KMVA 8179

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Etterberegnet merverdiavgift med kr 77 701

 

Stikkord:  Tap på krav - Kundefordring eller lånefordring

 

Bransje:  Utleie av maskiner og utstyr til datterselskaper

 

Mval:   § 4-7

 

Skatteetaten.no Skjønnsfastsettelse og endring

 

 

 

         Innstillingsdato: 21. mai 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERAAVGIFT

Avgjørelse i møte 23. juni 2014 i sak KMVA 8179– Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g :

Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx MVA, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra og med 5. termin 1990.

Selskapet leier ut maskiner og utstyr til datterselskaper.

På bakgrunn av kontroll av omsetningsoppgaven for 3. termin 2013 fattet skattekontoret 28. januar 2014 vedtak om etterberegning av merverdiavgift med kr 77 701. Tilleggsavgift ble ikke ilagt.

Klage fra selskapet ble mottatt 24. februar 2014. Klagefristen ble utsatt til 24. februar 2014 og klagefristen anses således overholdt. Klagen gjelder etterberegnet merverdiavgift med kr 77 701.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok. nr. Dokument Dato 1 Varsel om etterberegning 02.01.2014 2 Tilsvar 22.01.2014 3 Vedtak 28.01.2014 4 Posteringsskjema 28.01.2014 5 Klage 24.02.2014

Klagen gjelder

Klagen gjelder etterberegnet merverdiavgift med kr 77 701.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Klager har i flere år forvaltet eierskap i datterselskaper. I tillegg har klager leid ut maskiner og utstyr til datterselskapene. Et av datterselskapene gikk konkurs i 2010 og et annet gikk konkurs i 2011. Klager kjøpte da varer og utstyr fra begge konkursboene og solgte det meste av utstyret til et tredje datterselskap, A AS.

De aktuelle varene er levert til A, men klager har ikke fått betalt for alle varene. Det er i alt seks fakturaer som klager ikke har mottatt betaling for. Fakturaene hadde forfall i en periode fra 11. september 2010 til 25. desember 2010. Merverdiavgiften på disse fakturaene utgjorde tilsammen kr 77 701.

Reskontrolisten i klagers regnskap viser at det har vært mange transaksjoner mellom klager og A i årene 2010 – 2013. Reskontroen viser også at A jevnlig har betalt andre fakturaer fra klager og at alle klagers krav fra 2012 er gjort opp. Likevel er ikke ovennevnte fakturaer fra 2010 betalt.

A ble begjært konkurs i april 2013, og i klagers omsetningsoppgave for 3. termin (mai-juni) 2013, tilbakeførte klager tidligere innberettet utgående merverdiavgift som refererte seg til ovennevnte fakturaer som ikke var betalt. I kommentarfeltet på oppgaven hadde klager skrevet følgende: "Beløp til gode skyldes i hovedsak tapsføring av fordring mot A AS som gikk konkurs i vår".

Det fremgår av merverdiavgiftsloven (mval) § 4-7, første ledd at beregningsgrunnlaget kan korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående merverdiavgift av, må anses endelig konstatert tapt og dette skyldes kjøpers manglende betalingsevne. De nærmere vilkårene for når en fordring kan anses endelig tapt fremgår av forskriften til merverdiavgiftsloven (fmval) § 4-7-1.

I fmval § 4-7-1, bokstav c står det at en fordring må anses endelig tapt dersom en konkursbehandling i skyldnerens bo gjør det klart at bomidlene ikke gir eller ikke vil gi dekning for kravet.

I dette tilfellet har skyldneren gått konkurs og vi legger til grunn at det ikke var midler i boet til å dekke kravet. Klager korrigerte beregningsgrunnlaget i omsetningsoppgaven etter at debitor hadde gått konkurs. Selv om kjøper var konkurs på tidspunktet som klager krevde innberettet merverdiavgift tilbake, la skattekontoret i vedtaket til grunn at vilkårene etter mval § 4-7 ikke var til stede, og at merverdiavgiften som klager hadde tilbakeført på omsetningsoppgaven for 3. termin 2013 måtte etterberegnes, jf mval §18-1 første ledd bokstav b .

Etter mval § 4-7 kan innberettet merverdiavgift på en "fordring" kreves tilbake. "Fordring" vil i denne sammenheng si en kundefordring. En kundefordring er et krav på et vederlag i forbindelse med en ordinær omsetning. Det vil da foreligge ordinære forfallstidspunkter for betaling. Bestemmelsen gjelder ikke i tilfeller hvor kjøper ytes langtidskreditt/lån. Det fremgår  av både rettspraksis og ensartet forvaltningspraksis at for at en fordring skal anses som en kundefordring og ikke som en lånefordring må selger ha gjort alt en uavhengig leverandør ville gjort for å få dekket kundefordringen og i størst mulig grad redusere eget tap.

I dette tilfellet forfalt fordringene til betaling i september til desember 2010. Nesten to og et halvt år senere avskriver klager fordringene som tapt. I mellomtiden har klager fortsatt å levere varer og tjenester til A. Mange av disse kravene er også blitt dekket. Skattekontoret la i vedtaket til grunn at en uavhengig part ikke ville fortsette med å levere varer og tjenester til en kjøper som ikke hadde gjort opp tidligere fordringer. Selger og kjøper var imidlertid i denne saken i et interessefellesskap (klager eide 100 % av aksjene i skyldnerselskapet). Selger hadde således en egeninteresse i å tilgodese kjøper både ved ikke å kreve dekning så raskt som en uavhengig part ville gjort, og ved å fortsette å levere varer og tjenester og dermed risikere et enda større tap. Fordringene var i realiteten gått over til å bli en lånefordring i stedet for en ordinær kundefordring.

Det foreligger ikke hjemmel for å tilbakeføre merverdiavgift på en lånefordring som etterhvert viser seg å være endelig tapt. På denne bakgrunn etterberegnet skattekontoret merverdiavgiften som klager hadde tilbakeført. Tilleggsavgift ble imidlertid ikke ilagt.

Klagers innsigelser

Fra klagen av 24. februar 2014 gjengir vi følgende: "Vedtaket bygger etter vår mening på feil faktagrunnlag, og er dermed uriktig. Kundefordringen har ikke endret karakter. Tidspunkt for konstatert tap er ved konkursåpningen i A AS, og opprinnelig terminoppgave skal legges til grunn.

Vedtaket er basert på et synspunkt om at fordringen har endret karakter fra en kundefordring til kapital-tilføring via varekreditt. Begrunnelsen for dette synspunktet er den lange kreditt-tiden og at "A AS sluttet å betale sine forforpliktelser".

A AS sluttet ikke å betale sine forpliktelser – de betalte for varer og tjenester så langt likviditeten tillot det, helt til konkursbegjæringen ble innlevert. Både Klager AS og andre leverandører fikk betalt for sine leveranser – men verken rettidig eller fullt ut (etter konkursen). Ved bokføring i Klager AS er ikke betalingene henført som oppgjør av de eldste fordringene, derfor var restsaldoen som er grunnlaget for tapsføringen sammensatt av tidligere oversendte fakturakopier.

Ved konkursåpningen til A AS var det særlig en kreditor – utenom Klager AS – som hadde en stor kundefordring mot selskapet. Det var B – som var hovedleverandør av salgsvarer. B hadde 31.12.11 til gode kr 210 018. Bs tilgodehavende hadde økt til kr 390 757 pr. 31.12.12.

B hadde heller ingen bankgaranti eller varestopp på konkurstidspunktet, til tross for at gjelden og dermed forfalte fordringer hadde økt. For Klager AS sin del var det heller ingen utvei å sikre seg oppgjør i form av bankgaranti, da banken sannsynligvis ville krevd kausjonsansvar fra Klager AS.

Som nevnt i tidligere korrespondanse i sakens anledning, arbeidet Klager AS med å sikre A AS sin videre eksistens. Det viktigste punktet i dette arbeidet, var å skaffe tilstrekkelig finansiering i form av egenkapital, langsiktig og kortsiktig lånefinansiering til selskapets drift. De fikk tilsagn fra SpareBank 1 den 20.12.2011 om en ny finansieringspakke av A AS. Oppgjør av leverandørgjeld inngikk som en del både av tilsagnet om langsiktig lån, og i kasse kredittbevilgningen. Videre planla ledelsen i Klager AS at resterende del av leverandørgjelden til Klager AS skulle infris etter innbetaling av ny aksjekapital.

Refinansieringen strandet desverre pga. uenighet med de øvrige aksjonærene i C AS som sammen med Klager AS var eiere av lokalene. Banken forutsatte som et av sine vilkår at en langsiktig leieavtale på 7 år skulle foreligge før utbetaling av lån og kreditt, men dette viste det seg ikke mulig å få på plass. Tilbudet om finansiering dokumenterer arbeidet for å sikre A AS sin videre eksistens. De tiltakene som det ble jobbet med frambragte heller ikke temaet om omklassifisering av kundefordring til annen fordring ved regnskapsføring og revisjon av årsregnskapene for disse årene.

Ledelsen i Klager AS reagerer sterkt på at skatteetaten mener at det her har dreid seg om å tilføre kapital på en gunstigere måte enn å tilføre penger, bl.a ved at A AS kunne fradragsføre merverdiavgiften på varekjøpet. Etter konkursen som førte til at hovedinntektsgrunnlaget forsvant, har selskapets ledelse forsøkt å løse utfordringene til beste for kreditorfelleskapet.

Klager AS var avhengig av å realisere varene som ble kjøpt tilbake fra konkursboene gjennom A AS, de hadde ingen mulighet til å gjennomføre en slik omsetning for egen del. Ved å realisere varene gjennom en forretning med et salgsapparat – både teknisk og med personale med fagkunnskap – oppnådde man salg til bedre priser. I tillegg ble det lagt vekt på en annen viktig forutsetning for å kunne gjennomføre salg av varene, at kundene hadde mulighet til å reklamere på kjøpte varer eller diskutere valg av produkter med kyndige selgere – Klager hadde ikke slike ressurser selv."

Skattekontorets vurdering av klagen

Etter mval § 4-7 er det bare leverandører som har ordinære kundefordringer som kan kreve innberettet utgående merverdiavgift tilbake når kravene er endelig konstatert tapt. Det kan ikke kreves merverdiavgift tilbake hvis det er en lånefordring som er konstatert endelig tapt. Spørsmålet i denne saken er således om de aktuelle fordringene i relasjon til mval § 4-7 må anses for å ha endret karakter fra å være kundefordringer til å være lånefordringer.

For at et krav skal anses som en ordinær kundefordring i denne sammenheng må fordringen ha normal forfallstid. Vi legger til grunn at fordringene i utgangspunktet hadde det i dette tilfellet. De seks aktuelle kravene forfalt til betaling i perioden september til desember 2010.

For at fordringen ikke skal anses for å endre karakter fra en ordinær kundefordring til å bli en form for lånefordring, må det imidlertid også kreves at selger gjør alt en uavhengig selger ville gjort for å inndrive kravet og å redusere eget tap.

Klager anfører at det i dette tilfellet ikke hadde noe for seg å purre på kravene ettersom ledelsen i klagerselskapet satt i styret i kjøperselskapet og hadde full oversikt over den økonomiske situasjonen i A. Klager hadde således kontroll på om A skulle betale de aktuelle kravene eller ikke.

En uavhengig selger som ikke går med på at kundefordringen endrer karakter til et lån, vil imidlertid ikke fortsette å levere varer eller tjenester til en kunde som ikke har gjort opp tidligere kundefordringer. Klager fortsatte i dette tilfellet å levere varer og tjenester til A helt frem til A gikk konkurs mer enn to år etter at de aktuelle fordringene forfalt til betaling. Dette viser etter skattekontorets mening at de opprinnelige kundefordringene ikke lenger kan anses som fordringer som omfattes av "tap på krav-bestemmelsen" i mval § 4-7.

Skattekontoret mener videre at når det er gått mer enn to år siden fordringene forfalt til betaling uten at kjøper har betalt, mens kjøper har betalt mange andre krav i denne toårsperioden, så betyr det at kjøper hadde hatt en mulighet til å betale klager. Fordringene må derfor anses å ha endret karakter fra å være kundefordringer til å være lånefordringer.

Klager opplyser at en annen selger, B, også fortsatte å levere varer til A selv om A ikke hadde gjort opp for alle tidligere kundefordringer. Til dette vil skattekontoret bemerke at vi i denne saken ikke skal ta stilling til om Bs kundefordringer også har endret karakter til å bli lånefordringer. Vi skal i denne saken bare avgjøre om klager har rett til å tilbakeføre tidligere innberettet merverdiavgift.

Skattekontoret legger således fortsatt til grunn at de aktuelle kundefordringene har endret karakter til å bli lånefordringer og at vilkårene for å tilbakeføre innberettet utgående merverdiavgift med hjemmel i mval § 4-7 ikke er til stede.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Etterberegningen av merverdiavgift med kr 77 701 stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.