KMVA 8142

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder:  Etterrekning av frådragsført inngåande avgift grunna at vilkåra for tap på krav ikkje er oppfylte. Saka gjeld også pålagt tilleggsavgift med 20 %.

 Påklaga beløp inkludert tilleggsavgift er kr 19 968

 

Stikkord:   Inngåande avgift Tilleggsavgift

 

Bransje:  Grunnarbeid

 

Mval.:   § 4-7    § 18-1 fyrste ledd bokstav b    § 21-3    

 

Skatteetaten.no:  Frådrag    Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

 

                  Innstillingsdato: 23. april 2014

KLAGENEMNDA FOR MEIRVERDIAVGIFT

Avgjerd i møte 23. juni 2014 i sak KMVA 8142 – Klager AS.

Skatt x har gjeve slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx, vart registrert i Meirverdiavgiftsregisteret med to-månadlege terminar frå og med 3. termin 1977. Verksemda er registrert under bransje "oppføring av bygninger". 

Etter ein avgrensa oppgåvekontroll av 4. termin 2013, fattaskattekontoret vedtak om etterrekning av inngåande meirverdiavgift med kr 23 455. Det vart pålagt tilleggsavgift med kr 4 476 (20 % av kr 22 380 – tap på fordringar).

Klage vart motteke den 10.01.2014. Skattekontoret mottok klagen innan klagefristen. Det er berre deler av etterrekninga som er påklaga, samt tilhøyrande tilleggsavgift.

Påklaga beløp utgjer:

 

Det er pålagt renter i samsvar med føresegnene i skattebetalingslova. Ein syner her til vedtaket.

Saka er ikkje brakt inn for domstolane eller meldt til påtalemakta.

Skattekontoret si innstilling har vorte sendt klager for gjennomsyn. Det er ikkje motteke merknader til saka.

Kopi av følgjande dokument er lagte ved innstillinga: 

Dok.nr. Dokumentnavn Dato 1 Varsel om oppgavekontroll 17.10.2013 2 Innhenting av tilleggsopplysningar 06.11.2013 3 Tilsvar frå klagar 18.11.2013 4 Varsel om fastsettelse 21.11.2013 5 Merknadar 13.12.2013 6 Vedtak 17.12.2013 7 Klage 07.01.2014 8 Oversendelsesbrev  A1 Borgarting lagmannsrett si dom Utv.2008.864

Klagen gjeld

Klagen gjeld følgjande tilhøve:

1. Etterrekning av frådragsført inngåande meirverdiavgift med kr 16 640 grunna at vilkåra for tap på krav ikkje er oppfylte.

2. Pålagt tilleggsavgift på 20 %, kr 3 328, knytta til punkt 1.

1. Etterrekning av frådragsført inngåande meirverdiavgift på grunn av at vilkåra for tap på krav ikkje er oppfylt

1.1 Faktum i saka Klager AS driv med sal av trelast, byggevarer, produksjon av dørar, vindu og bygningselement, samt oppføring av bygningar. 

I samband med kontroll av omsetningsoppgåva for 4. termin 2013, avdekka skattekontoret at klagar hadde ført til frådrag bilag som tap på krav, men kor vilkåra for frådragsføringa ikkje var oppfylte. Skattekontoret etterrekna difor den frådragsførte inngåande meirverdiavgifta og påla tilleggsavgift.  

1.2 Skattekontoret sitt vedtak og grunngjeving

Ein siterer frå vedtaket: 

"Begrunnelse for vedtak om etterberegning av merverdiavgift:

Selskapet er registrert i merverdiavgiftsregisteret for handel med trelast, bygningsartikler, produksjon avdører, vinduer og bygningselement.

Tap på fordringer 2007-2009:

Sakens faktum:

Selskapet har tapsført noen fordringer for årene 2007-2009. Tap på fordringer som er kostnadsført medforeldelse er kr. 91.085,- (inkl. merverdiavgift). Merverdiavgiften utgjør kr. 18.214,- (kr. 91.085,- / 1,25 *0,25).

Selskapets kommentar 10. desember 2013: Selskapet viser til skattekontorets varsel om å etterberegne merverdiavgift kr 18.214,- i merverdiavgift, pågrunn av at kravet som selskapet hadde ført som tap på fordring var eldre enn 3 år gamle. Selskapet varikke klar over foreldelsestidspunktet på 3 år. Selskapet går da utfra at tapet på kr. 72.868,- +merverdiavgift kr. 18.214,- som blir kr. 91.085,-, kan avskrives fullt ut i selskapets regnskap.

Lovhjemmel:

Skattekontoret viser til foreldelsesloven § 2 hvor det går frem at den alminnelige foreldelsesfristen er 3 år.

Skattekontorets vurdering:

Skattekontoret viser til at selskapet har tapsført merverdiavgift på kundefordringer for årene 2007 - 2009.

Kundeforingene er foreldet etter foreldelsesloven § 2, og det foreligger ikke lenger en utestående fordring, hvilket er en forutsetning for fradrag for tap på krav etter merverdiavgiftsloven § 4-7. Vilkåret for å fradragsføre inngående merverdiavgift på fordringer som er foreldet ikke er tilstede.

Oversikt over foreldete fordringer: Debitor Fakturadato Netto fakturasum Merverdiavgift Åsak A 07.03.2007 5.310,- 1.327,- Foreldet FM 09.02.2007 15.592,- 3.898,- Foreldet KØ 31.12.2007 1.459,- 364,- Foreldet RL 27.08.2007 6.680,- 1.670,- Foreldet BAS 09.02.2008 269,- 67,- Foreldet TS 10.03.2008 737,- 184,- Foreldet SOE 17.03.2008 720,- 180,- Foreldet C 25.03.2008 30.062,- 7.515,- Foreldet KT 14.10.2008 11.292,- 2.823,- Foreldet D 23.10.2009 339,- 84,- Foreldet TRS 11.11.2009 408,- 102,- Foreldet Sum  72.868,- 18.214,- 

Skattekontoret har på bakgrunn av ovennevnte opplysninger fattet vedtak om å tilbakeføre fradragsført inngående merverdiavgift med kr. 18.214,-.

Tap på fordringer 2010-2012:

Sakens faktum:

Selskapet har tapsført noen fordringer for årene 2010-2012. Tap på fordringer som er kostnadsført er kr.20.860,- (inkl. merverdiavgift). Merverdiavgiften utgjør kr. 4.172,-. (kr. 20.860,- / 1,25 * 0,25).

Selskapet har ikke utstedt kreditnotaer.

Selskapet har ikke dokumentert hva selskapet har gjort for å inndrive kravene.

Selskapets kommentar 18. november 2013:

Selskapet anser kravene for endelig tapt på grunn av at: • inndriving - inkasso har vært forgjeves • selskapet har prøvd å ta kontakt med debitor • noen av kravene har blitt avsluttet uten at det har vært mulig å få dekket kravet • selskapet anser kravene som klart uerholdelig da det ikke er noe å hente

Selskapets kommentar 10. desember 2013:

Selskapet viser videre til skattekontoret har varslet om etterberegning av kr. 4.166,- i merverdiavgift på grunn at selskapet ikke har fulgt lovene og forskriftene om purring/innkasso korrekt. Dette kan selskapet ordne opp i senere. Selskapet ber om skattekontoret ser på dette en gang til, da selskapet mener det ikke har noen reell betydning.

Lovhjemmel:

Skattekontoret viser til at etter merverdiavgiftsloven § 4-7 kan utgående fordringer som er beregnet med utgående merverdiavgift korrigeres dersom fordringen på grunn av skyldners manglende betalingsevne anses konstatert tapt.

Finansdepartementet har i forskrift til merverdiavgiftsloven § 4-7-1 gitt nærmere retningslinjer om når en utestående fordring anses som endelig tapt:

a) foretatt tvangsinndriving eller inkasso har vært forgjeves b) fordring er en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall, til tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller og slik aktivitet fra kreditors side som forholdene tilsier c) offentlig gjeldsmegling, konkurs-, likvidasjons eller avviklingsbehandling i skyldnerens bo gjør det klart at bomidlene ikke gir eller gi fordringen dekning eller d) fordringen ellers ut fra samlet vurdering må anses som klart uerholdelig

En forutsetning for å foreta tapsavskrivning er at kreditor kan sannsynliggjøre at tapet er reelt.Tap på utestående fordringer må knytte seg til manglende betalingsevne, og ikke til debitors manglende betalingsvilje. Dersom krav er bestridt av debitor, vil kravet ikke ansees reelt før det foreligger tvangsgrunnlag for kravet.

Skattekontorets vurdering:

Skattekontoret vil vise til at selskapet har levert tjenester/varer til noen kunder. Kundene var ikke villige til å betale for de leverte tjenestene/varene. Selskapet opplyser at selskapet har drevet med inndriving/inkasso for å inndrive betalingen uten resultater. Selskapet har ikke dokumentert at det har sendt ut tre purringkrav med normale purringintervaller eller kravene er sendt til inkasso eller at fordringen på annen måte er klart uerholdelig. Skattekontoret legger til grunn at selskapet i kommentaren sin 10. desember 2013 mener at selskapet kan utstede kreditnotaer på et senere tidspunkt og at det ikke har betydning for saken når kreditnotaene blir utstedt.

Til dette vil skattekontoret bemerke at dersom det utstedes kreditnotaer, foreligger det ikke tap på krav i merverdiavgiftslovens forstand. Tap på krav etter denne medfører at staten påtar seg avgiftssubjektets krav.Ved utstedelse av kreditnotaer, vil staten ikke lide tap, fordi kjøper også plikter å redusere sitt fradrag utfra kreditnotaen. Kreditnota er aktuelt å utstede f.eks. ved feil og mangler ved leveransen, ikke fordi kjøper på grunn av manglende betalingsevne ikke betaler.

Da selskapet ikke har sannsynliggjort at det foreligger tap som skyldes manglende betalingsevne, nekter skattekontoret dette fradraget.

Oversikt over tap på fordringer 2010-2012:

Debitor Fakturadato Netto fakturasum Merverdiavgift Åsak DZ 19.08.2010 3.482,- 870,- Manglende betaling D AS 27.08.2010 474,- 118,- Manglende betaling MR 27.12.2010 1.435,- 358,- Manglende betaling E 11.02.2011 135,- 33,- Manglende betaling AP 12.05.2011 1.991,- 497,- Manglende betaling FN 13.05.2011 1.478,- 369,- Manglende betaling F 13.05.2011 729,- 182,- Manglende betaling F 13.05.2011 900,- 225,- Manglende betaling G AS 07.10.2011 1.377,- 344,- Manglende betaling GØ 16.11.2011 191,- 47,- Manglende betaling GØ 16.11.2011 521,- 130,- Manglende betaling H 18.11.2011 1.540,- 385,- Manglende betaling BL 15.02.2012 672,- 168,- Manglende betaling E 23.04.2012 1.763,- 440,- Manglende betaling Sum  16.688 4.166 

Skattekontoret har på bakgrunn av ovennevnte opplysninger fattet vedtak om å tilbakeføre fradragsført inngående merverdiavgift med kr. 4.166,-."

1.3 Klagar sine merknader

Klagar viser til oversikt over frådragsførte forelda fordringar og viser til at 5 av fordringane gjeld privatpersoner som ikkje har frådragsrett for meirverdiavgift. Meirverdiavgifta for desse vertsamla kr 12 474, og klagar ber difor om at meirverdiavgifta vert redusert tilsvarande.

Klager ber og om at meirverdiavgifta knytta til bilag som er frådragsført grunna tap på krav, pålydande kr 4 166 vert redusert. Klager viser til at dei ikkje ynskjer å gå til innkrevjing mot desse debitorane. Dei har hatt kundane i lang tid, og vil ikkje miste dei. Klagar meiner og at det ikkje vil føre til nokon innverknad på meirverdiavgifta.

 

1.4 Skattekontoret sin vurdering av klagen

1. Tap på fordringar for åra 2007-2009:

Det følgjer av meirverdiavgiftslova § 4-7 fyrste ledd at:

«Beregningsgrunnlaget kan korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående merverdiavgift av, på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt».

Kva som ligg i dette er nærmare definert i forskrift til meirverdiavgiftslova § 4-7-1. Ein syner her til vedtaket kor forskrifta er sitert i sin heilskap.

Slik det går fram av meirverdiavgiftslova § 4-7, fyrste ledd, er det eit hovudvilkår at det er ei "utestående fordring" som er ført som tap. 

I saka har klagar frådragsført 12 bilag, som er vist til i skattekontorets vedtak, for åra 2007-2009. Desse er å ansjå som forelda etter foreldelseslova § 2,  der det fremgår at den alminneleg foreldelsesfrist er 3 år. Klagar har ikkje hatt nokon merknader til at skattekontoret vurdererdesse frådragsførte bilaga som forelda. Følgjeleg er det ikkje lenger snakk om utestående fordringer ettermeirverdiavgiftslova § 4-7 fyrste ledd.

Klagar syner i klagen til at 5 av bilaga er stila til privatpersonar, som ikkje har rett til frådrag for meirverdiavgift.

Slik skattekontoret ser det  har ovannevde ikkje nokon innverknad på vurderinga av om vilkåra for tap på krav er innfridde i dette tilfellet. Det kan synast som om klagar med dette vil vise til at staten ville verte stilt likt om krava vart ført som tapt eller om klagar hadde nytta ein kreditnota som grunnlag for frådragsføringa. Ein kan imidlertid ikkje utstede ein kreditnota for krav som er forelda.

På bakgrunn av ovannemnde, finne skattekontoret at vilkåra for å korrigere berekningsgrunnlaget som følgje av tap på krav, ikkje er oppfylt, jf. meirverdiavgiftslova § 4-7, fyrste ledd.

2. Tap på fordringar for åra 2010-2012

Skattekontoret syner til regelverket for tap på krav som er gjort greie forunder punkt 1.

Det går fram av meirverdiavgiftslova § 4-7 fyrste ledd at eit hovudvilkår er at  manglande betaling må skuldast «...skyldnerens manglende betalingsevne...».

Skattekontoret syner her til at manglande betalingsvilje hos debitor ikkje gir grunnlag for å retta innberetta avgift. Manglande betalingsvilje som følgje av usemje om kravet er i praksis ikkje tilstrekkeleg til at avgifta kan tilbakeførast, jf. Meirverdiavgiftshandboka 9. utgåve (2013) s. 348.

Klagar hevdar at han har purra på fleiregonger. Skattekontoret har ikkje motteke kopi av purringane, og heller ikkje anna dokumentasjon som gjer at ein kan leggje til grunn at det er tale om eit krav som ertapt i høve til meirverdiavgiftslova § 4-7, jf. forskrift til meirverdiavgiftslova § 4-7-1.

Skattekontoret har heller ikkje motteke informasjon om kvifor debitor ikkje har betalt dei aktuelle fordringane, herunder her om det er tale om manglande betalingsevne hos debitor. Klagar har ikkje gitt nokon nærmare forklaring i høve til kvifor fordringa ikkje lar seg krevje inn.

Klagar syner i klagen til at dei ikkje ynskjer å krevje inn krava, og viser mellom anna til at dette er kunder dei har hatt i lang tid, og som dei ynskjer å halde på, og at det uansett ikkje har nokon innverknad på meirverdiavgifta.

Til dette vil skattekontoret syne til at det er uklårt for skattekontoret kva klagar meiner med at det uansett ikkje har nokon innverknad på meirverdiavgifta. Ein kreditnota kan skrivast dersom det skal skje ei korrigering av eit tidlegare sal fordi leveringa til dømes har  manglar. Ein kreditnota gjer uansett ikkje rett til korrigering før den termin kreditnotaen er skriven, jf. bokføringsforskrifta § 5-5 siste ledd. 

På bakgrunn av ovannemnde, finn skattekontoret at klager ikkje har godtgjort i tilstrekkeleg grad at manglande betaling skuldast manglande betalingsevne og ikkje manglande  betalingsvilje. Vilkåra for å korrigere grunnlaget for utgåande avgift som følgje av tap på krav, er difor ikkje oppfylt, jf. meirverdiavgiftslova § 4-7 og forskrift til meirverdiavgiftslova § 4-7-1.

2. Pålagt tilleggsavgift på 20 % knytta til punkt 1

2.1 Faktum i saka Ein syner her til punkt 1.1 og 1.2, jf. over.

2.2 Skattekontoret sitt vedtak og grunngjeving

Ein siterer frå skattekontoret sitt vedtak om tilleggsavgift:

"Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift

Skattekontoret har fattet vedtak om å ilegge tilleggsavgift med 20 %. Tilleggsavgiften utgjør kr. 4.476,- (20 % av kr. 22.380,- tap på fordringer).

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne er ut fra foreliggende regler og rettspraksisvurdert ut fra et subjektivt grunnlag.

Selskapets kommentar 10. desember 2013: Selskapet ber om at skattekontoret ser på tilleggsavgiften på nytt. Selskapet har ikke i tankene å gjøre noe galt.

Skattekontorets vurdering: Skattekontoret viser til at avgiftssystemet er basert på at avgiftssubjektet selv beregnet og innberetter skyldig merverdiavgift. Tilleggsavgift er primært et virkemiddel for å sikre at avgiftssubjektet foretar en korrekt beregning og innberetning av merverdiavgiften. Tilleggsavgift kan kun ilegges dersom overtredelse av loven eller dens forskrifter "har eller kunne påført staten tap", jfr. merverdiavgiftsloven§ 21-3.

Selskapet har feilaktig fradragsført inngående merverdiavgift på tap på fordringer som er foreldet og tap på fordringer hvor kundene ikke har betalt for leverte varer og selskapet ikke har dokumentert hva som er gjort for å inndrive kravene. Det er således på det rene at selskapet har overtrådt merverdiavgiftsloven.

I ovennevnte tilfelle ble feilene oppdaget av skattekontoret i forbindelse med avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven for 4. termin 2013. Det er dermed fare for at staten kunne vært påført tap i forbindelse med innlevering av omsetningsoppgaven 4. termin 2013.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i regler som gjelder ved beregning av merverdiavgift for sin egen virksomhet.

Skattekontoret viser til at reglene om tapsføring er en særregel hvor tap overføres fra virksomheten til staten. Det kreves derfor ekstra oppmerksomhet fra virksomhetens side ved anvendelse av denne.

Skattekontoret gjør oppmerksom på at selskapet selv er ansvarlig for å behandle og rapportere inn korrekt merverdiavgift. Dette endres ikke ved at regnskapsføringen er satt bort til en profesjonell regnskapsfører da den avgiftspliktige også svarer for medhjelpers feil, jfr. merverdiavgiftsloven § 21-3 annet ledd.

Selskapet har fradragsført merverdiavgift på tap på fordringer som er foreldet og tap på fordringer hvor kundene ikke har betalt for leverte varer og selskapet ikke har dokumentert hva som er gjort for å inndrive kravene. Dette gjelder flere tap på fordringer og er ikke et enkeltstående tilfelle. Selskapet har selv ansvar for å følge bokføringsreglene slik at regnskapet er kontrollerbart.

Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når selskapet har fradragsført merverdiavgift på tap på fordringer som er foreldet og tap på fordringer hvor kundene ikke har betalt for leverte varer og selskapet ikke har dokumentert hva som er gjort for å inndrive kravene.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt."

2.3 Klagar sine merknader

Klagar har ikkje noko særskilt å merka til tilleggsavgifta.

2.4 Skattekontoret sin vurdering av klagen

Meirverdiavgiftslova § 21-3 set tre hovudvilkår for påleggjing av tilleggsavgift. For det fyrste må det ha skjedd eit brot på meirverdiavgiftslova eller forskrift gjeve i medhald av lova. Vidare må brotet ha ført til at staten har, eller kunne ha vore påført eit tap. Det er ikkje noko krav at avgift er unndrege. Dernest må selskapet ha opptrådt aktlaust eller forsettleg.

I denne saka har klagar ført til frådrag inngåande meirverdiavgift på grunnlag av faktura dei meinte var tapt, men kor vilkåra for tap på krav ikkje var oppfylte. Å føra til frådrag utan at vilkåra for dette er oppfylt, er i strid med meirverdiavgiftslova. Eit brot på lova vil i seg sjølv kunne føre til tap, eller fare for tap for staten. Skattekontoret syner her til at staten kunne ha vorte påført eit tap, og det er i så måte tilstrekkeleg at det er sendt inn ein uriktig omsetnadsoppgåve. Det avgjerande vil med andre ord vere om handlemåten til verksemnda i seg sjølv er eigna til å unndrege avgift, ikkje om verksemnda i dette konkrete tilfellet var i ein situasjon som gjer slik unndraging mindre sannsynleg, jf. Borgarting lagmannsrett sin dom av 31.03 2008. Klagar har frådragsført fordringar som var forelda samt fordringar kor vilkåra for tap på krav elles ikkje var oppfylt. Det er heilt klart at staten kunne vorte påført eit tap som følgje av dette.

Det objektive vilkåret for å pålegge tilleggsavgift i medhald av meirverdiavgiftslova § 21-3 er dermed klårt sannsynleg oppfylte.

Som nemnt over, er det nok for å ileggje tilleggsavgift etter meirverdiavgiftslova § 21-3 at det ligg føre eit aktlaust brot på meirverdiavgiftslova, eller forskrift gitt i medhald av lova. Vilkåret om aktløyse er oppfylt dersom det er utvist simpel aktløyse.

Einkvar som driv verksemd har ei plikt til å setje seg inn i dei reglar som gjeld for frådragsføring av inngående avgift for eiga verksemd, og det å ikkje gjere det – eventuelt å ikkje søkje naudsynt hjelp, kan i seg sjølv vere aktlaust, jf. Skattedirektoratet si rettleiing av 24.01.2012 om påleggjing av tilleggsavgift.

Dei subjektive vilkår for påleggjing av tilleggsavgift er også klart sannsynleg oppfylte.

Meirverdiavgiftslova § 21-3 er ei "kan-føresegn". Dette inneber at sjølv om vilkåra er oppfylte, må ein likevel vurdera konkret om tilleggsavgift skal ileggjast, eller ikkje.

Skattekontoret kan ikkje sjå at det ligg føre nokon  omstende som skulle tilseie at tilleggsavgifta skal reduserast, eller falle bort.

Innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det vert fatta slikt

V e d t a k:

Det påklaga vedtaket vert å stadfesta.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum: "Enig i resultat. Skattekontorets vedtak legger til grunn at foreldelse av kravet mot debitor avskjærer tapsføring og justering av utgående mva. Dette er etter mitt syn åpenbart ikke korrekt - fristen etter foreldelsesloven for foreldelse av kravet mot debitor og fristen for egenretting overfor Skatteetaten er forskjellige frister som har forskjellig starttidspunkt og løper uavhengig av hverandre. Tap på krav skal føres på mva-oppgaven for den termin tapet skjer og fristen for egenretting løper følgelig fra det tidspunkt tapet skjer.

Egenrettingsfristen vil derfor løpe fra det tidspunkt hvor debitor anser kravet tapt i medhold av merverdiavgiftslovens regler, evt fra foreldelsestidspunktet dersom kravet er holdt aktivt og tapet faktisk oppstår ved foreldelsen. Etter mitt syn kan et krav i teorien holdes aktivt helt til det foreldes. I situasjoner hvor et krav holdes aktivt, men hvor det ikke anses formålstjenlig med inkasso eller rettslige skritt, vil ikke foreldelsen i seg selv avskjære tapsføring."

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.