KMVA 8171

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder:  Forholdsmessig fradrag for inngående merverdiavgift. Tilbakeført tidligere fratrukket inngående merverdiavgift med tilsammen kr 182 716

 

Stikkord:  Fellesanskaffelser i parkeringsvirksomhet

 

Bransje:  Parkeringsvirksomhet

 

Mval:   § 18-1 første ledd bokstav b    § 8-1    § 8-2

 

Skatteetaten.no: Parkeringsvirksomhet – fellesanskaffelser

 

 

 

          Innstillingsdato: 21. mai 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 19. juni 2014 i sak KMVA 8171 - Klager AS.

Skatt x har avgitt slik I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx, ble stiftet 7.7.1999. A kommune eier 100 % av aksjene i selskapet. Selskapet har et 100 % eid datterselskap: B AS, org.nr. xxx. Selskapets (Klager AS) virksomhet er parkeringsvirksomhet, og består av 4 hovedområder:

1) Utleie av parkeringsplasser som eies av A kommune: Drive og håndheve offentlig avgiftsparkering og gratisparkering på parkeringsplasser, i parkeringshus og på offentlig vei som eies av A kommune. 2) Ileggelse av gebyr etter parkeringsforskriften § 14 og fjerning av kjøretøy etter parkeringsforskriften § 21. 3) Drive og håndheve privat avgiftsparkering på vegne av selskapets heleide datterselskap, B AS. 4) Gi kommunen faglige råd i spørsmål om parkering.

På bakgrunn av bokettersyn for årene 2011 og 2012, jf. bokettersynsrapport datert 25.9.2013, fattet skattekontoret den 17.2.2014 vedtak om tilbakeføring av tidligere fratrukket inngående merverdiavgift. Vedtaket ble sendt 19.2.2014.

Klage fra advokat C i D AS er mottatt 13.3.2014. Klagefristen er overholdt.

Skattekontorets innstilling ble sendt advokat C i D AS til innsyn 10.4.2014 med svarfrist 30.4.2014. Det har ikke kommet merknader etter innsyn.

De påklagede beløp utgjør:

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Kopi av følgende dokumenter følger innstillingen: Dok.nr. Dokument Dato 1 Bokettersynsrapport 25.9.2013 2 Vedlegg 1: Grunnlag fordeling av inng.mva. for 2011  3 Vedlegg 1: Grunnlag fordeling av inng.mva. for 2012  4 Vedlegg 2: Dokumenter vedrørende skattepliktsvurdering  5 Varsel om endring av merverdiavgift og ligning 13.12.2013 6 Tilsvar fra advokat C i D AS 13.1.2014 7 Skattekontorets vedtak 19.2.2014 8 Klage fra advokat C i D AS 12.3.2014

Klagen gjelder Tilbakeføring av tidligere fratrukket inngående merverdiavgift med tilsammen kr 182 716 - delvis fradrag for inngående merverdiavgift.

1. Sakens faktum Klager AS har hovedsakelig 3 typer inntekter: parkeringsavgift, tilleggsavgift og parkeringsgebyr.

Parkeringsavgift er betaling for leie av parkeringsplass, og ført som ordinær omsetning med 25 % merverdiavgift.

Tilleggsavgift ilegges i medhold av parkeringsforskriften § 13, og er et gebyr for overtredelse av parkeringsreglene i parkeringsforskriften §§ 9 til 12. Gebyr ilegges i medhold av parkeringsforskriften § 14, og er et gebyr for stans eller parkering i strid med vegtrafikkloven §§ 3 og 17, trafikkreglene § 17, skiltforskriften mv. Tilleggsavgift og gebyrer er ikke omsetning. Selskapet har ført dette som avgiftsfri omsetning i regnskapet. Det er ført fradrag for all inngående merverdiavgift på alle anskaffelser.

2. Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket: "2.1 Rettslig grunnlag for vedtak om endring av merverdiavgift Det rettslige grunnlaget for å tilbakeføre fradragsført inngående merverdiavgift, er merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b. Bestemmelsen sier at skattekontoret kan fastsette beløpet for inngående merverdiavgift ved skjønn når de innleverte omsetningsoppgavene er uriktige eller ufullstendige, eller bygger på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning.

Det fremgår av punkt 2.2 under at skattekontoret mener at Klager AS ikke har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser som gjelder ileggelse av gebyr etter parkeringsforskriften § 14 og fjerning av kjøretøy etter § 21 etter merverdiavgiftsloven § 8-1, og at inngående merverdiavgift på selskapets fellesanskaffelser må fradragsføres forholdsmessig etter merverdiavgiftsloven § 8-2 første ledd første punktum.

Klager AS har fradragsført inngående merverdiavgift til bruk i denne delen av virksomheten fullt ut. Denne uriktige fradragsføringen medførte at Klager AS’ omsetningsoppgaver for 2011 og 2012 var uriktige. Skattekontoret har derfor adgang til å fastsette beløpet for inngående merverdiavgift for 2011 og 2012 ved skjønn.

Beløpene skattekontoret som er fastsatt ved skjønn, følger av punkt 2.5 under.

2.2 Begrunnelse for vedtak om tilbakeføring av inngående merverdiavgift Spørsmålene i saken er om Klager AS har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser til ileggelse av gebyr etter parkeringsforskriften § 14 og fjerning av kjøretøy etter § 21 etter merverdiavgiftsloven § 8-1 og om inngående merverdiavgift på selskapets fellesanskaffelser må fradragsføres forholdsmessig etter merverdiavgiftsloven § 8-2 første ledd første punktum.

2.3 Vilkår for fradrag – merverdiavgiftsloven § 8-1 2.3.1 Vilkår for fradragsrett Vilkåret for rett til fradrag for inngående merverdiavgift på en anskaffelse er at den er «til bruk i» den næringsdrivendes registrerte virksomhet. Dette følger av merverdiavgiftsloven § 8-1. For at en anskaffelse skal være «til bruk i» registrert virksomhet, må den være relevant for og ha en naturlig og nær tilknytning til denne virksomheten.

Klager AS’ registrerte virksomhet er utleie av parkeringsplasser. For at en anskaffelse skal være «til bruk i» Klager AS’ registrerte virksomhet, må den derfor være relevant for og ha en naturlig og nær tilknytning til parkeringsvirksomheten.

2.3.2 Hva innebærer ileggelse av gebyr etter parkeringsforskriften § 14? Ileggelse av gebyr etter parkeringsforskriften § 14 er en oppgave Klager AS utfører i medhold av at kommunen har fått delegert myndighet fra politiet etter parkeringsforskriften § 18 første ledd. Kommunen har overlatt denne myndigheten til Klager AS etter parkeringsforskriften § 18 femte ledd.

Ileggelse av gebyr etter parkeringsforskriften § 14 er håndheving av regler om stans og parkering som følger av vegtrafikkloven §§ 3 og 17, trafikkreglene § 17, skiltforskriften og bestemmelser gitt i medhold av vegtrafikkloven § 4 og § 9. Dette er bestemmelser som gjelder uavhengig av om kommunen har innført avgiftsparkering eller ikke. Slikt gebyr kan derfor ilegges av politiet eller kommune slik myndighet er overført til, uavhengig av om kommunen driver utleie av parkeringsplasser eller ikke. Det samme gjelder fjerning av kjøretøy etter parkeringsforskriften § 21.

Selv om ileggelse av gebyr etter parkeringsforskriften § 14 rent faktisk utøves samtidig med de samme driftsmidlene, betjentene mv. som parkeringsvirksomheten, er dette dermed aktiviteter Klager AS formelt sett utfører uavhengig av parkeringsvirksomheten.

I motsetning til utleie av parkeringsplasser, er ileggelse av gebyr etter parkeringsforskriften § 14 og fjerning av kjøretøy etter § 21 også aktiviteter Klager AS ikke utfører eller kan utføre i konkurranse med andre private aktører.

2.3.3 Merverdiavgiftsloven § 8-1 – skattekontorets vurdering og konklusjon På bakgrunn av dette mener skattekontoret at ileggelse av gebyr etter parkeringsforskriften § 14 og fjerning av kjøretøy etter § 21 ikke er en del av det å leie ut parkeringsplasser. Dermed er disse aktivitetene heller ikke en del av Klager AS’ registrerte parkeringsvirksomhet.

Kostnader som påløper til ileggelse av gebyr etter parkeringsforskriften § 14 og fjerning av kjøretøy etter § 21, er derfor ikke relevante for og har ikke en naturlig og nær tilknytning til parkeringsvirksomheten.

Skattekontorets konklusjon er derfor at anskaffelser til denne delen av virksomheten ikke er «til bruk i» Klager AS’ registrerte virksomhet etter merverdiavgiftsloven § 8-1. Inngående merverdiavgift på slike anskaffelser er dermed ikke fradragsberettiget.

2.3.4 Anførsel om fradragsrett Klager AS anfører at «[I]ileggelse av gebyrer etter parkeringsforskriftens § 14 og fjerning av kjøretøy etter parkeringsforskriftens § 21 er et ledd i den parkeringsvirksomhet som Klager AS er registrert i avgiftsmanntallet for» (tilsvaret avsnitt 3).

Selskapet anfører ingen begrunnelse for dette. Skattekontoret kan ikke se at det har fremkommet nye opplysninger i saken etter vårt varsel av 13.12.2013 som er relevante ved denne vurderingen.

Anførselen endrer derfor ikke skattekontorets konklusjon om at selskapet ikke har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser som gjelder ileggelse av gebyr etter parkeringsforskriften § 14 mv.

2.4 Konsekvensen av ikke fradragsrett – forholdsmessig fradrag for inngående merverdiavgift på fellesanskaffelser

2.4.1 Forholdsmessig fradrag for inngående merverdiavgift på fellesanskaffelser Konsekvensen av at anskaffelser til ileggelse av gebyr etter parkeringsforskriften § 14 og fjerning av kjøretøy etter § 21 ikke er «til bruk i» Klager AS’ registrerte virksomhet, er at Klager AS ikke har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i denne delen av virksomheten.

På kostnader til varer og tjenester som utelukkende brukes ved ileggelse av gebyr etter parkeringsforskriften § 14 og fjerning av kjøretøy etter § 21, har selskapet dermed ikke rett til fradrag for inngående merverdiavgift overhodet. Dette følger av merverdiavgiftsloven § 8-1, fordi disse anskaffelsene ikke vil være «til bruk i» Klager AS’ avgiftspliktigevirksomhet.

På kostnader til varer og tjenester som er til bruk både i parkeringsvirksomheten og i forbindelse med ileggelse av gebyr etter parkeringsforskriften § 14 mv. (”fellesanskaffelser”), har selskapet rett til delvis fradrag. Dette følger av merverdiavgiftsloven § 8 2 første ledd første punktum.

Det delvise fradraget skal settes til den prosentandelen av kostnaden som tilsvarer ”antatt bruk” av anskaffelsen i den avgiftspliktige delen av virksomheten.

2.4.2 Anførsel om at inngående merverdiavgift på fellesanskaffelser ikke skal fradragsføres forholdsmessig Klager AS har anført at inngående merverdiavgift på selskapets fellesanskaffelser ikke skal fradragsføres forholdsmessig (tilsvaret avsnitt 4 og 5):

«I varslet synes skattekontoret å legge til grunn at gebyrer etter de ovennevnte bestemmelser er omsetning utenfor avgiftsområdet (…) Klager AS vil anføre at ileggelse av gebyrer ikke faller inn under omsetningsbegrepet i merverdiavgiftslovens § 1-3 a). Gebyrer er ikke vederlag for noen tjeneste, og således utgjør inntekter for slike ikke omsetning i avgiftsrettslig forstand, men er allikevel en del av virksomheten som sådan. Klager AS vil derfor anføre at selskapet ikke har omsetning som ikke er avgiftspliktig, og således at inngående merverdiavgift ikke skal fordeles forholdsmessig.»

Til støtte for sitt syn viser selskapet til følgende uttalelse i Gjems-Onstad og Kildal «MVA-kommentaren» fjerde utgave 2011 side 233-234:

«Trafikkbøter som oppkreves av kommunen for overtredelse av trafikklovgivningens bestemmelser (…) kan heller ikke være avgiftspliktig. (…) Så langt slike gebyrer ikke anses som vederlag for tjeneste, og derved ikke utgjør omsetning i avgiftsmessig forstand, vil følgelig parkeringsselskaper ikke ha omsetning som ikke er avgiftspliktig. Fradragsretten for inngående merverdiavgift vil ikke bli avkortet forholdsmessig.»

2.4.3 Skattekontorets vurdering av anførselen 2.4.3.1 Gebyr er ikke omsetning Skattekontoret er enig med Klager i at gebyr ikke er omsetning etter merverdiavgiftsloven. Skattekontoret har heller ikke lagt dette til grunn i varselet:

Vurderingen av om Klager AS har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser til ileggelse av gebyr etter parkeringsforskriften § 14 og fjerning av kjøretøy etter § 21, er utelukkende gjort ut fra den alminnelige bestemmelsen om fradragsrett i merverdiavgiftsloven § 8 1. I denne vurderingen har skattekontoret ikke lagt vekt på om inntekten denne aktiviteten genererer er omsetning eller ikke etter merverdiavgiftsloven.

Skattekontoret har heller ikke benyttet begrepet «omsetning» i de punktene i varselet som gjelder vurdering av vilkår for fradragsrett (punkt 3.3 og 3.4).

I varselets punkt 3.6, som gjelder hvilket beløp som skal tilbakeføres, nærmere bestemt i punktene om metode for skjønnsmessig fastsetting av prosent på fradragsføring av inngående merverdiavgift på fellesanskaffelser (punkt 3.6.2 og 3.6.3), har skattekontoret derimot benyttet begrepet «omsetning». Dette er gjort fordi begrepet benyttes i merverdiavgiftsforskriften § 8-2-2, som er den metoden skattekontoret har sett hen til ved den skjønnsmessige fastsettingen av prosent på fradragsføring av inngående merverdiavgift på fellesanskaffelser.

For å unngå misforståelser, benytter skattekontoret i stedet begrepet «inntekt» i de aktuelle vurderingene i dette vedtaket.

2.4.3.2 Skattekontorets vurdering av uttalelsen i MVA-kommentaren Grunnlaget for uttalelsen i MVA-kommentaren om at fradragsretten for inngående merverdiavgift ikke vil bli avkortet forholdsmessig, er etter det skattekontoret kan se at siden gebyrer ikke er omsetning, vil parkeringsselskaper «ikke ha omsetning som ikke er avgiftspliktig».

Vilkåret for at inngående merverdiavgift på fellesanskaffelser skal fradragsføres forholdsmessig, er at den næringsdrivende har anskaffelser som er til bruk både i den registrerte virksomheten, og til andre formål. Dette fremgår av merverdiavgiftsloven § 8-2 første ledd første punktum:

«Et registrert avgiftssubjekt som anskaffer varer og tjenester som er til bruk både i den registrerte virksomheten og til andre formål, har rett til fradrag for inngående merverdiavgift bare for den del av varen eller tjenesten som er til antatt bruk i den registrerte virksomheten.»

Uttrykket «til andre formål» refererer ikke bare til formål som innebærer omsetning, men også formål som faller helt utenfor merverdiavgiftsloven, for eksempel private formål og formål som genererer inntekt som ikke er omsetning.

Bestemmelsen knytter dermed ikke forholdsmessig fradragsføring av inngående merverdiavgift til om den næringsdrivende har omsetning som ikke er avgiftspliktig eller ikke.

Skattekontoret mener derfor at også inngående merverdiavgift på anskaffelser som brukes både til aktiviteter som genererer inntekt som ikke er omsetning og til aktiviteter som genererer inntekt som er merverdiavgiftsmessig omsetning, må fradragsføres forholdsmessig etter merverdiavgiftsloven § 8-2 første ledd.

2.4.3.3 Ubetydelighetsregelen – merverdiavgiftsloven § 8-2 fjerde ledd Merverdiavgiftsloven § 8-2 fjerde ledd («ubetydelighetsregelen») sier at en næringsdrivende har rett til fullt fradrag for inngående merverdiavgift på fellesanskaffelser dersom «den delen av en virksomhets omsetning som er unntatt fra loven, normalt ikke overstiger fem prosent av virksomhetens samlede omsetning i løpet av et regnskapsår».

Klager AS har ikke vist til denne bestemmelsen som grunnlag for sin anførsel, men det kan være dette uttalelsen i MVA-kommentaren sikter til.

Skattekontoret mener at uttrykket «den delen av en virksomhets omsetning som er unntatt fra loven», også omfatter inntekt fra aktiviteter som ikke innebærer omsetning etter merverdiavgiftsloven § 1-3 første ledd bokstav a. Dette støttes av Rt. 2003 side 1821 «Hunsbedt». I dommen ble det ved spørsmål om ubetydelighetsregelen kom til anvendelse, tatt hensyn til inntekter fra premiepenger. Dette er ikke omsetning etter merverdiavgiftsloven § 1-3 første ledd bokstav a.

I Hunsbedt-saken utgjorde start- og premiepenger mindre enn 5 % av selskapets samlede inntekter. Ubetydelighetsregelen medførte derfor at selskapet fikk fullt fradrag for inngående merverdiavgift på fellesanskaffelsene.

Klager AS’ inntekter fra gebyr etter parkeringsforskriften § 14 mv. utgjør normalt mer enn 5 % av selskapets samlede inntekter. Skattekontoret mener derfor at ubetydelighetsregelen ikke medfører at selskapet får fullt fradrag for inngående merverdiavgift på fellesanskaffelsene.

2.4.3.4 Skattekontorets vurdering av anførselen – oppsummering På bakgrunn av gjennomgangen over, kan skattekontoret ikke se at det forhold at Klager AS ikke har omsetning som ikke er avgiftspliktig, skal medføre at inngående merverdiavgift på selskapets fellesanskaffelser ikke skal fradragsføres forholdsmessig etter merverdiavgiftsloven § 8-2.

Anførselen endrer derfor ikke skattekontorets konklusjon om at inngående merverdiavgift på Klager AS’ fellesanskaffelser skal fradragsføres forholdsmessig etter merverdiavgiftsloven § 8-2 første ledd.

2.4.4 Inngående merverdiavgift – Klager AS’ behandling og skattekontorets vurdering Klager AS har krevd fradrag for 100 % av inngående merverdiavgift på alle anskaffelser knyttet til alle deler av virksomheten.

Ut fra skattekontorets konklusjon i punkt 2.3.3, skulle Klager AS ikke ha krevd fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser som utelukkende er til bruk ved ileggelse av gebyr etter parkeringsforskriften § 14 og fjerning av kjøretøy etter § 21. På fellesanskaffelser skulle selskapet ha krevd forholdsmessig fradrag etter merverdiavgiftsloven § 8-2, jf. vurderingene i punkt 2.4.

Skattekontoret mener derfor at en del av den inngående merverdiavgiften selskapet har fradragsført, må tilbakeføres.

2.5 Skjønnsmessig fastsetting av beløp for tilbakeføring Beløpet som tilbakeføres, må fastsettes ved skjønn. I den forbindelse må skattekontoret ta stilling til to spørsmål:

1) Hvilke anskaffelser skal det tilbakeføres inngående merverdiavgift på? Dvs. hvilke anskaffelser er utelukkende til bruk i den ikke-avgiftspliktige virksomheten og hvilke er fellesanskaffelser?

2) Hvilken prosent skal inngående merverdiavgift på fellesanskaffelser tilbakeføres med?

2.5.1 Hvilke anskaffelser skal det tilbakeføres inngående merverdiavgift på? Ved vurderingen av hvilke anskaffelser det skal tilbakeføres inngående merverdiavgift på, har skattekontoret tatt utgangspunkt i kostnadskontoene i Klager AS’ regnskap.

Anskaffelsene skattekontoret anser det sannsynlig at er fellesanskaffelser, fremgår av bokettersynsrapporten vedlegg 1. Dette er kostnader til anskaffelser som etter sin art benyttes i hele virksomheten, blant annet husleie og andre kostnader knyttet til selskapets lokaler, it- og telefoniutstyr, utstyr til parkeringsbetjentene, reisekostnader (drivstoff, parkering mv.), annonsering og reklame.

Skattekontoret har ikke foretatt en så detaljert gjennomgang av bilagene at vi har identifisert kostnader som utelukkende gjelder ileggelse av gebyr etter parkeringsforskriften § 14 mv. Den inngående merverdiavgiften som tilbakeføres ved dette vedtaket, er derfor bare på kostnader til fellesanskaffelser.

2.5.2 Metode for fastsetting av prosent for fradragsføring av inngående merverdiavgift på fellesanskaffelser 2.5.2.1 Antatt bruk Det delvise fradraget for inngående merverdiavgift på fellesanskaffelser skal settes til den prosentandelen av kostnaden som tilsvarer ”antatt bruk” av anskaffelsen i den avgiftspliktige delen av virksomheten. Dette følger av merverdiavgiftsloven § 8-2 første ledd første punktum.

I utgangspunktet skal dette vurderes separat for hver innkjøpte fellesanskaffelse. Men av praktiske årsaker kan man benytte en fordelingsnøkkel slik at virksomheten ikke trenger å ta stilling til den konkrete fradragsprosenten for hver enkelt fellesanskaffelse. Når virksomheten velger å benytte en fordelingsnøkkel, må denne benyttes på alle fellesanskaffelsene. Den fordelingsnøkkelen som velges, må i rimelig grad gjenspeile den antatte bruken.

Skattekontoret har ikke kjennskap til hva som er antatt bruk av den enkelte fellesanskaffelse i vedlegg 1 til bokettersynsrapporten i den avgiftspliktige delen av Klager AS’ virksomhet. Skattekontoret må derfor fastsette en fordelingsnøkkel ved skjønn.

Ved fastsettingen av fordelingsnøkkel tar skattekontoret utgangspunkt i hvilken andel av samlede inntekter i Klager AS inntekter fra parkeringsvirksomheten og ileggelse av gebyr etter parkeringsforskriften § 14 utgjør. Å benytte andel av samlet inntekt som fordelingsnøkkel på felles driftskostnader, er en metode merverdiavgiftsloven uttrykkelig anerkjenner (se merverdiavgiftsforskriften § 8-2-2, som benytter uttrykket «samlede omsetning», uten at «omsetning» i denne bestemmelsen betyr det samme som i merverdiavgiftsloven § 1-3 første ledd bokstav a, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 07.04.1997, se også Merverdiavgiftshåndboken punkt 8-2.9 og MVA-kommentaren side 446 nederst).

Kostnadene skattekontoret anser det sannsynlig at er felleskostnader, er stort sett driftskostnader. Skattekontoret har ikke andre referansepunkter for skjønnet enn andel av samlet inntekt. Skattekontoret mener derfor at andel av samlet inntekt i rimelig grad gjenspeiler «antatt bruk» av fellesanskaffelsene i Klager AS’ virksomhet, jf. merverdiavgiftsloven § 8-2 første ledd.

2.5.2.2 Hvilken prosent skal inngående merverdiavgift på fellesanskaffelser tilbakeføres med? Klager AS’ inntekter fra ileggelse av gebyr etter parkeringsforskriften § 14 utgjorde 12,6 % av selskapets inntekter i 2011 og 10,8 % i 2012, se bokettersynsrapporten punkt 7.3 side 8.

På bakgrunn av vurderingen i punkt 2.0 over, mener skattekontoret det er sannsynlig at 10 % av bruken av fellesanskaffelsene gjelder ileggelse av gebyr etter parkeringsforskriften § 14 mv. Dette innebærer at Klager AS ikke har fradragsrett for 10 % av inngående merverdiavgift på kostnader til fellesanskaffelser i 2011 og 2012.

2.5.2.3 Beløp og termin Skattekontoret legger etter dette til grunn for vedtaket at 10 % av inngående merverdiavgift på kostnader til Klager AS’ fellesanskaffelser tilbakeføres for 2011 og 2012.

Inngående merverdiavgift på kostnadene skattekontoret mener det er sannsynlig er fellesanskaffelser, utgjør kr 768 964 i 2011 og kr 1 058 207 i 2012, se bokettersynsrapporten vedlegg 1. 10 % av dette utgjør kr 76 896 for 2011 og kr 105 820 for 2012, til sammen kr 182 716."

Skattekontoret fattet etter dette vedtak om å tilbakeføre kr 76 896 for 3. termin 2011, og kr 105 820 for 3. termin 2012.

3. Klagers innsigelser

Selskapet er ikke enig i at fradrag for inngående merverdiavgift skal fordeles forholdsmessig. Advokat C viser til skattekontorets vedtak hvor det i punkt 2 under angivelse av selskapets hovedområder står; "Ileggelse av gebyr etter parkeringsforskriften § 14 og fjerning av kjøretøy etter parkeringsforskriften § 21."

På dette grunnlaget understreker advokat C at ileggelse av gebyr etter disse bestemmelsene er endel av selskapets parkeringsvirksomhet. Videre siteres fra klagen; "Dette illustreres av at så vel gebyr som tilleggsavgift ilegges med hjemmel i parkeringsforskriften, dog i forskjellige bestemmelser, men klageadgangen er den samme for begge reaksjoner, jfr. parkeringsforskriftens § 19. Dette sammen med at ileggelse av gebyrer rent faktisk utøves samtidig med de samme driftsmidler og personell understreker virksomhetstilknytningen. At klage til tingretten på gebyrer og tilleggsavgift behandles noe forskjellig rent prosessuelt har etter Klager AS skjønn ingen betydning i denne relasjon."

Videre viser advokat C til at ileggelse av gebyr ikke er omsetning etter merverdiavgiftsloven § 1-3 første ledd bokstav a, men at det allikevel er en del av virksomheten til selskapet. På bakgrunn av dette anfører han at selskapet ikke har omsetning som ikke er avgiftspliktig, og at det da ikke er grunnlag for forholdsmessig fordeling.

Advokat C viser på nytt til Ole Gjems-Onstad og Tor S. Kildals MVA-kommentaren 4. utgave 2011 side 233 og 234, som støtte for sitt syn;  "Trafikkbøter som oppkreves av kommunen for overtredelse av trafikklovgivningens bestemmelser,  f eks feilparkering (jf Ot prp nr. 2 2000 – 2001 s. 149), kan heller ikke være avgiftspliktig. Dette forhold kan også falle inn under unntaket i mval § 3-9 om offentlig myndighetsutøvelse. Så langt slike gebyrer ikke anses som vederlag for tjeneste, og derved ikke utgjør omsetning i avgiftsmessig forstand, vil følgelig parkeringsselskapet ikke ha omsetning som ikke er avgiftspliktig. Fradragsretten for inngående merverdiavgift vil ikke bli avkortet forholdsmessig."

Advokat C mener at merverdiavgiftsloven § 8-2 første ledd første punkt, "til andre formål", ikke kommer til anvendelse, da ileggelse av gebyrer dreier seg om formål som faller innenfor den registrerte virksomheten.

Når det gjelder ubetydelighetsregelen i merverdiavgiftsloven § 8-2 fjerde ledd, er det anført at denne ikke er påberopt fordi selskapet mener det ikke er tale om omsetning som ikke er avgiftspliktig, og fordi den del av selskapets virksomhet som ikke er omsetning i avgiftsrettslig forstand, ikke overstiger prosentandelen.

Avslutningsvis mener advokat C at det ikke er riktig som skattekontoret har utrykt, at uttalelsen gjelder ubetydelighetsregelen. Han viser til sitatets siste punktum, og mener at dette er den konkrete konsekvensen.

Etter dette mener selskapet at det ikke skal foretas forholdsmessig fordeling av inngående merverdiavgift, og derigjennom tilbakeføring av allerede fratrukket inngående merverdiavgift for 2011 og 2012.

4. Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret har etter en vurdering av klagen ikke funnet grunnlag for å omgjøre vedtaket. Det fremkommer stor sett ikke noe nytt i klagen utover det som er anført tidligere. Det vises derfor i hovedsak til den begrunnelse som er gitt av skattekontoret i vedtak sendt 19.2.2014. Det skal imidlertid gis noen ytterligere bemerkninger til klagen.

Ileggelse av gebyr etter parkeringsforskriften § 14 og fjerning av kjøretøy etter § 21, er gebyr som selskapet oppkrever i medhold av at kommunen har fått delegert myndighet fra politiet etter § 18 første ledd. Gebyr er ikke omsetning etter merverdiavgiftsloven § 1-3 første ledd bokstav a. Det er det ingen uenighet om.

Hovedregelen om fradrag for inngående merverdiavgift i merverdiavgiftsloven § 8-1 sier at det er fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i den registrerte virksomheten. Vilkår for registreringsplikt fremgår av merverdiavgiftsloven § 2-1 første ledd. Vilkårene er at det drives næring, og at omsetning og uttak som er omfattet av loven (vår understrekning) overstiger registreringsgrensen. Som nevnt ovenfor er gebyr ikke omsetning som er omfattet av loven, og anskaffelser til bruk for å oppkreve disse gebyrene er ikke til bruk i den registrerte virksomheten. Gebyrer er utenfor merverdiavgiftslovgivningen, og det er ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk for å oppkreve disse gebyrene. Skattekontoret kan ikke se at uttalelsen i MVA-kommentaren 4. utgave side 233 og 234, som det er vist til, endrer dette.

Det er på det rene at Klager AS har kostnader til anskaffelser som brukes både i avgiftspliktig virksomhet innenfor merverdiavgiftslovgivningen, og i forbindelse med gebyr som er utenfor merverdiavgiftslovgivningen – fellesanskaffelser.  Når selskapet anskaffer varer og tjenester som er til bruk både i den registrerte virksomheten og til andre formål, er det bare fradragsrett for inngående merverdiavgift knyttet til antatt bruk i den registrerte virksomheten. Dette følger av merverdiavgiftsloven § 8-2 første ledd.

C anfører at ileggelse av gebyr allikevel er endel av selskapets parkeringsvirksomhet/formål, og at det derfor er full fradragsrett for inngående merverdiavgift.

Etter skattekontorets oppfatning kan det ikke være slik at dersom en virksomhet har omsetningen innenfor og utenfor loven så skal inngående merverdiavgift fordeles, mens hvis anskaffelsene derimot er knyttet til inntekter som ikke er omsetning etter merverdiavgiftslovens bestemmelser, så skal det gis fullt fradrag. Det foreligger ingen holdepunkter for dette i den foreliggende rettspraksis. Gebyrer er ikke omfattet av merverdiavgiftslovgivningen, det vil si at disse faller inn under "til andre formål" i merverdiavgiftsloven § 8-2 første ledd. Skattekontoret opprettholder sitt tidligere standpunkt om at Klager AS bare har rett til forholdsmessig fradrag for inngående merverdiavgift på fellesanskaffelsene.

I skattekontorets vedtak sendt 19.2.2014 er det foretatt en forholdsmessig fordeling basert på rapportens oppstilling over fellesanskaffelser (vedlegg nr. 1), og merverdiavgiftsforskriften § 8-2-2. Selve beregningene er ikke påklaget av advokat C.

Skattekontoret opprettholder sitt tidligere vedtak om at det kun er forholdsmessig fradrag for inngående merverdiavgift. Tidligere fratrukket inngående merverdiavgift tilbakeføres med kr 76 896 på 3. termin 2011, og kr 105 820 på 3. termin 2012.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Hines Grape var inhabil i denne saken.

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.