Klagenemnda for merverdiavgift
KMVA 8133
Klagenemnda si avgjersle ved skriftlig votering 17. juni 2014.
Klagedato: 25. februar 2014
Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.
Saken gjelder: Etterrekning av frådragsført inngåande avgift grunna manglande frådragsrett, jf. meirverdiavgiftslova § 8-4, fyrste ledd. Saka gjeld også ilagt tilleggsavgift med 20 %.
Påklaga beløp inkludert tilleggsavgift er kr 69 600.
Stikkord: Manglande frådragsrett Tilleggsavgift
Bransje: Andre helsetjenester (hovudnæring) Utleie og leasing av andre maskiner og annet utstyr og materiell ikke nevnt annet sted
Mval.: § 8-1, § 8-4, fyrste ledd, § 18-1, første ledd bokstav b, § 21-3
Skatteetaten.no: Frådrag Tilleggsavgift og andre reaksjoner
Innstillingsdato: 9. april 2014
KLAGENEMNDA FOR MEIRVERDIAVGIFT
Avgjersle ved skriftlig votering 17. juni 2014 i sak KMVA 8133 – Klager.
Skatt x har gjeve slik
I n n s t i l l i n g:
Enkeltmannsføretaket Klager, org.nr. xxx xxx xxx, vart registrert i Meirverdiavgiftsregisteret frå og med 6. termin 1994. Verksemda er registrert under bransje "andre helsetjenester" som hovudnæring, og "utleie og leasing av andre maskiner og annet utstyr og materiell ikke nevnt noe annet sted" som tilleggsnæring.
På bakgrunn av ein avgrensa oppgåvekontroll av 4. termin 2013, gjorde skattekontoret den 29.01.2014 vedtak om etterrekning av inngåande meirverdiavgift med kr 58 000. Det vart ilagt tilleggsavgift med 20 %, kr 11 600.
Vedtaket vart påklaga i skriv av 25.02.2014. Skattekontoret har motteke klagen innan fristen.
Påklaget beløp utgjer:
Det er ilagt renter i samsvar med skattebetalingslova sine reglar. Ein syner her til vedtaket.
Saka er ikkje brakt inn for domstolane eller meldt til påtalemakta.
Skattekontoret si innstilling er sendt klagar for gjennomsyn. Skattekontoret har ikkje motteke merknader til innstillinga.
Kopi av følgjande dokument er lagt ved innstillinga: Dok.nr. Dokumentnavn Dato 1 Varsel om oppgavekontroll enkelte bilag 22.10.2013 2 Varsel om oppgavekontroll – purring 08.11.2013 3 Tilbakemelding fra virksomheten 21.11.2013 4 Kopi av faktura fra A AS 21.11.2013 5 Dagbok 2013 21.11.2013 6 Register 2013 21.11.2013 7 Forespørsel om mer informasjon vedrørende campingvogn 27.11.2013 8 Informasjon vedrørende kjøp av campingvogn 12.12.2013 9 Faktura kone for bruk av c.vogn 12.12.2013 10 Faktura sønn for bruk av c.vogn 12.12.2013 11 Varsel om fastsettelse 03.01.2014 12 Vedtak om etterberegning 29.01.2014 13 Klage på vedtak 25.02.2014 14 Oversendelse av innstilling til klager 19.03.2014 A1 Borgarting lagmannsretts dom av 23.03.2004 (Li Bil AS) LB.2003.10516 A2 Borgarting lagmannsretts dom av 31.03.2008 LB.2007.57596 A3 Klagenemndssak nr. 7829 KMVA.2013.7829
Klaga gjeld
1. Etterrekning av frådragsført inngåande avgift pålydande kr 58 000 knyta til kjøp av campingvogn, på grunnlag av manglande frådragsrett, jf. meirverdiavgiftslova § 8-4, fyrste ledd, jf. § 2-1, fyrste ledd.
2. Ilagt tilleggsavgift på 20 %, kr 11 600, jf. punkt 1.
1.Etterrekning av frådragsført inngåande avgift på grunnlag av manglande frådragsrett, jf. meirverdiavgiftslova § 8-4, fyrste ledd, jf. § 2-1, fyrste ledd
1.1 Faktum i saka Verksemda driv med utleige av maskinar. Etter at verksemda vart teke ut til kontroll, har verksemda no retta dette til å gjelde både utleige av maskinar og utleige av campingvogn.
Skattekontoret varsla om avgrensa kontroll den 22.10.2013 i samband med at verksemda hadde sendt inn ei omsetningsoppgåve på 4. termin 2013, som viste kr 29 531 til gode.
Rekneskapsmateriell vart motteke hjå skattekontoret den 21.11.2013. Skattekontoret mottok då mellom anna ei faktura frå A AS (bilag 16), kor det gjekk fram at Klager hadde kjøpt ei campingvogn. Den inngåande avgifta knyta til kjøpet var kr 58 000.
Skattekontoret bad om ytterliggåande informasjon om bruken av denne campingvogna, og fekk tilbakemelding frå klagar den 12.12.2013, kor det vart informert om at campingvogna vart kjøpt på firma fordi planen var å leiga den ut. Same dagen som campingvogna vart henta, så vart den nytta av familien til ei langhelg tur. Bilaget vart lagt til side, og planen om å nytta campingvogna i næring vart endra. Etter at sommaren gjekk, så ombestemte klagar seg att og tok med bilaget på 4. termin 2013.
Klagar fakturerte deretter kona og sønnen for hhv. leige av vogna sommaren 2013, og leige av vogna til trommesettet sitt – slik at sonen kunne øve der.
Vidare vart det opplyst at klagar skulle byrje å leige ut campingvogna frå og med 1. januar 2014 gjennom annonsering på finn.no. I budsjettet for 2014 og 2015 vart det kalkulert med ei inntekt på ca kr 6 000 pr. veke. Klagar estimerer ca 10- 15 utleigeveker i året.
Etter ein gjennomgang av tilsendt dokumentasjon, varsla skattekontoret om etterrekning av inngåande meirverdiavgift knyta til kjøpet av campingvogna. Årsaka til dette var at campingvogna ikkje vert nytta i næring, men privat.
Skattekontoret mottok ikkje tilsvar til varselet, og vedtak vert treft den 28.01.2014.
I telefonsamtale den 05.03.2014 mellom skattekontoret og klagar, vart skattekontoret gjort merksam på at klagar no ville selje campingvogna att som følgje av avgiftskravet frå skattekontoret.
1.2 Skattekontoret sitt vedtak og grunngjeving
Det siterast frå vedtaket: "Grunngjeving for vedtaket Verksemda driv med utleige av maskiner. Verksemda har no retta (etter forespørsel frå skattekontoret) dette til å gjelde utleige av maskiner og campingvogner, då verksemda den 4. juli 2013 kjøpte ei campingvogn.
Verksemda har frådragsført kjøpet av campingvogn, men vogna har ikkje vore utleigd. Etter varsel om kontroll og spørsmål frå skattekontoret vedr. utleiga har verksemda fakturert nærmaste familie for leige. Innehaver skriver at campingvogna vil verte annonsert på Finn.no frå 1. januar 2014. I e-post skriver innehaver at campingvogna har vore brukt privat sommeren 2013. Innehaver og familien var usikker på om den skulle være på privaten eller i firmaet. Innehaver skriver følgende: "Så nærma dagen seg at termin 4 for moms skulle leverast inn, og me måtte ta ein avgjerelse på om vogna skulle væra med der. Då hadde me innsett at det beste var å ha den på firma, for då fekk me igjen moms pengane som me trengte for å komma i havn økonomisk".
Campingvogna har registreringsnr. TDxx og er registrert i motorvognregisteret. Registrerte campingtilhengere/campingvogner er personkjøretøy, jf. FMVA § 1-3 bokstav f. Det er ikkje frådrag for inngåande merverdiavgift på personbiler, jf. mval. § 8-4 første ledd dersom ho ikkje skjer i yrkesmessig utleigeverksemd.
Av tilsvaret kjem det fram at campingvogna var til bruk av familien i sommar, og at det var den einaste bruken. Etter at kontrollen vart varsla fakturerte innehavar kona og sonen. Skattekontoret vil ikkje leggje til grunn desse fakturaene av di opplysningane tilseier at det er innehaver og familien som har brukt campingvogna, ingen andre. Campingvogna er dermed i privat bruk og ikkje til bruk i verksemda.
Skattekontoret konkluderar med at det ikkje er frådragsrett for inngåande meirverdiavgift for campingvogna.
Med heimel i meirverdiavgiftslova § 18-1 første ledd bokstav b har skattekontoret etterrekna frådragsført inngåande meirverdiavgift med kr 58 000,-".
1.3 Klager sine motsegn til skattekontoret sitt vedtak om etterrekning av inngåande avgift
Klager stiller spørsmålsteikn ved om det står nokon plass i skattereglane at ein ikkje har lov til å fakturere nærmaste familie for leige. Klagar syner her til at dei fleste firma som driv med sal og utleige, som oftast startar med å selja/leige ut ting til nærmaste familie – og så etter kvart til andre.
1.4 Skattekontoret si vurdering av klagen
Føremålet med kjøpet var å nytte campingvogna i næringsverksemd. Etter at klagar henta vogna ombestemte han seg, og nytta campingvogna privat. Det følgjer direkte av meirverdiavgiftslova § 8-4, fyrste ledd fyrste setning, jf. meirverdiavgiftsforskrifta § 1-3 bokstav f, at det ikkje er frådragsrett for inngåande avgift på anskaffing av personkjøretøy, til dømes campingvogn.
Klagar ombestemte seg att i samband med at omsetningsoppgåva for 4. termin 2013 skulle sendast inn, og tok då valet om å ta campingvogna i bruk i næringsverksemd.
Det følgjer av meirverdiavgiftslova § 8-4, fyrste ledd andre setning bokstav b at det likevel er rett til frådrag for inngåande meirverdiavgift på personkjøretøy til bruk i "yrkesmessig utleievirksomhet". Spørsmålet er da om campingvogna vert nytta i "yrkesmessig utleievirksomhet", jf. meirverdiavgiftslova § 8-4, fyrste ledd andre punktum bokstav b.
I Borgarting lagmannsrett si dom av 23.03.2004 la retten innleiingsvis til grunn at det i omgrepet "yrkesmessig utleievirksomhet" ligg eit krav om næringsverksemd, jf. meirverdiavgiftslova § 10 fyrste ledd [no meirverdiavgiftslova § 2-1, fyrste ledd].
Eit avgiftssubjekt som startar opp ei ny verksemd vil i utgangspunktet vere avgiftspliktig for den nye aktiviteten utan omsyn til beløpsgrensa i meirverdiavgiftslova § 2-1, fyrste ledd – forutsatt at den nye aktiviteten vert driven i næring, jf. Meirverdiavgiftshandboka 9. utgåve (2013) s. 65. Dersom ein næringsdrivande driv verksemd på fleire områder, må kravet til næring som hovudregel vurderast isolert i relasjon til kvar enkelt verksemd.
Kravet til næringsverksemd er vesentleg for å avgrense mot hobbyverksemd, privat bruk etc. Meirverdiavgiftslova har ingen definisjon av omgrepet "næringsvirksomhet", men vurderinga om det ligg føre næringsverksemd i meirverdiavgiftslova si forstand, vil stort sett vere den same som ein gjer i relasjon til skattelovgjevinga. Dette inneber at verksemda/aktiviteten må vere av eit visst omfang, vere eigna til å gje økonomisk overskot i overskodeleg framtid og at ein driv for eigar si eiga rekning og risiko, jf. Meirverdiavgiftshandboka 9. utgåve (2013) side 67.
Spørsmåla i denne saka relaterer seg til verksemda sitt omfang, samt om verksemda er eigna til å gå med overskot.
Når det gjeld verksemda sitt omfang, så er det noko uklårt for skattekontoret kor omfattande denne er. Skattekontoret har berre motteke to utgåande faktura, stila til klagar sin kone og son. Det er i utgangspunktet ikkje noko i veien for å fakturere til nær familie, men klagar må samstundes kunne dokumentera at verksemda vert driven i næring. Skattekontoret har ikkje motteke nokon kontraktar eller annen dokumentasjon som kan seie noko om omfanget av verksemda.
I klagen syner klagar til at campingvogna vil vorti annonsert på Finn.no frå og med 1. januar 2014. Skattekontoret kan ikkje sjå at dette har vorte gjort.
Skattekontoret kan ikkje sjå at klagar har godtgjort at verksemda er av eit visst omfang. Den einaste bruken som er dokumentert er privat.
Det avgjerande vil likevel vere om verksemda objektivt sett er eigna til å gå med overskot.
Ein nærmare presisering av kva som ligg i vilkåret om at verksemda må være eigna til å gå med overskot, er framheldt i Høgsterett i Ringnesdommen, innteke i Rt. 1985.319. Her sa Høgsterett mellom anna at:
"[d]et sentrale i virksomhetsbegrepet, med henblikk på det som i denne saken fremstiller seg som tvilsomt, er at virksomheten objektivt sett må være egnet til å gå med overskudd, om ikke i det år ligningen gjelder, så i alle fall på noe lengre sikt. Det er ikke tilstrekkelig at driften isolert sett gir inntekter, hvis de utgifter som pådras ved den aktivitet som utøves, overstiger inntektene".
Dommen seiar med andre ord noko om forståinga av overskotsomgrepet ved vurderinga av om det ligg føre næringsverksemd. Ei anna side ved dommen er at den også synar til at ein i den enkelte sak må foreta eit konkret skjøn av om aktiviteten er tilstrekkeleg for å oppfylle vilkåra til næringsverksemd.
Vurderinga av om klagar si utleigeverksemd objektivt sett er eigna til å gå med overskot må soleis foretas på bakgrunn av ein konkret heilskapsvurdering.
Skattekontoret har bedt klagar om budsjett for 2014, 2015 og 2016. Dette har skattekontoret ikkje motteke, med unntak av eit udokumentert inntektsanslag på kr 6 000 pr. veke i ca 10-15 veker pr. år. Det er ikkje gjeve opplysningar om kostnadar knyta til drifta. Slik skattekontoret ser det, så har ikkje klagar sannsynleggjort overfor skattekontoret at utleigedrifta er eigna til å gå med overskot. Manglande informasjon og dokumentasjon kring drifta gjer at skattekontoret legg til grunn at verksemda ikkje driv i næring. Dette støttes også av den nye informasjonen om at klagar har planar om å selje campingvogna att i nær framtid.
Når det gjeld sjølve etterrekninga, så følgjer det av meirverdiavgiftslova § 18-1, fyrste ledd bokstav b at:
"[a]vgiftsmyndighetene kan fastsette beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merverdiavgift ved skjønn, herunder rette feil i et avgiftsoppgjør, når b) mottatt omsetningsoppgave er uriktig eller ufullstendig eller bygger på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning". Skattekontoret har motteke omsetningsoppgåve frå klager kor klagar har ført til frådrag inngåande avgift knyta til utleigeverksemd, utan at denne delen av klagar si verksemd driv i næring, jf. drøftinga over.
I følgje meirverdiavgiftslova § 8-4, fyrste ledd, anna punktum bokstav b, så er det berre i "yrkesmessig utleievirksomhet" at ein har rett til frådrag for inngåande meirverdiavgift knyta til kjøp av personkjøretøy, til dømes campingvogn, og slik skattekontoret vurderer det, så er innsendt omsetningsoppgåve soleis uriktig.
På bakgrunn av ovannemnde, held skattekontoret fast ved etterrekningsvedtaket.
2. Ilagt tilleggsavgift med 20 %, jf. punkt 1
2.1 Faktum i saka
Ein syner her til punkt 1.1 og 1.2 over.
2.2 Skattekontoret sitt vedtak og grunngjeving
Det siterast frå skattekontoret sitt vedtak:
"Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 %, som utgjer kr 11.600,-.
Spørsmålet om å påleggje tilleggsavgift og om storleiken på denne skal, ut frå gjeldande reglar og rettspraksis, vurderast ut frå eit subjektivt grunnlag.
På bakgrunn av det som er kome fram under kontrollen finn skattekontoret at det er klar sannsynsovervekt for at verksemda har frådragsført inngåande avgift på campingvogna som er registrert og det ikkje er frådragsrett på, i sine avgiftsoppgaver og at lova dermed er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført eit tap.
Det er tilstrekkeleg at det foreligg aktløyse for å ileggje tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurderinga av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å setje seg inni dei reglar som gjeld ved rekning av avgift for si eiga verksemd.
Skattekontoret viser til at reglane om avgiftsplikt og unntaka frå desse er heilt sentrale på meirverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av verksemda. Skattekontoret finn at det er klar sannsynsovervekt for at verksemda har utvist tilstrekkelig grad av aktløyse med frådragsføring av campingvogna som kun har vore til bruk for familien.
Vilkåra for å krevje tilleggsavgift etter meirverdiavgiftslova blir difor rekna som oppfylte". 2.3 Klagar sine motsegn til skattekontoret sitt vedtak om tilleggsavgift
Klagar er veldig skuffa over å ha vorte ilagt tilleggsavgift, og stiller spørsmålsteikn til skattekontoret si forståing av det som klagar har skreve i tidlegare korrespondanse ettersom skattekontoret no har ilagt verksemda tilleggsavgift; klagar trudde at det var viktig å vere kreativ og finne på nye ting for å sikra seg eit levebrød, men det klagar no opplever er at det er om å gjera å ta motet frå ein. Klagar syner til at det hadde vore mykje betre om skattekontoret hadde hjulpet dei som prøver å skape arbeidsplassar, i staden for å ta motet frå ein.
2.4 Skattekontoret si vurdering av klagen
Meirverdiavgiftslova stiller opp tre hovudvilkår for ilegging av tilleggsavgift. For det fyrste må det ha skjedd eit brot på meirverdiavgiftslova, eller forskrift gjeve i medhald av lova. Vidare må brotet ha ført til at staten har, eller kunne ha blitt påført eit tap. Det er ikkje noko krav om at staten faktisk er unnadrege avgift. Dernest må ein kunne slå fast at verksemda har vorte uaktsam, eller opptrådt forsetteleg ved den uriktige avgiftshandteringa.
I denne saka har verksemda ført til frådrag inngåande meirverdiavgift utan at verksemda har godtgjort at den drives i næring, jf. meirverdiavgiftslova § 2-1, jf. § 8-4, fyrste ledd bokstav b.
Ved å føre til frådrag inngåande avgift knyta til ein campingvogn som ikkje vert nytta i næring, har klagar utvist ei handling som kan føre til tap, eller fare for tap for staten. Skattekontoret syner her til at for at staten kunne ha vorte påført eit tap, er det tilstrekkeleg at det er sendt inn ein uriktig omsetningsoppgåve. Det avgjerande vil med andre ord vere om selskapet si handlemåte i seg sjølve er eigna til å unndrege avgift, ikkje om selskapet i dette konkrete tilfellet var i ein situasjon som gjør slik unndraging mindre sannsynleg, jf. Borgarting lagmannsrett si dom av 31.03.2008.
Det objektive vilkåret for å ilegge tilleggsavgift i medhald av meirverdiavgiftslova § 21-3 er etter skattekontoret si vurdering klårt oppfylt.
Det er tilstrekkeleg å ilegge tilleggsavgift etter meirverdiavgiftslova § 21-3 at det ligg føre eit aktlaust brot på meirverdiavgiftslova, eller forskrift gjeve i medhald av denne. Aktløysevilkåret er oppfylt dersom det er utvist simpel aktløyse.
Ein kvar som driv verksemd har ei plikt til å setje seg inn i dei reglar som gjeld for berekning av meirverdiavgift for si verksemd, og det å ikkje gjere det – eventuelt å ikkje søkje naudsynt hjelp – kan i seg sjølve vere aktlaust.
Skattekontoret syner til at reglane om frådragsrett, herunder kravet til næringsverksemd, er sentrale i meirverdiavgiftsretten. Skattekontoret meiner soleis at det måtte framstå som klårt for klagar at det ikkje er frådragsrett for anskaffingar som ikkje vert nytta i næringsverksemd i meirverdiavgiftslova si forstand.
Skattekontoret finn med klar sannsynsovervekt at klagar har utvist tilstrekkeleg grad av aktløyse, og at det subjektive vilkår for ileggjing av tilleggsavgift også er oppfylt.
Skattekontoret kan ikkje sjå at det ligg føre nokon formildande omsyn som skulle tilseie at tilleggsavgifta skal reduserast, eller falle bort. At tilleggsavgift vert ilagt i tilsvarande tilfelle følgjer til dømes av KMVA-2013-7829.
På bakgrunn av ovannemnde held skattekontoret fast ved sitt vedtak om tilleggsavgift.
2.4 Skattekontoret si innstilling til vedtak
Skattekontoret foreslår etter dette at det fattast slikt
V e d t a k:
Det påklagede vedtak stadfestast.
KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:
Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.
V e d t a k:
Som innstilt.