Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Etterberegning av utgående avgift ved omsetning av hunder i     næringsvirksomhet. Avgiftsplikt.    Påklaget beløp kr 130 000

 

Stikkord:  Avgiftspliktig næringvirksomhet    -registreringsplikt    -utgående avgift    -ikke bokført omsetning

 

Bransje:  Hundeoppdrett

 

Mval:   § 18-1 første ledd nr. 2    §   2-1 første ledd    §   3-1 første ledd

 

Skatteetaten.no: Skjønnsfastsettelse og endring

 

 

               Innstillingsdato:27. mai 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 23. juni 2014 i sak KMVA 8207 - Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager, org.nr xxx xxx xxx var på bokettersynstidspunktet ikke registrert i enhetsregisteret eller merverdiavgiftsregisteret. Virksomheten er tvangsregistrert på bakgrunn av opplysninger fremkommet under bokettersyn.

På bakgrunn av bokettersyn for årene 2008-2010 , jf. bokettersynsrapport av 16.12.2011, fattet skattekontoret den 31.10.2013 vedtak om etterberegning av merverdiavgift med kr 130 000. Det er ikke beregnet renter i forbindelse med fastsettelsen.

Klage fra advokat A datert 21. november er mottatt 26. november 2013. Klagefristen er overholdt.

Det påklagede beløp utgjør:

 

Det er ikke beregnet renter i forbindelse med fastsettelsen.

Det er inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken. Anmeldelsen er henlagt av politiet den 13. desember 2011 under henvisning til bevisets stilling.

Det er i eget brev datert 04.12.2013 varslet om tilleggsavgift  med 20% . Det er pr dags dato ikke fattet vedtak om ileggelse av tilleggsavgift.

Skattekontorets innstilling er oversendt klagers fullmektig den 5.5.2014 med frist for kommentarer den 20.5.2014. Det er innkommet kommentarer og kostnadsbilag for 2010 i brev datert 19.5. 2014.  Kommentarene er innarbeidet i innstillingene. 

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: 1. Bokettersynsrapport   16.12.2011 2. Vedlegg  til rapport 16.12.2011 3.  Innlevert kostnadsoppstilling  4.  Varsel om etterberegning av mva 31.01.2013 5. Vedtak om etterberegning  31.10.2013 6. Fastsettelsesbrev mva 31.10.2013 7. Klage over vedtak 21.11.2013 8. Foreløpig svar 05.02.2014 9. Anmodning om ytterligere opplysninger 11.02.2014 10.  Tilsvar  14.03.2014 11. Oversendelse av utkast til innstilling 05.05.2014 12. Merknader til innstilling 19.05.2014     

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende  forhold: 1. Registreringsplikt/ næringsvirksomhet 2. Skjønnsfastsettelse merverdiavgift

1.Vurdering av næring/ registreringsplikt

1.1 Sakens faktum Klager har sammen med sin søster MA og foreldre; KA og IA drevet hundeoppdrett og salg av hunder under kennelnavn B. Antall registrerte valper  i Norsk Kennelklubb for 2008, 2009 og 2010 var hhv 48, 41 og 68.

Virksomheten drives med utgangspunkt i foreldrenes og Klagers hjem på C.

Under åpningsmøtet avholdt hjemme hos Klager 5.10.2011 var virksomheten representert ved VA og KA.

Klager opplyste da at salg av hunder var å anse som hobby, da det ikke var egnet til å gi overskudd. Dette skal ha vært avklart med skatteetaten under ligningsbehandlingen for inntektsårene 2004 og 2005. Det er på denne bakgrunn ikke ført regnskap for kontrollperioden.  Oppdrettsvirksomheten mv. har i kontrollperioden ikke vært registrert i enhetsregisteret eller merverdiavgiftsregisteret. Det er  ikke levert omsetningsoppgaver og næringsoppgave for 2008, 2009 og 2010.

Siden antall solgte hunder hadde økt betydelig, ba skattekontoret om regnskap/oppstilling over inntekter og utgifter for 2010 for å vurdere om dette er å anse som næringsvirksomhet. Senere under kontrollen er Klager bedt om å sende inn regnskap også for årene 2008 og 2009.

Det ble innlevert oppstilling over  inntekter og utgifter, kontrakter ved salg av hund, bilag for deler av utgiftene og spesifikasjoner av udokumenterte utgifter.

Normalpris ved salg av valper er opplyst å være kr 15 000. Ved salg er det opplyst at rutinen er at halvparten av salgssummen betales via bank og resten betales kontant ved henting av hunden.

Bankkontoen benyttet i virksomheten står på KA som innehaver, men disponeres av Klager. 

Skattekontoret har ved kontrollen beregnet bruttoinntekter med utgangspunkt i beløp innkommet på virksomhetens bankkonto (jf vedlegg til rapporten) og beregnet  kontantbeløp  utifra antall solgte hunder, og avstemt dette mot Klagers opplysninger. Dette viser omsetning med kr 650 095 i 2008, kr 551 475 i 2009 og kr 737 385 i 2010. Jf vedlegg 1 til bokettersynsrapporten (vedlegg 1).

Skatt sør har i sitt vedtak den 31.10.2013 lagt til grunn at hundeoppdretten har pågått over en periode på flere år, har et stort omfang og drives for Klagers egen regning og risiko. Videre vises til beregninger i vedtaket som viser at aktiviteten gir overskudd.  Dette selv om en legger til grunn fradrag for alle de anførte kostnadene. Det anses heller ikke tvilsomt at  det utøves en omfattende aktivitet i forbindelse med hundeoppdretten. På denne bakgrunn legger skattekontoret til grunn for sitt vedtak at  hundeoppdretten må anses som utøvd i næring. I sitt vedtak har skatt sør vurdert den avgiftsmessige næringsvurdering å være i hovedsak lik den skattemessige. Som følge av de opplysningene og vurderingene som er gjort ifm den skattemessige vurdering mener skattekontoret at dette også må anses som  næringsvirksomhet i merverdiavgiftslovens forstand. Det vises derfor til gjennomgang av faktum og vurdering av næring ifm skattevedtaket. 

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Fra vedtaket hitsettes: "Inntekter Ved salg er rutinen opplyst å være at halvparten av salgssummen betales via bank og resten betales kontant ved henting av hunden. En gjennomgang av bankkontoen viser imidlertid at i enkelte tilfeller har hele beløpet blitt innbetalt via bank.

Skattekontoret har på bakgrunn av det som er mottatt på virksomhetens bankkonto i tillegg til det som er mottatt kontant, beregnet bruttoinntekt og avstemt dette mot Klagers opplysninger. Tallene fremkommer her:

2008:  2009:  2010: Innkommet på bankkonto Mottatt kontant  : kr 443 095 : kr 207 000  kr 353 475 kr 198 000  kr 393 885 kr 343 500 Sum inntekt Inntekter i henhold til oppsett fra Klager   : kr 650 095 : kr 457 850  kr 551 475 kr 508 400  kr 737 385 kr 677 000 Differanse  : kr 192 245  kr 43 075  kr 60 385

Dette viser at det mangler betydelige inntekter i den oppstillingen skattekontoret har mottatt fra Klager.

Kostnader I forbindelse med kontrollen har Klager levert en oppstilling over kostnader for årene 2008, 2009 og 2010. Noen utgifter er dokumentert med bilag, mens det for en stor del ikke er vedlagt noen form for dokumentasjon. Det er videre opplyst at alle utgiftene som ikke er betalt fra virksomhetens bankkonto er betalt kontant. Oppstillingen følger nedenfor:

                                2008:          2009:                              2010: Utgifter i følge bilag Bil-, diett- og kostutgifter beregnet etter satser Øvrige utgifter uten nærmere dokumentasjon : kr   232 889 : kr     60 760 : kr   236 740  kr    218 566 kr      58 085 kr    251 306  kr    110 425 kr      36 701 kr    502 722 Sum utgifter Beregnet utgifter betalt via bank  : kr   530 386 : kr –140 000  kr    527 957 kr – 210 000  kr    649 848 kr – 220 000 Rest utgifter som er betalt kontant  : kr   390 389  kr    317 957  kr    429 848

Kontanter Store deler av inntektene har blitt innbetalt kontant. Nedenfor følger en oppstilling over kontanter til disposisjon i perioden 2008, 2009 og 2010:

                                 2008:           2009:              2010: Mottatt betaling kontant 1) Kontant satt inn i bank 2) Betalt til søster for hennes hundesalg 3) Kontanter til disposisjon til å dekke kostander Kostnader betalt kontant i følge oppstilling  : kr    207 000 : kr – 106 361

: kr – 100 639 : kr – 390 389  kr    198 000 kr – 106 700

kr –   91 300 kr – 317 957  kr    443 000 kr – 137 000 kr – 187 500 kr – 118 500 kr – 429 848 Differanse 4)  : kr – 289 750  kr – 226 657  kr – 311 348 1) Beløpet for mottatte kontanter for 2010 inkluderer kontantene som er mottatt for MAs hundesalg, og utgjør kr 99 500. 2) I følge bankkonto 3) Oppgis å være betalt kontant 4) Differanse mellom kontanter til disposisjon og kostnader betalt kontant.

Dette viser  at virksomheten  ikke har hatt disponible kontanter til å dekker kostnadene i det omfang virksomheten har anført.

Bruk av privatbil i næring Fradrag for yrkeskjøring med privatbil gis skjønnsmessig etter antall kjørte kilometer i næring multiplisert med en kilometersats som fastsettes i de årlige takseringsreglene. Kjørelengde per bil i næring kan normalt ikke overstige 6 000 km i året.

I mottatt oppstilling over kostnader for bruk av bil er det anført henholdsvis kr 66 513, kr 44 516 og kr 36 701 for årene 2008, 2009 og 2010. Dette tilsvarer en kjørelengde langt over 6 000 km per år. Reglene om kilometergodtgjørelse kan dermed ikke brukes. Bilen skal i slike tilfeller anses som en yrkesbil, og det gis fradrag for faktiske kostnader, redusert med tilbakeføring for privat bruk. Skattekontoret har ingen oversikt over de faktiske bilkostnadene, og fradraget for bilkostnader må dermed fastsettes ved skjønn. Dette er nærmere redegjort for i rapportens punkt 6.2.

Diettutgifter og nattillegg Utgifter til servering, diett, kost og losji for personlig næringsdrivende på reiser som skyldes fravær i forbindelse med næringen, er fradragsberettiget så langt de overstiger skattyterens utgifter til kost og losji om han ikke hadde vært på reise.

Fradraget gis i utgangspunktet bare for dokumenterte kostnader, og disse må være legitimert med originalbilag. Det må videre fremgå hva som har vært formålet og hvem bevertningen har omfattet, hva formålet med reisen har vært mv. Personlig næringsdrivende har ikke krav på fradrag etter standardsatsene som gjelder for lønnstakere.

I mottatt kostnadsoppstilling er det fradragsført utgifter til kost og losji for årene 2008 og 2009 med henholdsvis kr 60 760 og kr 58 095. Det har ikke blitt fremlagt dokumentasjon vedrørende disse utgiftene, og skattekontoret vil derfor fastsette disse ved skjønn.  Dette er nærmere redegjort for i rapportens punkt 6.3.

SKATTYTERS MERKNADER

Klager har under kontrollen anført at det er høye kostnader knyttet til hundeoppdrett, og at det ikke er egnet til å gi overskudd. Han har derfor ikke sendt inn næringsoppgave eller registrert seg i Merverdiavgiftsregisteret.

Skattekontoret har mottatt følgende oppstillinger over de inntekter og kostnader skattyter anfører er relevante for den oppdrettsaktiviteten som har blitt drevet:           2008:                  2009:        2010: Salg av hunder Øvrige inntekter  : kr   420 000 : kr     37 350  kr   456 000 kr     52 400  kr   655 000 kr     12 000 Totale inntekter

Forutgifter i følge kvitteringer Dyrlegeutgifter Hundeprodukter Parringsutgifter u/reise, diett og nattillegg Reiseutgifter bil etter sats Diettutgifter og nattillegg etter sats Øvrige utgifter  : kr   457 350

: kr – 104 839 : kr –   42 984

: kr –   66 513 : kr –   60 760 : kr – 255 293  kr   508 400

kr – 126 994 kr –   48 642

kr –   15 876 kr –   44 516 kr –   58 085 kr – 233 844  kr   677 000

kr – 105 931 kr –   60 562 kr –   13 065   kr –   36 701

kr – 433 590 Resultat  : kr –   72 539  kr –   19 557  kr      27 151

For inntektsåret 2008 har Klager opplyst at fire valper gjelder GF (venn) og fem valper er betalt delvis i 2007. Videre er det anført at ni valper eies av MA (søster). For 2010 er det opplyst at 17 valper eies av MA og tre valper eies av VK (venn).

Det er også i brev datert 18. juni 2012 fra advokatfirma D anført at hundeoppdretten ikke er egnet til å gi overskudd. Det er i denne sammenheng vedlagt regnskapstall for inntektsåret 2011 som viser et overskudd på kr 2 192,71. Disse tallene viser at det har vært driftsinntekter på til sammen kr 292 195 og driftskostnader på til sammen kr 290 003,29. Videre anføres det at Klager som følge av et vedtak fra 2006 ikke har ansett seg regnskapspliktig eller å ha vært pliktig å følge reglene i bokføringsloven.

SKATTEKONTORETS VURDERING Endring av ligning Etter ligningsloven § 9-5 nr 1, jf § 9-8 kan skattekontoret ta opp ethvert endringsspørsmål som gjelder avgjørelser under den ordinære ligningen eller forhåndsligning eller vedtak i endringssak når det faktiske grunnlaget for vedtaket var uriktig eller ufullstendig. Før spørsmål om endring tas opp skal det vurderes om det er grunn til det under hensyn til blant annet spørsmålets betydning, skattyters forhold, sakens opplysning og den tid som er gått, jf § 9-5 nr 7. Skattekontoret finner på bakgrunn av dette grunn til å ta opp saken. Saken er tatt opp innenfor de frisene som følger av ligningsloven § 9-6.

Videre følger det av ligningsloven § 8-2 at det er ligningsmyndighetene kan sette til side skattyters oppgaver og fastsette inntekten ved skjønn når skattyter ikke har levert pliktig næringsoppgave. Ved bevisvurderingen skal ligningsmyndighetene legge til grunn det faktum som fremstår om mest sannsynlig etter en prøving av de opplysninger som foreligger.

Det følger av skatteloven § 5-1 (1) at enhver fordel vunnet ved kapital, arbeid eller virksomhet skal anses som skattepliktig inntekt. Videre følger det av skatteloven § 5-30 (1) at fordel vunnet ved virksomhet blant annet omfatter fordel vunnet ved omsetning av varer og tjenester.

Vilkårene for å anse en inntektsgivende aktivitet som næringsvirksomhet er at den:

- innebærer en aktivitet. - tar sikte på å ha en viss varighet, - har et visst omfang, - er egnet til å gi overskudd og - drives for skattyters egen regning og risiko.

Hundeoppdretten har pågått over en periode på flere år, har et stort omfang og drives for Klagers egen regning og risiko. Videre viser de opplysningene som er gjengitt ovenfor og de vurderingene som er gjort nedenfor at aktiviteten gir overskudd. Dersom man sammenholder tabellen som viser inntekter og og tabellen som viser kostnader ovenfor fremkommer det at selv ved å legge til grunn fradrag for alle de anførte kostnadene, går virksomheten med overskudd. Det er heller ikke tvilsomt at det utøves en omfattende aktivitet i forbindelse med hundeoppdretten. På bakgrunn av dette mener skattekontoret Klagers hundeoppdrett må anses som næringsvirksomhet i skattelovens forstand.

Når det gjelder det vedlagte regnskapsmateriellet for inntektsåret 2011, ligger dette utenfor kontrollperioden. Skattekontoret kan derfor ikke gå inn på en konkret vurdering av dette.

Det er videre henvist til et vedtak fra 2006. Etter det skattekontoret kjenner til gjelder denne saken at daværende Kragerø ligningskontor varslet om en skjønnsmessig økning av inntekten av salg av valper for inntektsårene 2004 og 2005 på henholdsvis kr 84 250 og kr 188 250. Den varslede endringen ble imidlertid frafalt etter et møte mellom Klager og ligningskontoret. Den varslede endringen var basert på en omsetning av 9 valper i 2004 og 21 valper i 2005. Skattekontoret vil her bemerke at omfanget av oppdrettsaktiviteten har økt vesentlig i årene 2008, 2009 og 2010 med henholdsvis 48, 41 og 68 registrerte valper. Det er skattekontorets oppfatning at Klager ved en slik økning av aktiviteten/omfanget hadde en sterk oppfordring til å få en eventuell regnskaps-, bokførings- og skatteplikt vurdert på nytt.

Som det fremgår ovenfor er det betydelige differanser mellom de inntektene virksomheten har anført og det skattekontoret har avdekket under kontrollen. Videre er det påvist manglende sammenheng mellom disponible kontanter og kostander virksomheten anfører å ha betalt kontant. Det er også manglende dokumentasjon av utgifter, samt at det heller ikke er ført regnskap. Etter en samlet vurdering av disse momentene mener skattekontoret at det er sannsynlig at de tallene som er anført fra virksomheten ikke er korrekte. Som følge av at det ikke er ført regnskap og at det ikke er levert næringsoppgave for kontrollperioden, foreligger det skjønnsadgang etter ligningsloven § 8-2.

Som det fremgår i tabellen under punktet vedrørende kostnader ovenfor, er det for inntektsåret 2010 fremlagt dokumentasjon for kostander for til sammen kr 110 425, mens det for inntektsårene 2008 og 2009 er fremlagt dokumentasjon for henholdsvis kr 232 889 og kr 218 566. Videre fremgår det av tabellen at utgifter uten nærmere dokumentasjon for inntektsårene 2008, 2009 og 2010 utgjør henholdsvis kr 236 740, kr 251 306 og kr 502 722. Virksomheten har dermed oppgitt et betydelig høyere beløp som utgifter uten dokumentasjon for inntektsåret 2010, mens utgiftene som har blitt dokumentert med bilag er vesentlig lavere enn for de to foregående årene. I alle de tre årene er andelen udokumenterte kostnader dermed til dels betydelig større enn andelen dokumenterte kostnader.

Da det ikke er ført regnskap, samt at det heller ikke er fremlagt annen fullstendig dokumentasjon over virksomhetens kostnader, er det svært vanskelig for skattekontoret å bygge opp et skjønn. Skattekontoret kan ikke se at det er sannsynliggjort at disse utgiftene utelukkende har vært til bruk i virksomheten, og det vil derfor ikke være fradragsrett for disse, jf skatteloven § 6-1. Skattekontoret ser det imidlertid som sannsynlig at virksomheten har hatt kostander utover de det kan fremlegges dokumentasjon for. Vi ser det videre som sannsynlig at det kan være kostnader som har blitt betalt av andre, eksempelvis Klagers foreldre. Da det ikke foreligger dokumentasjon for utgiftene, samt at mye av dette vil gjelde anskaffelser som ikke lenger er i behold i virksomheten, vil det imidlertid ikke være mulig for skattekontoret å kontrollere og vurdere de anførte utgiftspostene konkret.

Dersom vi ser på det beløp som fremkommer i tabellen under inntektspunktet ovenfor og det beløpet som fremkommer under kostandspunktet ovenfor, får vi følgende overskudd:

     2008                    2009                2010 Inntekter (fremkommet under kontrollen) Kostnader (etter Klagers egen oppstilling)  : kr 650 095 : kr 530 386  kr 551 475 kr 527 957  kr 737 385 kr 502 722 Overskudd  : kr 119 709  kr 23 518  kr 234 663

Selv ved å legge til grunn alle kostandene som Klager har anført går virksomheten med overskudd i alle de tre årene. Som det fremgår ovenfor mener skattekontoret imidlertid videre at det det ikke er grunnlag for å legge disse til grunn i sin helhet.

I mangel av annen dokumentasjon og andre opplysninger øker derfor skattekontoret næringsinntekten skjønnsmessig for inntektsårene 2008, 2009 og 2010 med henholdsvis kr 160 000, kr 160 000 og kr 200 000. Personinntekt etter reglene i skatteloven §§ 12-10 flg. økes tilsvarende. Beløpet er satt høyere for inntektsåret 2010 blant annet på bakgrunn av at andelen udokumenterte kostander er betydelig større dette året. Det er ved fastsettelse av skjønnet tatt hensyn til at det har vært kostander til bruk av bil og kostnader til kost/losji. Det er videre tatt hensyn til at en andel av kostnadene som anføres å være betalt kontant har blitt betalt av andre enn Klager. Skattekontoret mener derfor at dette er et forsiktig skjønn.

Etterberegning av merverdiavgift Fra og med 1. januar 2010 gjelder ny merverdiavgiftslov (lov nr 58 av 19. juni 2009). Forhold som gjelder tiden før 1. januar 2010 skal imidlertid behandles etter tidligere gjeldende lov. Kontroll-perioden i denne saken er årene 2008, 2009 og 2010, og det vil dermed bli vist til loven av 2009 med henvisning til tidligere gjeldende lov i parentes.

Det følger av merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b (§ 55 første ledd nr 2) at grunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merverdiavgift kan fastsettes ved skjønn dersom mottatt omsetningsoppgave er uriktig eller ufullstendig eller bygger på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende

Ved bevisvurderingen skal skattekontoret legge til grunn det faktum som fremstår om mest sannsynlig etter en prøving av de opplysninger som foreligger, jf dom i Rt 2002 side 402.

Etter merverdiavgiftsloven § 3-1 (§ 13) skal det beregnes merverdiavgift ved omsetning av alle varer og tjenester som faller inn under lovens virkeområde. Oppdrett og salg av dyr er dermed avgiftspliktig. Den avgiftsmessige næringsvurderingen er i hovedsak lik den skattemessige. Som følge av de opplysningene og vurderingene som er gjengitt ovenfor mener derfor skattekontoret at dette også må anses som næringsvirksomhet i merverdiavgiftslovens forstand. Det vises til gjennomgang av faktum og vurdering av næring ovenfor.

Med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd, bokstav a (§ 55 første ledd nr 1) etterberegner skattekontoret utgående merverdiavgift for perioden 1. termin 2008 til og med 6. termin 2010 med kr 130 000. Beløpet fremkommer slik:   År: 2008 2009 2010  : kr 160 000 * 25 % : kr 160 000 * 25 % : kr 200 000 * 25 %  = kr 40 000 = kr 40 000 = kr 50 000 Til sammen                           kr 130 000 "

1.3 Klagers innsigelser I klagen datert 21.11.2013 bestrides det at hundeoppdretten drives i næring med henvisning til at dette er en fritidsaktivitet som ikke er egnet til å gi overskudd. Aktiviteten oppfyller således ikke vilkårene for å falle inn under skattelovens bestemmelser om næringsinntekt. Det bestrides også at dette er en aktivitet utelukkende drevet for Klagers egen regning og risiko da hans foreldre KA og IA er involvert i aktiviteten  både i form av gjøremål og økonomisk. De har eierandel i hundene, stiller lokaler til disposisjon for aktiviteten, bidrar med arbeidsinnsats og dekker utgifter samt oppebærer inntekter fra aktiviteten.  Det anføres å være feil  å isolert se på Vidars ligning alene.

Til spørsmålet om aktiviteten er egnet til å gi overskudd anføres det  at skattyters subjektive motivering ikke er bestemmende  for skatteplikten i den ene eller andre retning. Det vises til Vister-dommen (RT 1965-1159, der det heter "det avgjørende må være om grunnlaget for inntektservervet objektivt sett er av den art, at den derved vunne fordel går inn under skattelovens inntektsbegrep." ...." det sentrale i virksomhetsbegrepet, med henblikk på det som i denne saken fremstiller seg som tvilsomt, er at virksomheten objektivt sett må være egnet til å gi overskudd, om ikke i det år likningen gjelder, så i all fall på noe lengre sikt. Det er ikke tilstrekkelig at driften isolert sett gir inntekter, hvis de utgifter som pådras ved den aktivitet som utøves overstiger inntektene:"

Videre siteres fra klagen:

"Høyesterett understreker videre at når det skal skilles mellom skattepliktig virksomhet og hobbyvirksomhet, må det skje en konkret vurdering hvor ikke det enkelte inntektsår ses på isolert, men aktiviteten skal gi overskudd på lang sikt. Det anføres at man i dette tilfelle derfor ikke kan se på inntektsårene 2008 -2010 isolert sett, men vurdering må gjøres i forhold til hele aktiviteten over en lengre periode. Det må også på nåværende tidspunkt tas hensyn til inntektsårene 2011 og 2012.

Klager har drevet aktivitet med oppdrett av hunder og deltakelse på utstillinger siden han begynte med oppdrett av hund i 2003. Han startet den gang kennel B sammen med sin søster MA. Det er ikke tvilsomt at denne aktivteten ikke var egnet til å gi overskudd i oppstartsåret. For 2004 og 2005 har Klager vært  igjennom et bokettersyn . Dette resulterte i en avgjørelse i 2007 der skattekontoret kom til at aktivteten som ble drevet ikke var egnet til å gi overskudd, i ingen av årene ga aktiviteten overskudd. Klager har etter dette utvidet noe av aktiviteten, men aktiviteten går fortsatt ikke med overskudd.

Aktiviteten er i seg selv ikke egnet til å gå med overskudd da det er forbundet store kostnader med oppdrett av hund og utstillingsvirksomhet.  Det påløper blant annet kostnader til for, veterinærutgifter, utstyr, oppbevaring/oppstalling og reiser/opphold i forbindelse med utstillingsvirksomhet.  Dette er kostnader som også i det store og hele er løpende og variable. Investeringer og utgifter til hund løper konstant og forbrukes, slik at det hele tiden påløper nye kostnader. Kennelvirksomhet er i seg selv ikke egnet til å gå med overskudd. Det finnes tilnærmet ingen kennel på denne størrelse som anses å drive næringsvirksomhet i skattelovens forstand. Dette kan bekreftes av Norsk Kennelklubb. I den grad kennelvirksomheten skattlegges som næringsvirksomhet, er dette fordi skattyter da driver en tilleggsvirksomhet som medfører at virksomhetene samlet sett oppfyller lovens vilkår. Kennelvirksomheten, som sådan er ikke egnet til å gå med overskudd kostnadene tatt i betraktning.

Denne aktiviteten var ikke egnet til å gå med overskudd i 2004 og 2005, den er fortsatt ikke egnet til å gå med overskudd.  Hva som her er Klager subjektive motivering er ikke avgjørende,så lenge aktiviteten objektivt sett ikke er egnet til å gå med overskudd. Det kan videre dokumenteres at Klagers aktivitet har gått med underskudd over flertallet av de årene som kennelen har vært i aktivitet. Klagers oversikt over utgifter og inntekter viser, som fremgår av skattekontorets rapport, at aktiviteten ikke gikk med overskudd i hverken 2008 eller 2009. Det er først i 2010 aktiviteten har hatt noe overskudd.  Ett år med overskudd kvalifiserer ikke til å anse virksomhete som "egnet til å gi overskudd"

Det vises også til at kennelen ikke gikk med særlig overskudd i 2011 og med underskudd i 2012. Virksomhetens resultatregnskap og blanse vedlegges. Det fremkommer her at resultatet i 2011 var et overskudd på kr 2 191 og i 2012 gikk virksomheten med kr 23 502 i underskudd.

Kennelen har etter dette ikke gått med nevneverdig overskudd i noen av årene fra 2003 og frem til idag, i løpet av 9 år. Dette dokumenterer at aktiviteten ikke er egnet til å gi overskudd på lang sikt og dermed ikke oppfyller vilkårene for å kunne betegnes som næringsvirksomhet. Skatteetaten gjør seg da skyldig i gal lovanvendelse når de legger til grunn at Klagers aktivitet/virksomher er næringsvirksomhet i skattelovens forstand. Aktiviteten oppfyller ikke kravet til virksomhet for egen regning og risko og på ingen måte kravet til overskudd på lengre sikt.

Vedtaket må etter dette oppheves da virksomheten ikke oppyfyller lovens kumulative krav for skattepliktig næringsvirksomhet."

I kommentarer til utsendt forslag til innstilling datert 19.5.2014 (vedlegg 12) anføres det i tillegg at dokumenterte utgifter lagt til grunn av skattekontoret er satt for lavt.  For 2010 kan det legges frem bilag som viser utgifter i størrelsesorden 323 147,66 og ikke 110 425,- som anført. Disse utgiftene kan dokumenteres med bilag. Oppstilling og bilag vedlegges i kopi. Samtidig vedlegges 3 lister hvor utgiftene for inntektsåret 2010 fremgår- disse kan ikke dokumenteres med bilag da bilagene  angivelig skal være i Skattekontorets besittelse.

Det anføres etter dette at regnestykket som er oppført i innstillingen må endres. Kostnadsbildet og grunnlaget for skjønnsfastsettelsen blir etter dette noe annet. Skjønnsfastsettelsen for 2010 må i det minste revurderes og endres i samsvar med fremlagt dokumentasjon for utgifter.

Aktivitetens regnskap for inntektsåret 2013 vedlegges til orientering. Dette for å dokumentere at  at aktiviteten ikke er egnet til å gå med overskudd."

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen Skattekontoret har lagt til grunn for sitt vedtak at virksomheten med hundeoppdrett må anses som drevet i næring for Klagers egen regning og risiko. Det er ved vurderingen tatt utgangspunkt i dels opplysninger gitt av den avgiftspliktige selv under bokettersynet, innhentede kontoutdrag fra bank samt beregnet bruttoinntekt avstemt mot Klagers opplysninger.

For å anse en inntektsgivende aktivitet som næringsvirksomhet stilles det vilkår om at: 

-den innebærer aktivitet -tar sikte på å ha en viss varighet -har et visst omfang -er egnet til å gi overskudd og -drives for skattyterens regning og risiko

Det er ikke krav om at aktiviteten må utøves av eieren av virksomheten. Det er tilstrekkelig at aktiviteten utøves av ansatte i virksomheten.

Et viktig moment for grensen mellom virksomhet og ikke-økonomisk aktivitet som f.eks. fritidsaktivitet, sosialt arbeid mv, er kravet om at aktiviteten er egnet til å gi overskudd. Utøverens subjektive forutsetninger tillegges ikke nevneverdig betydning. Høyesteretts dom av 14 mars 1985 (RT 1985 s 319- Ringnesdommen) er en sentral avgjørelse i denne sammenheng.

Høyesterett uttaler her bla : "Det sentrale i virksomhetsbegrepet, med henblikk på det som i denne saken fremstiller seg som tvilsomt, er at virksomheten objektivt sett må være egnet til å gi overskudd om ikke i det år ligningen gjelder, så i all fall på noe lengre sikt. Det er ikke tilstrekkelig at driften isolert sett gir inntekter, hvis de utgifter som pådras ved den aktivitet som utøves, overstiger inntektene."

For enkelte aktiviteter vil det allerede i utgangspunktet være helt klart at det ikke foreligger økonomisk formål, mens for andre aktiviteter kan være stor usikkerhet  om dette. For de sistnevnte tilfellene vil det ofte måtte legges til grunn en lengre vurderingsperiode (opptil 4-5 år) for å få et tilstrekkelig grunnlag  for å vurdere om aktiviteten er egnet til å gå med overskudd.

Klagers hundeoppdrett og valpesalg innebærer aktivitet, har foregått over mange år og har et et betydelig omfang, drives for egen regning og risiko og er etter skattekontorets oppfatning objektivt sett egnet til å gå med overskudd når en ser aktiviteten over en passende tid.

Det er anført i saken at spørsmålet om næring er vurdert i 2006 av x likningskontor ifm ligningsbehandlingen for 2004 og 2005 og at man da konkluderte med at dette ikke var næring.

Til dette vil skattekontoret bemerke at de faktiske forhold for virksomheten kan endre seg over tid og i et slikt omfang at aktiviteten på et senere tidspunkt kan ha gått over til å oppfylle vilkårene for næring.

Når det gjelder aktiviteten i 2004 og 2005 sees den i startfasen å hatt et betydelig mindre omfang enn det som har vært utøvd i 2008-2010. Det ble bl.a for disse årene omsatt langt  færre antall valper. Det vil si hhv 9 og 21 valper.

Omfanget og omsetningen av oppdrettsaktiviteten har økt vesentlig i  de etterfølgende årene 2008-2010. Ved slik økning av aktiviteten/ omsetningen  hadde  Klager etter skattekontorets mening en sterk oppfordring til å få spørsmålet vurdert på nytt.

Av totalt  48 registrerte valper i Norsk Kennelklubb i 2008 er det lagt til grunn for vedtaket at  4 stk valper tilhører GF (venn) og at 9 valper tilhører MA og at 5 valper er delvis betalt i 2007.

Av 41 registrerte valper i 2009 er det lagt til grunn opplysning om at 9 av disse gjelder søsterens valper.

Og av 68 registrerte valper i 2010 er det lagt til grunn at 17 valper tilhører søster og at ytterligere 3 tilhører VK (venn).

Til sammenligning ble det omsatt 9 valper i 2004 og 21 valper i 2005.  Når det gjelder økonomien i virksomheten  hitsettes fra rapporten oppstilling over inntekter:

                    2008:       2009:     2010: Innkommet på bankkonto     443 095  353 475   393 885 Mottatt kontant      207 000  198 000            343 500 Sum inntekt       650 095 551 475   737 385 Inntekter i henhold til oppsett fra Klager  457 850  508 400   677 000 Differanse             kr 192 245      kr   43 075         kr  60 385

Jf vedlegg til bokettersynsrapporten og som viser hvordan beløpene fremkommer. Her fremkommer innbetalinger med beløp, navn på betaler, navn hund (hvor kjent) og avtalt pris og innskudd av kontanter.

Det fremkommer også opplysning om hunder som det forligger kjøpsavtale for men som ikke matchet mot innskudd. For 2008, 2009 og 2010  gjelder det hhv  11, 9 og 7 valper.

Det fremkommer også her en beregning av mottatt kontantbeløp for hundesalg med utgangspunkt i et forsiktig anslått antall solgte valper.

Det er verdt å merke seg at det ved kontantberegningen for 2008 kun er lagt til grunn kontantbetaling for 26 hunder a 7 500 og 2 hunder a 6000= 207 000, dvs 28 hunder.

For 2009 er det lagt til grunn oppgitt omsetning av hunder minus 4 som har betalt hele beløpet på bank , d.v.s 26 hunder og for 2010 oppgitt omsetning minus 3 som har betalt hele beløpet via bank, dvs 45 hunder.

I tilsvar datert 14.3.2014  er det  anført  at dokumentasjon viser at det er solgt 35 valper i 2008, 30 valper i 2009 og 45 valper i 2010 og at det er dette antall valper som må legges til grunn for vurderingen av om aktiviteten samlet sett er egnet til å gå med overskudd eller ikke.

Til dette vil skattekontoret få bemerke at aktivitetens omfang og omsetningen som sådan uansett må anses betydelig selv med det nevnte antall valper. Omsetningen i seg selv kan imidlertid ikke anses avgjørende dersom kostnadene overstiger inntektene.

Kostnader: I forbindelse med kontrollen har Klager levert en oppstilling over kostnader for årene 2008, 2009 og 2010. Noen utgifter er dokumentert med bilag, mens det for en stor del ikke er vedlagt noen form for dokumentasjon. Det er videre opplyst at alle utgiftene som ikke er betalt fra virksomhetens bankkonto er betalt  kontant.

Det er anført at det er forbundet med høye kostnader å drive hundeoppdrett og at dette derfor ikke er egnet til å gi overskudd.  Det er under kontrollen mottatt oppstilling over utgifter til for, paring, veterinær, hundeprodukter , reiseutgifter, diett og nattillegg, reiseutgifter bil etter sats og diett og natttillegg etter sats samt "øvrige utgifter".

Beløpsmessig fordeler dette seg som følger:               2008:    2009:    2010: Utgifter i følge bilag       232 889  218 566   110 425 Bil, diett og kostutgifter beregnet etter satser              60 760             48 085     36 701 Øvrige ikke dokumenterte utgifter      236 740  251 306   502 722 Sum utgifter        530 386  527 957  649 848 Beregnet utgifter betalt via bank    -140 000 -210 000 -220 000 Rest utgifter betalt kontant      390 389   317 957   429 848 Som det fremgår i tabellen er det under kontrollen for inntektsåret 2010 fremlagt dokumentasjon for kostnader med tilsammen kr 110 425, mens det for inntektsårene 2008 og 2009 er fremlagt dokumentasjon for henholdsvis kr 232 889 og kr 218 566. Videre fremgår det av tabellen at utgifter uten nærmere dokumentasjon  for inntektsårene 2008, 2009 og 2010 utgjør hhv 236 740, kr 251 306 og kr 502 722. 

I sin kommentar til utarbeidet innstilling i saken den 19.5. 2014 har adv. A kommentert utgiftssidenfor 2010 særskilt.

Det anføres her at dokumenterte utgifter for 2010 skal være kr 323 147,66 og ikke kr 110 425 som skattekontoret har lagt til grunn i sine beregninger. Dette kan dokumenteres med bilag. Oppstiling og bilag er vedlagt i kopi. Samtidig er det vedlagt 3 lister hvor utgiftene for inntektsåret 2010 fremgår. Disse kan ikke dokumenteres med bilag da disse bilagene angivelig skal være i Skattekontorets besittelse.

Til dette vil skattekontoret få bemerke at forholdet ikke kan sees å ha betydning for oppstilling for utgifter betalt over bank/ kontant. 

Selv om en legger til grunn at kostnader er dokumentert med kr 323 147,66  for 2010 så er det fremdeles anført betydelige beløp uten dokumentasjon for alle inntektsår. For 2010 utgjør udokumenterte kostander da fremdeles kr 290 000.

Til sammenligning er også kostnadene nærmest det dobbelte av bokførte kostnader for 2011 og 2012 som er oppgitt med hhv kr 161 471 og kr 254 353 (ved salg av ca 20 hunder).

Selv om det ikke har vært fremlagt bilag for alle kostnadene i forbindelse med kontrollen så har skattekontoret lagt til grunn for sitt vedtak at det likevel er sannsynlig at virksomheten har hatt kostnader utover det som kan fremlegges dokumentasjon for. Det utelukkes heller ikke at det kan være kostnader som har blitt betalt av andre, eksempelvis Klagers foreldre.

Men det er etter skattekontorets oppfatning ikke tilstrekkelig sannsynliggjort at de udokumenterte og såkalt "øvrige utgifter" (som ikke gjelder for, dyrlege, hundeprodukter, paringsutgifter, reiseutgifter diett/natttillegg) i sin helhet gjelder virksomheten.

Det vises i denne sammenheng til rapportens side 10 hvor det fremgår at Klager har hatt betydelig underdekning av kontanter til å dekke de kostnader han i følge sin egen oppstilling skal ha betalt kontant.

I denne sammenheng kan nevnes at utskrift av Klagers ligning for 2008, 2009 og 2010 viser at han for disse årene kun er lignet for inntekter av renter med hhv kr 62, kr 19 og kr 18.

Fremlagt regnskap for 2011 og 2012 viser at virksomheten med hundeoppdrett  har gått med overskudd med kr 2 191 i 2011 og underskudd med kr 23 502  i 2012.  Fremlagt resultatregnskap for 2013 i forbindelse med klagebehandlingen viser et underskudd med kr 70 377.

Dersom en fordeler bokført regnskapshonorar på 2011 og 2012, samt ser bort fra advokatkostnader som ikke ville påløpt i et normalår ville regnskapet for 2011 og 2012 vist et underskudd på 5-10 000. Dette ved salg av 20 hunder.   Da omsetningen i 2008-2010 har vært betydelig høyere både i omsetning og antall valper så synes det sannsynlig at det i denne periode har vært drevet virksomhet i et omfang som har vært objektivt sett egnet til å gå med overskudd.    Det vises her til at selv om en legger til grunn alle de anførte kostnadene, også de udokumenterte, vil disse sannsynligvis ikke overstige inntektene for de aktuelle år. Store deler av inntektene er innbetalt kontant. Av bokettersynsrapporten følger en oppstilling over kontanter til disposisjon i perioden 2008, 2009 og 2010.            2008:     2009 :    2010: Mottatt betaling kontant      207 000   198 000  443 000 Kontant satt inn i bank      -106 361  -106 700          -137 000 Betalt til søster for hennes hundesalg                  -187 500 Kontanter til disposisjon for å dekke kostander  -100 639    -91 300           -118 500 Kostnader betalt kontant i følge oppstilling    -390 389 -317 957           -429 848 Diff. kontanter til disp. og kostnader betalt kontant -289 750  -226 657  -311 348

Oppstillingen viser at virksomheten ikke har hatt disponible kontanter til å dekke kostnadene i det omfanget virksomheten har anført.

Det er i klagen anført at skattekontoret har tatt med som inntekt, både inntekter som følger av pelsstellveiledning mv, privat lån fra familie (svigermor) , inntekt ved salg av hunder tilhørende far og søster. Til slutt er det anført at inntekt fra salg av foreldrenes bruktbil kr 73 090 er uriktig medtatt som inntekt.

I brev av 11.2.2014 har skatt sør utbedt næmere dokumentasjon for disse anførsler.

I tilsvar datert 14.3.2014 har skattekontoret mottatt kopi av hundenes registreringsbevis, utdrag NKKs regler for kennelnavn, oversikt over registrerte valper i kennelen for 2008-2010 samt en uleselig kontrakt for salg av bruktbil til PL.

Når det gjelder inntekter av det som kalles pelsstellveiledning er det en tjeneste som etter skattekontorets mening må anses å ha naturlig integrert sammenheng med oppdrett og salg av denne typen hunder (snausere). Inntekter herfra må derfor etter skattekontorets syn kunne hensyntas ved vurderingen av om det drives næring og fastsettelse av næringsinntekt.

Når det gjelder anførsel om lån fra svigermor opplyses det at det pr i dag ikke er mulig å fremlegge  dokumentasjon for lånet.  Hva gjelder inntekter hentet fra kontoutskrifter, kan Klager opplyse at kr 18 000 som ble overført fra JV den 7 oktober 2009 til hans konto, er et lån til han fra hans (på det tidspunktet) kommende svigermor. Lånet ble gitt etter en muntlig låneavtale og kan ikke dokumenteres ytterligere.

Hensett til de strenge beviskrav som i praksis stilles til påståtte låneforhold mellom nærstående/familiemedlemmer finner imidlertid skattekontoret det ikke  tiltrekkelig sannsynliggjort at beløpet gjelder lån  og ikke omsetning. Det er heller ikke sannsynliggjort at beløpet er medgått til betaling av virksomhetens kostnader. 

Det er under klagebehandlingen fremlagt kontrakt om salg av foreldrenes bruktbil til PL den 28.1.08 for kr 73 090. Beløpet er innbetalt morens bankkonto. En nedjustering av beløp fra bank vil imidlertid måtte medføre at andel beregnede mottatte kontanter øker tilsvarende.

Da man i dette tilfelle på den ene siden ikke har et korrekt ført regnskap for perioden og det heller ikke finnes bilag for kostnader påløpt i virksomheten, samtidig som en betydelig del av omsetningen har vært  kontantomsetning, er det umulig i ettertid å konstatere et regnskapsmessig riktig resultat for virksomheten. Det vil heller ikke være mulig for skattekontoret å kontrollere og vurdere de anførte utgiftspostene konkret.

På bakgrunn av en konkret totalvurdering av forholdene i angjeldende sak finner likevel skattekontoret at det er overveiende sannsynlig at virksomheten med hundeoppdrett har vært objektivt sett egnet  til å gi overskudd.  Det vises til den betydelig aktivitet som er nedlagt og at den drives på heltid av Klager.  Dette understøttes av at han i henhold til selvangivelsene ikke har oppgitt lønn , trygd eller andre skattepliktige inntekter utover ubetydelige renteinntekter i perioden. Hundeoppdretten har også etterhvert blitt omfattende og omfatter et betydelig antall hunder.

Skattekontoret finner det ikke sannsynliggjort at kostnadene for 2008 -2010 har oversteget inntektene for perioden.  Det vises til at det er anført betydelig udokumenterte kostnader for 2008-2010 og som er nær det dobbelte som er oppgitt for etterfølgende år. Det må også sees hen til kontrollørens beregning av disponible kontanter i perioden som viser en betydelig underdekning ift anførte kostander.

Da virksomheten har omsatt avgiftspliktige varer og tjenester over beløpsgrensen på 50 000  foreslås det fastholdt  at omsetningen er opptjent i næringsvirksomhet og at den har vært registreringspliktig i hvertfall fra og med 1. termin 2008.  jf mval § 28 , jf ny mval §§ 2-1 og § 3-1.

Hensett til at  virksomheten ikke har vært registrert i enhetsregisteret og at Klager fremstår som den som har frontet virksomheten utad overfor kjøpere  kan det etter skattekontorets oppfatning ikke anses som avgjørende for selskapsformen at foreldre og søster har bidratt økonomisk og praktisk som anført.

Det vises til at det ved kontrollen er tatt hensyn til Klagers anførsler om at det også har vært omsetning av hunder for venner, søsters og andres regning. Slik omsetning er derfor holdt utenfor ved vurderingene. Den skjønnsmessige etterberegning fremstår dermed som begrenset til den virksomhet som Klager må anses som ansvarlig for.

Skattekontoret finner derfor ikke grunnlag for å ta anførslen om sameie /deltakerlignet selskap til følge.

2.Skjønnsmessig fastsatt merverdiavgift

2.1 Sakens faktum Virksomheten har ikke latt seg registrere i merverdiavgiftsregistret og det er ikke levert omsetningsoppgaver for perioden 1.termin 2008 til 6.termin 2010.

Skattekontoret har fattet vedtak om skjønnsmessig fastsetting av merverdiavgift med hjemmel i mval § 55 1.ledd nr 1. for perioden 1. termin 2008 til og med 6. termin 2010 med hhv kr 40 000 for 2008 , kr 40 000 for 2009 og kr 50 000 for 2010.

2.2 Klagers innsigelser Subsidiært bestrides de tall som er lagt til grunn i for den skjønnsmessige fastsettelsen. Klager fastholder at han har vesentlig høyere kostnader enn hva som er lagt til grunn.

Vedlagt kommentar til forslag til innstiling er det anført at det for 2010 nå er fremlagt bilag som viser utgifter i størrelsesorden 323 147,66 og ikke kr 110 425 som lagt til grunn i skattekontorets vedtak.

Alle inntekter vunnet ved salg av valper registrert i Norsk Kennelklubb kan heller ikke tilskrives Klager og denne virksomheten alene. Klager og hans sameie solgte  35 valper i 2008, 30 valpe 2009 og 45 valper i 2010. Det vises her til klagen inntatt som vedlegg 21.11.2013 og tilsvar 14.3.2014 , vedlegg 4 og 7.

2.3 Skattekontorets vurdering av klagen Virksomheten har ikke vært registrert i merverdiavgiftsregisteret  og har ikke levert omsetningsoppgaver for 1.termin 2008-6.termin 2010.

Det følger av mval § 55,1.ledd nr 1 (ny mval § 18-1 , 1.ledd a) at avgiftsmyndighetene kan fastsette beregningsgrunnlaget for utgående avgift og beløpet for inngående avgift ved skjønn når omsetningoppgave ikke er kommet inn til avgiftsmyndighetene.

Merverdiavgiften er en transaksjonsavgift som beregnes og oppkreves av selger ved avgiftspliktig omsetning av varer og tjenester. Grunnlaget for beregning av utgående merverdiavgift er således beløp for avgiftspliktig omsetning.

Registrerte avgiftssubjekter kan kreve fradrag for inngående avgift på anskaffelser til bruk i den registreringspliktige virksomheten. Jf mval § 8-1. Inngående avgift må imidlertid dokumenteres med bilag for å være fradragsberettiget. Jf. mval § 15-10 (1).

Det følger av skattekontorets vedtak at merverdiavgift er fastsatt ved skjønn til samme beløp som netto næringsinntekt for det enkelte år. Det er ikke gjort noen særskilt fastsettelse for utgående og inngående avgift.

Hensett til at det ikke er fastsatt noe særskilt grunnlag for utgående avgift eller gjort noen vurdering av  fradragsrett for inngående avgift konkret eller ved skjønn fremstår skjønnet etterberegnet merverdiavgift som et netto skjønn.

Forholdet må sees på bakgrunn av at kontrollen har vært svært vanskelig på grunn av manglende regnskap, manglende kostnadsbilag og at omsetningen delvis har foregått kontant. Det er ikke mulig å vurdere og kontrollere de anførte utgiftspostene konkret.

I et tilfelle hvor man konkluderer med skjønnsadgang skal en i utgangspunktet søke å finne frem til det grunnlag som er mest sannsynlig.

I dette tilfelle har skattekontoret lagt til grunn et samlet beregningsgrunnlag for merverdiavgift med 520 000 for hele perioden fra og med 1.termin 2008 til og med 6.termin 2010.

Dersom en legger til grunn Klagers egne oppgitte inntektsopplysninger ifm kontrollen kr 457 850, kr 508 400 og kr 677 000 tilsvarer det et netto mva-grunnlag på kr 366 280, kr 406 720 og kr 541 600. Beregnet 25 % utgående avgift på beløpene utgjør kr 91 570, kr 101 680 og kr 135 400, til sammen kr 328 650.

Når det gjelder beløp for inngående avgift er dette ikke nærmere vurdert. Da det ikke foreligger bilag for nær halvparten av kostnadene vil disse imidlertid måtte fastsettes ved skjønn.

Med en etterberegning av merverdiavgift på hhv kr 40 000, kr 40 000 og kr 50 000 vil det i realiteten være innrømmet fradrag for 25% mva på skjønnsfastsatte kostnader eks. mva i størrelsesorden kr 206 280, kr 246 720 og kr 341 600, til sammen kr 794 600. Beløp for inngående avgift ville da, hvis de var fastsatt særskilt ha utgjort kr 51 570, kr 61 680 og kr 85 400, til sammen kr 198 650. Avgiftspliktig har under kontrollen fremlagt dokumentasjon for kostnader eks mva med hhv kr 174 667, kr 163 925 og kr 82 819, til sammen kr 421 411.

Av skattekontorets vedtak fremgår det at det ved skjønnsutøvelsen for alle årene er tatt høyde for at skattyter har hatt betydelige fradrag for inngående avgift på udokumenterte kostnader, til sammen kr 373 189.  Skjønnet fremstår derfor etter skattekontorets mening som rimelig.

Det er i forbindelse med klagesaksbehandlingen fremlagt endel bilag. Noen av disse er belagt med merverdiavgift, andre ikke. Jf. vedlegg 12.

Selv om en legger til grunn avgiftspliktiges anførsel om dokumenterte kostnader for 2010 med kr 323 147,33 , så sees ikke dokumenterte kostnader belagt med inngående merverdiavgift å overstige det som allerede er innrømmet i forbindelse med skjønnsutøvelsen for noen av årene. Skattekontoret finner det derfor ikke hensiktsmessig å kommentere disse særskilt.   Med henvisning til drøftelsen og konklusjonen om at virksomheten har hatt avgiftspliktig omsetning i næring /registreringsplikt, manglende regnskap og bilag finner skattekontoret det ikke nødvendig eller hensiktmessig å drøfte de anførte utgiftsposter ytterligere.

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

Vedtak:

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.