Klagenemnda for merverdiavgift

KMVA 8113

  • Publisert:
  • Avgitt 07.04.2013
Saksnummer KMVA 8113

Klagenemndas avgjørelse av 7. april 2013

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: 1)  Tilbakeføring av inngående avgift vedrørende      motorsport/markedsføring 2) Tilbakeføring av inngående merverdiavgift vedrørende kjøp av bobil 3) Tilbakeføring av inngående merverdiavgift vedrørende påkostninger på leid lokale 4) Etterberegning av utgående avgift vedrørende uttak fra virksomheten 5) 60 % tilleggsavgift vedrørende pkt 1-4

   Samlet påklaget beløp inkl. renter og tilleggsavgift utgjør kr 692 241

 

Stikkord:  Utgående avgift    - uttak    Inngående avgift - motorsport/markedsføring - bobil - leid lokale    Tilleggsavgift

 

Bransje:  Vedlikehold og reparasjon av motorvogner

 

Mval:   § 18-1 første ledd nr. 2    § 21-3

 

Skatteetaten.no: Uttak    Fradrag    Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

                 Innstillingsdato: 18. mars 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 7. april 2014 i sak KMVA 8113 - Klager

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i avgiftsmanntallet fra 2. termin 2007.

Virksomheten driver med bygging av sikkerhetsbur i biler brukt til motorsport og oppbygging av biler/karosserier til motorsport og gatebil.

På bakgrunn av bokettersyn for årene 2007-2011, jf. bokettersynsrapport av 21. desember 2012, fattet skattekontoret den 5. juli 2013 vedtak om etterberegning av avgift, tilleggsavgift og renter.

Klage fra advokat A er mottatt 17. september 2013. Det er gitt utsatt klagefrist til 15.09.2013. Klagefristen er overholdt.

Etter minkingsvedtak 25.02.2014, som gjelder fradrag for inngående merverdiavgift på kostnader til verksted i fritakslignet bolig, utgjør påklaget beløp:

 

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket. Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Forslaget til innstilling ble sendt avgiftspliktig og advokat A 25.2.2014. Frist for å komme med merknader ble gitt til 12.3.2014. I e-post 10.3.2014 ber advokat A om utsatt svarfrist til 21.3.2014. Det hevdes at innstillingen ikke ble mottatt før 3.3.2014. Det opplyses at B har vært på utenlandsreise i 2 uker. Det har videre vært store tekniske problemer med å sende elektroniske dokumenter ifm denne saken, noe som gjør at klager og advokaten ikke har kunnet avsluttet sin gjennomgang av innstillingen til vedtak.

På grunn av frist for behandling av klagen, ble det ikke gitt utsatt svarfrist.

Det er i brev av 13.3.2014 kommet merknader til innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok. nr. Dokument Dato 1 Bokettersynsrapport 21. desember 2012 2 Varsel om etterberegning 10. januar 2013 3 Tilsvar fra klager 15. februar 2013 4 Vedtak   5. juli 2013 5 Utsatt klagefrist  16. august 2013 6 Klage 15. september 2013 7 Minkingsvedtak 25.februar 2014 8 Oversendelse av innstilling  25. februar 2014 9 Merknader til innstilling 13. mars 2014 10 Oversendelse av innstilling til skatteklagenemnda 12. mars 2014

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold:   1. Tilbakeføring av inngående avgift vedrørende utgifter til motorsport . 2. Tilbakeføring av inngående merverdiavgift vedrørende bobil. 3. Tilbakeføring av inngående merverdiavgift vedrørende påkostninger på leid lokale. 4. Skjønnsmessig økning av utgående avgift vedrørende uttak fra virksomheten. 5. Tilleggsavgift vedrørende pkt. 1-4, 60 %.

  1. Tilbakeføring av inngående merverdiavgift vedrørende utgifter til motorsport

1.1 Sakens faktum

B er innehaver av enkeltpersonforetaket Klager. Virksomheten består i å bygge sikkerhetsbur i biler til bruk i motorsport, bygge biler til motorsport, oppbygging av biler/karosserier til motorsport og gatebil, samt lage sikkerhetstanker for drivstoff. Virksomheten ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 2.termin 2007.

Virksomheten drev fra oppstarten i 2007 t.o.m. mai 2008 i Hveien 1 i tilknytning til Bs bolig. Fra juni 2008 er virksomheten drevet fra leide lokaler på C. Klager har en fast ansatt og har i perioder hatt en person på tiltak fra NAV.

B driver i tillegg motorsport under navnet D. Det er inngått sponsoravtale med E AS, senere benevnt E, hvor B indirekte eier 30 % av aksjene og er ansatt som logistikkansvarlig. I tillegg er han styreleder i selskapet. D har også mottatt spons for ett år fra F.

Avtalene med E går ut på at selskapet skal betale et beløp til drift og vedlikehold av løpsbil. Reparasjoner og vedlikehold på bilen foretas av Klager, som sender faktura til E. Som motytelse skal D reklamere for E på løpsbil og henger og stille opp på arrangementer hvor selskapet ønsker deltakelse.

I 2011 inngikk D sponsavtale med E om at selskapet i tillegg til drift av B sin løpsbil og sønnen G sin gocart, skulle betale for leie av teambuss. "Teambuss" er en bobil Burster Elegance. Denne ble importert fra Tyskland i 2011 og er bokført som kjøp i regnskapet til Klager. Denne omtales under pkt. 2.

Klager har fradragsført kostnader og inngående merverdiavgift vedrørende reparasjoner/deler på løpsbilen og bobilen. Fakturaene på sponsen er inntektsført og det er beregnet utgående avgift av inntektene.

I skattekontorets vedtak ble motorsporten vurdert å ikke være en del av Klager sin virksomhet. Det ble lagt avgjørende vekt på at det ikke forelå noen innholdsmessig eller økonomisk nærhet mellom D og Klager. Det ble lagt til grunn at motorsporten ikke kunne anses som en naturlig og integrert del av virksomheten.

I tillegg ble motorsporten ikke ansett å oppfylle vilkårene for næringsvirksomhet i seg selv. Kostnadene som gjelder reparasjoner og vedlikehold av løpsbil, samt anskaffelse av bobil ble tatt ut av regnskapet og inngående avgift ble tilbakeført. Likeledes ble sponsorinntektene tatt ut av regnskapet, men det ble ikke foretatt noen reduksjon av utgående avgift. Det ble lagt til grunn at det uriktig var oppkrevd avgift og at avgiften i hht. mva.loven § 11-4 (1) skal innbetales.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket: "Næringsvirksomhet

Virksomhetsbegrepet som legges til grunn i skatteretten (jf. Ot.prp. nr. 29 (1995-96) side 29 flg.) er ment å være identisk med definisjonen for hvem som anses som selvstendig næringsdrivende iht. Folketrygdloven § 1-10.

Det gjelder i prinsippet de samme generelle retningslinjer for hvem som er næringsdrivende etter avgiftslovgivningen og etter skattelovgivningen, men særlige hensyn bak merverdiavgiften kan medføre at de konkrete vurderingene slår ulikt ut. Det kan derfor ikke uten videre legges til grunn at skattytere som er blitt registrert i merverdiavgiftsregisteret skal anses som næringsdrivende i forhold til skattereglene. Videre kan de faktiske forhold ha endret seg etter registreringen, eller registreringen kan bygge på uriktige eller ufullstendig grunnlag.

Vilkåret om at den som skal registreres i merverdiavgiftsregisteret må være næringsdrivende, er vesentlig for å avgrense mot lønnstakerforhold og ikke-økonomisk aktivitet (hobbyvirksomhet)

Merverdiavgiftsloven og skatteloven har ingen definisjon av næringsdrivende. Hva som inngår i begrepet næringsvirksomhet er imidlertid gitt gjennom rettspraksis. Begrepet virksomhet er blant annet nærmere beskrevet i Lignings ABC 2012/13 side 1473.

Vilkårene for å anse en inntektsgivende aktivitet som virksomhet er at aktiviteten • tar sikte på å ha en viss varighet, • ha et visst omfang, • er egnet til å gi overskudd, og • drives for skattyterens regning og risiko.

Det samme fremgår av Merverdiavgiftshåndboken 8.utgave 2012 side 69. Videre fremgår det på side 77 at dersom en næringsdrivende driver virksomhet på flere områder, må kravet til næring som hovedregel vurderes isolert i relasjon til hver enkelt virksomhet.

Spørsmålet er om det foreligger en eller flere virksomheter

Dersom en næringsdrivende driver virksomhet på flere områder, må kravet til næring som hovedregel vurderes isolert i relasjon til hver enkelt virksomhet. Ifølge rettspraksis må det foreligge en nærmere funksjonell sammenheng mellom de enkelte virksomhetsområdene før disse kan anses som en virksomhet i forhold til næringsbegrepet.

Det anføres at det ikke kan komme som en overraskelse på skatteetaten at et firma som heter Klager faktisk driver med motorsport og at man da ikke har gitt opplysninger om dette.

Videre anføres det at det er enighet om at det er naturlig med en todeling av virksomheten slik skatteetaten har lagt opp til, derfor er også motorsporten internt omtalt som blant annet D. Men, der er ikke enighet om at dette har noen skatte- og avgiftsmessig relevans eller betydning.

Det opplyses at bygging/drift/vedlikehold av D Rallybiler og Gokarter har blitt brukt til å utvikle ulike måter å gjøre ting på. For eksempel bygging av tanker, hjuloppheng, sikkerhetsbur, etc. Dette betyr at motorsporten og den virksomheten Klager driver drives svært integrert.

Ved registreringen i Merverdiavgiftsregisteret 03.05.2007 ble det opplyst at Klager sitt formål skulle være å " bygge sikkerhetsbur i biler bilsport og gatebil, bygge biler til bilsport og gatebil, produksjon/salg av deler til motorsport og gatebil.”

Det er nøye spesifisert hva Klager skal utføre av verkstedtjenester, men det er ikke nevnt at motorsport/gokartkjøring og utleie av campingbil er en del av virksomhetens formål. 

Det er ikke registrert at Klager skal utøve motorsport. Virksomheten har ikke egne driftsmidler. Det vises til at det kun er kostnader til virksomhetens registrerte formål som kan fradragsføres i den registrerte virksomheten.

Det foreligger av mval.(1969) § 21 og mval.(2009) § 8-2 at en registrert næringsdrivende har fradragsrett for inngående avgift på varer og tjenester til bruk i den registrerte virksomhet. Det stilles således et krav om at motorsport virksomheten må drives i næring for at fradragsretten skal være berettiget.

Virksomheten ble registrert i Enhetsregisteret 29.01.2007 med bransjekode 45.200 Vedlikehold og reparasjon av motorvogner, unntatt motorsykler, og ble tildelt org.nr. xxx xxx xxx.

Virksomhetens formål ifølge Enhetsregisteret er å "bygge sikkerhetsbur i biler bilsport og gatebil, bygge biler til bilsport og gatebil, produksjon/salg av deler til motorsport og gatebil."

Et registrert avgiftssubjekt har med visse begrensninger, rett til å gjøre fradrag for inngående merverdiavgift på varer og tjenester til bruk i den registrerte virksomheten, jf. mval.§ 8-1.

I medhold av merverdiavgiftsloven § 21(1969) kan registrert næringsdrivende trekke fra inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Hvis motorsporten, gokartkjøringen og utleie av campingbil ikke oppfyller vilkårene for næring etter avgiftslovgivningen, vil det ikke være fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser til dette. Dersom varen eller tjenesten er til bruk i næringsvirksomhet både innenfor og utenfor merverdiavgiftsloven må det foretas en fordeling.

Dersom Klager driver reklamevirksomhet og utleievirksomhet ville dette ikke være omfattet av det Klagers B er registrert for.

D er ikke registrert i Enhetsregisteret. Virksomheten i D består i rallykjøring/gokartløp som utøves av B og G.

Eventuelle endringer i, eller utvidelse av avgiftssubjektets virksomhetsområde, skal meldes fra til avgiftsmyndighetene. Klager har ikke meldt fra om eventuelle endringer eller utvidelse av virksomhetsområdet for kontrollperioden. Det fremgår av lignings ABC 2012/13 side 1483 at hvorvidt det foreligger en eller flere virksomheter må avgjøres konkret. Ved denne vurderingen må en ta stilling til om det foreligger tilstrekkelig innholdsmessig og økonomisk nærhet i de virksomhetene som vurderes.  Momenter som er listet opp og som trekker i retning av at det foreligger en virksomhet er;det brukes samme anlegg og/eller driftsmidler, de samme personene utfører arbeid, det er en felles administrasjon, det er samme kundekrets, det omsettes/produseres samme art av varer og tjenester, aktivitetene kompletterer hverandre med sikte på å gi et tilbud av varer og tjenester som hører sammen, og det er felles regnskapsføring og felles administrasjon. Listen er ikke uttømmende.

Skattekontoret finner ikke at det foreligger noen innholdsmessig eller økonomisk nærhet mellom D, G sin gokartkjøring, utleie av campingbil og Klager som skal bygge sikkerhetsbur i biler bilsport og gatebil, bygge biler til bilsport og gatebil, produksjon/salg av deler til motorsport og gatebil. Det legges til grunn at disse ulike funksjonene ikke kan anses som en naturlig og integrert del av virksomheten. Skattekontoret legger til grunn at dette ikke kan anses som en virksomhet.

Spørsmålet er om motorsporten er næring i skatte-og avgiftsmessig forstand. Er motorsporten egnet til å gi overskudd.

Saken reiser spørsmål om del av virksomheten som gjelder motorsport kan karakteriseres som næringsvirksomhet. Avgiftsmessig er det spørsmål om det foreligger næringsvirksomhet etter mval. (1969) § 10 og mval. (2009) § 11-1.

Det er ikke tilstrekkelig at driften isolert sett gir inntekter dersom utgiftene som pådras ved den aktivitet som utøves overstiger inntektene. Dette følger av Ringnes dommen (Rt.1985 side 319 flg.) I denne dommen uttaler Høyesterett blant annet at ” Det sentrale i virksomhetsbegrepet, med henblikk på det som i denne saken fremstiller seg som tvilsomt, er at virksomheten objektivt sett må være egnet til å gi overskudd, om ikke det år ligningen gjelder, så i alle fall på noe lengre sikt. Det er ikke tilstrekkelig at driften gir inntekter, hvis de utgifter som pådras ved den aktivitet som utøves, overstiger inntektene."

Det anføres at skatteetaten legger for dagen et avleggs syn på idrett som næring der det konkluderes med at en slik virksomhet (motorsport) objektivt sett ikke kan være egnet til å gi overskudd. Dette er naturligvis ikke korrekt, det holder å vise til utbredt praksis fra skatteetaten selv hva gjelder profesjonell idrett og ikke minst den helt sentrale dommen fra Høyesterett som faktisk handlet om motorsport, Hundsbedt dommen, inntatt i Retstidende 2003, side 1821 (RT 2003-1821). Det minnes om at motorsporten har inntekter på om lag kr 400 000 per år fra sponsorater.

Skatteetaten betviler ikke at motorsport objektivt sett kan være egnet til å gi overskudd. Skattekontoret anser Ringnes dommen som sentral i vurderingen om en virksomhet kan anses som næring i skatte- og avgiftsmessig forstand. Skattekontoret mener det sentrale er om motorsportdriften isolert sett gir inntekter som overstiger de utgifter som pådras ved den aktivitet som utøves.

På avgiftsområdet har blant annet Borgarting lagmannsrett behandlet spørsmålet i dom av 31.mai 2010 (Embla Nor AS). Saken gjaldt hvorvidt utleie av seilbåter var egnet til å gå med overskudd. Lagmannsretten kom til at dette måtte vurderes ut fra et tidsperspektiv på flere år framover. Etter en helhetsvurdering av inntekts-kostnadssiden, herunder kostnader i tilknytning til forrentning av både egenkapital og fremmedkapital, samt avskrivninger og vedlikehold av båtene, kom retten til at Emblas virksomhet med utleie av seilbåter ikke kunne anses som næringsvirksomhet.

Det stilles ikke krav til at eieren av virksomheten personlig deltar aktivt i driften for at den skal anses som virksomhet.

Det viktigste moment for grensen mellom virksomhet og ikke-økonomisk aktivitet som f eks fritidsaktivitet, hobby, sosialt arbeid mv, er kravet om at aktiviteten er egnet til å gi skattyteren økonomiske fordeler. Det avgjørende er om aktiviteten objektivt sett er egnet til å gi overskudd når en ser aktiviteten over en passende tid.

Det er i prinsippet det reelle overskudd i vurderingsperioden som skal legges til grunn, ikke det ligningsmessige resultat (skattemessige overskudd). I tillegg til alminnelige drifts- og vedlikeholdskostnader, skal det også på kostnadssiden tas hensyn til rentekostnader ved låneopptak og avskrivinger av driftsmidlene. Videre må overskuddet i alminnelighet dekke en rimelig forrentning av kapitalen og hvis skattyteren er aktiv, kunne forvente å gi en rimelig eierlønn.

Kontrollen har som tidligere nevnt avdekket at Klager har bokført kostnader vedrørende drift og vedlikehold av Bs rallybiler og sønnens gokart kjøring. Klager har i 2011 anskaffet campingbil som benyttes av B og sønnen G ved løp.

Det er ikke tilstrekkelig at driften isolert sett gir inntekter dersom utgiftene som pådras ved den aktivitet som utøves overstiger inntektene. Det sentrale i virksomhetsbegrepet er at virksomheten, i denne sak motorsporten og utleie av campingbilen, objektivt sett må være egnet til å gi overskudd.

Kontrollen har avdekket at virksomheten Klager har gått med betydelige underskudd.

Nøkkeltall fra innsendt næringsoppgave : Tekst 2007 2008 2009 2010 2011 Sum driftsinntekter 453 281 782 863 950 360 563 064 1 166 770 Varekostnad 139 414 447 615 141 856 89 839 302 643 Lønn, arb.giv.avg., personalkost. 159 411 378 444 379 004 369 838 476 850 Avskrivninger     7 800     8 466     9 798     9 800   72 252 Verktøy, inventar mv       Drivstoff transportmidler         800       3 489 Vedlikehold transportmidler     3 419   18 628    74 686  27 303   69 032 Salgs- og reklamekostnader    12 800     2 120    15 850    7 500     8 090 Sum andre kostnader  154 060 292 582 327 083 264 835 349 096 Driftsresultat   -23 623 -365 792 2 083 -206 051 -114 682 Årsresultat   -23 623 -366 246 2 082 -206 094 -114 738

Merknader til tallene i tabellen ovenfor: Det bemerkes at det kan være periodiseringsfeil hva gjelder bokførte beløp de enkelte år. Fakturadato er ikke alltid benyttet som bokføringsdato pga. periodiseringer.

Årsresultat i næringsoppgaven for Klager viser underskudd alle år, med unntak av inntektsåret 2009 hvor det er et lite overskudd på kr 2 082.

I tilsvaret er det lagd et forenklet regnskap for motorsporten hvor det er benyttet skatteetatens tall. Det anføres at denne tabellen viser at motorsporten isolert sett generer et overskudd både i 2009, 2010 og 2011. Det er små underskudd i oppstartsårene 2007 og 2008.

Utsnitt av forenklet regnskap for motorsporten:    

( For ordens skyld anføres det: inntektene er regnet med minusfortegn)

Skattekontoret stiller spørsmål ved om de oppgitte kostnader i ovennevnte tabell er reelle kostnader.  Kostnader til arbeid på bilen og materiell til verksted kan være høyere. Det er ikke ført timelister som viser hvor mye ansatte har arbeidet.

Når det gjelder kolonnen timer; vises det til at Klager har utført verkstedtjenester på B sine rallybiler uten at det er beregnet uttaksverdi for disse tjenestene. I epost fra B datert 22.11.2012 hevdes det at Klager ikke har utført verkstedtjenester på rallybiler i 2007 og 2008 da han hadde tid til å utføre slikt arbeid selv. Imidlertid bemerkes det at ved bruk av egne ansatte til å utføre tjenester til privat bruk vil tjenester som den næringsdrivende selv ville kunne utføre uten at det utløser avgiftsplikt, som hovedregel bli regnet som uttak som utløser avgiftsplikt.

Det er under kontrollen ikke fremlagt noen dokumentasjon som viser at ansatt i Klager ikke har utført arbeid på rallybiler i 2007 og 2008. Derimot viser en gjennomgang av utgående fakturaer at det ikke er fakturert for timer tilsvarende et normalt årsverk (beregnet fra oppstart i 2007 og ut året). I tillegg har ansatt ifølge lønnsspesifikasjon arbeidet 84 timer overtid i henholdsvis mars og april. Hvorvidt det er ansatt eller innehaveren selv som har foretatt arbeidet på rallybiler er ikke avgjørende for å vurdere om utførte tjenester på rallybiler utløser avgiftsplikt, jf. rapporten pkt. 6.2.2. Imidlertid er det krav om at tjenesten må ha tilstrekkelig tilknytning til næringen i Klager og må være av en art som enten omsettes i Klager, benyttes i Klager eller på annen måte ha tilknytning til virksomheten. Krav om tilknytning til næringen i Klager anses oppfylt og arbeidene som innehaveren av Klager har utført på rallybilene anses som uttak som utløser avgiftsplikt.

I henhold til rapporten pkt. 6.2.2.1 og 6.2.2.2 settes antall timer brukt på rallybiler i 2007 lik estimert timeforbruk i 2009 for årene 2007 og 2008, dvs. 150 timer. Dette utgjør henholdsvis kr 90 000 og kr 73 500 for 2007 og 2008. I tabellen ovenfor fremkommer ikke disse tallene (timer for 2007 og 2008). Hvis en legger inn timer for 2007 og 2008 vil dette i kolonnen resultat medføre betydelige underskudd for disse årene.

I disse beregningene er det heller ikke tatt hensyn til kapitalkostnader og eierlønn.

Når det gjelder inntektskolonnen er dette basert på sponsorinntekter; utgående fakturaer stilet til E AS/ H AS og F AS. Dette er nærmere omtalt i rapporten pkt. 5.1.3.1.

Faktura nr. 1023/2008 datert 01.01.2008 gjelder drift av BMW M3 rallybil i sesong 2008 pålydende kr 200 000.

Faktura nr. 1048/2008 datert 10.12.2008 gjelder drift av D i bakkeløps NM 2009+ div Rally og showløp pålydende kr 300 000.

Faktura nr. 1107/2010 datert 11.11.2010 gjelder drift av rallybil i sesongen 2011 pålydende kr 125 000.

Faktura nr. 1123/2011 datert 08.05.2011 gjelder faktura for drift av D sin BMW M3 2011 pålydende kr 150 000. Faktura nr. 1126/2011 datert 10.06.2011 gjelder faktura for leie av servicebuss og drift på løp pålydende kr 75 000 til B, bakkeløp og Rally og kr 75 000 til G, Gokart.

Ser en nærmere på disse fakturaene, er det ingen av fakturaene som gjelder drift av rallybil i 2010. Likevel har skattyter i tabellen ført opp kr 125 000 på inntektsåret 2010. Og på inntektsåret 2011 er det anført kr 400 000 i inntekter, men hvis en legger sammen fakturaene datert i 2011;faktura nr. 1123/2011 og 1126/2011 utgjør dette til sammen kr 300 000 (kr 150 000 + kr 75 000 + kr 75 000). I tabellen er det angitt kr 400 000 i inntekter, kr 100 000 mer enn det fakturaene tilsier. Det gjør at resultatet i ovennevnte tabell reduseres fra kr 133 488 til kr 33 488 for 2011.

Under kontrollen er det fremlagt samarbeidskontrakt mellom D og H AS for sesongen 2008 og mellom D og E AS for sesongen 2009 og 2011. Videre er det fremlagt samarbeidskontrakt mellom D og E AS for sesongen 2011 gjeldene G Gokart team.

Ser en nærmere på samarbeidskontraktene, ser en at de er likt utformet og at firmanavnene E AS og H AS er brukt om hverandre. Når det gjelder samarbeidskontrakten mellom D og E AS gjeldene for G Gokart team med overskriften ” Samarbeidskontrakt sesongen 2011”, viser innholdet i denne kontrakten at den gjelder for 2010. Kontrakten er datert og underskrevet 11.04.2011 og antas å gjelde sesongen 2011. Nærmere beskrivelse av samarbeidskontraktenes innhold fremgår av rapportens pkt. 5.1.3.2.

Det foreligger ingen samarbeidskontrakt for inntektsåret 2010 og alle samarbeidskontrakter er inngått av D og ikke Klager. Det stilles spørsmål til hvorfor det er foretatt en slik deling så lenge det anføres at verkstedvirksomheten, motorsporten og utleie av campingbilen skal anses som en virksomhet.

Skattekontoret bemerker at selv om rallykjøring kan ha et inntektspotensial fører det også med seg betydelige kostnader. Generelt skal det en del til for at rallykjøring med tilhørende reklameinntekter skal kunne gi overskudd.

Ved vurdering av om en virksomhet objektivt sett er egnet til å gå med overskudd må en se hen til hva som var situasjonen ved oppstart. Til grunn for en slik vurdering vil en virksomhet normalt nedtegne budsjett og planer i forkant. Det er ikke lagt frem dokumentasjon som viser at det på oppstartstidspunktet var nedtegnet forretningsmessige planer og budsjett.

Fremleggelse av forretningsmessige planer og budsjett i ettertid vil ha mindre bevisverdi. Dette følger blant annet av dom avsagt av Borgarting Lagmannsrett 15.03.1999 inntatt i Utvalg 1999 side 810, hvor det fremgår at det normalt ikke legges vekt på bekreftelser som kommer i ettertid.

........

Skattekontoret kommer etter dette til at motorsporten ikke var egnet til å generere et positivt økonomisk resultat. Virksomhetens rallyaktivitet anses etter dette ikke som næringsvirksomhet i relasjon til merverdiavgiftsloven § 10 første ledd. Klager har etter dette ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift i forbindelse med innkjøp til og drift av rallyaktiviteten, jf. mval.§ 21." 1.3 Klagers innsigelser Saken synes tuftet på at B har unndratt betydelige midler fra skatt og at han feilaktig har fradragsført urettmessig merverdiavgift gjennom sitt firma Klager. Dette må være en forhastet slutning. B har organisert seg i en helt transparent organisasjonsform hvor det har vært åpenhet om alle transaksjoner. Det undertrekes at B er leder og mer enn fulltidsansatt i transportselskapet E AS og driften i Klager AS har vært helt sekundær satsning av ham.

Skattekontoret har uten hjemmel foretatt en fullstendig tilsidesettelse av hele driftsformen som er valgt og de avtaler som er inngått. Skattekontoret må vite at dersom dette gjøres, kreves klare begrunnelser og lovhjemler. Utgangspunktet for skatt- og avgiftsbehandlingen er de opplysninger som skattyter gir og de privatrettslige avtaler som er inngått. Skatt- og avgiftsretten er underlagt legalitetsprinsippet som stiller klare vilkår til eventuelle tilsidesettelser av avtaler og organisasjonsform. Den driftsformen som er valgt kan i noen tilfeller innebære et visst interessefellesskap, men det gir ikke skattekontoret hjemmel til å tilsidesette avtaler og driftsform.

Det hevdes at alle transaksjoner i denne driftsformen er markedsmessig og er gjort med armlengdes avstand. Skattekontoret har ikke en gang vurdert dette, derfor lider vedtaket av både grove saksbehandlingsfeil og feil rettsanvendelse. Vedtaket blir derfor ugyldig.

Dersom ikke klagenemnda korrigerer dette, må domstolen gjøre det. Det synes unødvendig. Det bes derfor om at klagenemnda går grundig gjennom saken med tanke på å avklare hvordan denne virksomheten faktisk drives og om det er korrekt at skattekontoret tilsidesetter hele driftsformen slik at skatt- og avgiftskonsekvensene blir betydelig verre enn dersom B hadde valgt helt eksterne leverandører/sponsorer osv. til sin motorsport. Det er læren om interessefellesskap som skal forhindre at parter i et interessefellesskap får skatte- og avgiftsmessige fordeler på grunn av interessefellesskapet, men denne læren er også en skranke mot at skattekontoret finner skatte- og avgiftsmessige konsekvenser som er vesentlig dårligere enn hva som ville vært tilfellet mellom helt uavhengige parter. Dette er hovedinnsigelsen mot vedtaket som er fattet og skattekontoret har ikke en gang sett dette forholdet.

Man godtar heller ikke klare driftskostnader som er fradragsført i Klager. I tillegg til dette, blander skattekontoret sammen mva og skatt på den måten at de på den ene siden krever mva tilbake, samtidig som de legger mva på når de beregner skatt. Sistnevnte er helt subsidiært, da hovedprinsippet er at fradragene skal godkjennes både skatte- og avgiftsmessig. D har drevet og driver aktivt med motorsport som en av de beste førerne i Norge og har gjort det i en årrekke. Hans merittliste er lang. Før 2007 har motorsporten i D vært drevet gjennom sponsoravtaler, slik man gjør det i denne sporten. Denne sporten er betydelig mer kostnadskrevende enn de fleste andre idretter. For å kunne drive med dette er man avhengig av gode sponsoravtaler. Sponsoravtalene er bygget opp på mange forskjellige måter, men det sentrale er at sponsoren betaler nærmere bestemte kostnader til driften samt et beløp mot at de får synliggjort sin logo, varemerke, firmanavn osv. på bilen, tilhenger osv. Beløpet som betales er gjerne knyttet til et driftsbudsjett og utbetales før sesongen starter. Da vet idrettsutøveren hvor store midler den har til rådighet.

B har i flere år hatt slike sponsoravtaler. I skatt- og avgiftsmessig sammenheng er det vanskelig å skille mellom det som må anses som en hobby, hvor altså sponsorinntektene er skattefrie og hvor inntektene fra sporten blir av en slik størrelse at man må regne det som næringsinntekt. Mangel på klare retningslinjer i skatt- og avgiftsretten har ført til en rekke tvister mellom idrettsutøveren og skatteetaten. Dette skyldes at grensene er svært skjønnsmessig og gjør man feil etter skatteetatens syn, kan det medføre kompliserte skatte- og avgiftsendringer. Dette er imidlertid ikke sentralt i saken, selv om skatteetaten har lagt opp til dette.

Da Klager ble etablert, var det naturlig at virksomheten ved siden av sin kjernevirksomhet knyttet til bygging av sikkerhetsbur og salg av bildeler, også overtok driften av motorsporten for B. Dette innebar at Klager utførte vedlikehold, service i hht. inngått sponsoravtale, hvor sponsorene dekker driftskostnadene knyttet til Bs utøving av motorsport. Det er altså ingen uenighet om at Klager ikke driver motorsport i seg selv, men yter altså sine tjenester innenfor sitt formål, til motorsporten og også til B. Dette er helt i tråd med vanlig praksis om at sponsoren dekker kostnadene direkte fra den som leverer forskjellige verkstedtjenester, dekk, drivstoff osv. Dette kommer direkte til uttrykk gjennom for eksempel samarbeidskontrakt sesong 2011 mellom E og B.

Oppsummert utøves avtalene slik: Klager som er å anse som næring utfører drift og service osv. for D i henhold til avtale. E betaler fakturaen for drift og vedlikehold i henhold til avtale med D. Det er altså ingen forskjell på dette og om B skulle kjøpt disse tjenestene av et eksternt firma. Poenget med å gjøre det slik er jo nettopp at det blir sporbarhet hva gjelder fakturaer og pengestrøm og avtalene blir ryddige og i tråd med hvordan de aller fleste sponsoravtaler i idretten er utformet. Det er heller ikke uvanlig at motorsportutøverne eier sine egne verksteder som leverer den tjenesten som også Klager leverer til B.

Denne måten å organisere motorsporten er helt ordinær og det spiller i og for seg ingen rolle hvorvidt man isolerer motorsporten som et eget regnskapssubjekt og skiller ut alle inntekter og kostnader til motorsporten og kaller dette hobby. Det sentrale er at disse inntektene og kostnadene uansett skal ligge i Klager fordi de har levert nettopp den tjenesten som de alltid har drevet med. Det er ikke riktig å kalle Klager for utøver av motorsport. Det er ingen tvil om at det er B og hans sønn som utøver sporten, helt uavhengig av Klager. Som nevnt har man ment at disse driver profesjonell idrett som er næring, og i så fall måtte dette skjedd gjennom Klager, men det er altså skattekontoret som misforstår her og deretter blir veldig mange av konklusjonene som skattekontoret kommer til dessverre helt feil.   Siden vedtaket bygger på en helt feilaktig oppfattelse av den faktiske situasjonen er det vanskelig å helt ut forstå sammenhengen skattekontoret forsøker å oppkonstruere. Vurderingene knytter seg ikke til de rettssubjekter som er involvert. For eksempel så kommer skattekontoret til at en faktura utstedt fra Klager under den private sponsoravtalen er lønn fra E til B. Da har skattekontoret sett bort fra alle avtaler som er inngått og det er det ingen anledning til.

Det er ikke gitt noen begrunnelse for hvordan skatteetaten kan tilsidesette de avtalene som er inngått og deretter foreta skjønnsligning ut fra en tanke om at B har unndratt midler fra beskatning og avgift. Vedtaket blir derfor en grov feilbehandling skatt- og avgiftsmessig. Dette skyldes at skattekontoret ikke har satt seg nok inn i hvordan denne virksomheten bedrives. Skatt- og avgiftskravet som nå er krevd innbetalt av B står i et stort misforhold til den organisasjonsformen som er valgt og i tråd med hva som er vanlig i idrettsbransjen. Det vises til klagen i sin helhet.

Merknader etter innsyn

Næringvirksomhet Skattekontoret gjentar stadig at klager anfører at D driver næringsvirksomhet. Dette er ikke anført. Det vises blant annet til oppsummeringen i klagen s.6 hvor det klart fremgår at "D driver motorsport på profesjonelt nivå. Det er ikke avgjørende om dette er næring eller ikke". I saken innledende faser var det anført at motorsporten også var drevet som en del av Klager slik at de tilknyttede inntekter og utgifter skulle behandles i regnskapene. Når skattekontoert likevel kommer til at dette ikke er næring, til tross for at de selv har beregnet et betydelig overskudd over 5 år, jf. vedtaket s.10, er dette akseptert, men da må skatteetaten behandle sponsorinntektene som skattefri og avgiftsfri inntekt fordi det er hobby. Dette gjør ikke skattekontoret når de legger saken frem for klagenemnda og da blir skjønnet som legges for dagen helt feil. Skattekontorets vurdering av næringsbegrepet blir også da feil når man ikke hensyntar den betydelige omsetningen i motorsporten med et tilhørende overskudd.

Sponsoravtaler I klagen er det fremhevet med styrke at det er den skatte- og avgiftsmessige behandlingen av sponsoravtalene som er det sentrale. Det vises til samarbeidskontraktene med E som skattekontoret har tilgjengelig. Det er helt vesentlig at skattekontoret grunngir hva som er hjemmelen for å tilsidesette disse. Dette har skattekontoret oversett.

Som det klart fremgår av avtalene, skal D motta sponsormidler mot å gi nærmere tilleggsytelser til E. Dette er helt normale sponsoravtaler hvor inntekten er fradragsberettiget hos E, men hvor sponsorinntekten er skattefri hos D på grunn av at det ikke anses som næring.

I sponsoravtalene er det avtalt at D skal kjøpe tjenester til å drifte bilene fra Klager. Klager leverer denne tjenesten til D. I henhold til sponsorkontraktene fakturerer Klager sine tjenester til E som fører mot de budsjetterete sponsormidlene. Det er kanskje dette skattekontoret finner forvirrende. I ettertid kunne det sikkert vært vurdert om det er mer riktig at det ble fakturert mot D som måtte sende faktura videre til E for å motta sponsormidlene etter sponsoravtalen. Dette synes unødvendig mellomledd og den skattemessige og avgiftsmessige behandlingen for Klager og E ville uansett blitt den samme.

Når det gjelder sponsorkontrakter er det ikke nærmere forklart av skattekontoret hvorfor man godtar den øvrige sponsoravtalen enn den fra E.

Reglene om den skatte- og avgiftsmessige behandlingen av sponsorater til idrettsutøvere må da ikke overses. Når skattekontoret har kommet til at motorsporten ikke er næring, kan jo naturligvis ikke inntektene inngå i den skatte- og avgiftsmessige behandlingen. Skattekontoret har jo nettopp konkludert med at motorsporten ikke er næring. Likevel tas inntektene med i skattebehandlingen. Det bes om at inntektene og utgiftene trekkes ut før saken sendes klagenemnda.

Det er sikker rett at det oppstår avgiftsplikt ved omsetning av ideell virksomhet ved omsetning på kr 140 000. Mye taler da for at motorsporten er avgiftspliktig når skattekontoret kjenner til at inntekten som er mottatt langt overstiger dette beløpet, men skattekontoret ser helt bort fra denne bestemmelsen.

Klager Det ser ut til at skattekontoret ikke helt ut viser at de forstår hvilken virksomhet som bedrives i Klager. Det er enighet om at skattekontorets gjengivelse av formålet, men det er et vesentig formål som ligger i drifte og vedlikeholde kjøretøy til motorsporten. Dette er omfattet av virksomhetens definerte formål og betyr at Klager også klargjør, vedlikeholder og reparerer disse bilene (gokartene) under løp. Dette er en del av virksomhetens formål og er nettopp denne tjenesten som er levert også til D. Denne del av virksomheten kan forklares slik:

 Bilen (gokarten) bygges  Klargjøre bilen til løp  Frakter bilen til og fra løp  Drifter og reparerer bilen for kunden på løp  Vedlikehold og evt. reparasjon av bilen etter løp  Oppbevarer bilen mellom løp

Kravene i motorsporten innebærer at alle utøvere MÅ ha en samarbeidsavtale/sponsoravtale for å finansierer driften av bilen. Motorsporten er stor og kostnadskrevende og kan ikke drives uten en verksted/servicepartner.

Saksbehandlingen Det er klar saksbehandlingsfeil at innstillingen ikke behandler de sentrale anførsler som er reist av klager. Skattekontoret har en plikt til å behandle de anførslene som reises. Når dette ikke gjøres er det en feil som kan medføre at vedtaket blir feil, jf. forvaltningsloven § 41.

Skattekontoret legger et svært forenklet synspunkt til grunn hvor de kun vurderer at kostnadene til D er private utgifter uten fradragsrett. De velger helt å se bort fra at det foreligger en AVTALE mellom partene hvor det gis motytelser. Dersom man ser sponsoravtalene i sammenheng, må det være klart at Klager SKAL fakturere sine kostnader i sitt regnskap mot den betalingen de mottar fra E for den ytelsen de gir D. Dersom skattekontoret ikke godtar dette som avgiftsmessig omsetning så må de også holde utenfor hele inntekten som mottas fra E. Denne inntekten skal da behandles etter reglene som gjelder sponsoravtaler til idrettsutøvere, hvor dette ikke er skattepliktig.

Oppsummering Det er gjennom saksbehandlingen lagt frem overtydelig informasjon om at både B og ikke minst hans sønn driver motorsport på et svært høyt internasjonalt nivå. Det er egne regler hva gjelder skatt og avgift for idrettsutøvere og sponsorater. Det er svært betenkelig at skatteetaten ser bort fra disse reglene, som skal sikre at talentfulle idrettsutøvere kan satse, også på kostnadskrevende idretter som motorsport. G er i forhandlinger med flere store sponsorer for kjøring for x-teamet i Italia. Løpene de har gjennomført blir sendt på internasjonal TV.

Klager er inneforstått med at det kan reises spørsmål ved den nærhet som foreligger mellom D, Klager og E og har da også etterlyst en vurdering av dette hva gjelder markedsmessige vilkår mv. Dette har skattekontoret helt oversett.

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen

Inngående merverdiavgift Etter merverdiavgiftsloven § 8-1 (tidligere lov § 21) har et registrert avgiftssubjekt rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten.

Det følger av forarbeidene til merverdiavgiftsloven av 1969 (tidligere lov) at fradragsretten knytter seg til anskaffelser som er relevante for den delen av virksomheten som har omsetning som omfattes av loven. Anskaffelsene må anses som innsatsfaktorer med en naturlig og nær tilknytning til avgiftspliktig omsetning. En rekke dommer trekker opp grensene for hvordan relevanskravet skal tolkes.

Spørsmålet i denne saken er om Klager kan kreve fradrag for inngående merverdiavgift på deler og utstyr i forbindelse med Bs utøvelse av motorsport.

Sponsoravtalene Det foreligger sponsoravtaler med E for 2008, 2009 og 2011. For 2010 er det inngått sponsoravtale med F. Det hevdes at denne er inngått muntlig. Skattekontoret har i sitt vedtak av 05.07.2013 tilsidesatt avtalene og ansett motorsporten som hobby. Skattekontoret vil ved behandling av klagen måtte foreta en vurdering av avtalene og deres innhold.

Det hevdes at det fremgår av sponsoravtalene at D skal kjøpe tjenester til å drifte bilene fra Klager. I henhold til avtalene fakturerer Klager sine tjenester til E som føres mot budsjetterte sponsormidler.

Sponsoravtalene er inngått mellom E og D, altså B privat. Klager er ikke avtalepartner.  I følge disse avtalene skal D profilere og markedsføre E ved reklame på løpsbil, henger, buss og annet team materiell, samt stille opp for E sine kunder under de sportslige arrangementene, såfremt det ikke hemmer prestasjonen. D forplikter seg også til å delta på arrangementer utover dette hvor E ønsker deltakelse. D skal stille kartleserstolen til disposisjon for E sine kunder under enkelte sprintrally og showløp. E skal betale for drift og vedlikehold av løpsbil. Det fremgår videre av avtalene for 2009 og 2011 at Klager skal utføre drift og vedlikehold av løpsbil og fakturere for dette til E. Dette er ikke spesifisert i avtalen for 2008.

For sponsormidlene fra F foreligger ingen skriftlig avtale. Det hevdes denne ble inngått muntlig. Det har ikke vært mulig å få noe dokumentasjon fra F.

Det er ikke sendt inn styrevedtak på sponsingen, selv om dette er etterspurt. Det er imidlertid innsendt styreprotokoll fra 11.02.2013 hvor E har behandlet skatte- og avgiftssaken mot B. Det fremgår der at de har behandlet sponsoravtalene som ordinære markedstiltak. I tillegg er det sendt inn et brev fra markedssjef i E, I, også datert 11.02.2013. Her forklares at samarbeidet med Klager er en viktig del av E sin markedsplan og at det har vært en kostnadseffektiv markedsaktivitet. Det beskrives hvordan markedsføringen gjennomføres. Dette er generell markedsføring med logoer på bil, gokart, teamklær og tilhenger. E har videre hatt anledning til å ha med kunder i forbindelse med arrangementer, som tilskuere og få prøve seg som kartleser under ulike rally. Som eksempel nevnes arrangementet til O og P i Q. Det opplyses også at Klager har vært leid inn som aktivitet for selskapets ansatte og som en del av selskapets teambuilding.

Etter en vurdering av de foreliggende opplysninger legger skattekontoret til grunn at E er å anse som kjøper av profilerings- og markedsføringstjenester. Selskapet kan ikke anses å ha kjøpt verkstedtjenester. For skattekontoret fremstår denne måten å føre spons og kostnader til motorsporten som en praktisk måte å innrette utbetalinger av sponsormidler/kjøp av reklametjenester. Det sentrale med hele sponsoravtalen er imidlertid at dette skal være et kostnadseffektivt markedstiltak for E. Ser man på sponsoravtalene inngått med F, kan det være liten tvil om at også det sentrale her er reklametjeneste. Det legges etter dette avgjørende vekt på realiteten i avtaleforholdet.

Det bemerkes i den forbindelse at fakturaene som er utstedt av Klager ikke inneholder noen spesifikasjon av hvilket arbeid som er utført eller hvilke deler som er brukt på løpsbilen. Det er kun vist til samarbeidsavtale. I hht. bokføringsforskriften § 5-1-1 skal et salgsdokument inneholde bl.a. ytelsens art og omfang. Det vil i dette tilfellet si at fakturaen skal spesifiseres på arbeidstimer og forbruk av deler. Det bemerkes også at det oppkrevde beløpet ikke er bokført på den terminen det ble oppkrevd eller utbetalt, men fordelt på flere terminer. Det vil si at beløpet er tatt med på omsetningsoppgaver før eller etter at faktura ble sendt. For eksempel så gjelder faktura datert 10.12.2008 «drift av D i bakkeløps NM 2009 + div. Rally og show løp». Her er fakturaen for spons 2009 utstedt i 2008. Beløpet på kr 300 000 er fordelt på flere terminer i 2009.

Til avgiftspliktiges merknad om at det ikke er nærmere forklart hvorfor man godtar  sponsoravtalen fra F og ikke den fra E, vil skattekontoret bemerke at ingen av sponsoravtalene med E er behandlet anderledes enn sponsoravtalen med F. Ingen av sponsorbeløpene er ansett som skattepliktig inntekt for Klager. Det vises også til at det i innstilling til skatteklagenemnda er frafallt å behandle mottatt sponsorinntekt fra E som lønn på B. Lønnsinntekten er redusert med hhv. kr 250 000, kr 375 000 og kr 375 000 for 2008, 2009 og 2011. Begrunnelsen er at blant annet at E reellt må anses som kjøper av profilerings- og markedsføringstjenester og at Bs's rolle i E ikke uten videre kan anses som så fremtredende at han kan tilgodese seg selv med "ekstralønn" på denne måten.

Det hevdes at det er egne regler hva gjelder skatt og avgift for idrettsutøvere og sponsorer og at det er betenkelig at skatteetaten ser bort fra disse. Det er ikke nærmere begrunnet hvilke regler det siktes til, men det må forstås at klager mener at sponsormidlene er skattefri. Skattekontoret vil igjen bemerke at sponsormidlene ikke er skattelagt. Når det gjelder oppkrevd avgift vises til vurderingen nedenfor.

I hht. avtalene er tjenestene kjøpt av B privat, men siden inntektene og kostnadene er bokført i Klager, må det tas en vurdering av om markedsføring/motorsporten drives som næringsvirksomhet i Klager. Markedsføringsdelen må anses som en del av motorsporten. Siden dette spørsmålet også er behandlet i skattekontorets vedtak av 05.07.2013, vil skattekontoret kort gi noen kommentarer til denne vurderingen her. Skattekontoret vil videre foreta en vurdering av om motorsporten er næringsvirksomhet.

Spørsmål om det foreligger en eller to virksomheter Skattekontoret har i vedtaket av 05.07.2013 kommet til at motorsporten ikke kan anses som en del av næringsvirksomheten i Klager. Det er lagt vekt på at det ikke foreligger noen innholdsmessig eller økonomisk nærhet mellom motorsportvirksomheten/markedsføringen og Klager.

Som anført i skattekontorets vedtak av 05.07.2013 er det ikke registrert at Klager skal utøve motorsport/markedsføring. En endring eller utvidelse av et avgiftssubjekts virksomhetsområde skal meldes fra til avgiftsmyndighetene, uten at skattekontoret legger avgjørende vekt på at dette ikke er gjort.

Klager bygger sikkerhetsbur i biler til bruk i bilsport og bygger opp biler som brukes i bilsport. Virksomheten er ikke utøver av motorsport eller driver med markedsføring. Det er innehaver av Klager som utøver motorsporten/markedsføringen. Rallybilen er heller ikke er tatt inn som driftsmiddel i Klager, noe som ville vært naturlig hvis det ble vurdert at motorsporten var en del av Klager.

Klager påstår heller ikke at motorsporten er en del av næringsvirksomheten i Klager, jf. uttalelse i merknader til varsel og i klagen om at det er naturlig med en todeling av virksomheten og at det ikke ikke spiller noen rolle hvorvidt man isolerer motorsporten som et eget regnskapssubjekt og kaller dette hobby.

Skattekontoret fastholder at motorsporten/markedsføringen ikke er en del av virksomheten i Klager, men må vurderes for seg.

Vurdering av om motorsportvirksomheten er næringsvirksomhet Merverdiavgiftsloven har ingen definisjon av "næringsvirksomhet". Det samme gjelder skatteloven. Folketrygdloven § 1-10 har imidlertid definert næringsdrivende som "enhver som for egen regning og risiko driver en vedvarende virksomhet som er egnet til å gi nettoinntekt". Dette begrepet er også benyttet i skatte- og avgiftsretten. Det foreligger rettspraksis som fastslår disse vilkårene.

Det er under bokettersynet lagt fram en beregning som viser flg. resultat for motorsporten: År Materiell Timer Sum kostnad Inntekt Resultat 2007 23 210 0 23 210  -23 210 2008 223 958 0 223 958 200 000  -23 958 2009 62 443 79 500 141 943 300 000 158 057 2010 41 886 45 050 86 936 125 000 38 064 2011 208 212 58 300 266 512 400 000 133 488 SUM 559 709 182 850 742 559 1 025 000 282 441

Ut fra det som er lagt til grunn i skattekontorets vedtak, viser ikke denne beregningen de reelle tall. For 2007 og 2008 er timer som er brukt på motorsporten ikke hensyntatt. Det vises til vurderingen i skattekontorets vedtak side 16 og punkt 4 nedenfor.

Det vises også til at det i skattekontorets vedtak er bemerket at oppført spons for 2011 ikke stemmer overens med foreliggende fakturaer. For 2011 oppgis en inntekt på kr 400 000, mens faktura viser kr 300 000. Dette gir flg. korrigerte tall:

År Materiell Timer Sum kostnad Inntekt Resultat 2007 23 210 90 000 23 210  -113 210 2008 223 958 73 500 297 458 200 000  - 97 458 2009 62 443 79 500 141 943 300 000 158 057 2010 41 886 45 050 86 936 125 000 38 064 2011 208 212 58 300 266 512 300 000 33 488 SUM 559 709 182 850 742 559 1 025 000 18 941

Videre vil skattekontoret bemerke at denne beregningen ikke inneholder alle kostnader som er knyttet til motorsport. Kostnadene til motorsporten omfatter, i tillegg til reparasjoner, deler og sikkerhetsutstyr, bl.a. forsikring, startkontingent, reisekostnader og overnatting. Flere av de kjørte rally- og bakkeløp er på steder langt unna Bs bosted og med kjøring både lørdag og søndag samme helg. Dette tilsier at reisekostnader utgjør en betydelig del.

Deler av spons skal også dekke kostnader til teambuss/bobil. Disse kostnadene er ikke medtatt i oversikten over, men inntekten fra sponsen er medtatt i sin helhet. Sponsorinntekter fra E knyttet til teambuss/bobil er i sponsoravtalen for 2011 angitt med inntil kr 75 000 for både D og G Gokart team.

Ved vurderingen av lønnsomheten må det også hensyntas eventuelle rentekostnader ved låneopptak og avskrivning av driftsmidler. Løpsbilen er ikke tatt inn i noe regnskap. Overskuddet må også dekke eierlønn og en forrentning av kapitalen. Etter rettspraksis, blant annet Borgarting lagmannsretts dom Embla Nor, UTV 2010/1105, og en naturlig vurdering av hva som er næringsvirksomhet, må akkumulert underskudd tas igjen med tilsvarende større overskudd senere år. Alle disse forholdene sett under ett tilsier klart at motorsporten ikke kan anses å ha gitt overskudd i kontrollperioden.

Skattekontoret vil også bemerke at det ikke utbetales premiepenger. Mottatt spons anses å skulle dekke utgifter som pådras i sporten, jf. avtalene om at sponsor skal betalt for drift og vedlikehold av løpsbil. Det skal i utgangspunktet ikke gi overskudd.

For 2007 mottar ikke B spons, men det fradragsføres likevel kjøp av deler til motorsporten. For dette året er det ingen tvil om at kostnader til hobby fradragsføres.

Klager påstår heller ikke at motorsporten er næringsvirksomhet, jf. uttalelser i klagen. I merknader til innstillingen anføres at det aksepteres at motorsporten ikke er næring, men at sponsormidlene da må behandles som skattefri og avgiftsfri. Skatte- og avgiftsbehandlingen av sponsormidlene kommenteres nedenfor.

Skattekontoret innstiller på å fastholde at motorsporten/markedsføring i seg selv ikke er egnet til å gi overskudd og at denne virksomheten derfor ikke kan anses som næringsvirksomhet. Dette innebærer at det ikke kan gis fradrag for inngående merverdiavgift etter mval. § 8-1, da kostnadene som er ført, ikke er "til bruk" i virksomhet. Dette utgjør flg. beløp: 2007 kr    5 803 2008 kr  55 990 2009 kr  15 610 2010 kr  10 470 2011 kr  52 304

Skattekontoret fastholder at det er skjønnsadgang etter mval. § 18-1 og at inngående merverdiavgift reduseres i hht. beløpene ovenfor.

Anførselen om at sponsormidlene ikke skal inngå i den skatte- og avgiftsmessige behandlingen gjentas flere ganger i klagers merknader til innstillingen. Skattekontoret vil til dette presisere at skattemessig har sponsormidlene i forbindelse med endringssaken aldri vært ansett som skattepliktig inntekt. Sponormidlene ble i skattekontorets vedtak trukket ut av den skattepliktige inntekten i Klager. Dersom klager i merknader til innstillingen refererer til at sponsormidlene ble betraktet som lønn for B, understreker skattekontoret at dette nå er endret i innstillingen til skatteklagenemnda, jf. også ovenfor. Det vil etter skattekontorets oppfatning på denne bakgrunn ikke være nødvendig å vurdere avgiftspliktiges anførsler om nærstående eller markedsmessige vilkår.

Når det gjelder den avgiftsmessige behandlingen, så er faktum at Klager har fakturert E med utgående merverdiavgift.

I følge mval. § 11-4 (1) skal den som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret betale beløp uriktig oppgitt som merverdiavgift i salgsdokumentasjon. Siden motorsporten anses som hobby, legger skattekontoret til grunn at oppkrevd utgående merverdiavgift på sponsorinntektene etter denne bestemmelsen må innbetales.

Klager hevder det er sikker rett at det oppstår avgiftsplikt ved omsetning av ideell virksomhet ved omsetning på kr 140 000. Bestemmelsen det vises til er mval. § 2-1, 2-pkt. I følge denne  skal veldedige og allmennyttige institusjoner registreres i Merverdiavgiftsregisteret når omsetning og uttak som er omfattet av loven til sammen har oversteget 140 000 kroner i en periode på tolv måneder.

Skattekontoret kan ikke se at D omfattes av denne bestemmelsen. Det er dessuten et vilkår at det drives næringsvirksomhet.

Det innstilles på å fastholde at oppkrevd utgående avgift på kr 231 250 skal innbetales.

2. Tilbakeføring av inngående merverdiavgift vedrørende bobil 2.1 Sakens faktum Klager anskaffet i 2011 en Burster Elegance bobil. Kjøpesummen var kr 805 158 inkludert engangsavgift på kr 153 586.  Merverdiavgiften utgjorde kr 163 085. Bilen ble registrert 12.08.2011.

Skattekontoret la til grunn at bobilen ikke kunne godkjennes som driftsmiddel i Klager og heller ikke kunne utleievirksomheten anses som næringsvirksomhet. Fradragsført inngående merverdiavgift ble tilbakeført med kr 163 085.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse "Klager har i 2011 anskaffet campingbil som benyttes av B og sønnen G ved løp. Bokføringsbilag 422/2011 viser at kostnader ved anskaffelse av campingbil er kr 765 386 (inklusiv engangsavgift kr 153 586). I tillegg kommer bokføringsbilag 617/2011 med forskudd bobil kr 39 772. Tilsammen utgjør dette kr 805 158.

Det anføres at motorsporten og virksomheten Klager drives svært integrert. Denne kostnaden er imidlertid ikke tatt med i tabellen i kolonnen kostnad i året 2011. Det stilles spørsmål ved hvorfor denne kostnaden ikke er tatt med hvis utleie av campingbilen skal anses som en naturlig del av virksomheten. Anskaffelsen av campingbilen gjør at resultatet i tabellen ovenfor blir et betydelig underskudd også i 2011.

I sluttmøte 09.10.2012 opplyste B at det som i regnskapet er nevnt som servicebuss, jf. bilag 271/2011, faktura nr. 1126- gjelder campingbilen. Han opplyste at E AS har leid denne av Klager til bruk for B og sønnen G under bakkeløp og rally samt gokartkjøring/løp.

Når det gjelder samarbeidskontraktene med sponsorer foreligger det klart et interessefellesskap. B er enekasjonær i J AS som har størst eierandel i E AS. Videre er B ansatt og leder av styret i E AS som leier campingbilen av Klager som er et enkeltpersonforetak hvor B er innehaver og daglig leder. Denne campingbilen blir leid for at B og hans sønn G skal kunne bruke den under bakkeløp og rally samt gokartkjøring/løp. Det er alminnelig omsetningsverdi som skal legges til grunn i de tilfeller selger og kjøper har slikt interessefellesskap at det kan påvirke prisen. Alminnelig omsetningsverdi er det en uavhengig kunde/sponsor ville ha betalt for samme ytelse av dette omfang. Virksomheten har fakturert tilsammen kr 150 000 for leie av denne campingbilen for 2011. Skatteetaten stiller spørsmål ved om en uavhengig kunde/sponsor ville ha betalt like mye for leie av campingbil uten logo/reklame.

I fakturaen står det nevnt at dette er en servicebuss. B har ikke opplyst hva slags service som denne campingbilen skal brukes til. I epost av 04.12.2012 opplyser B at campingbilen er utleid i forbindelse med motorsporten og ikke brukt privat. Videre opplyser han at det nå er satt opp en plan vedrørende utleie i 6 uker neste år i tillegg til motorsporten.

Klager er ikke registrert i Merverdiavgiftsregisteret for utleievirksomhet og anskaffelsen av campingbil kan ikke anses å være ” til bruk” i den registrerte virksomheten, jf. mval. § 8-1, men må anses å være til bruk i den unntatte virksomheten (motorsporten). Campingbilen anses å være anskaffet til bruk i motorsporten og anses som en privat anskaffelse som ikke gir grunnlag for fradrag i Klager. En forutsetning for skatt og avgiftsmessig fradrag for anskaffelse, drift og vedlikehold av campingbil (anses som personkjøretøy) er at kjøretøyet blir å anse som utleiekjøretøy i utleievirksomhet. Det kan ikke tillegges vekt at det i desember 2012 er satt opp en plan vedrørende utleie for 6 uker i 2013 i tillegg til motorsporten når kontrollperioden er for inntektsårene 2007-2011. .........

Skattekontoret legger til grunn at motorsportvirksomheten, herunder rally/bakkeløp kjøring anskaffelse av campingbil og sønnens gokartkjøring, ikke er egnet til å gå med overskudd, og ikke oppfyller skatte-og avgiftsreglenes vilkår for næringsvirksomhet.

Den virksomhet som gjelder motorsporten, anskaffelse av campingbil og sønnens gokartkjøring oppfyller ikke kravet til næringsvirksomhet i skatte og avgiftsretten."

2.3 Klagers innsigelser

Servicebussen er kjøpt inn av Klager for å benyttes på billøp innenfor Klagers næring som verksted for banebiler. Det er ikke D som eier denne privat. Servicebussen er benyttet hovedsaklig for overnatting for Klager for å kunne være tilstede under arrangementene og unngå større kostnader til hotell, campinghytter osv. Det har også den klare fordelen at Klager har en klart sterkere tilstedeværelse under billøpene.

Under sponsoravtalen ligger det en rett til å benytte bobil som skal dekkes av sponsoren. Dette er spesifisert i fakturaen fra Klager til sponsoren og bør ikke by på nevneverdige tolkningsproblemer. Det burde være klart hva en servicebuss gjør på et billøp. Den brukes til personell som gjør service på bilene. Å benytte hoteller i denne sammenheng er ofte helt umulig på grunn av avstanden og at service/reparasjoner gjøres på kveld/natt mellom løpene. Det er svært få motorsportsfirmaer som yter denne type tjenester som ikke bruker servicebusser på løp. Tilnærmet alle motorsport team har servicebusser og verksteder som leverer denne type tjenester. Det kan vanskelig tenkes hvordan motorsporten kunne blitt drevet uten servicebusser. Spørsmålet er om campingbilen har nødvendig nærhet til Klagers virksomhet, noe som er belyst. Det kan se ut til at skattekontoret ikke er uenig i at campingbilen benyttes til formålet til Klager. Det presiseres at campingbilen ikke benyttes i privat regi.

2.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Etter merverdiavgiftsloven § 8-1 (tidligere lov § 21) har et registrert avgiftssubjekt rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten.

Etter mval. § 8-4 (1) er det som hovedregel ikke rett til fradrag for inngående avgift på kjøp, drift og vedlikehold av personkjøretøy. Det følger videre av merverdiavgiftsforskriften § 1-3-1 (1) bokstav e at campingbil anses som personkjøretøy. Dersom personkjøretøy blir brukt i yrkesmessig utleievirksomhet, er det likevel fradragsrett for inngående merverdiavgift, jf. § 8-4 (1) bokstav b.

Avgjørende for å kunne innrømme fradrag for inngående merverdiavgift i dette tilfellet er om bobilen brukes i "yrkesmessig utleievirksomhet".

For at noe skal være "yrkesmessig utleievirksomhet" legger skattekontoret  til grunn at det må foreligge næringsvirksomhet.

Som anført ovenfor, har verken merverdiavgiftsloven eller skatteloven noen definisjon av næringsbegrepet, men begrepet er blitt presisert gjennom omfattende rettspraksis på skatterettens område. Virksomheten må ha en viss varighet og et visst omfang, må drives for eiers regning og risiko og må være egnet til å gi overskudd.

Dersom man kommer til at utleien av bobilen ikke skjer som ledd i yrkesmessig utleievirksomhet, vil det ikke være fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelsen etter merverdiavgiftsloven § 8-4 (1). Den fradragsførte avgiften vil da måtte tilbakeføres med hjemmel i mval. § 18-1 (1) bokstav b.

Om en aktivitet er egnet til å gå med økonomisk overskudd skal etter praksis avgjøres etter en vurdering av både de aktuelle forholdene og av fremtidsutsiktene innenfor en rimelig tidsperiode. Det er ikke nok at driften isolert sett gir inntekter dersom utgiftene som blir pådratt ved aktiviteten overstiger inntekten. Alle relevante kostnader skal være med. Dette gjelder blant annet finansieringskostnader, avskrivninger, reparasjoner og andre driftskostnader.

D har inngått sponsoravtaler med E, hvor det fremgår at E skal betale for leie av "teambuss". Klager skal fakturere for dette til E i hht. avtalt sponsorbeløp. I hht. avtalen skal det for 2011 sponses leie av "teambuss" med inntil kr 75 000 for både D og G Gokart team.

For 2011 er det sendt faktura på kr 150 000 fra Klager til E. Det er på fakturaen ikke foretatt noen spesifisering av beløpet utover henvisning til samarbeidsavtale.

Som vurdert ovenfor er det lagt til  grunn at E må anses som kjøper av markedsføringstjeneste og ikke leie av "teambuss". Motorsporten må anses som hobbyvirksomhet for B.  Det er verken for 2011 eller 2012 foretatt utleie til andre personer.

I forbindelse med bokettersynet ble det opplyst at bobilen skulle leies ut 6 uker i 2013. Skattekontoret har ved klagebehandlingen bedt om dokumentasjon for utleie av bobilen i 2013. I e-post av 19.12.2013 opplyser advokat A at denne skatte- og avgiftssaken effektivt har skapt stor usikkerhet rundt driften av firmaet. Derfor måtte B ta noen vanskelige beslutninger som innebar en vesentlig nedskalering/nedlegging av virksomheten Klager. Hele måten motorsporten og verksteddriften er blitt drevet har blitt uriktig underkjent av skatteetaten og han har måtte betale en stor skatte- og avgiftsregning som har vært svært belastende. Det var inngått utleieavtale med flere bilteam ifm billøp om utleie av servicebussen, men disse ble kansellert på grunn av skattekontorets vedtak.

Skattekontoret vil til dette først bemerke at det ikke er fremlagt dokumentasjon for utleieavtale og kansellering av disse. Det bemerkes dernest at hvis utleieavtalene var reelle, så synes det ikke sannsynlig at skattesaken skulle stoppe utleien, da dette ville gitt inntekter. Skattekontoret vil også bemerke at bobilen ikke er markedsført på hjemmesiden til virksomheten.

Faktum er etter dette at bobilen ikke har vært utleid utover bruk av innehaver B og hans familie. Det bemerkes også at bobilens anskaffelsesverdi tilsier at bobilen må leies ut i et stort omfang for at det kan oppnås overskudd ved utleie.

Skattekontoret anser at utleie av bobilen ikke kan anses som næringsvirksomhet, da verken kravet til aktivitet eller at utleie må være egnet til å gi overskudd er oppfylt.

Det fastholdes overfor klagenemnda at det ikke skal innrømmes fradrag for inngående merverdiavgift med kr 163 085 ved anskaffelse av bobil.

3. Tilbakeføring av inngående merverdiavgift vedrørende utgifter på leid lokale

3.1 Sakens faktum

Virksomheten flyttet i juni 2008 fra garasje i Hveien 1 til leid lokale i C. I hht. leiekontrakten disponerer virksomheten lokalene vederlagsfritt fra juni 2008 til juni 2010. Fra juni 2010 til desember 2010 er husleien kr 4 000 pr. mnd. Fra januar 2011 og fremover er husleien kr 4 300 pr. mnd.

Det fremgår videre av leiekontrakten at arealene overtas som de er. Leietaker tilpasser selv lokalet etter eget behov. Leietaker dekker kostnadene for egen regning. Utleier besørger alt utvendig vedlikehold, og leietaker koster innvendig vedlikehold av leieobjekt, herunder også utvendig vedlikehold av bl.a. inngangsdører og porter.

Virksomheten har fradragsført inngående avgift på kostnader til vedlikehold og reparasjon av bygninger for 2008 og 2009. Inngående merverdiavgift utgjør hhv. kr 4 903 og kr 14 532.

Skattekontoret la til grunn at ombyggingen innebærer en verdiøkning for utleieren og at det derfor ikke kunne innrømmes fradrag for inngående merverdiavgift.

3.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

"Dreierudveien 155 Under kontrollen har det fremkommet opplysninger om at Klager fra og med juni 2008 har flyttet virksomheten fra Hveien 1 til C. Imidlertid fremkommer ikke disse opplysningene av regnskapet eller annet fremlagt materiell. Under åpningsmøte 27.03.2012 opplyser B at virksomheten ble drevet hjemme i 1½ år før virksomheten flyttet til C og at lokalene leies av K.

Kontrollen har videre avdekket at det ikke er bokført kostnader til leie av lokaler fra og med juni 2008 til og med mai 2010.  Dokumentasjon lagt til grunn for kostnadsføring av leie lokaler består kun av utskrift fra bank hvor det fremgår at det er overført kr 4 000 med tekst ”K, Husleie” og med melding til mottaker husleie september. Bilag 357/2010 er også kun en utskrift av bevegelse på konto og eneste opplysning ”husleie, juni, juli og august”. Videre har kontrollen avdekket at det i kontrollperioden er bokført kostnader til leie av lokaler kun på grunnlag av utskrift fra bank om overføring.

B er i flere e-poster bedt om å forklare diverse forhold rundt leie av lokaler da det ikke er samsvar med opplysninger gitt i åpningsmøtet og hva fremlagt dokumentasjon viser. Det kan blant annet nevnes at bokettersynsrevisor tidlig under kontrollen ba om en forklaring på hvorfor strømregningene viser samme målerid for 2008 som for 2012. Og ved telefonhenvendelse til ansatt i virksomheten ble det bekreftet at målerid i november 2012 var den samme som i 2008. Først når bokettersynsrevisor ba om å få dokumentert at strøm for Hveien 1 betales for seg, fremkom opplysninger om at Klager flyttet til Dreierud tidligere enn hva som fremkommer av regnskap og bilag.

Utleiekontrakt datert 12. april 2008 vedrørende leie av driftsbygning på eiendommen C ble først mottatt som vedlegg til e-post den 05.12.2012.

Utleier er L og leietaker er Klager,B.

Nedenfor følger utdrag fra leiekontrakten

2. Leieforholdet Leieforholdet omfatter arealer i driftsbygning på eiendommen C. Arealet regnes som ca. 210 kvadratmeter inkl. andel fellesareal.

 3. Husleie, økonomiske tillegg og mva – særlige bestemmelser Leietaker disponerer lokalene fritt juni 2008-juni 2010. Husleie juni-desember 2010 er kr 4 000 per måned. Husleie januar 2011 og fremover er kr 4 300 per måned. Leien forfaller forskuddsvis og overføres per måned.

Alt energiforbruk betales av leietaker.

4. Leieforholdes begynnelse – varighet - oppsigelse Denne leiekontrakten løper fra juni 2008, og har 3 måneders gjensidig oppsigelse.

6. Lokalenes stand – overtakelse begrensing i utleiers ansvar Arealene overtas som de er. Leietaker tilpasser selv lokalene, etter eget behov. Leietaker dekker kostnadene for egen regning.

Videre skal lokalene benyttes til verksted. Utleier skal besørge og bekoste alt utvendig vedlikehold samt bekoste utskifting av tekniske innretninger anbrakt av utleier.

Leietaker skal blant annet besørge og bekoste innvendig vedlikehold av leieobjektet, herunder også ut- og innvendig vedlikehold av inngangsdører og porter med dørlåser, dørkarmer samt innvendig vedlikehold av vinduer med omramming. I tillegg omfatter vedlikeholdsplikten som i lokalet synlige rør, ledninger og innstallasjoner tilknyttet forsyning med og avløp for vann, varme, ventilasjon/kjøling, og ellers inventar og utstyr i husrommet som ikke er en del av den faste eiendommen.

Det legges til grunn at i utgangspunktet vil det foreligge fradrag for inngående merverdiavgift for ombyggingskostnader av leid lokale så lenge de anses som en innsatsfaktor for den avgiftspliktige verkstedvirksomheten i Klager.

Klager har i perioden fra juni 2008 til og med mai 2010 pådratt seg utgifter vedrørende oppussing/ombygging av leide lokaler på Dreierud til bruk i sin avgiftspliktige virksomhet. Skatterettslig skillet mellom påkostninger og vedlikehold vil ikke ha betydning for leietakers fradragsrett for inngående merverdiavgift. En registrert næringsdrivende som leier lokaler har samme fradragsrett som en næringsdrivende som driver virksomhet i egne lokaler.

En forutsetning for fradragsrett for kostnader knyttet til et leid objekt er at kostnaden innebærer en reell utgift for leietakeren.

Iht. utleiekontrakten skal Klager ved fraflytting tilbakelevere de leide lokalene blant annet i god håndverksmessig forsvarlig stand, og fast inventar; ledninger og lignende skal fjernes dersom utleier krever det. Omkostningene med dette skal dekkes av Klager. Klager vil m.a.o. ikke få noen kompensasjon for sine kostnader i forbindelse med ombyggingen. Som motytelse til dette er det avtalt at det ikke skal beregnes husleie mens ombyggingen foregår.

Det legges til grunn at så lenge ombyggingskostnadene går istedenfor husleie har ikke Klager hatt reelle utgifter ifbm. ombyggingen. Videre legges til grunn at ombyggingen innebærer en verdiøkning for utleieren. Iht. leieavtalen kan ikke Klager ved fraflytting kreve vederlag for evt. fordel utleier oppnår som følge av opparbeidet kundekrets. Utleieavtalen sier ikke noe om at selve ombyggingen av lokalet ved å bygge om til kontor og lignende vil bli krevd fjernet. Selve ombyggingen vil således innebære en verdiøkning for utleier.

Etter en samlet vurdering av de opplysninger som har fremkommet vedrørende leide lokaler på Dreierud finner skattekontoret det avgjørende at det har skjedd en verdioverføring. Fradragsrett er derfor avskåret. I tillegg representerer ombyggingskostnadene ikke noen reell kostnad da de må anses som husleie. Det bemerkes at dersom nevnte kostnader skulle vært fradragsberettiget må det beregnes fordel ved fri bruk av lokalene for den perioden ombyggings-kostnadene trer inn for husleie." 

3.3 Klagers innsigelser

Klager leide verksted på ovennevnte adresse i den perioden skattekontoret legger til grunn. Det hevdes at kostnadene til oppussing av lokalene ikke er fradragsberettiget fordi det ikke er betalt leie. Dette blir feil. Det var en forutsetning for videre leie, at lokalene ble pusset opp. Altså at leietager tok arbeidet (som ikke er fradragsført) med å pusse opp, slik at det kunne drives verksteddrift der. De materialkostnadene som da påløper er naturligvis fradragsberettiget. Skattekontorets synspunkt forutsetter at utleier får tilpasset et bygg for andre leietakere, noe det ikke er grunnlag for. Det er ikke slik at utleier anså det slik at det var mulig å leie ut til andre etter Klager hadde tatt arbeidet med å pusse opp. Skattekontoret må se at dette er en fordel skatt- og avgiftsmessig for begge parter som gir muligheter for videre utleie i fremtiden. Det hadde ikke blitt inngått noe leieavtale overhode dersom oppussing ikke ble gjort.

3.4 Skattekontorets vurdering av klagen Etter merverdiavgiftsloven § 8-1 (tidligere lov § 21) har et registrert avgiftssubjekt rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten. Anskaffelsen må som den klare hovedregel være til bruk i den avgiftspliktiges egen virksomhet. Ikke enhver påkostning på et leiet objekt kan anses å være til bruk i egen virksomhet. Er påkostningene omfattende og mer øker lokalenes generelle leieverdi fremfor å ha betydning for leietagers egen virksomhet, kan anskaffelsen anses å være til bruk i utleiers virksomhet. Påkostningen er da egentlig husleie og skal avgiftsbehandles som dette.

Spørsmålet er om påkostningene som er foretatt er til bruk i virksomheten eller om den må anses som forskuttert husleie/verdioverføring.

Det er i bokettersynsrapporten satt opp oversikter over fakturaer som gjelder kostnader på lokalene. For 2008  er det bl.a. kostnader til isolering, lister og byggematerialer. For 2009 er det bl.a. fradragsført en faktura fra M på kr 60 434 inkl. mva. Skattekontoret legger til grunn at dette gjelder en elektrisk installasjon.

Ut fra de foreliggende opplysninger legger skattekontoret til grunn at det er foretatt påkostninger som øker verdien på lokalene. Påkostningen må anses som husleie. Da utleier ikke er registrert for merverdiavgift, gis det ikke fradrag for inngående merverdiavgift på disse kostnadene. Imidlertid legger skattekontoret til grunn at det skattemessig foreligger fradragsrett for kostnadene inkludert merverdiavgiften. Inngående merverdiavgift vil derfor komme til fradrag skattemessig.

4. Uttaksmerverdiavgift

4.1 Sakens faktum

Skattekontoret la til grunn at tjenestene som Klager har ytt D måtte anses å gi grunnlag for beregning av uttaksmerverdiavgift etter mval. § 3-22 (1). Uttaket ble fastsatt med grunnlag i Bs stipulerte timer som var brukt i 2009, 2010 og 2011.

4.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

"Uttak av verkstedtjenester til bruk i ikke-økonomisk virksomhet

Kontrollen har avdekket at det ikke er ført pliktig spesifikasjon over uttak av eiendeler og tjenester til privat bruk eller til anvendelse i egen virksomhet.   Dokumentasjon av uttak til eiere, deltakere eller anvendelse i egen virksomhet skal følge kravene til innhold i bokføringsforskriften § 5-1-1 så langt de passer, jf. bokføringsforskriften § 5-8. I tillegg skal dokumentasjonen inneholde virkelig verdi av eiendelen eller tjenesten.

Det skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester, jf. mval. § 3-1 (1). Iht. mval. § 1-3 (1) e) skal det beregnes og betales utgående merverdiavgift ved omsetning og uttak.

Som hovedregel ved uttak av varer og tjenester er beregningsgrunnlaget den alminnelige omsetningsverdien for tilsvarende varer og tjenester, jf. mval. § 4-9 (1). Kontrollen har avdekket at Klager ikke har medtatt verkstedtjenester utført for D som omsetning.

Under åpningsmøtet fremkommer det opplysninger om at virksomheten ikke har ført lister som dokumenterer medgått tid. Heller ikke er det ført spesifikasjon som viser timer medgått til reparasjon/oppbygging av rallybiler.

B er under sluttmøte bedt om å anslå timeforbruk medgått på rallybiler, men hevder i e-post datert 19.10.2012 at dette er nærmest umulig, og ikke minst unaturlig å foreta et skille mellom D og Klager. Som svar på denne e-posten ble det opplyst at så lenge ikke pliktig spesifikasjon over uttak av verkstedtjenester til anvendelse på motorsportbiler er ført må uttaket fastsettes skjønnsmessig.

Ifølge mval. § 3-22 (1) skal det beregnes merverdiavgift når en tjeneste tas ut fra den registrerte eller registreringspliktige virksomheten til privat bruk eller til andre formål utenfor den samlede virksomheten.

Videre er det krav om at tjenesten må ha en tilstrekkelig tilknytning til næringen i Klager. Tjenesten må være av en art som enten omsettes i Klager, benyttes i Klager eller på annen måte ha tilknytning til virksomheten. Tjenester som ikke omfattes av Klagers vanlige gjøremål utløser således etter forvaltningspraksis ikke avgiftsplikt. Dette får også betydning for når det anses å foreligge uttak ved bruk av egne ansatte til bruk for innehaveren privat. Ved bruk av egne ansatte til å utføre tjenester til privat bruk, vil imidlertid tjenester som den næringsdrivende selv ville kunne utføre uten at det utløser avgiftsplikt, som hovedregel bli regnet som uttak som utløser avgiftsplikt.

Kontrollen har avdekket at det ikke er tvil om at tjenesten Klager har utført i D er av samme art som omsettes i Klager og således fremstår som en gratistjeneste som skal beregnes med uttaksmerverdiavgift.

I e-post fra B datert 20.11.2012 følger vedlegg i Excel ”Stipulert timer D”. E-posten inneholder følgende opplysning: ” Vedlagt er simulerte ant timer som er brukt for D.”

År Kvartal timer 2009 Q1 50   Q2 75   Q3 25 2010 Q1 0   Q2 50   Q3 25   Q4 10 2011 Q1 25   Q2 50   Q3 25   Q4 10 sum   345

Da ovennevnte oversikt ikke innbefatter årene 2007 og 2008 og heller ikke hvilke type arbeider som er utført på hvilke biler ble det sendt ny forespørsel om dette. I e-post datert 21.11.2012 opplyser B at i 2007 og 2008 hadde han selv tid til å gjøre dette. Videre opplyser B "at timene som er medgått i Klager er det fordi det er noe spesielt, eller at han ikke har hatt tid selv. Timene er stort sett gått med til oppbygging/ombygging av BMW M3 og dette gjelder timer henført til Q1 og Q2, reparasjon og vedlikehold i Q3 og Q4".

Kontrollen har avdekket at Klager har utført tjenester for D gjeldende rallybiler (privat bruk) som ikke er medtatt i grunnlaget for utgående merverdiavgift.

Som nevnt tidligere er det ikke ført pliktig spesifikasjon over uttak av eiendeler og tjenester til privat bruk eller til anvendelse i egen virksomhet. Videre er det krav til registrering av medgått tid for tjenesteytende næringer, slik dokumentasjon er heller ikke ført.

Oversikten ovenfor over stipulerte timer brukt for D kan virke noe lavt sett i forhold til gjennomgang av utfakturert tid. For å få en oversikt over hvor mange timer som er utfakturert til kunder, enten på basis av oppgitte timer eller omregnet til timer i forhold til hvilke jobber som er angitt, er det ved f eks rustsveising tatt utgangspunkt i timepris for det aktuelle året, ved salg av sikkerhetsbur er det lagt til grunn et gjennomsnittlig timeforbruk basert på de opplysninger om medgått tid der det er angitt, det samme er gjort for de årene det er utfakturert for salg av shortcar rammer. Med utgangspunkt en ansatt i 100 % stilling regnes et årsverk for 1 800 timer. Kontrollen viser at det i tillegg har vært bruk av noe overtid og for noen av årene har virksomheten hatt en person på tiltak fra Nav. Disse timer er ikke tatt med i det overslaget det her vises til.

Det bemerkes at ved å legge Bs timeforbruk til grunn for beregning av virkelig verdi av uttak av verkstedtjenester til bruk i motorsportvirksomheten for årene 2009 til og med 2011 anses dette som et forsiktig skjønn. Ved fastsettelsen av virkelig verdi legges til grunn samme timepris som virksomheten selv har benyttet de forskjellige år.

Grunnlag utgående merverdiavgift 2007-uttak av verkstedtjenester

Viser til rapporten pkt. 6.2.2 hvor det konkluderes med at Klager har utført verksted-tjenester på B sine rallybiler uten at det er beregnet uttaksverdi for disse tjenestene. Rallybilene ZE x og NV x er registrert på B personlig og ikke på Klager slik som campingbilen er.

I e-post fra B datert 22.11.2012 hevdes at Klager ikke har utført verkstedtjenester på rallybiler i 2007 og 2008 da han selv hadde tid til å utføre slikt arbeid selv. Imidlertid bemerkes det at ved bruk av egne ansatte til å utføre tjenester til privat bruk vil tjenester som den næringsdrivende selv ville kunne utføre uten at det utløser avgiftsplikt, som hovedregel bli regnet som uttak som utløser avgiftsplikt.

Det er under kontrollen ikke fremlagt noen dokumentasjon som viser at ansatt i Klager ikke har utført arbeid på rallybiler i 2007 og 2008. Derimot viser en gjennomgang av utgående fakturaer at det ikke er fakturert for timer tilsvarende et normalt årsverk (beregnet fra oppstart i 2007 og ut året). I tillegg har ansatt ifølge lønnsspesifikasjon arbeidet 84 timer overtid henholdsvis i mars og april.

Hvorvidt det er ansatt eller innehaveren selv som har foretatt arbeid på rallybiler er ikke avgjørende for å vurdere om utførte tjenester på rallybiler utløser avgiftsplikt, jf. 6.2.2. Imidlertid er det krav om at tjenesten må ha tilstrekkelig tilknytning til næringen i Klager og må være av en art som enten omsettes i Klager, benyttes i Klager eller på annen måte ha tilknytning til virksomheten. Krav om tilknytning til næringen i Klager anses oppfylt og arbeidene som innehaveren av Klager har utført på rallybilene anses som uttak som utløser avgiftsplikt.

Etter en samlet vurdering av de opplysninger som har fremkommet under ettersynet settes antall timer brukt på rallybiler i 2007 lik estimert timeforbruk i 2009. Timeprisen er fastsatt i henhold til fakturaer for det enkelte år.

Fastsetting ved skjønn for mer enn en termin kan foretas samlet, men ikke for et lengre tidsrom enn for et kalenderår, jf. mval. § 18-1 (2).

Grunnlaget for utgående merverdiavgift 2007 økes med kr 90 000 eks mva (150 timer à kr 600). Utgående mva utgjør kr 22 500. Økningen fastsettes samlet og henføres til 4. termin 2007.

 

Grunnlag utgående merverdiavgift 2008-uttak av verkstedtjenester Viser til rapporten pkt. 6.2.2 og 6.2.2.1 hvor det konkluderes med at Klager har utført verkstedtjenester på rallybiler uten at det er beregnet uttaksverdi for disse tjenestene. 

Det foreligger ingen opplysninger om antall timer som er brukt på reparasjon/oppbygging av rallybiler for 2008. Etter en samlet vurdering av de opplysninger som har fremkommet under kontrollen settes antall timer brukt på rallybiler i 2008 likt estimert timeforbruk i 2009.

Grunnlag for utgående merverdiavgift 2008 økes med kr 73 500 (150 timer à kr 490). Utgående mva utgjør kr 18 375. Økningen fastsettes samlet og henføres til 4. termin 2008.

Grunnlag utgående merverdiavgift 2009-uttak av verkstedtjenester Viser til rapportens pkt. 6.2.2 hvor det fremkommer opplysninger om at Klager har utført verkstedtjenester for D som gjelder B sine rallybiler.

Timeantall oppgitt av B legges til grunn ved beregning av uttaksverdien.

Grunnlag for utgående merverdiavgift 2009 økes med kr 78 000 (150 timer à kr 520). Utgående mva utgjør kr 19 500. Økningen fastsettes samlet og henføres til 4. termin 2009.

Grunnlag utgående merverdiavgift 2010-uttak verkstedtjenester Viser til rapportens pkt. 6.2.2 hvor det fremkommer opplysninger om at Klager har utført verkstedtjenester for D som gjelder B sine rallybiler.

Timeantall oppgitt av B legges til grunn ved beregning av uttaksverdien.

Grunnlag for utgående merverdiavgift 2010 økes med kr 44 200 (85 timer à kr 520). Utgående mva utgjør kr 11 050. Økningen fastsettes samlet og henføres til 4. termin 2010.

Grunnlag utgående merverdiavgift 2011- uttak av verkstedtjenester Viser til rapportens pkt. 6.2.2 hvor det fremkommer opplysninger om at Klager har utført verkstedtjenester for D som gjelder B sine rallybiler.

Timeantall oppgitt av B legges til grunn ved beregning av uttaksverdien.

Grunnlag for utgående merverdiavgift 2011 økes med kr 57 200 (110 timer à kr 520). Utgående mva utgjør kr 14 300. Økningen fastsettes samlet og henføres til 4. termin 2010.

Skattekontoret legger til grunn at grunnlaget for beregning av utgående merverdiavgift totalt økes med henholdsvis kr 90 000 for 2007, kr 73 500 for 2008, kr 78 000 for 2009, kr 44 200 for 2010, kr 57 200 for 2011. Utgående merverdiavgift utgjør henholdsvis kr 22 500, kr 18 375, kr 19 500, kr 11 050 og kr 14 300 for inntektsårene 2007-2011."

4.3 Klagers innsigelser

For alle årene hevdes det at dette er arbeidstimer gjort på egne biler i regi av D, dette følger direkte av korrespondansen mellom B og skattekontoret. Det er altså ikke bruk av Klagers virksomhet og det er ikke ansatte hos Klager som har arbeidet for D. Det er som skattekontoret selv ser Bs egen garasje som brukes som verksted til sine egne biler. Dette har ingen ting med Klagers virksomhet å gjøre. Skattekontoret har selv kommet til at D ikke driver næring, da er det naturligvis ikke snakk om uttak. Dette er helt grunnløst og feil. Timetallet er heller ikke dokumentert og virker helt tilfeldig sammensatt.

B jobber ikke selv i Klager, det har han ikke kompetanse til. De arbeidstimene det refereres til gjelder hans eget arbeid på egne biler som gjelder enklere reparasjoner og service som kan gjøres av vanlige bilinteresserte personer. Skattekontoret har helt hoppet over bevisvurderingene som må gjøres for å legge til grunn et annet faktum enn det skattyter har oppgitt. Det har ikke skattekontoret adgang til. Skattyter har lojalt besvart alle skattekontorets spørsmål. Det betyr ikke at skattekontoret etter eget forgodtbefinnende kan tilsidesette dette uten å kunne dokumentere sin påstand. Dette er naturligvis ikke uttak.

Merknader til innstilling Klager har levert tjenester til D, men disse er fakturert sponsoren. Skattekontoret har altså tatt den inntekten som tilfaller Klager fra sponsoren, hvor altså Klager har levert en driftstjeneste og omklassifisert denne til lønn på B. Deretter har de tatt ut alle fradragene knyttet til denne tjenesten. Deretter beregnes uttaksbeskatning. Dette er rekkefølgefeil som kumulerer skatt og avgift som det ikke er anledning til. Skattekontoret kan ikke tilsidesette en avtalt driftsform, men kan altså prøve hvorvidt det foreligger interessefellesskap og markedsmessige vilkår.

Det som kanskje er den største feilen er at man ilegger uttaksmoms for arbeidet med sin egen hobby. Dersom det er slik at man må betale mva på utøvelsen av sin hobby, som selv med overskudd ikke anses som næring, blir dette en avgiftsbehandling som blir tatt helt ut av sine proporsjoner. Enten så må man legge til grunn at det er fakturert for arbeidet på vanlig måte og behandle dette avgiftsmessig riktig, eller så må skattekontoret la være å uttaksbehandle når man driver med hobbyvirksomhet og det når man ikke har slikt arbeid som yrke. Det er ikke riktig at det er Klager som har levert disse timene med B personlig. I tillegg til uttaket så legger man skatt på sponsormidlene som nettopp var gitt il å dekke de samme kostnadene som Bs lønn. Dette blir å skattlegge og avgiftsbelegge samme transaksjon to ganger. Dette er et uforsvarlig skjønn som viser at skattekontoret har tatt feil utgangspunkt i saken. Skattekontoret har altså snudd helt opp med på hva som er en avtalt ordning mellom partene og pålagt skatt og avgift som ikke hensyntar de reglene som taler til fordel for klager. Det er ikke slik at et skjønn skal fastsettes på den mest belastende måten, men slik at det er mest mulig korrekt.

Heller ikke klagers anførsler om nærstående er behandlet i innstillingen, noe som er en klar svakhet. 4.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Det skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester, jf. mval. § 3-1 (1).

Etter mval. § 3-21 første ledd skal det beregnes og betales utgående merverdiavgift (uttaksmerverdiavgift) av varer som tas ut fra virksomheten til bruk privat eller til andre formål som er unntatt fra merverdiavgiftsplikten. Skattekontoret har i sitt vedtak av 05.07.2013 nektet fradrag for inngående merverdiavgift på kostnader som gjelder motorsporten/markedsføringstjenester. Selv om fradragsretten er begrenset etter §§ 8-2 til 8-4, skal etter § 8-5 et registrert avgiftssubjekt i utgangspunktet fradragsføre inngående merverdiavgift i sin helhet på varer og tjenester som er av samme art som de varer og tjenester som omsettes i den registrerte virksomheten. Ved uttaksberegning skal beregningsgrunnlaget være den alminnelige omsetningsverdien for tilsvarende varer, jf. § 4-9. I dette tilfellet skulle det etter denne bestemmelsen vært beregnet uttak med utgangspunkt i innkjøpspris med tillegg av påslag. Uttak ville medført en større verdi enn å nekte fradrag for inngående merverdiavgift. Det foretas imidlertid ingen endring siden fastsatt skjønn er til klagers fordel.

Etter mval. § 3-22 første ledd skal det beregnes og betales utgående merverdiavgift (uttaksmerverdiavgift) av tjenester som tas ut fra virksomheten til bruk privat eller til andre formål utenfor den samlede virksomheten. Uttaksavgiftsplikten er ikke betinget av at den næringsdrivende hadde fradragsrett for inngående merverdiavgift ved anskaffelsen av innsatsfaktorer til tjenesten.

Bakgrunnen for uttaksbestemmelsene i merverdiavgiftsloven er nøytralitetshensyn. Uttak av en tjeneste skal ikke gi noen avgiftsmessige fordeler sammenlignet med å kjøpe tjenesten eller varen fra andre næringsdrivende hvor merverdiavgift er inkludert i vederlaget. Avgiftsbelastningen ved uttak er endelig og vil ikke kunne gi noen fradrag for inngående merverdiavgift. Resultatet blir at virksomheten behandles som sluttforbruker og må bære merverdiavgiftskostnaden.

Avgiftsplikt ved uttak av tjenester til privat bruk oppstår bare for tjenester som omsettes i virksomheten. I praksis er det etter dette uttaksplikt når f.eks. ansatte i et rørleggerfirma utfører rørleggertjenester på innehaverens privatbolig. Kravet er at tjenesten kan tas ut. Dersom ansatte i et rørleggerfirma utfører malerarbeider på innehaverens privatbolig, skal det ikke beregnes avgift. Det er i sistnevnte tilfelle ikke «tatt ut» tjenester fra den avgiftspliktige virksomheten, fordi malerarbeider ikke omsettes i virksomheten. Det er likevel ikke noen nødvendig betingelse for uttaksberegning at den tjenesten som tas ut, er en tjeneste som den næringsdrivende omsetter til andre. Det er tilstrekkelig at tjenesten «produseres» i virksomheten, f.eks. slik at en virksomhet som har en egen reparasjonsavdeling, men som ikke omsetter slike tjenester til andre, må beregne avgift ved uttak når tilsvarende reparasjonstjeneste f.eks. utføres for innehaveren privat.

Det foreligger avgiftsplikt selv om den tjenesten som tas ut, utføres i fritiden.

Det er ovenfor vurdert at motorsporten/markedsføringen ikke kan anses som næringsvirksomhet. Uttak av tjenester til bruk i motorsporten/markedsføringen fra Klager må derfor anses som avgiftspliktig.

Det hevdes i merknader til innstillingen at man enten må legge til grunn at det er fakturert for arbeidet på vanlig måte og behandle dette avgiftsmessig riktig, eller så må skattekontoret la være å uttaksbehandle når man driver hobbyvirksomhet og det når man ikke har slikt arbeid som yrke.  Det hevdes i klagen at de beregnede arbeidstimer er timer gjort på egne biler i regi av D, og at det ikke er bruk av Klagers virksomhet eller ansatte hos Klager. De arbeidstimene det refereres til gjelder Bs eget arbeid på egne biler som gjelder enklere reparasjoner og service som kan gjøres av vanlige bilinteresserte personer. Det vises til at Klager sin jobb ligger i utfakturerte beløp.

Skattekontoret vil først presisere at det i vedtaket er lagt til grunn at Klager uriktig har oppkrevd utgående merverdiavgift gjennom fakturering av E og F, men at avgiften likevel skal innbetales i medhold av bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 11-4 (1). Det er med andre ord ikke slik at skattekontoret har lagt til grunn at det er fakturert "på vanlig måte". Siden motorsporten/markedsføringen må anses som hobby og ikke næringsvirksomhet, og inntekter og kostnader knyttet til dette skal holdes utenfor Klager, er det riktig å beregne merverdiavgift av uttak av tjenester. Det vises også til merknadene som er gjort til de utstedte fakturaene. Disse inneholder ingen spesifikasjon av jobb på løpsbilen. Det er derfor ikke mulig å se om Klager sin jobb ligger i utfakturerte beløp eller få en oversikt over hvordan og med hvilken størrelse faktureringen av deler og tjenester fordeler seg. For noen av årene er kostnadene til deler og utstyr  for motorsporten så betydelige at de alene ikke dekkes opp av utfakturert beløp. F.eks. for 2008 så er det i hht. oversikten i rapporten pkt.6.1.5.1 fradragsført kostnader til motorsporten med kr 279 949 inkl. mva. Ved fakturering skulle det vært gjort påslag med avanse. I tillegg kommer arbeidstimene. Utfakturert beløp utgjør kr 250 000 inkl. mva. Arbeidstimene er dermed ikke dekket av utfakturert beløp. Det samme gjelder for 2011.

Kravet er at tjenesten må ha en tilstrekkelig tilknytning til næringen i Klager. Klager er registrert med formål bygge sikkerhetsbur i biler til bruk i bilsport, bygge biler til bilsport, herunder gatebil, produksjon og salg av deler til motorsport og gatebil, samt bygge rammer til Shortcar. På hjemmesida til Klager står følgende: «XXXX!!». I følge merknader til innstillingen er det et vesentlig formål for virksomheten som ligger i å drifte og vedlikeholde kjøretøy til motorsporten. Bilen klargjøres før løp, den fraktes til og fra løp, driftes og repareres på løp, vedlikehold og reparasjon av bilen etter løp og oppbevaring av bilene mellom løpene. Disse tjenestene også må anses å omfattes av uttaksbestemmelsen.

Skattekontoret vil så bemerke at B i e-post har gitt en oversikt over timer som er brukt for D. Det vises til oversikten som er referert under Skattekontorets vedtak og begrunnelse. Denne viser 150 timer, 85 timer og 110 timer for hhv. 2009, 2010 og 2011. Det er videre opplyst at "timene som er medgått i Klager er det fordi det er noe spesielt, eller at han ikke har hatt tid selv. Timene er stort sett gått med til oppbygging/ombygging av BMW M3 og dette gjelder timer henført til Q1 og Q2, reparasjon og vedlikehold i Q3 og Q4." Antall timer til oppbygging/ombygging (Q1 og Q2) er hhv 125 timer, 50 timer og 75 timer. Bilen det vises til er en BMW M3 E30 rallybil som er brukt av B i bakkeløp og rally. Det fremgår av virksomhetens hjemmside at BMW M3 E30 ble bygget som nasjonal rallybil. I følge hjemmsiden ble denne bilen demontert og det ble satt på nye karosserideler. Det ble bl.a. satt inn ny forstilling, motor og gearkasse

I klagen i pkt. 2.1 opplyses at B ikke selv har arbeidet i virksomheten og at han heller ikke har kompetansen til å utføre det arbeidet som er nødvendig. Arbeidet har derfor vært utført av den ansatte som er kompetent til dette arbeidet.

Skattekontoret legger til grunn at oppbygging/ombygging av bilen er foretatt av Klager. I tillegg er det opplyst at tjenester med vedlikehold og reparasjon også er levert til D. Det er noe uklart hva klager mener med at det ikke er Klager som har levert "disse timene". Slik skattekontoret forstår klagers merknader, er timene i Q1 og Q2 de timene som den ansatte har brukt, mens timene i Q3 og Q4 er de timene som er brukt av B selv.

Skattekontoret vil imidlertid bemerke at hvorvidt det er ansatt eller innehaver selv som har foretatt arbeidet på løpsbiler ikke er avgjørende for å vurdere om utførte tjenester på løpsbilene utløser avgiftsplikt. Kravet er at tjenesten omsettes i virksomheten, noe som er tilfelle her. Dersom tjenester levert fra Klager kommer i tillegg til timene vist til i Q1 til  Q4, skulle beregnet uttak av tjenester vært fastsatt enda høyere. For 2007 og 2008 har B forklart at han disse årene hadde tid til å gjøre arbeidet på løpsbilen selv. Som bemerket ovenfor vil også Bs arbeid med vedlikehold av bilene omfattes av avgiftsplikten, selv om han ikke jobber i virksomheten.

Når det gjelder timetallet, anføres det i klagen at dette ikke er dokumentert og virker helt tilfeldig. Skattekontoret vil til dette påpeke at virksomheten ikke har ført medgått tid, som er et krav i bokføringsloven. Det er videre Bs egen timeoversikt som er lagt til grunn for 2009, 2010 og 2011. De anførte timene synes dessuten å være forsiktig i forhold til den omfattende ombyggingsjobben som er utført på bilen og som må være foretatt av Klager. Tjenesten med vedlikehold, reparasjon, klargjøring og frakting tilsier at mange timer må være brukt på D. Det bemerkes at det er få timer i Q3 og Q4 i forhold til omfanget av disse tjenestene.

For 2007 og 2008 er antall timer satt likt timetallet for 2009. I følge klagers egen oversikt kjørte han 10 rally/bakkeløp i 2008. I tillegg tilsier de høye kostnadene til motorsporten dette året at det er sannsynlig at det er brukt 150 arbeidstimer på løpsbilen. Også i 2007 kjørte B alle NM-rundene i bakkeløp, og det er sannsynlig at det er brukt mange timer på drift og vedlikehold.

Det skal beregnes merverdiavgift på grunnlag av alminnelig omsetningsverdi, jf. mval. § 4-9 (1). Det er ved beregningen brukt antall timer multiplisert med timepris, og dette utgjør dermed omsetningsverdi.

Klager hevder at skattekontoret i tillegg til uttaket legger skatt på sponsormidlene, slik at samme transaksjon blir skattlagt og avgiftsbelagt to ganger. Som bemerket tidligere er sponsormidlene ikke beskattet og det er frafalt at disse skal anses som lønnsinntekt på B. Når det gjelder oppkrevd avgift vises til vurderingen under punkt 1.4

Skattekontoret innstiller overfor klagenemnda på at beregning av uttaksmerverdiavgift skal fastholdes med grunnlag i hhv. kr 90 000, kr 73 500, kr 78 000, kr 44 200 og kr 57 200 for 2007, 2008, 2009, 2010 og 2011.

5. Tilleggsavgift

5.1 Sakens faktum Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 (§ 73) ble det ilagt tilleggsavgift med 60 % for feilaktig fratrukket inngående merverdiavgift knyttet til motorsporten og anskaffelse av bobil. Det ble også ilagt 60 % tilleggsavgift på manglende uttaksberegning. Det vises til tilsvarende punkt vedrørende selve skjønnet.

5.2 Skattekontrets vedtak og begrunnelse Fra vedtaket siteres: ”Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 at den som ”forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap” kan ilegges tilleggsavgift med inntil 100 % som en reaksjon på overtredelsen.

Dersom overtredelsen av merverdiavgiftsreglene har vært uaktsom, er beviskravet for ileggelse av tilleggsavgift klar sannsynlighetsovervekt. Har overtredelsen vært grovt uaktsom eller forsettlig, må vilkårene for tilleggsavgift bevises utover enhver rimelig tvil.

Både de objektive og subjektive vilkårene i mval. § 21-3 må være oppfylt for at tilleggsavgift kan ilegges. Beviskravet knytter seg således til begge vilkårene, dvs. faktum, herunder beregningsgrunnlaget og skyldkravet.

Objektive vilkår Det første vilkåret for bruk av tilleggsavgift er at det rent faktisk foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter.

Tilleggsavgift kan kun ilegges dersom overtredelsen ”har eller kunne ha påført staten tap”, jf. mval. § 21-3. Vilkåret er oppfylt dersom overtredelsen objektivt sett har eller kunne ha påført staten tap.

Det fremgår av merverdiavgiftsloven § 3-1 at det skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester, jf. § 1-3 første ledd bokstav a hvor definisjon av omsetning er; levering av varer og tjenester mot vederlag.

Med andre ord, skal det beregnes merverdiavgift ved salg når varen eller tjenesten er omfattet av merverdiavgiftsloven og selgeren er registrert næringsdrivende.

Et vilkår for avgiftsplikt er at det utføres næring, og at begrepet næring i noen tilfeller må avgrenses mot andre former for aktivitet. Videre kan det være aktuelt å trekke grensen mellom hobby og næringsvirksomhet. I disse tilfellene er det nødvendig å foreta en vurdering av ulike momenter, der det viktigste moment er om driften har som mål å gå med overskudd. Det stilles også nærmere krav til omfang og varighet.

Vurderingen av om det foreligger næringsvirksomhet i merverdiavgiftslovens forstand, vil stort sett være den samme som foretas i relasjon til skattelovgivningen og folketrygdloven. Dette innebærer at virksomheten/aktiviteten må være av et visst omfang, være egnet til å gi økonomisk overskudd i overskuelig fremtid og drives for eierens regning og risiko. Dersom en næringsdrivende driver virksomhet på flere områder, må kravet til næring som hovedregel vurderes isolert i relasjon til hver enkelt virksomhet. I følge rettspraksis må det foreligge en nærmere, funksjonell sammenheng mellom de enkelte virksomhetsområdene før disse kan anses som en virksomhet i forhold til næringsbegrepet.

Det vises til tidligere drøftelse hvor det konkluderes med at den virksomhet som gjelder bilsporten/reklamevirksomheten ikke oppfyller kravet til næringsvirksomhet i skatte-og avgiftsretten.

Dette gjør at tidligere fastsatt/oppgitt avgiftspliktig omsetning og kostnader i form av fradragsberettiget inngående merverdiavgift tilbakeføres for inntektsårene 2007-2011. Unndratt utgående avgift utgjør til sammen for alle inntektsårene kr 85 725 og kr 327 665 i inngående avgift, totalt unndratt merverdiavgift i perioden 2007-2011 utgjør kr 413 390.

Tilleggsavgift kan kun ilegges dersom overtredelsen ” har eller kunne ha påført staten tap”, jf. mval. § 21-3. Vilkåret er oppfylt dersom overtredelsen objektivt sett har eller kunne ha påført staten tap. Uttrykket rammer ikke bare de aktive handlinger som for eksempel å føre et annet avgiftsbeløp i omsetningsoppgaven enn det regnskapet viser, men også unnlatelser, som for eksempel unnlatelse av å beregne og innberette utgående avgift ved omsetning eller uttak av varer eller tjenester fra virksomheten.

Som følge av overtredelsen er staten unndratt avgift.

Det subjektive vilkåret I tillegg til at overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap, må det fra avgiftssubjektets side foreligge forsett eller uaktsomhet for at tilleggsavgift skal kunne anvendes. Ved vurderingen av om tilleggsavgift skal anvendes, er det ikke nødvendig å ta stilling til graden av skyld, så lenge det foreligger uaktsomhet hos avgiftssubjektet. Skyldgraden er imidlertid et forhold av betydning ved fastsettelsen av satsen for tilleggsavgift.

Skyldkravet referer seg kun til overtredelsen av lov eller forskrift, og ikke følgen – ”har eller kunne ha påført staten tap”.

Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av avgift for sin egen virksomhets del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt.

Det foreligger grov uaktsomhet der overtredelsen av lov eller forskrift anses som kvalifisert klanderverdig og avgiftssubjektet er sterkt å bebreide for den manglende aktsomheten. Grov uaktsomhet er typisk aktuelt der det ikke foreligger dokumentasjon for forsettlig overtredelse, men den avgiftspliktige måtte forstå at handlingen/unnlatelsen medførte overtredelse av lov eller forskrift.

Forsett foreligger når avgiftssubjektet er klar over at han har overtrådt loven ved for eksempel enten å ha sendt en uriktig oppgave, eller at han bevisst har unnlatt å sørge for å bli registrert i Merverdiavgiftsregisteret til tross for at han har avgiftspliktig omsetning. Forsett foreligger også når avgiftssubjektet velger å sende inn en oppgave han vet det er en liten, men reell mulighet for at kan inneholde feil, men leverer oppgaven uten å ha forespurt skattekontoret eller redegjort for sin forståelse i oppgaven.

Utgangspunktet ved vurderingen av det konkrete tilfelle må være at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i regler som gjelder beregning og innberetning av avgift for sin virksomhet. Virksomheten burde ha forstått at merverdiavgiftsloven ble overtrådt ved at det ble fratrukket inngående avgift. Bokettersynet avdekket også formelle mangler ved regnskapet. Skattekontoret bemerker også at det er betydelige beløp som er ført til fradrag samt at det ikke er beregnet utgående avgift. I forhold til at merverdiavgift er et selvdeklarerende system må det derfor stilles krav for å kunne betrakte en aktivitet som næringsvirksomhet, spesielt der aktiviteten kan grense mot privat formål/ ikke – økonomisk formål. Skattekontoret finner i samsvar med faktum i saken at de ovennevnte overtredelser er å anse som forsettlig.

Unntak fra tilleggsavgift Mval. § 21-3 er en ”kan” bestemmelse. Selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er til stede, betyr ikke det at tilleggsavgift tilsiktes anvendt ved enhver uaktsom overtredelse. Det må vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan således ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt.

Skattekontoret finner ikke at det foreligger omstendigheter i denne saken som berettiger noe unntak for ileggelse av tilleggsavgift. Overtredelsen av regelverket er så klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass.

Satser for tilleggsavgift Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som er eller kunne vært påført staten tap. Satsen skal vurderes særskilt for det enkelte forhold.

Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer av 10. januar 2012 at satsen for tilleggsavgift som hovedregel skal være 20 % der overtredelsen anses som uaktsom.

Der avgiftssubjektets overtredelse anses som grovt uaktsom eller forsettlig, skal satsen for tilleggsavgift som hovedregel være 40 % eller 60 %. Satsene ved grov uaktsomhet og forsett er i utgangspunktet de samme. Valget av sats avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold, herunder om det foreligger skjerpende omstendigheter.

Det er ovenfor konkludert med at virksomheten ved forsett har overtrådt sentrale bestemmelser i merverdiavgiftsloven. Betydelige beløp vedrørende Bs utøvelse av motorsport er ført til fradrag i Klager samt at det ikke er beregnet utgående avgift. I tillegg har regnskapsmangler vanskeliggjort kontrollen. I skjerpende retning legges det vekt på at kostnader til kjøp av gokart, utstyr, dress mv.til sønnens hobbyvirksomhet er ført til fradrag i virksomheten Klager samt at det er ført fradrag for anskaffelse av campingbil/servicebuss til bruk i motorsporten/gokartkjøringen.

Skattekontoret finner å ilegge tilleggsavgift med 60 % for forsettlig og ikke ha ansett motorsporten/ reklamevirksomheten og verkstedvirksomheten (bygge sikkerhetsbur i biler bilsport og gatebil, bygge biler til bilsport og gatebil, produksjon/salg av deler til motorsport og gatebil) som to separate virksomheter, og at den virksomhet som gjelder motorsporten/ reklamevirksomheten ikke oppfyller kravet til næringsvirksomhet i avgiftsretten.

Ilagt tilleggsavgift Grunnlaget for tilleggsavgiften er det beløp som skattekontoret utover enhver rimelig tvil kan fastsette etter mval. § 18-1 eller § 18-4 første og andre ledd.

Skattekontoret finner at det for kontrollperioden utenfor enhver rimelig tvil/med klar sannsynlighetsovervekt er bevist at virksomheten har unnlatt å innberette netto fastsatt avgift med minst kr 85 725. Overtredelsen av regelverket har vært forsettlig og det ilegges derfor 60 % tilleggsavgift for forholdet, jf. foregående punkt. Ilagt tilleggsavgift for dette forholdet utgjør med dette kr 51 435.

Skattekontoret finner at det for kontrollperioden utenfor enhver rimelig tvil/med klar sannsynlighetsovervekt er bevist at virksomheten uriktig har fradragsført inngående avgift på anskaffelser til privat bruk med minst kr 327 665. Overtredelsen av regelverket har vært forsettlig og det ilegges derfor 60 % tilleggsavgift for forholdet, jf. foregående punkt. Ilagt tilleggsavgift for dette forholdet utgjør med dette kr 196 599.

Totalt er det ilagt tilleggsavgift med til sammen kr 248 034."

5.3 Klagers innsigelser

Klager er av den oppfatning at skattekontoret helt urettmessig og uten hjemmel har tilsidesatt en vanlig driftsform hva gjelder profesjonell idrett generelt og motorsporten spesielt og det på legalitetsprinsippets område hvor utgangspunktet for beskatning og merverdiavgiftsbehandling er klagers egen påstand og avtaler. Det er ingen tvil om at skattekontoret har hjemler til å omklassifisere transaksjoner og foreta gjennomskjæring dersom forholdene ligger til rette for det. I dette tilfellet har skattekontoret gjennom en høyst tvilsom bevisvurdering satt skattyters avtaler tilside, som også berører andre parter i avtaleforholdene uten å gå veien om de strenge kravene det er for å gjøre dette. Saken er sterkt tendensiøs og reflekterer et sterkt ønske til å finne den måten å beskatte og avgiftsbelegge Klager og B som gir høyest skatt og avgift. Det ser ut til at skattekontoret glemmer sin oppgave med å finne den korrekte måten skatten og merverdiavgiften skal beregnes. Hovedsynet til skattekontoret må være at det er et visst interessefellesskap i måten denne driftsformen er gjort på. Og det er helt riktig. Det betyr at skattekontoret, dersom de mener det foreligger et interessefellesskap skal vurdere nettopp dette, men det ser de altså helt bort fra. Dette gir da også helt feil skatt og avgiftsmessige resultater som skattekontoret selv har funnet på, helt uavhengig av de underliggende avtaler.

Det minnes som at det ikke er ulovlig å inngå avtaler mellom nærstående. Skatt- og avgiftsmessig skal skattekontoret i slike sammenhenger kontrollere om interessefellesskap og nærrståendeforhold gir utilsiktede og gunstige skatte- og avgiftesmessige konsekvenser. Det er ingen anledning til å tilsidesette avtalene i seg selv. Dersom det gjøres vil konsekvensen være en langt hardere skatt –og avgiftsmessig behandling enn dersom det ikke forelå et interessefellesskap eller nærståendeforhold, eller dersom motorsporten ble drevet helt privat. Det er ingen adgang til å ilegge tilleggsavgift i denne sammenheng.

Merknader etter innsyn Klager har forholdt seg til sponsoravtale inngått mellom D og E. Sponsoravtalen er helt ordinært utformet og alle vilkårene fremgår av avtalen. Dette er gjort fordi man er av den oppfatning at man kan hente tjenester til motorsport fra Klager på samme måte som man kunne hentet det fra en hvilken som helst 3.part. Påstanden er at hadde man hatt en tredjepart så ville det ikke vært grunn til den misforståelsen som skattekontoret legger for dagen. Det bes om at dette tas spesielt inn i vedtaket og at skattekontoret begrunner om dette er en riktig observasjon eller ikke. Dersom det skulle være noe å utsette på den sponsorordningen som er gjort, må det være fordi det er et problem mht reglene om nærstående. Dette ville uansett gitt et helt annet resultat mht beregningen av tilleggsavgift.

Det reageres også mot at man legger tilleggsavgiften på samme nivå som avgiftsunndragelser, selv om man har forholdt seg til en av avtale etter samme standard som er vanlig for sponsede idrettsutøvere. Det er ikke forsøkt å skjule noe og alle transaksjoner er helt transparente. At skattekontoret har et annet syn på hvordan sponsoravtalen skal avgiftsbehandles i slike tilfeller, kan ikke gi grunnlag for tilleggsavgift, i hvertfall ikke når det legges til grunn forsett/grov uaktsomhet. Skattekontorets saksbehandling og manglende forståelse av hvilke avtaler som er inngått, viser også at saken i det minste må fremstå som usikker/tvilsom også for dem. B har vært svært samarbeidsvillig under hele saksbehandlingen og besvart lojalt alle spørsmål som skattekontoret har reist, etter beste evne, og det er full åpenhet om hvordan man har innrettet seg.

Skattemessig har man også lagt til grunn den ordinære satsen på 30 %. Det gir liten sammenheng at man legger forsett/grov uaktsomhet til grunn for den avgiftsmessige behandlingen. Det skal ikke være noen forskjell i hva gjelder vurderingen av dette.

Det er ikke riktig å ilegge tillleggsavgift og uansett er ikke satsen på 60 % riktig og kan ikke overstige normalsatsen på 20 %.

5.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Etter mval. § 21-3 kan tilleggsavgift ilegges dersom noen ”… forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne påført staten tap, …”

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse. Tilleggsavgift kan ilegges med inntil 100 % av det unndratte beløp, avhengig av den utviste skyld og omstendighetene ellers.

Dersom overtredelsen av merverdiavgiftsreglene har vært uaktsom, er beviskravet for ileggelse av tilleggsavgift klar sannsynlighetsovervekt. Har overtredelsen vært grovt uaktsom eller forsettlig, må vilkårene for tilleggsavgift bevises utover enhver rimelig tvil.

Både de objektive og subjektive vilkårene i mval. § 21-3 må være oppfylt for at tilleggsavgift kan ilegges. Beviskravet knytter seg således til begge vilkårene, dvs. faktum, herunder beregningsgrunnlaget og skyldkravet.

I denne saken har virksomheten fradragsført inngående merverdiavgift uten at motorsportaktiviteten/markedsføringen og utleievirksomhet av bobil anses for å drives i næring, jf. mval. § 2-1, første ledd. Virksomheten har således ikke hatt rett til fradrag, jf. mval. § 8-1.

Videre har virksomheten ikke beregnet merverdiavgift ved uttak av tjenester til privat formål, jf. mval. § 3-22. Klager har dermed utvist en handling som har eller kunne ha påført staten tap.

Når det gjelder fradragsføring av inngående merverdiavgift på kostnader til leiet lokale, inngår dette i skattemessig fradrag, og det ilegges ikke tilleggsavgift på dette forholdet. Ilagt tilleggsavgift reduseres med kr 11 661.

Med uaktsomhet menes at avgiftspliktige burde ha handlet anderledes enn hva han gjorde. Merverdiavgiftssystemet er et selvdeklarerende system hvor avgiftspliktige på vegne av staten skal beregnes og innkreve avgift. Feil avgiftspliktige gjør vil kun bli oppdaget ved kontroller. Dette fører til at aktsomhetskravet til avgiftspliktige er strengt.

Det foreligger grov uaktsomhet der overtredelsen av lov eller forskrift anses som kvalifisert klandreverdig og avgiftssubjektet er sterkt å bebreide for den manglende aktsomheten. Grov uaktsomhet er typisk aktuelt der det ikke foreligger dokumentasjon for forsettlig overtredelse, men den avgiftspliktige måtte forstå at handlingen/unnlatelsen medførte overtredelse av lov eller forskrift.

Forsett foreligger når avgiftssubjektet er klar over at han har overtrådt loven ved for eksempel enten å ha sendt en uriktig oppgave, eller at han bevisst har unnlatt å sørge for å bli registrert i Merverdiavgiftsregisteret til tross for at han har avgiftspliktig omsetning. Forsett foreligger også når avgiftssubjektet velger å sende inn en oppgave han vet det er en liten, men reell mulighet for at kan inneholde feil, men leverer oppgaven uten å ha forespurt skattekontoret eller redegjort for sin forståelse i oppgaven.

Klager har anført at det ikke er anledning til å tilsidesette de avtalene om spons som er inngått mellom E og D og at det ikke er ulovlig å inngå avtale mellom nærstående. Skattekontoret er enig i at det i utgangspunktet er avtalefrihet. Etter en vurdering av avtalene og de fremlagte opplysninger fra E, må det legges til grunn at E er kjøper av markedsføringstjeneste av B, og ikke verkstedtjenester/leie av bobil av Klager.

Det vises videre til den vurderingen som er gjort i forhold til om motorsporten/markedsføringen kan anses som næringsvirksomhet. Etter denne vurderingen er motorsporten/markedsføringen ikke å anse som næring og utenfor den avgiftspliktige virksomheten. Motorsport er i alle tilfeller unntatt merverdiavgiftsloven, jf. mval. § 3-8. Skattekontoret mener at B burde forstå at denne måten å organisere motorsporten på kunne føre til at merverdiavgiftsloven ble overtrådt ved at det ble fratrukket inngående avgift, noe det ikke er anledning til når motorsport drives som hobby. I denne sammeheng peker en på at virksomheten forutsetter å kjenne regelverket og at unnlatelse av å undersøke eller gjøre seg kjent med regelverket i seg selv er uaktsomt. Dette spesielt hvor det gjelder sentrale avgiftsrettslige regler som reglene om fradragsrett for inngående merverdiavgift. 

Klager hevder at sponsoravtalene er helt ordinært utformet og at man kan hente tjenester til motorsport fra Klager på samme måte som man kunne hentet det fra hvilken som helst 3. part. Skattekontoret vil bemerke at B (D) og Klager er samme person/subjekt. Man kan ikke kjøpe en tjeneste av seg selv, jf. at det ikke foreligger en oppofrelse. Dette vil være å betrakte som et uttak.

Skattekontoret anser med klar sannsynlighet at det må anses som uaktsomt å innrette føring av kostnader på denne måten. Det legges til grunn at det ikke foreligger forsett eller grov uaktsomhet. Ved vurderingen hensyntas at det kan være en vanskelig grensegang mellom næring/hobby  og at det kan være usikkerhet mht adgangen til å inngå avtaler som de foreliggende.

Det bemerkes at det i innstillingen som ble sendt avgiftspliktig/klager  heller ikke var lagt til grunn grov uaktsomhet eller forsett, slik klager påstår.

Uttak: Bestemmelsene om uttak må også anses som sentrale på avgiftsområdet. Aktsomhetskravet er dermed strengt. I dette tilfellet baserer uttaksberegningen seg på den vurderingen som er foretatt av motorsporten/markedsføringen, om at dette må anses som hobby. Både innehaver og den ansatte har jobbet på løpsbilene uten at uttak er beregnet.  Det er ovenfor vurdert at det må anses som uaktsomt å innrette føring av kostnader til løpsbiler på den måten som er gjort i dette tilfellet. Samme vurdering legges til grunn for unnlatelse av beregning av uttak av tjenester. Det innebærer at skattekontoret i innstillingen til skatteklagenemnda ikke legger til grunn at forholdet skal anses som forsettlig, slik det er vurdert i skattekontorets vedtak. Det bemerkes også vedrørende dette forholdet at det i innstillingen som ble sendt avgiftspliktig/klager heller ikke var lagt til grunn grov uaktsomhet eller forsett, slik klager påstår.

Bobilen: Når det gjelder bobilen, fremgår det klart av mval. § 8-4 (1) at det ikke er fradragsrett for inngående merverdiavgift på kjøp av personkjøretøy. Klager har anført at bobilen ble anskaffet for å benyttes på billøp innenfor Klagers næring som verksted for banebiler. Dette, og mangel på dokumentasjon på utleie, viser at bilen ikke var ment for yrkesmessig utleie. Som bemerket ovenfor er det i seg selv uaktsomt å ikke sette seg inn i regelverket. Hensyntatt tvørrelsen på den inngående avgiften, kr 163 085, anser skattekontoret at det utover enhver rimelig tvil det i det må anses som grovt uaktsomt å fradragsføre dette beløpet.

Etter denne vurderingen må både de objektive og de subjektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift anses oppfylt.

Skattekontoret har i sitt vedtak vurdert at det for alle forholdene må anses å foreligge forsett. Etter vurderingene ovenfor har skattekontoret nå lagt til grunn at det foreligger uaktsomhet vedrørende fradragsføring av inngående merverdiavgift til motorsport og for ikke å ha beregnet uttak av tjenester til privat formål. Etter Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift av 10.01.2012 er satsen for tilleggsavgift 20 % når avgiftssubjektets overtredelse anses som uaktsom. Skattekontoret innstiller derfor på at tilleggsavgiften for disse forholdene reduseres fra 60 % til 20 %. Reduksjonen utgjør flg. beløp:  2007 2008 2009 2010 2011 Grunnlag 28 302 74 364 35 110 21 520 66 604 60 % till.avg. 16 982 44 618 21 066 12 912 39 962 20 % till.avg. 5 660 14 872 7 022 4 304 13 320 Reduksjon 11 322 29 746 14 044 8 608 26 642

Når det gjelder fradragsføring av inngående merverdiavgift for bobilen, har skattekontoret ansett dette som grov uaktsomhet. Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer at satsen ved grov uaktsomhet og forsett i utgangspunktet er den samme, 40 eller 60 prosent. Valget av sats avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektetes forhold. Det unndratte beløp er ikke ubetydelig. Det legges i tillegg vekt på at reglene for fradragsføring av inngående merverdiavgift på personkjøretøy klart fremgår av merverdiavgiftsloven. En tilleggsavgift på 60 prosent er etter Skatt xs oppfatning i henhold til gitte retningslinjer.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Tilleggsavgift reduseres med kr 102 023. Den øvrige del av den påklagede etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.