies å drive for egen regning og risiko eller være egnet til å gå med overskudd. Slik form for fradragsføring er etter skattekontorets vurdering sterkt klanderverdig. Her burde avgiftssubjektet minst gjort skattekontoret oppmerksom på at fradragsføringen kun knyttet seg til private anskaffelser og at næringsvirksomheten forøvrig kun var knyttet opp mot noen få private anskaffelser.

Skattekontoret finner etter dette at avgiftssubjektet minst har opptrådt grovt uaktsomt, og ilegger på dette grunnlag 40 prosent tilleggsavgift."

2.3 Klagers anførsler Virksomheten er kjent med at private anskaffelser ikke er fradragsberettiget, og det er heller ikke fradragsført. Virksomheten ble først registrert etter veiledning fra skattekontoret og de hadde ingen forutsetning for å overprøve skatteetaten sine egne vurderingen. På denne bakgrunnen fremstår det som uforståelig at skatteetaten konkluderer med at Klager har opptrådt "sterkt klanderverdig".

Skatteetaten påpeker at avgiftssubjektet burde gjort skattekontoret oppmerksom på at virksomheten knyttet seg til private anskaffelser. Skattekontoret var kjent med grunnlaget for registrering, og det foranlediget ingen ytterligere spørsmål. Så lenge virksomheten kun har forholdt seg til veiledning fra skattekontoret, kan det ikke anføres at de har opptrådt uaktsomt som gir grunnlag for ileggelse av tilleggsavgift.

Klagers fullmektig har i merknader til innstillingen av 4. mars 2014 anført at bakgrunnen for at D registrerte virksomheten var at skattekontoret fortalte ham at han måtte gjøre det. Når D søker råd hos skatteetaten, må han kunne stole på at disse rådene er korrekte. Det anføres videre at når D søker råd hos skatteetaten må han kunne stole på at disse rådene er korrekte og forholde seg til dem, og det kan neppe være riktig at D skal være ansvarlig for at skattekontoret eventuelt gir uriktige råd.

2.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 at det kan ilegges tilleggsavgift når den avgiftspliktige forsettlig eller uaktsomt har overtrådt merverdiavgiftsloven, og staten på grunn av dette er eller kunne ha vært påført tap. Selskapet er også ansvarlig for eventuelle medhjelpere sine handlinger.

Merverdiavgiftssystemet er basert på at næringsdrivende får stor tillit og avgiftsmyndighetene er avhengig av at regelverket blir fulgt lojalt. Aktsomhetskravet til den avgiftspliktige er strengt da eventuelle feil avgiftspliktige gjør kun vil bli oppdaget ved kontroll fra skattekontoret. Skattekontoret mener at de objektive og subjektive vilkår i saken er bevist utover enhver rimelig tvil. Det vises til faktumbeskrivelse og skattekontorets vurderinger av tilleggsavgiften i vedtaket av 1. juli 2013 som er gjengitt ovenfor i punkt 2.2.

Skattekontoret kan ikke se at det foreligger formildende omstendigheter på avgiftspliktig sin side som tilsier at tilleggsavgiften skal reduseres eller falle bort. Skattekontoret mener derfor at vilkårene for ileggelse av 40 % tilleggsavgift er til stede.

Skattekontoret kan ikke se at det er fremkommet opplysninger i klagers merknader til innstillingen som endrer skattekontorets standpunkt med hensyn til den tilleggsavgift som er ilagt i dette tilfellet. Tilleggsavgift er ilagt fordi det må anses bevist utover enhver rimelig tvil at klager har fradragsført inngående merverdiavgift på private anskaffelser. Det må anses å være på det rene at skattekontoret på ingen måte kan ha gitt råd om at slike kostnader kan føres til fradrag.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen og ilagt tilleggsavgift fastholdes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.