Klagenemnda for merverdiavgift

KMVA 8124B. Krav om dekning av sakskostnader og krav om erstatning. Mval. § 19-2

  • Publisert:
  • Avgitt 20.06.2016
Saksnummer KMVA 8124B

Klagenemndas avgjørelse av 20. juni 2016 Klager DA

Klagedato: 22.12.2014 / 17.09.2015

Klagenemnda avviste saken.

Saken gjelder: Krav om dekning av sakskostnader. Krav om erstatning
                       
Samlet påklaget beløp utgjør kr. 43 024

Stikkord: Sakskostnader Erstatning

Bransje: Fiske og fangst

Mval: § 19-2

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse i møte 20. juni 2016 i sak KMVA 8124B - Klager DA.

 

Skatt X har avgitt slik

 

I n n s t i l l i n g:

Klager DA, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i avgiftsmanntallet fra året 2011.
Selskapet er registrert med hav- og kystfiske som formål.
På bakgrunn av oppgavekontroll for året 2012 fattet skattekontoret vedtak om etterberegning av avgift og ileggelse av tilleggsavgift. Skattekontorets vedtak ble påklaget og behandlet av Klagenemnda for merverdiavgift ved vedtak KMVA-2014-8124. Skattekontorets innstilling om etterberegning ble opprettholdt. Den ilagte tilleggsavgift ble imidlertid opphevet.

Klagenemnda omgjorde eget vedtak ved KMVA-2014-8124A. Den etterberegnede merverdiavgiften ble omgjort.

Klagers fullmektig fremsatte krav om dekning av sakskostnader den 24. september 2014. Ved skattekontorets vedtak av 8. desember 2014 ble kravet delvis tatt til følge.

Ved brev av 22. desember 2014 klaget klagers fullmektig på skattekontorets vedtak. Denne klage kom av ukjente årsaker ikke frem til skattekontoret. Det var først ved henvendelse av 27. april 2015 at skattekontoret ble kjent med dette brevet.

Skattekontorets innstilling til vedtak i Klagenemnda for merverdiavgift ble oversendt ved brev av 22. april 2016 med svarfrist 6. mai 2016. Det er ikke mottatt merknader til innstillingen.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr.

Dokument

Dato

1

Klagenemndas vedtak

KMVA-2014-8124

2

Oversendelse av SKD uttalelse

14.07.2014

3

Klagenemndas omgjøringsvedtak

KMVA-2014-8124A

4

Krav om dekning av sakskostnader

23.09.2014

5

Skattekontorets vedtak

08.12.2014

6

Oversendelse av klage på skattekontorets vedtak

27.04.2015 /

22.12.2014

7

Klage på skattekontorets vedtak

17.09.2015

 

Klagen gjelder

Krav om dekning av sakskostnader, jf. forvaltningsloven § 36.

Krav om erstatning for sakskostnader.

 

Sakens faktum

Skattekontoret fattet vedtak om etterberegning den 29. oktober 2013. Det ble etterberegnet merverdiavgift med kroner 607 649 og ilagt tilleggsavgift med kroner 121 529. Bakgrunnen for vedtaket var at skattekontoret la til grunn at salg av strukturkvote var å anse som avgiftspliktig salg av driftsmiddel.

Skattekontorets vedtak ble påklaget ved brev datert 27. november 2013. Det ble blant annet anført at skattekontoret misforsto Finansdepartementets uttalelse til Norges Fiskarlag fra 2008. Klagenemnda for merverdiavgift opprettholdt skattekontorets etterberegning av merverdiavgift ved vedtak i sak KMVA-2014-8124. Den ilagte tilleggsavgiften ble imidlertid frafalt.

I ettertid av vedtaket ble spørsmålet om salg av strukturkvoter er å anse som overdragelse av virksomhet presisert av Finansdepartementet ved brev av 29. april 2014. Saken ble av denne grunn sendt tilbake til Klagenemnda for merverdiavgift og innstilt på omgjøring. Vedtak om omgjøring ble fattet ved sak KMVA-2014-8124A.

Krav om dekning av sakskostnader ble fremsatt ved brev av 23. september 2014. Det ble lagt ned påstand om dekning av 59,8 påløpte timer i forbindelse med saken og dekning av sakskostnader med tilsammen kroner 131 464 eksklusive merverdiavgift.

Ved skattekontorets vedtak av 8. desember 2014 ble saksomkostnader for 40,2 timer tilkjent med kroner 88 440. Det ble samtidig bedt om en redegjørelse for krav om erstatning. Klage på vedtak om dekning av sakskostnader er datert 22. desember 2013. Dette brev er av ukjente årsaker ikke kommet frem til skattekontoret. Ved advokatfirmaets purring av 27. april 2015 ble dette brev kjent for skattekontoret.

Ved brev av 24. juni 2015 rekvirerte skattekontoret utbetaling av kroner 88 440 og innvilget samtidig rentegodtgjørelse fra 27. april 2015.
Krav om dekning av sakskostnader og erstatning ble opprettholdt ved brev av 17. september 2015.

 

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket:

"Vi viser til tidligere korrespondanse i saken, senest ditt brev av 23. september med krav om saksomkostninger. Krav er fremmet med hjemmel i forvaltningsloven § 36, subsidiært etter alminnelige erstatningsregler.

Vedtak om etterberegning ble fattet 29. oktober 2013. Klagenemnda omgjorde vedtaket ved sin avgjørelse av 3. september 2014.

Etter forvaltningslovens § 36 kan en part tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, når et vedtak blir endret til hans gunst. Det følger av dette at ikke alle kostnader som er oppstått som en følge av vedtaket, kan kreves dekket – kostnadene må være knyttet til det faktum at vedtaket er blitt endret. Kostnader påløpt før 29. oktober 2013 kan derfor ikke dekkes etter denne bestemmelsen.

Det er fremlagt en timeliste. Det fremgår av denne at advokat NN har brukt i alt 48,9 timer á kr. 2 200 på saken etter 31. oktober 2013. Av dette er det 8,7 timer som gjelder forskjellige forhold rundt innkrevingen av det etterberegnede beløpet. I tillegg kommer to timer som det ikke er nærmere anført hva gjelder.

Skattekontoret tilkjenner etter dette dekning av saksomkostninger for 40,2 timer, tilsammen kr 88 440. Vi ber om å få opplyst hvilket kontonummer beløpet skal utbetales til.

Advokat XX er oppført med to timer på saken. Etter hva vi kan se gjelder dette i hovedsak interne diskusjoner mellom advokatene. Selv om dette gjelder den aktuelle saken kan vi ikke se at det er grunnlag for å si at det har vært nødvendig for å få endret vedtaket. Det gis derfor ikke dekning for saksomkostninger etter forvaltningsloven § 36 for disse timene.

Det er krevet dekning etter alminnelige erstatningsregler for den delen av det fremlagte kostnadskravet som ikke dekkes etter forvaltningsloven § 36. Finansdepartementet har den 14. desember 2006 delegert sin myndighet til å avgjøre slike saker til Skattedirektoratet. Skattekontoret skal forberede saken for direktoratet.

I fremstillingen skal også fremgå søkerens anførsler.
I denne saken er kostnadene krevet dekket uten at anførselen er nærmere begrunnet. Vi ber derfor om et nærmere begrunnet krav på erstatning før saken kan behandles her.

Et av vilkårene for å idømme erstatning for økonomisk tap etter alminnelige ulovfestede erstatningsrettslige regler er at det er utvist skyld. Skyldkravet innebærer at skadevolderen har opptrådt forsettlig eller uaktsomt (culpaansvar). Om det foreligger erstatningsbetingende uaktsomhet må avgjøres etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det avgjørende vil være om skadevolderen har innrettet seg slik man kan kreve av en omtenksom aktør på vedkommende livsområde. For at erstatningsansvar skal utløses må det i tillegg dokumenteres et økonomisk tap. Det må være årsakssammenheng mellom det økonomisk tapet og handlingen. Det er skadelidte som har bevisbyrden for at vilkårene er oppfylt.

Saken stilles i bero her inntil vi hører fra dere."

 

Klagers innsigelser

Klagers fullmektig anfører at mottatt beløp på kroner 90 485 er lavere enn det de har krav på for sin bistand for klager.

Det er imidlertid enighet om at timer påløpt forut for 29. oktober 2013 ikke omfattes av forvaltningsloven § 36. Disse kreves dekket i medhold av erstatningsreglene, basert på de forhold som er redegjort for i brev av 22. desember 2014.

Når det gjelder timer påløpt av advokat XX anføres det at saken har vært en stor og kompleks sak og at det er helt nødvendig og vanlig at to advokater er involvert.

Når det gjelder 8,7 timer som gjelder innkreving anføres det prinsipalt at disse timene er omfattet av forvaltningsloven § 36. Kostnadene ved tvangsinndrivelsen hadde ikke påløpt dersom skattemyndighetene hadde fattet et riktig vedtak.

Videre vises det til vedtaket hvor det anføres at Skatt X har lagt til grunn at to timer er unntatt saksomkostninger. Det antas at disse timene gjelder timer merket "Unallocated". Dette er i realiteten 1 time. Interne timeføringsrutiner gjør at beløpet blir oppført som spesifisert på jobb, deretter som grunnlag i ren tid og til slutt som samlet antall timer – her 1 time. Klager gjør oppmerksom på at disse timer ikke er unntatt fra Skatt X sin beregning av kravet.

Skattekontoret forstår at det legges ned påstand om dekning av 48,9 timer fakturert av NN etter 29. oktober 2013. I tillegg kreves 2 timer fakturert av XX. Øvrige krav forstår vi at kreves dekket etter erstatningsreglene. Saksomkostninger som eventuelt ikke innvilges etter forvaltningsloven § 36 kreves subsidiært dekket etter erstatningsregelene.

Det er lagt ned påstand om dekning av saksomkostninger og erstatning med restkrav på kr 40 979.

 

Skattekontorets vurderinger av klagen

Innledningsvis bemerker vi at spørsmål om erstatning ikke behandles i denne innstillingen. Det er bare krav etter forvaltningsloven § 36 som behandles her. Klage på skattekontorets vedtak om saksomkostninger behandles av Klagenemnda for merverdiavgift, se merverdiavgiftsloven § 19-2 annet ledd.

Krav om erstatning behandles av Skattedirektoratet. Dette forhold vil bli oversendt behandling etter Klagenemnda for merverdiavgift sin behandling av krav om dekning av sakskostnader etter forvaltningsloven § 36.

Dersom et vedtak blir endret til gunst for en part følger det av forvaltningsloven § 36 første ledd at parten skal få dekket:

"vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, med mindre endringen skyldes partens eget forhold eller forhold utenfor partens og forvaltningens kontroll, eller andre særlige forhold taler mot det"

I denne sak er det ikke tvilsomt at vedtaket er endret til gunst for klager. Vi viser til at klagenemndas vedtak om etterberegning av avgift ble opphevet ved sak KMVA-2014-8124A. Det sentrale spørsmål er om det er tale om "vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket".

Nødvendighetskriteriet innebærer et krav om årsakssammenheng mellom de utgifter som parten har pådratt seg i klageprosessen og vedtaksendringen. Dette innebærer for det første at kostnadene som kreves dekket må være påløpt i perioden fra det påklagde vedtak ble fattet frem til endringsvedtak foreligger. Klagers krav etter forvaltningsloven § 36 i denne sak er avgrenset til å gjelde kostnader påløpt i denne perioden. Kravet må videre avgrenses mot kostnader som ikke har tilstrekkelig tilknytning til klagesaken, samt mot kostnader som anses å være høyere enn nødvendig for å få vedtaket endret.

Det første spørsmål skattekontoret vil ta stilling til er kostnader tilknyttet forhold rundt innkrevingen av det etterberegnede beløpet.

Kostnader tilknyttet innkreving av krav er et forhold som springer ut av skattekontorets vedtak. Spørsmålet blir imidlertid om dette er kostnader pådratt for "å få endret vedtaket". En ordlydsfortolkning tilsier at det ikke foreligger den nødvendige nærhet mellom slike kostnader og kostnader tilknyttet endring av vedtaket. Videre er følgende uttalt i KMVA-2010-6513b: 

Skattekontoret legger til grunn at selv om de aktuelle kostnadene har sitt utspring i klagesaken, og selv om det skulle bli lagt til grunn at disse har vært nødvendige for å få endret vedtaket, har selskapet ikke pådratt seg disse for å oppnå det ønskede resultat. Forvaltningsloven § 36 gir kun rett til dekning av kostnader som faktisk er påløpt for å få vedtaket endret. Etter skattekontorets oppfatning må det trekkes et grunnleggende skille mellom kostnader som er pådratt i saken, og kostnader pådratt for parten med å få vedtaket endret.  

Skattekontoret finner på denne bakgrunn å legge til grunn at kostnader tilknyttet betaling av krav og utleggsforretning har sitt utspring i klagesaken. Disse har imidlertid ikke vært nødvendige for å få endret vedtaket i saken isolert sett. Vi finner dermed ikke grunnlag for dekning av sakskostnader etter forvaltningsloven § 36 for disse kostnader.
Skattekontoret har i vedtak av 8. desember 2014 skrevet følgende om denne del av kravet: 

"Av dette er det 8,7 timer som gjelder forskjellige forhold rundt innkreving av det etterberegnede beløp. I tillegg kommer to timer som det ikke er nærmere anført hva gjelder."

Ved gjennomgang av fremlagt timeliste synes 6,7 timer utelukkende å gjelde forhold tilknyttet innkreving av krav. Disse timer kan ikke tilgjennes som sakskostnader etter forvaltningsloven § 36.

Vi viser til følgende oppstilling:

Dato:

Timer

11.11.2013

1

03.12.2013

2

04.03.2014

2

07.03.2014

0,3

02.04.2014

0,7

06.08.2014

0,7

Sum

6,7

 

Øvrige datoer hvor det er utført tjenester tilknyttet oppfølgning av krav, er det også utført annet arbeid relatert til saken. Vi viser til følgende:

 

Dato

Timer

13.11.2013

1

11.07.2015

1,5

08.08.2014

0,7

05.09.2014

1

Sum

4,2

 

Skattekontoret finner å skjønnsmessig fastsette antall timer benyttet til oppfølgning av krav tilknyttet disse 4,2 timer. I timeoversikten hvor det utelukkende er utført arbeid tilknyttet innkreving av krav er det i gjennomsnitt benyttet i overkant av 1 time per gang (6,7 / 6).

Med utgangspunkt i at det også er utført annet arbeid i de 4,2 timene finner ikke skattekontoret å kunne legge samme fordeling til grunn. En fordeling på cirka 50 % synes imidlertid forsvarlig med utgangspunkt i tidsbruken eksklusivt til oppfølgning av krav sammenholdt med at øvrig arbeid også er utført. Skattekontoret finner å avrunde til nærmeste hele time og fastsetter skjønnsmessig at 2 av 4,2 timer er benyttet til oppfølgning av krav. Disse 2 timer kan ikke tilkjennes etter forvaltningsloven § 36.

Skattekontorets konklusjon i vedtak av 8. desember 2014 om 8,7 timer tilknyttet forskjellige forhold rundt innkreving innstilles dermed opprettholdt.

Videre har skattekontoret i vedtaket lagt til grunn at det er to timer det ikke er nærmere anført hva gjelder. Det fremgår ikke klart av skattekontorets vedtak hvilke timer dette gjelder. På bakgrunn av mottatt redegjørelse i saken finner ikke skattekontoret at det foreligger 2 timer som det ikke er redegjort for. Da det ikke er gjort fratrekk i skattekontorets vedtak for de nevnte 2 timer medfører imidlertid ikke dette forhold noen endring i saken.

Når det gjelder timer utført av XX finner skattekontoret å kunne tilslutte seg klagers vurdering av dette. Dette innebærer at 2 timer à kroner 2 500 innvilges dekket etter forvaltningsloven § 36.

Det innstilles etter dette en økning i krav om dekning av sakskostnader med kroner 5 000 (2 timer à kroner 2 500). Dette kommer i tillegg til allerede innvilgede kroner 88 440. Øvrige kostnader finner ikke skattekontoret grunnlag for å tilkjenne etter forvaltningsloven § 36.

 

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

 

V e d t a k :

 

Sakskostnder tilkjennes med ytterligere kroner 5 000.

 

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

 

Saken avvises. Skattekontoret må selv fatte minkingsvedtak før saken fremmes for nemnda.