KMVA 8177

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: 1) Etterberegning av inngående avgift på tjenester som ikke er til bruk i   avgiftspliktig virksomhet. 2) 20 % tilleggsavgift vedrørende pkt. 1.

   Samlet påklaget beløp inkl. tilleggsavgift utgjør kr 120 000,-

 

Stikkord:  Inngående avgift    Investerings- og holdingselskap  Fradragsrett    Tilleggsavgift

 

Bransje: Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers

 

Mval:   § 8-1 § 21-3

 

Skatteetaten.no: Fradrag

 

 

                 Innstillingsdato: 21. mai 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 18. juni 2014 i sak KMVA 8177 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org.nr. xxx xxx xxxMVA, er registrert i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra 2. termin 1986. Oppgitt formål for virksomheten i Enhetsregisteret er ”Handel, produksjons- og konsulentvirksomhet av ethvert slag, samt hva hermed står i forbindelse, herunder deltagelse i andre selskaper og foretagender med lignende virksomhet.”.

På bakgrunn av avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven for 6. termin 2012 fattet skattekontoret den 21. juni 2013 vedtak om etterberegning av inngående avgift for perioden med kr 100 000, samt ileggelse av 20 % tilleggsavgift.

Klage fra Klager AS v/A advokatfirma DA er mottatt 3. juli 2013. Klagefristen anses å være overholdt.

Påklaget beløp utgjør følgende: Termin Inngående avgift Tilleggsavgift 20 % 6. termin 2012 100 000 20 000

Det er ikke beregnet renter ved etterberegningen.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager som har kommentert denne i brev datert 7. mai 2014. Merknadene er innarbeidet i innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok.nr. Dokument Dato 1 Varsel om oppgavekontroll 13. februar 2013 2 Varsel om oppgavekontroll 21. mars 2013 3 Vedtak om etterberegning 11. april 2013 4 E-post med dokumentasjon 12. april 2014 5 - vedlegg  6 - vedlegg  7 - vedlegg  8 - vedlegg  9 Innhenting av tilleggsopplysninger 19. april 2013 10 E-post med tilleggsopplysninger  29. april 2013 11 - vedlegg  12 - vedlegg  13 Varsel om etterberegning 6. mai 2013 14 Tilsvar til varsel 24. mai 2013 15 Vedtak om etterberegning 21. juni 2013 16 Klage 2. juli 2013 17 Innhenting av tilleggsopplysninger 12. desember 2013 18 Brev med tilleggsopplysninger + vedlegg 16. januar 2014 19 Klagers merknader til innstillingen 7. mai 2014

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold: 1) Etterberegning av inngående avgift på tjenester som ikke er til bruk i avgiftspliktig virksomhet.

2) 20 % tilleggsavgift vedrørende pkt. 1.

1. Etterberegning av inngående avgift

1.1 Sakens faktum

Skattekontoret har gjennomført en rutinekontroll av grunnlaget for oppgaven for 6. termin 2012 som viser kr 100 000 til gode. I brev av 13. februar 2013 varslet skattekontoret om avgrenset kontroll for terminen. Skattekontoret mottok ikke svar fra virksomheten, og fattet derfor først vedtak om etterberegning av beløpet den 11. april 2013. Dagen etter, og i e-post 29. april 2013, ble imidlertid etterspurt dokumentasjon innsendt. Etter å ha gjennomgått innsendt dokumentasjon for terminen, varslet skattekontoret den 6. mai 2013 om etterberegning av avgift med kr 100 000 og ileggelse av 20 % tilleggsavgift. Dette ble begrunnet med at fradragsført inngående merverdiavgift ved kjøp av tjenester fra B AS ikke var til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Skattekontoret viste til e-post av 12. april 2013 fra selskapets regnskapsfører der det ble opplyst at selskapets drift er knyttet til investeringsvirksomhet, konsulentvirksomhet, rådgivning innen forretningsdrift, omstruktureringer og ellers hva som trengs av løpende bistand fra selskapets ledelse. Skattekontoret la til grunn at investeringsvirksomheten var unntatt merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 3-6. Selskapets eneste inntekter i 2012 var ifølge regnskapet finansinntekter. Tjenestene fra B AS gjaldt kjøp av konsulenttjenester fra C, daglig leder i selskapet. Fordi det ikke hadde vært noe avgiftspliktig omsetning i selskapet siden september-oktober 2011, antok skattekontoret at inngående avgift var relatert til investeringsvirksomheten. Skattekontoret la til grunn at tjenestene var til bruk i unntatt investeringsvirksomhet og derfor ikke var fradragsberettiget.

I klagers tilsvar av 24. mai 2013 ble det anført at selskapet ikke driver en type virksomhet som omfattes av merverdiavgiftsloven § 3-6, og at selv om selskapet har som formål å drive investeringsvirksomhet, betyr ikke det nødvendigvis at virksomheten er omfattet av det nevnte unntaket. Klager redegjorde nærmere for dette i tilsvaret. Videre anførte klager at selv om selskapet ikke hadde avgiftspliktig omsetning i 2012, var ikke fradragsretten for inngående merverdiavgift avskåret.

Den 21. juni 2013 ble det fattet vedtak i saken.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket:

”Vi viser til vårt varsel av 06.05.2013 og tilsvar fra advokat D av 24.05.2013.

Vi viser til vårt brev av 13.02.2013 og 21.03.2013 med forespørsel om oppgaven for november – desember 2012. Vi viser også til vårt vedtak av 11.04.2013 om fastsettelse med begrunnelse i manglende svar. Vi viser til deres svar, datert 12.04.2013 og ytterligere dokumentasjon av 29.04.2013.

Endring av tidligere vedtak Skattekontoret fattet 11.04.2013 vedtak om å nekte fradrag for inngående avgift, idet vi ikke mottok dokumentasjon/regnskapsmateriale. I etterkant av vårt vedtak fikk vi tilsendt dokumentasjon på den inngående avgiften.

Etter en gjennomgang av den innsendte dokumentasjonen er vi av den oppfatning at den aktuelle inngående avgift ikke er fradragsberettiget. Vi fastholder vårt standpunkt, dog med en ny begrunnelse.

Vedtak Skattekontoret har med hjemmel i merverdiavgiftslovens § 18-1 første ledd bokstav b) etterberegnet avgift med kr 100 000.

 

Om tilleggsavgift Når skattekontoret ikke mottar dokumentasjon i forbindelse med en terminkontroll er det praksis for å nekte all inngående avgift. Videre er det praksis i disse tilfellene for å ikke ilegge tilleggsavgift, idet saksforholdet ikke vil være tilstrekkelig opplyst.

I foreliggende sak er det etter vårt vedtak fremkommet nye opplysninger som stiller saken i et nytt lys. I medhold av mval § 21-3, jf mval § 18-4 (2) har vi derfor ilagt tilleggsavgift for den inngående avgift som nektes.

Skattekontoret har med hjemmel i merverdiavgiftslovens § 21-3 ilagt tilleggsavgift med 20 %. Tilleggsavgiften utgjør kr 20 000.

Se vedlagt betalingsinformasjon.

Begrunnelse for vedtaket I e-post av 12.04.2013 opplyses det at virksomhetens drift er: Investeringsvirksomhet, konsulentvirksomhet, rådgivning og omstrukturering. Investeringsvirksomheten er unntatt merverdiavgiftslovens regler jf merverdiavgiftslovens § 3-6. Ifølge regnskapet har dere kun hatt finansinntekter i 2012. De finansinntektene som fremkommer av regnskapet er renteinntekter fra virksomheter og personer, i tillegg er det utbetalt utbytte av aksjer.

Det har ikke vært utfakturert noe avgiftspliktige tjenester i 2012. Ifølge avtale vi har mottatt mellom Klager og E AS er den gjeldende fra 26.04.2013. Det vil si at det ikke har vært noen avtale om avgiftspliktige tjenester for 2012. Den fakturaen fra B AS gjelder konsulenttjenester for 2012, og ifølge avtalen gjelder det konsulent C som opptrer som daglig leder for Klager AS. I henhold til mottatt avtale skal daglig leder opptre som, og inneha alle oppgaver som daglig leder for virksomheten. F AS har ingen ansatte. Ettersom det ikke har vært levert noen konsulenttjenester fra Klager i 2012 antas alle tjenestene å relatere seg til investeringsvirksomheten.

I deres tilsvar opplyser dere at det kun er finansielle tjenester i henhold til merverdiavgiftslovens § 3-6 bokstav g) - forvaltning av investeringsselskap. I følge regnskapet så har virksomheten ytet lån til blant annet E Holding AS, denne ble tilbakebetalt i juni 2012. Det er ytet lån til G og H AS. Disse lånene er renteberegnet hver måned ifølge regnskapet. Denne finansielle tjenesten er unntatt merverdiavgiftslovens regler i henhold til § 3-6 bokstav b) - finansieringstjenester. Det å foreta månedlige renteberegninger antar vi er gjort av daglig leder.

Vi viser til hovedregelen om fradragsrett for inngående avgift jf merverdiavgiftslovens § 8-1, at anskaffelsene skal være til bruk i den avgiftspliktige (registrerte) virksomheten. Ettersom det ikke har vært noen avgiftspliktig virksomhet siden september - oktober 2011 antar skattekontoret at den inngående avgiften ikke relaterer seg til noen avgiftspliktig omsetning. De transaksjonene som er gjort i virksomheten i 2012, er alle av finansiell karakter. Skattekontoret har med hjemmel i merverdiavgiftslovens § 18-1 første ledd bokstav b) tilbakeført inngående avgift med totalt kr 100 000.

En virksomhet kan ha omsetning både innenfor og utenfor merverdiavgiftsområdet. Ved slik delt virksomhet kan det kun føres fradrag for anskaffelser til bruk i den avgiftspliktige delen av virksomheten jf merverdiavgiftslovens § 8-2. Ved anskaffelse av varer og tjenester som skal brukes under ett (fellesanskaffelser) i delt virksomhet, kan inngående avgift trekkes fra forholdsmessig etter anskaffelsens antatte bruk i den avgiftspliktige delen av virksomheten.”

1.3 Klagers innsigelser

Klager har i brev av 2. juli 2013 påklaget vedtaket.

Klager viser innledningsvis til at det i vedtaket og varselet er lagt til grunn at det kun foreligger en oppdragsavtale for 2013, og at dette ikke er korrekt da det tidligere er sendt inn oppdragsavtale både for 2012 og 2013.

Klager anfører at hvorvidt et selskap har fradragsrett for inngående merverdiavgift i første rekke avhenger av to forhold; at selskapet driver merverdiavgiftspliktig virksomhet, og er registrert for dette, og at den inngående merverdiavgiften knytter seg til det registrerte selskapets merverdiavgiftspliktige virksomhet. Klager påpeker for ordens skyld at fradragsretten for et registrert selskap ikke er betinget av at selskapet har omsetning.

Klager anfører at spørsmålet om fradragsrett for Klager AS er om den tjenesten som B AS har ytet, knytter seg til en type virksomhet i Klager AS som er unntatt merverdiavgiftsplikt. 

Klager viser til at skattekontoret bruker begrepet "investeringsvirksomhet" samtidig som det anføres at slik virksomhet er unntatt fra merverdiavgiftsloven, og viser til at loven ikke benytter dette begrepet. Det som er unntatt etter merverdiavgiftsloven, og som det er relevant å vurdere, er såkalte "finansielle tjenester", som er noe annet og langt snevrere enn "investeringsvirksomhet". Klager viser til tilsvar av 24. mai 2013 der dette er kommentert nærmere. I tilsvaret har klager vist til merverdiavgiftsloven § 3-6 om unntaket for finansielle tjenester, der det fremgår av bestemmelsens bokstav g) at forvaltning av investeringsselskap er unntatt fra loven. Klager har anført at dette er den eneste tjenesten i bestemmelsen som kunne tenkes å være aktuell i vurderingen av selskapets virksomhet. Fra tilsvaret av 24. mai 2014 gjengis følgende: "Bokstav g) kom til som en tilføyelse til loven og ble inntatt fordi man ønsket å likestille den forvaltning som skjedde i investeringsselskap med den type forvaltning som skjedde i verdipapirfond.

For at det overhodet skal være aktuelt å anvende denne unntaksbestemmelsen må det dreie seg om en tjeneste knyttet til reell forvaltning av investeringsselskapets kapital. Det er kun denne type tjenester som er unntattetter bokstav g. Det vises i denne sammenheng også til BFU 41/04. Tjenester som forvaltningsselskapet yter og som ikke er knyttet til slik kapitalforvaltning, vil ikke være omfattet av unntaket. Således vil f.eks. administrative-, rådgivnings- og bistandstjenester ikke være omfattet.

Klager AS forvalter kun sine egne midler. Allerede av denne grunn må §3-6 anses lite anvendelig, jfr. kravet til omsetning av tjenesten og hva slags forvaltning lovgiver har tatt sikte på å holde utenfor.

Selskapets midler er plassert i aksjer i to aksjeselskaper, E AS og I AS. Klager AS' eierposisjon i disse selskapene har ligget fast i mange år. I 2012 ble det gjennomført en kapitalutvidelse i E AS hvor Klager AS tegnet seg for en andel. Denne tegningen utgjorde ingen forvaltning i § 3-6 bokstav G's forstand. B AS faktura hadde dessuten intet med dette å gjøre.

Det følger av ovenstående at Klager AS ikke kan sies å ha drevet med «omsetning og formidling av finansielle tjenester»/"forvaltning av investeringsselskap" i §3-6's forstand."

I klagen er det anført at Klager AS ikke har noen form for virksomhet som kan rubriseres som "finansielle tjenester".

Videre vises det til at skatteetaten i vedtaket påpeker at Klager AS har to utlån som er renteberegnet hver måned, og at håndteringen av lånene er karakterisert som "finansielle tjenester". Klager anfører at oppgaver knyttet til renteberegning er utført av regnskapsfører for E AS, og følgelig ikke er omfattet av tjenestene fra B AS. Det er heller ikke grunnlag for å anse tjenestene som finansielle tjenester, som tidligere påpekt i brev av 24. mai 2013.

Klager anfører at et minimumskrav for å kunne si at B AS' faktura knytter seg til ikke merverdiavgiftspliktig virksomhet i Klager AS, må være at det kan påvises at selskapet har hatt slik virksomhet. Det kan ikke påvises, og er lite naturlig gitt de krav som oppstilles for at noe skal anses som finansielle tjenester. For ytterligere å belyse dette opplyser klager at Klager AS tidligere hadde en daglig leder som var ansatt i selskapet. Denne rollen tok B AS over. Daglig leders oppgaver går blant annet ut på å følge opp alle selskapets engasjementer. Klager AS har tidligere drevet med konsulenttjenester overfor tredjemann, en virksomhet det er meningen skal fortsette gjennom B AS.

Det anføres at J AS i 2012 benyttet B AS til kartlegging og planlegging av strategi for å bedre inntjeningen i E AS, den mest sentrale investeringen i Klagers portefølje. B AS har ikke befattet seg med noe som har med finansielle tjenester å gjøre.

Klager oppsummer avslutningsvis at det må fastslås at det ikke foreligger noe som kan rubriseres som finansiell virksomhet i Klager AS, at B AS ikke har utført finansielle tjenester, og at Klager følgelig må ha krav på fradrag for inngående merverdiavgift for den aktuelle fakturaen fra B AS.

 

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret kan ikke se at det i klagen har fremkommet nye opplysninger som gir grunnlag for å omgjøre vedtaket.

Et registrert avgiftssubjekt har, med visse begrensninger, rett til å gjøre fradrag for inngående avgift på varer og tjenester anskaffet til bruk i den registrerte virksomheten, jf. merverdiavgiftsloven § 8-1.

Vilkåret om at anskaffelsen må være til bruk i registrert virksomhet, innebærer at det ikke foreligger fradragsrett for inngående avgift på varer og tjenester anskaffet til bruk privat eller til bruk i virksomhet som er unntatt fra merverdiavgiftsloven. For slike anskaffelser kan for eksempel også registrert virksomhet bli belastet merverdiavgift som en endelig forbruker i merverdiavgiftssystemet.

Fradragsretten knytter seg til anskaffelser som er relevante for den delen av virksomheten som har omsetning som omfattes av loven. Spørsmålet i saken er om tjenestene som ble anskaffet har en nær og naturlig tilknytning til klagers avgiftspliktige konsulent- og rådgivningsvirksomhet. Relevanskravet innebærer at ikke enhver oppofrelse som en merverdiavgiftspliktig næringsdrivende påtar seg, vil gi fradrag for inngående merverdiavgift. Det må i realiteten kunne sannsynliggjøres at den aktuelle anskaffelsen er et nødvendig vilkår/forutsetning og/eller innsatsfaktor for den avgiftspliktige virksomheten. Det må videre foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. I vurderingen av om det er en relevant tilknytning mellom kostnadene og klagers avgiftspliktige konsulentvirksomhet vil det være naturlig å ta utgangspunkt i hva kostnadene knytter seg til og transaksjonens art.

I oppdragsavtalen mellom Klager AS og B AS som ligger til grunn for den aktuelle anskaffelsen, er det avtalt at B AS gjennom konsulent C opptrer som, og innehar alle oppgaver og alt ansvar som daglig leder for Klager AS. B AS skal fremme klagers interesser i alle norske selskaper klager har eierandeler i gjennom aktiv tilstedeværelse, veiledning og bistand. Det fremgår at det er et uttalt mål at klagers bidrag til aktuelle selskaper skal være av en slik kvalitet, og i et omfang som gjør at klager igjen skal opparbeide seg et renommé som uunnværlig leverandør av konsulenttjenester.

I forbindelse med behandling av klagen til Klagenemnda for merverdiavgift, har skattekontoret innhentet mer opplysninger om tjenestene fra B AS v/C for å kunne vurdere på nytt om tjenestene helt eller delvis kan anses å være til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Skattekontoret har den 16. januar 2014 blant annet mottatt en rekke e-poster fra/til C som belyser hans arbeid for selskapet. Ved oversendelse av denne dokumentasjonen er det opplyst at det ikke har vært aktivitet i Klager AS i 2012 utover forvaltningen av eierinteresser i andre selskaper. Dette fremgår også av den vedlagte dokumentasjonen. I den vedlagte årsberetningen for 2012 er virksomheten beskrevet som et investerings- og holdingselskap.

Skattekontoret kan ikke se at tjenestene fra B AS har en relevant tilknytning til klagers avgiftspliktige virksomhet. Skattekontoret legger til grunn at klagers administrasjon og forvaltning av egne investeringer og egne eierposisjoner ikke er en avgiftspliktig virksomhet, og at kjøp av tjenester til bruk i slik forvaltnings-/holdingaktivitet ikke gir rett til fradrag for inngående merverdiavgift. Skattekontoret har vurdert saken på nytt, og fastholder konklusjonen i vedtaket.

Skattekontorets vedtak av 21. juni 2013 er begrunnet i at investeringsvirksomheten i selskapet omfattes av unntaksbestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 3-6. I forbindelse med klagen til Klagenemnda for merverdiavgift vil skattekontoret bemerke at det korrekte grunnlaget for etterberegning av fradragsført inngående merverdiavgift i dette tilfellet ikke er at virksomheten omfattes av unntaksbestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 3-6. Det korrekte grunnlaget for etterberegningen er merverdiavgiftsloven § 8-1.

Den omstendighet at skattekontoret i sitt etterberegningsvedtak har anført feil grunnlag for etterberegningen, kan under henvisning til ovenstående ikke antas å ha vært bestemmende for vedtakets innhold. Dette da selve etterberegningen ville blitt nøyaktig den samme, selv om skattekontoret hadde anført riktig grunnlag for etterberegningen i etterberegningsvedtaket. Skattekontoret anser derfor at etterberegningsvedtaket ikke lider av noen ugyldighetsgrunn, jf. forvaltningsloven § 41. Skattekontoret fastholder med andre ord den foretatte etterberegningen av fradragsført inngående merverdiavgift.

Adgangen til å imøtegå det nye grunnlaget for etterberegningen, retten til kontradiksjon, vil være ivaretatt når innstillingen oversendes klager til høring.

Til klagers anførsel om at spørsmålet om fradragsrett for Klager AS er om den tjenesten som B AS har ytet, knytter seg til en type virksomhet i Klager AS som er unntatt merverdiavgiftsplikt, vil skattekontoret vise til ordlyden i merverdiavgiftsloven § 8-1 og vilkåret om at anskaffelsen må være til bruk i den registrerte virksomheten. Det er ikke slik at det må kunne påvises at selskapet driver unntatt virksomhet for at fradragsrett skal kunne avskjæres. Det som må kunne sannsynliggjøres, er at anskaffelsen er til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Som nevnt har klager opplyst at det i 2012 ikke var aktivitet i selskapet utover selskapets ivaretakelse av sine investeringer.

Skattekontoret viser til redegjørelsen ovenfor, og innstiller på at mval. § 8-1 ikke hjemler rett til fradrag for inngående merverdiavgift ved kjøp av tjenestene fra B AS.

Det fremgår av merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd at avgiftsmyndighetene kan fastsette beløpet for inngående merverdiavgift ved skjønn, herunder rette feil i et avgiftsoppgjør, når

”b) mottatt omsetningsoppgave er uriktig eller ufullstendig eller bygger på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning"

Med henvisning til merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b, vil skattekontoret fastholde at det er grunnlag for den foretatte etterberegningen.

1.5 Klagers merknader til skattekontorets innstilling

Klager konstaterer innledningsvis at skattekontoret har akseptert klagers standpunkt om at tjenestene ikke kan rubriseres som finansielle tjenester. Klager anfører at klagen må anses å ha ført frem når det gjelder det grunnlaget skattekontoret først la til grunn. Dette må få betydning for selskapets rett til dekning av saksomkostninger. Klager vil komme nærmere tilbake til kravets størrelse, men ber om at brevet av 7. mai 2014 anses som en begjæring om dekning av disse saksomkostningene.

Når det gjelder det grunnlaget som er gjort gjeldende for Klagenemnda for merverdiavgift, bemerker klager at Klager AS har vært registrert som merverdiavgiftspliktig i flere år. Det anføres at selskapet ikke mister retten til fradrag for inngående merverdiavgift fordi det i det aktuelle året ikke hadde utgående merverdiavgift. Videre anføres at det er den næringsdrivende selv som bestemmer hvilke innkjøp han anser tjenlige. Så lenge innkjøpene knytter seg til formål som har noe med den merverdiavgiftspliktige virksomheten å gjøre, og ikke knytter seg til en del av virksomheten som eventuelt ikke måtte være merverdiavgiftspliktig, herunder private forhold, vil det foreligge fradragsrett. Det anføres at vurderingstemaet med andre ord vil være om det kan sies å være andre formål med innkjøpene enn til bruk i en merverdiavgiftspliktig virksomhet. I den sammenheng viser klager til merverdiavgiftsloven § 8-5 nr. 4, som ifølge klager hjemler fradragsrett selv om innkjøpet delvis skulle ha vært til formål utenfor den merverdiavgiftspliktige virksomheten så lenge omsetningen i sistnevnte ikke overstiger 5 % av virksomhetens samlede omsetning. Klager AS har ikke hatt noen omsetning i det aktuelle inntektsåret, og verken før eller senere hatt noen som helst omsetning utenfor avgiftspliktig område.

Klager viser til at det fremgår av fremlagt dokumentasjon at C/B AS har innehatt rollen som daglig leder i Klager AS, der C har arbeidet for å fremme Klager AS' næringsvirksomhet. Klager AS har i det aktuelle inntektsåret ikke hatt noen transaksjoner eller utvist aktivitet som gjelder investeringsvirksomhet. Ei heller har selskapet hatt noen virksomhet utover den virksomhet som er merverdiavgiftsregistrert. Klager anfører at det ut fra dette må konstateres at Klager AS har krav på fradragsrett for inngående merverdiavgift på den fakturering som B AS har foretatt.

Klager viser videre til at i skattekontorets standpunkt ligger at alt det B AS skulle ha utført, knytter seg til formål utenfor den merverdiavgiftspliktige virksomheten. I den sammenheng bemerker klager at det er et faktum at selskapets drift har vært forestått av B AS og at bare det å ivareta de daglige forpliktelser som selskapet må ha vis-a-vis myndigheter mm. må anses som ledd i den merverdiavgiftspliktige virksomheten. Subsidiært anføres derfor at det må gjennomføres en fordeling basert på et forsvarlig skjønn dersom skattekontorets standpunkt skulle legges til grunn.

1.6 Skattekontorets vurdering av klagers merknader til innstillingen

Skattekontoret mener at klagers merknader til skattekontorets foreløpige innstilling ikke inneholder noe nytt som gjør at skattekontoret vil endre konklusjon. Skattekontoret vil imidlertid kommentere enkelte av merknadene.

Skattekontoret har ikke etterberegnet inngående merverdiavgift pga. manglende omsetning i selskapet, men fordi det ikke er sannsynliggjort at anskaffelsen er til bruk i registrert virksomhet. Skattekontoret har i forbindelse med klagebehandlingen bedt om opplysninger for å vurdere om anskaffelsen kan anses å være helt eller delvis til bruk i registrert virksomhet, men fremlagt dokumentasjon anses ikke å inneholde opplysninger som tilsier at tjenestene fra B AS kan knyttes til den avgiftspliktige konsulentvirksomheten.

Når det gjelder klagers anførsel om at B AS har ivaretatt klagers daglige forpliktelser overfor myndighetene, vil skattekontoret bemerke at det er klagers regnskapsfører, K AS, som har levert alle selskapets omsetningsoppgaver i 2012.

2. Tilleggsavgift

2.1 Faktum i saken

Det vises til gjengivelse av sakens faktum under pkt. 1 vedrørende de materielle forhold.

2.2. Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket: "Vedtak om tilleggsavgift Skattekontoret har med hjemmel i merverdiavgiftslovens § 21-3, jf mval § 18-4 (2) ilagt tilleggsavgift med 20 %. Tilleggsavgiften utgjør kr 20 000

Generelt om vilkårene for og utmåling av tilleggsavgift Ileggelse av tilleggsavgift er hjemlet i mval. § 21-3. Bestemmelsen siteres: (1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen.

(2) Den som ansvaret etter denne paragraf retter seg mot, svarer også for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger.

Skattedirektoratet har den 10. januar 2012 fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift.

I mval. § 21-3 oppstilles det tre hovedvilkår for ileggelse av tilleggsavgift. For det første må det ha skjedd en overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven. Videre må overtredelsen ha medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap. Dernest må det konstateres at selskapet har opptrådt uaktsomt eller forsettlig ved den uriktige avgiftsbehandlingen.

Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Hvor ileggelsen bygger på grov uaktsomhet eller forsett, må det være bevist utover enhver rimelig tvil at vilkårene er oppfylt.

Beviskravet gjelder både i forhold til skyldkravet (om det er utvist uaktsomhet) og med hensyn til de faktiske forhold. Mval. § 21-3 er en ”kan” bestemmelse. Det skal foretas en konkret vurdering ved hvert enkelt forhold om det skal ilegges tilleggsavgift. Ved spesielle forhold kan tilleggsavgift unnlates ilagt.

Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som har eller kunne ha påført staten tap.

Det fremkommer av retningslinjene at normalsatsen ved uaktsomme overtredelser av regelverket er 20 % tilleggsavgift. Ved grovt uaktsomme eller forsettlige overtredelser er normalsatsene 40 % eller 60 % tilleggsavgift. Satsene ved grov uaktsomhet og forsett er i utgangspunktet de samme. Valg av normalsats avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold.

Individuelle forhold kan tilsi at normalsatsene fravikes.

Uaktsomhet Det legges til grunn med klar sannsynlighetsovervekt at virksomheten har fradragsført inngående avgift for anskaffelser hvor det ikke foreligger fradragsrett med hjemmel i merverdiavgiftslovens § 8-1.Virksomheten har ikke drevet med avgiftspliktig omsetning det siste året. Den uriktige avgiftsbehandlingen har eller kunne ha påført staten tap.

Skattekontoret finner det videre godtgjort med klar sannsynlighetsovervekt at det er utvist uaktsomhet ved forholdet. Det vises til at dere har fradragsført inngående avgift hvor det ikke foreligger fradragsrett. Hovedregelen at det kun er fradragsrett i den avgiftspliktige delen av virksomheten er sentral i avgiftsreglementet. Det å foreta fradrag for kostnader hvor virksomheten kun driver unntatt merverdiavgiftslovens regler må anses som uaktsomt.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er således oppfylt. Skattekontoret kan ikke se at det foreligger omstendigheter som tilsier at det likevel ikke skal ilegges tilleggsavgift. Det er uten betydning om feilen er gjort av ansatte i firma eller hos regnskapsfører som dere har engasjert. Overtredelsen av regelverket er så klanderverdig at det er riktig å reagere med tilleggsavgift for forholdet

I henhold til nevnte retningslinjer er normalsatsen for tilleggsavgift ved uaktsomhet 20 %. Dersom det foreligger spesielle omstendigheter kan denne standardsatsen fravikes. Vi kan ikke se at det foreligger omstendigheter ved dette forholdet som tilsier en annen bruk av tilleggsavgift enn det som er angitt som normalsats.

Tilleggsavgift er derfor ilagt med 20 % for dette forholdet som utgjør 20 000,-"

2.3 Klagers innsigelser

Klager har ikke kommet med innsigelser knyttet til ilagt tilleggsavgift. Som følge av klagen legger skattekontoret imidlertid til grunn at også tilleggsavgiften påklages.

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret kan ikke se at det i klagen har fremkommet nye opplysninger som gir grunnlag for å omgjøre vedtaket om ileggelse av tilleggsavgift. Merverdiavgiftsloven § 21-3 oppstiller tre hovedvilkår for ileggelse av tilleggsavgift. For det første må det ha skjedd et brudd på merverdiavgiftsloven, eller forskrift gitt i medhold av loven. Videre må bruddet ha ført til at staten har, eller kunne ha blitt påført et tap. Det er ikke noe krav om at staten faktisk er unndratt avgift. Dernest må en kunne slå fast at selskapet har vært uaktsom, eller opptrådt forsettlig ved den uriktige avgiftshåndteringen.

Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan-bestemmelse". Dette innebærer at selv om vilkårene som ovenfor nevnt er oppfylt, må det likevel vurderes konkret om tilleggsavgift kan ilegges eller ikke.

I denne saken har klager krevd fradrag for inngående merverdiavgift for anskaffelser som ikke er til bruk i avgiftspliktig virksomhet, jf. vurderingen som gjennomgått over. Ved å fradragsføre inngående merverdiavgift som ikke kan anses å være til bruk i avgiftspliktig virksomhet, synes det klart at staten kunne vært påført tap som følge av dette.

De objektive vilkår for å ilegge tilleggsavgift i medhold av mval. § 21-3 antas dermed å være oppfylt.

Det er tilstrekkelig for å ilegge tilleggsavgift etter mval. § 21-3 at det foreligger et uaktsomt brudd på merverdiavgiftsloven, eller forskrift gitt i medhold av denne.

Enhver som driver virksomhet har en plikt til å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av merverdiavgift for sin virksomhet, og det å ikke gjøre det – eventuelt å ikke søke nødvendig bistand, kan i seg selv være uaktsomt. 

Skattekontoret kan ikke se at vurderingen av de subjektive og objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er uriktig, jf. mval. § 21-3. Anvendt sats på 20 % er i henhold til gjeldende retningslinjer.

Skattekontoret har vurdert om det foreligger formildende omstendigheter som skulle tilsi at tilleggsavgiften skal reduseres eller falle bort, men har ikke funnet grunnlag for dette.

På bakgrunn av overnevnte vurderer skattekontoret det slik at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt, jf. mval. § 21-3.

Skattekontoret fastholder etter dette vedtaket av 21. juni 2013.

 

2.5 Klagers merknader til skattekontorets innstilling

Ifølge klager er det ikke grunnlag for noen nektelse av fradragsretten, og det anføres at tilleggsavgift da ikke blir aktuelt. Skulle vedtaket konkludere med noe annet, anføres det at dette representerer et brudd med det som oppfattes som gjeldende praksis/tolkning av regelverket. Det anføres at det vanskelig kan være noe grunnlag for å hevde at Klager har opptrådt uaktsomt ved å kreve fradrag.

2.6 Skattekontorets vurdering av klagers merknader til innstillingen

Skattekontoret har ingen ytterligere kommentar til klagers merknader.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede etterberegningen av merverdiavgift og ileggelsen av tilleggsavgift stadfestes.

 

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.