Klagenemnda stadfestet innstillingen.   

Saken gjelder: Klage på avvisning av klage over vedtak om etterberegning av merverdiavgift og tilleggsavgift med til sammen kr 196 127

 

Stikkord:  Avvisning av klage

 

Bransje: Engroshandel med husholdningsvarer og varer til personlig bruk (kode 46.499 og 51.479), oppussing og malearbeid.

 

Mval:   Forvaltningsloven § 31 Merverdiavgiftsloven § 19-1

 

Skatteetaten.no: Skjønnsfastsettelse og endring Tilleggsavgift og andre reaksjoner Klage og avgiftslemping

 

 

 

 

          Innstillingsdato: 21. mai 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 27. juni 2014 i sak KMVA 8170 - Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager, org.nr. xxx xxx xxx, var registrert i Merverdiavgiftsregisteret i perioden  2. termin 2002 til og med 4.termin 2003. Foretaket ble slettet i Merverdiavgiftsregisteret i 2003, men fakturerte i 2010 fremdeles inklusiv mva.

Selskapets formål er oppgitt slik: "Engroshandel med husholdningsvarer og varer til personlig bruk (kode 46.499 og 51.479)". Utgående faktura innhentet i forbindelse med kontrollen viser at foretaket nå driver oppussing og malearbeid.

På bakgrunn av bokettersyn for årene 2008 - 2010 fattet Skatt x den 19.06.2013 vedtak om etterberegning av merverdiavgift, tilleggsavgift, inntektsøkning, tilleggsskatt og renter.

Vedtaket ble ikke påklaget innen ordinær klagefrist og skattekontoret fattet den 22.10.2013 vedtak om at klagen ble avvist som for sent fremsatt idet vilkårene for å gi oppreisning for fristoversittelse ikke ble ansett oppfylte, jf fvl §§ 28, 29 og 31. Det ble gitt 3 ukers klagefrist på avvisningsvedtaket. Skattekontoret fant heller ikke grunnlag for å omgjøre vedtaket av eget tiltak, jf mval § 18-4 eller fvl § 35.

Skatteklagenemnda har for øvrig i vedtak av 20.03.2014 avvist realitetsbehandling av klagen hva gjelder de skattemessige forhold, jf ligningsloven § 9-5 nr 7.

Foreliggende sak har sin bakgrunn i at klagers representant i brev av 02.01.2014 bad om at skattekontoret ser på avgiftsdelen av saken på nytt, sett hen til de opplysninger som er fremlagt i forbindelse med den skattemessige behandlingen av saken. Henvendelsen fra advokat A innkom ca. 6 uker etter utløpet av klagefristen på avvisningsvedtaket datert 22.10.2013 og er således ikke rettidig. Skattekontoret har likevel valgt å behandle henvendelsen som en klage på avvisningsvedtaket. Påklaget forhold:

 

Saken er ikke innbrakt for domstolene eller sendt påtalemyndigheten.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig som har kommentert denne i brev av 09.05.2014. Merknadene er innarbeidet i innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato 1 Tilsvar til skattekontorets innstilling 09.05.2014 2 Anmodning om å ta opp sak mva 02.01.2014 3 Skattekontorets avvisningsvedtak 22.10.2013 4 Klage mva/skatt 16.10.2013 5 Klage mva/skatt 13.09.2013 6 Vedtak om fastsettelse av mva 19.06.2013 7 Bokettersynsrapport 21.01.2011 8 Skatteklagenemndas avvisningsvedtak 20.03.2014 9 Tilsvar til innstilling Skatteklagenemnda 27.11.2013 10 Tilsvar til innstilling Skatteklagenemnda 30.11.2013 11 Skattekontorets oppfølgingsspørsmål til fremleggelse av nye faktura 13.12.2013 12 Tilsvar til skattekontorets oppfølgingsspørsmål 02.01.2014

Klagen gjelder Klagen gjelder vedtak om avvisning av klage på vedtak om etterberegning av merverdiavgift med og ileggelse av tilleggsavgift med til sammen kr 196 127.

1.1 Sakens faktum Virksomheten ble ifølge enhetsregisteret stiftet den 11.03.2002 og var registrert i merverdiavgiftsmanntallet i perioden fra 2. termin 2002 til og med 4. termin 2003. Formålet med virksomheten ifølge enhetsregisteret og merverdiavgiftsmanntallet er "Engroshandel med husholdningsvarer og varer til personlig bruk (kode 46.499 og 51.479)". Foretaket ble slettet i Merverdiavgiftsregisteret i 2003, men fakturerte i 2010 fremdeles inklusiv mva. Utgående fakturaer viser at foretaket driver med oppussing og malearbeid.

Skatt vest avholdt bokettersyn for perioden 2008 – 2010, og fattet vedtak i saken den 19.06.2013.

Skattekontoret mottok den 13.09.2013 begrunnet klage fra foretaket v/B. Klagen er senere utdypet og supplert i brev mottatt 16.10.2013.

Klagefristen i forvaltningslovens § 29 første ledd var dermed oversittet og klagen er for sent fremsatt. Vilkårene for å gi oppreisning ved fristoversittelse etter fvl § 31 ble vurdert å ikke være oppfylte, og skattekontoret fattet den 22.10.2013 vedtak om å avvise klagen som for sent fremsatt.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres følgende fra skattekontorets avvisningsvedtak av 22.10.2013: ”I denne saken fremgår det at forvaltningsvedtaket er truffet 19.06.2013. I brev av 27.06.2013 fremsatte foretaket v/B klage på skjønnsvedtaket. Da brevet ikke inneholdt påstand med redegjørelse for de forhold klagen bygget på og derfor ikke fylte kravene til en klage ble det gitt en endelig frist til 06.09.2013 med å fremlegge klagen dersom den skulle tas under behandling. Det vises i denne forbindelse til brev fra skattekontoret datert 08.07.2013. 

Skattekontoret mottok den 13.09.2013 begrunnet klage fra foretaket v/B. Klagen er senere utdypet og supplert i brev mottatt 16.10.2013.

Klagefristen i forvaltningslovens § 29 første ledd er dermed oversittet og klagen er for sent fremsatt.

Forvaltningsloven § 31 gir skattekontoret anledning til å gi oppreisning for fristoversittelse, det vil si at klagen i visse tilfeller likevel kan tas under behandling selv om klagefristen er oversittet. 

Vilkårene for å kunne gi slik oppreisning er at;

”parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med klage etterpå”, jf. første ledd bokstav a, eller at ”det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd”, jf. første ledd bokstav b.

I klagen er det ikke anført noen grunner til at klagen er for sent fremsatt utover at innehaver er pensjonist og mye bortreist med begrensede muligheter til å følge opp brev og/eller henvendelser fra skattekontoret. Det fremkommer i tidligere brev av 27.06.2013 fra foretakets innehaver at han er bortreist i 2 måneder fra og med neste hverdag, dvs i perioden 28.06.2013 – 29.08.2013. Han kan etter eget utsagn derfor ikke ta tak i saken før etter dette tidspunkt. Alternativ kontaktinformasjon i perioden ble ikke oppgitt og det foreligger ikke opplysninger om at B har søkt å kontakte skattekontoret i tidsrommet.

På bakgrunn av henvendelsen ble det gitt utsatt frist til 06.09.2013 (8 dager etter egenmeldt hjemkomst). Fristen ble formidlet i brev fra skattekontoret datert 08.07.2013 og må forutsettes kjent for B ved utløpet av fraværsperioden. Fristen på 8 dager anses rimelig under henvisning til at B var kjent med såvel vedtakets innhold som egen klage før han reiste bort. Han hadde således en særlig oppfordring til å ta tak i saken ved hjemkomst og eventuelt bedt om ytterligere fristutsettelse dersom han anså dette som nødvendig.

I brev fra B mottatt 16.10.2013 vedlegges legeerklæring utarbeidet av spesialist i allmennmedisin C som viser til tidligere plager med og behandling av langvarige depresjoner i perioden januar 2003 – januar 2006 samt juni 2008 til medio 2010. Da dette gjelder sykdomstilstand tilbake i tid og heller ikke er påberopt av B som begrunnelse for at klagen er for sent fremsatt finner skattekontoret å se bort fra legeerklæringen ved vurderingen. 

Når det gjelder førstnevnte vilkår kan skattekontoret derfor ikke se at det er fremført argumenter som medfører at parten ikke kan lastes for at klagen i dette tilfellet er for sent fremsatt.

Oppreisning etter alternativ to i bestemmelsens bokstav b – når ”det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd” medfører at klagen likevel kan tas opp til behandling i helt spesielle tilfeller.

Utgangspunktet for å anvende dette alternativet er at parten, eller dennes fullmektig, faktisk kan lastes for at klagen er for sent fremsatt. Det må derfor foreligge helt spesielle grunner for at klageren skal få prøve saken sin til tross for at de kan lastes for ikke å ha overholdt klagefristen. Oppreisning i slike tilfeller vil kunne gis når det er av særlig stor betydning for klageren å få saken prøvd, eller at saken gjelder et prinsippspørsmål som det er viktig å få løst også av hensyn til fremtidige saker.

I klagen fremkommer det ikke opplysninger om forhold som tilsier at det i denne saken i større grad enn ellers er av stor betydning å få klagen behandlet, eller at det for øvrig gjelder prinsippspørsmål som det er viktig å få løst også av hensyn til fremtidige saker.

Etter en totalvurdering kan ikke skattekontoret se at noen av disse hensynene er til stede, og finner derfor å måtte avvise klagen som for sent fremsatt.”

Skattekontoret fant heller ikke grunnlag for å omgjøre vedtaket av eget tiltak, jf mval § 18-4 eller fvl § 35. Det siteres følgende fra skattekontorets avvisningsvedtak av 22.10.2013:

"Klagen gjelder skjønnsfastsatt merverdiavgift for 5.termin 2008 – 6.termin 2010. Klagen viser til og gjentar anførsler som også ble inngitt og vurdert i forbindelse med gjennomføring av selve kontrollen, jf brev av 01.11.2011. Anførselen går ut på at den avgiftspliktige omsetningen skattekontoret skjønnsmessig har tilordnet Klager (xxx xxx xxx) etter klagers oppfatning skulle vært tilordnet D NUF (org nr xxx) da alt arbeid i realiteten har vært utført av dette selskapet.

D, er et foretak hjemmehørende i E, registrert i Enhetsregisteret og Merverdiavgiftsregisteret med org.nr. xxx(NUF) og med B som daglig leder.

Skattekontoret har i sitt vedtak vist til at B fakturerte og mottok betaling på sin konto XX for hage- og bygningsoppdrag (trefelling, tømring, maling, muring) og i hele kontrollperioden (2008 – 2010).

I 2008, 2009 og 2010 ble det avdekket omsetning med henholdsvis kr 96 795 , kr 71 974 og kr 622 453. Gjennomgang av bankkonto XX viste at det gjennom de tre årene er gjort 24 innbetalinger fra 15 kunder.

Det ble vist til at B har brukt sin egen bankkonto til innbetalinger fra kunder og kontoen er belastet for innkjøp av maling og byggevarer. Han har utstedt fakturaer i navn av sitt registrerte enkeltpersonforetak Klager. Oppdragsavtalene anses å være inngått mellom kunden og B personlig. Kundene har forholdt seg til ham, slik at det ville vært B og ikke andre subjekter eller virksomheter som var ansvarlig overfor kundene ved f.eks. mangler og reklamasjoner. Innhentede opplysninger viste at omsetningen med klar sannsynlighetsovervekt ikke tilhører D NUF slik klager anfører.

Skattekontoret fant det på denne bakgrunn klart sannsynliggjort at den avdekkede virksomheten var drevet av B personlig. Han har utøvet en økonomisk aktivitet som er egnet til å gi overskudd, og den er utøvet for hans personlige regning og risiko.

Skattekontoret la til grunn med klar sannsynlighetsovervekt at B forsettlig eller uaktsomt har unnlatt å registrere virksomheten og sende inn pliktige omsetningsoppgaver til avgiftsmyndighetene, og ved det har eller kunne ha påført staten tap. På denne bakgrunn ble det ilagt tilleggsavgift med 20 %.

B har selv anført at årsaken til at omsetningen ikke ble bokført i NUF'et var at han i denne perioden hadde mye å gjøre, familiære problemer og depresjon. Som nevnt over er det ingen opplysninger i saken som tilsier at omsetningen ikke tilhører Klager Enk og at B derfor i det minste anses uaktsom for ikke å besørge registrering og innberetning av merverdiavgift i perioden i sitt enkeltpersonforetak. Han har til tross for anførsler om sykdom, problemer og depresjon opprettholdt en økonomisk aktivitet som er egnet til å gi overskudd, og den er utøvet for hans personlige regning og risiko i hele perioden, se over. Selv om det i legeerklæring mottatt 16.10.2013 er dokumentert depresjonssymptomer i den aktuelle perioden etterberegningen gjelder, vektlegges at han ikke har vært sykemeldt som følge av dette.

Skattekontoret har også gjennomført kontroll i D NUF (org nr xxx). Det konstateres at omsetningen som er omhandlet i nærværende sak ikke er bokført, avgiftsberegnet eller skattlagt i D.

Skattekontoret finner etter dette ikke grunnlag for å endre tidligere skjønnsfastsatt   merverdiavgift eller ilagt tilleggsavgift i vedtak av 19.06.2013."

1.3 Klagers innsigelser

Klager påklager avvisningsvedtaket i brev av 02.01.2014, og anfører blant annet: ”Vi ber om at skattekontoret foretar en fornyet vurdering også av den avgiftsmessige siden av vedtaket. Vi viser i den forbindelse til korrespondansen vedr den skattemessige behandlingen av rapporten, og de anførsler og dokumenter som er innsendt i den forbindelse."

Opplysningene som klager viser til vedrørende den skattemessige behandlingen kan oppsummeres ved en henvisning til skatteklagenemndas avgjørelse av 20.03.2014 om å avvise realitetsbehandling av klagen, jf ligningsloven § 9-5. Skattyters anførsler fremkommer slik;

"I tilsvaret gjentas anførslene knyttet til skattyters helsetilstand og at han på denne bakgrunn har vært ute av stand til å ivareta sine forretningsmessige disposisjoner på en adekvat måte.

Videre gjentas anførselen om at omsetningen som har generert skattepliktige inntekter i realiteten tilhører et annet skattesubjekt. Det ble vist til at skattyter i ettertid har klart å fremskaffe kopier av 4 fakturaer som viser at omsetningen som fremkommer på disse reelt sett tilhører D NUF (org nr xxx) og ikke B.

Avslutningsvis reises det spørsmål ved skjønnsvedtakets vurdering av forholdet mellom omsetning og kostnader ved at skjønnet etter skattyters oppfatning ikke aksepterer at bygningsmessige arbeider krever arbeidsinnsats. Skattekontoret oppfatter at skattyters anførsel på dette punktet viser til at kostnadsskjønnet etter hans mening er satt for lavt.

Samlet sett sår dette tvil om riktigheten av skattekontorets skjønnsvedtak og at skattyter bør få sin klage realitetsbehandlet...."

"I tilsvar fra skattyters advokat datert 02.01.2014 fremholdes at skattyter er klar over at de aktuelle fakturaene ikke kan gjenfinnes i D's regnskaper. Disse er funnet etter gjennomgang av lagrede filer fra skattyters PC-er. Fakturaene er laget i Excel og lagret på ekstern minnepinne sammen med en rekke andre dokumenter, notater etc.

For øvrig gjentas anførslene om at omsetningen og inntektene reelt sett tilhører D samt ubalanse i skjønnsvedtakets forhold mellom inntekter og kostnader"

Klagers merknader til innstillingen Klager har i merknader til innstillingen av 09.05.2014 hovedsakelig gjentatt tidligere anførsler om at det i realiteten ikke har vært drift i enkeltpersonsforetaket siden slettingen fra Merverdiavgiftsregisteret i 2003. Omsetningen skulle vært tilordnet D NUF og ikke Klager (enk) da det er førstnevnte selskap som har utført arbeidene. Innstillingen gir derfor et feilaktig inntrykk av at foretaket har fortsatt sin virksomhet, og fortsatt å fakturere inklusiv mva frem til 2010.

Til støtte for dette gjentas Bs tidligere forklaring om at personlige problemer medførte at det ble rot i faktureringen ved at hans private kontonummer feilaktig var påført faktura utstedt fra D slik at betalingen gikk til B privat og ikke D. Videre har B erkjent at noen av fakturaene som skulle vært utstedt fra D av samme grunn feilaktig ble utstedt i Klager's navn.

Klager viser til at han i ettertid har fremskaffet 4 fakturakopier som viser at en betydelig del (44 % av bruttoomsetningen) av innbetalingene skattekontoret skjønnsmessig har henført til Klager i realiteten stammer fra utstedte fakturaer i D. Det er åpenbart at arbeidene som er levert i forbindelse med disse fakturaene er utført av D da Bs helsetilstand gjør det utenkelig at han kan ha utført disse arbeidene selv. Kostnadene vedrørende prosjektene er også kostnadsført i D.

Klagers fullmektig viser videre til at skattekontorets antagelse om at innbetalinger fra kunder til Bs kontonummer stammer fra faktura utstedt fra Klager bygger på sviktende grunnlag ved at ettersynsrevisor ikke har kontrollert om slike fakturaer faktisk eksisterer. Når B i ettertid gjenfinner fakturaer som faktisk er sendt kundene avviser skattekontoret at disse har en realitet. Skattekontoret baserer sitt vedtak utelukkende på innbetalinger til Bs konto, og har ikke kontrollert fakturaer, selv om bokettersynsrapporten tilsynelatende gir et slikt inntrykk. Under forutsetning av at skattekontoret opprettholder sitt standpunkt om at omsetningen tilordnes Klager gjentas anførselen om at kostnadsskjønnet er satt for lavt ved at det åpenbart ikke er gitt tilstrekkelig fradrag for de kostnader som må ha påløpt ved bruk av underleverandør (D).

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Vurdering av spørsmål om avvisning av klage Saken gjelder klage på skattekontorets vedtak om avvisning av klage på/anmodning om å omgjøre et skjønnsvedtak av 19.06.2013. I følge mval § 13-1 gjelder forvaltningslovens saksbehandlingsregler i tilknytning til saker vedrørende merverdiavgift. I forvaltningsloven § 29 første ledd fremgår det at klagefristen er 3 uker fra det tidspunkt underretning om avvisningsvedtaket er kommet frem til den aktuelle parten.

Henvendelsen fra advokat A innkom 02.01.2014, altså ca. 6 uker etter utløpet av klagefristen på avvisningsvedtaket av 22.10.2013 og er således ikke rettidig.

Forvaltningsloven § 31 gir skattekontoret anledning til å gi oppreisning for fristoversittelse, det vil si at klagen i visse tilfeller likevel kan tas under behandling selv om klagefristen er oversittet.

Vilkårene for å kunne gi slik oppreisning er at;

”parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med klage etterpå”, jf. første ledd bokstav a, eller at ”det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd”, jf. første ledd bokstav b.

Skattekontoret kan ikke se at det i omgjøringsanmodningen av 02.01.2014, gjennom en henvisning til opplysninger gitt i skatteklagesaken, fremkommer eventuelt nye opplysninger som medfører at skattekontorets tidligere vurdering av vilkårene i forvaltningsloven § 31 er uriktig.

Forøvrig viser skattekontoret til nedenfornevnte vurdering hva angår sakens opplysning på vedtaktstidspunktet vurdert opp mot senere innkomne opplysninger. Som det fremgår av vurderingen fremstår saken som godt opplyst på vedtaktstidspunktet, det er ikke fremlagt dokumentasjon som tilsier at vedtaket var uriktig, og det er heller ikke fremlagt dokumentasjon som kan danne grunnlag for et nytt og endret vedtak. Videre er det ikke fremlagt opplysninger om klagers helsetilstand som tilsier at klagen ikke bør avvises. Det vises i den forbindelse til at fremlagt dokumentasjon om klagers helse ikke omfatter forhold knyttet til tidspunkt for vedtak og tidspunkt for oversittelse av klagerfristen. 

Skattekontoret opprettholder på denne bakgrunn avvisningsvedtaket av 22.10.2013, og viser til den begrunnelse som er gitt der.

Vurdering av omgjøring etter mval § 18-4 Skjønnsvedtaket bygger på innbetalinger til B personlig med bakgrunn i fakturering fra Klager ENK samt innbetalinger til Bs kontonummer fra kunder der det ikke foreligger fakturakopi.

Fremleggelsen av de omtalte fakturaer fremstod som nye opplysninger for skattekontoret ved klagebehandlingen. Fakturaene er ikke tidligere funnet ved skattekontorets kontroll i D NUF og er heller ikke regnskapsført der. Fakturaene er datert med dato i 2010 og utgjør en mindre andel av den totale avdekkede brutto omsetningen i kontrollperioden 2008-2010. De er imidlertid påført identiske fakturanummer med tidligere bokførte fakturaer i D NUF, men er utstedt til andre mottakere og med betaling til B privat. Skattekontoret har ikke fått tilgang til verken datafiler eller minnepenn og kan ikke etterprøve grunnlaget for faktureringen i henhold til skattyters anførsler. Dette til tross for at skattekontoret har bedt om at disse fremlegges. Skattyter har heller ikke fremlagt noen forklaring på hvorfor fakturaene som fremlegges i ettertid har identiske fakturanumre med fakturaer som allerede er bokført i D NUF sine regnskaper for den samme perioden. Skattyter har i klagen således ikke fremlagt opplysninger som bidrar til sakens opplysning utover det faktagrunnlag og vurderinger av virksomheten som forelå på vedtakstidspunktet.

Det er heller ikke fremlagt nye opplysninger i klagen som bidrar til å opplyse kostnadsskjønnet bedre enn det som er vurdert og hensyntatt i skjønnsvedtaket. Det er ikke ført regnskap for kontrollperioden. Det er likevel innrømmet skjønnsmessig fradrag for inngående merverdiavgift knyttet til uttak fra bankkonto (antatte vare/tjenestekjøp) samt gitt ytterligere skjønnsmessig fradrag for øvrige merverdiavgiftskostnader knyttet til anskaffelser som rekvisita, telefonutgifter, materialanskaffelser mv. Fradraget utgjør skjønnsmessig 10 % av netto omsetning fra og med 5.termin 2008. Skjønnet anses rimelig under henvisning til at det ikke foreligger legitimerte kostnadsbilag for kontrollperioden, sammenholdt med Bs forklaring om at det stort sett er kundene som holder materialer og at det som faktureres i all hovedsak er arbeidstimer.   Når det gjelder anførsel om skattyters sykdom er det ikke fremlagt nye opplysninger i skattyters siste tilsvar utover dem som allerede er vurdert i avvisningsvedtaket. Skattyter har som kjent selv anført at årsaken til at omsetningen ikke ble bokført i NUF'et var at han i denne perioden hadde mye å gjøre, familiære problemer og depresjon. Det er ingen opplysninger i saken som tilsier at omsetningen ikke tilhører Klager Enk. Han har til tross for anførsler om sykdom, problemer og depresjon opprettholdt en økonomisk aktivitet som er egnet til å gi overskudd, og den er utøvet for hans personlige regning og risiko i hele perioden. Selv om det i legeerklæring mottatt 16.10.2013 er dokumentert depresjonssymptomer i den aktuelle perioden etterberegningen gjelder, vektlegges at han ikke har vært sykemeldt som følge av dette.

Foretaket ble slettet fra Merverdiavgiftsregisteret i 2003, men fakturerer i 2010 fremdeles inklusiv mva. Utgående fakturaer viser at foretaket driver oppussing og malearbeid. B burde forstått eller skaffet seg kunnskap om at virksomheten han utøvet var avgiftspliktig. Skattekontoret legger derfor til grunn med klar sannsynlighetsovervekt at B forsettlig eller uaktsomt har unnlatt å registrere virksomheten og sende inn pliktige omsetningsoppgaver til avgiftsmyndighetene, og ved det har eller kunne ha påført staten tap i den størrelsesorden som er avdekket gjennom bokettersynet. Skattekontoret kan ikke se at det er fremlagt opplysninger som innebærer at ilagt tilleggsavgift bør frafalles.

Vedrørende klagers merknader til innstillingen Klager gjentar i stor grad tidligere anførsler. Det fremkommer ingen nye opplysninger som ikke allerede er vurdert i skattekontorets innstilling. Når det gjelder anførslene om fremleggelse av nye fakturaer utstedt fra D, klagers personlige forhold samt for lavt kostnadsskjønn nøyer skattekontoret med å vise til vurderingene som er gjort i innstillingen over. 

Skattekontoret vil likevel bemerke i tilknytning til de senere fremlagte fakturaene at disse ikke kan vektlegges. Dette da skattekontoret har bedt om å få datagrunnlaget for å kunne verifisere ektheten av disse, samt få forklaringer knyttet til bilagsnumrene, uten at klager har kommet med slike opplysninger eller fremlagt materialet. Således kan det ikke legges til grunn at 44 % av fakturasummene er utstedt i D som anført.

Videre kan skattekontoret ikke se at det medfører riktighet at selskapet avsluttet sin virksomhet i 2003. Det vises til at klager i forbindelse med bokettersynet har sagt at virksomheten opphørte i 2008, at han i kontrollperioden (2008-2010) drev tre forskjellige selskaper, hvorav ett var Klager, samt at regnskapsmaterialet var tapt i 2010, noe som indikerer drift i selskapet. Videre fremkommer det også av bokettersynsrapporten at D var underleverandør til ham. Skattekontoret er etter dette av den oppfatning at det foreligger en rekke omstendigheter som tilsier at det var virksomhet i Klager på tidspunkt for etterberegning, og at klager i alle fall ikke har bidratt til å opplyse saken i ettertid.

Når det gjelder klagers henvisning til at bokettersynsrapportens faktagrunnlag er sviktende ved at ettersynsrevisor ikke har kontrollert om fakturaer er utstedt i Bs navn, viser skattekontoret til at det foreligger tredjepartsopplysninger i form av både fakturakopier og kundeforklaringer som bekrefter rapportens konklusjoner. Noen forespørsler fra skattekontoret er ikke besvart av tredjepart og for disse er det skjønnsmessig lagt til grunn at innbetalingene stammer fra omsetning i Bs virksomhet.  

På bakgrunn av ovenstående finner skattekontoret at det ikke foreligger grunnlag for å omgjøre vedtaket av 19.06.2013 av eget initiativ.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Avvisningsvedtaket stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum: "Jeg mener Klagenemnda for merverdiavgift ikke har hjemmel til å behandle klage på avvisningsvedtak etter forvaltningsloven § 33, jfr 31. Jeg kan derfor ikke avgi votum i saken og har foreslått at klagen sendes til Skattedirektoratet for avgjørelse.

Mandatet til Klagenemnda for merverdiavgift er angitt i merverdiavgiftsloven §§ 19-1 og 19-2. Disse bestemmelsene definerer klagenemnda som klageinstans for visse vedtak fattet i medhold av merverdiavgiftslovens §§ 18-1, 18-3, 18-4 første og annet ledd, § 21-2 og § 21-3, samt visse vedtak fattet i medhold av forvaltningsloven § 36.

Klagebehandling av avvisningsvedtak etter forvaltningsloven § 33, jfr 31 er ikke regulert i merverdiavgiftsloven, men merverdiavgiftsloven § 13-1 fastslår at forvaltningsloven gjelder hvis ikke annet er bestemt i merverdiavgiftsloven.

Forvaltningsloven § 33 annet ledd siste punktum fastslår at dersom vilkårene for å behandle en klage ikke foreligger, skal underinstansen avvise saken dersom det ikke gis oppreisning etter fvl § 31.

Avvisning regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2 tredje ledd.

Forvaltningsloven § 28 første ledd fastslår at enkeltvedtak kan påklages til det forvaltningsorgan som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket.

Skattedirektoratet er skattekontorenes nærmeste overordnede forvaltningsorgan, og etter forvaltningslovens bestemmelser er således Skattedirektoratet korrekt klageinstans for skattekontorenes avvisningsvedtak etter forvaltningsloven § 33, jfr § 31.

Problemstillingen rundt klageinstans for avvisningsvedtak er omtalt i Sirkulærskriv nr. 27/avd. III av 9. november 1970 og Sirkulærskriv nr. 60. av 20. oktober 1971. Det første av skrivene fra skattedirektøren er korrekt juridisk forankret og har etter mitt syn korrekt konklusjon. Det siste av de nevnte skrivene fra skattedirektøren er ikke juridisk forankret og gir etter mitt syn anvisning på en praksis som strider mot formell lov, selv om intensjonene var gode og fornuftige.

Etter mitt syn skulle det vært initiert en lovendring i stedet for utstedelse av det siste av sirkulærskrivene fra skattedirektøren.

I tiden etter det siste sirkulærskrivet – 42 år – har visstnok praksis vært slik at klagenemnda har behandlet avvisningssaker som etter sin art/klagegjenstand sorterer under klagenemnda. Selv etter slik langvarig praksis, vil det etter mitt syn bidra til å svekke nemndas generelle tillit og integritet, om man fortsetter praksisen etter å ha blitt klar over at praksis er i strid med formell lov. Klagenemndas rolle er å kontrollere at skattekontorene og Skattedirektoratet gjør korrekte vurderinger, og da er det etter mitt syn særlig viktig at klagenemnda følger loven.

Jeg har sendt Finansdepartementet en anmodning om å vurdere lovendring og foreslått at forvaltningslovens regler følges inntil eventuell lovendring er på plass."

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.